Sprek spraking i språkøret?

Enten eller. Eller begge deler? Hvilken målform foretrekker du å skrive på? Nynorsk eller bokmål? Er du konsekvent i språkbruken eller lengter du etter å kunne blande inn dialekten din i målformene? Kanskje ønsker du samnorsken velkommen?

I år blir det markert at det er 200 år siden Norges Grunnlov ble skrevet. Språket har vært gjenstand for politiske debatter. Språkstridene har til tider herjet i landet. Det er relativt stille nå, men Noregs Mållag ønsket seg Norges Grunnlov i begge målformene. Flertallet på Stortinget ønsker det samme. Her følger en aldri så liten språk- og samtidshistorietime. 

Norsk?

Hva er norsk språk? Hvor kommer det fra? Hvor er det på vei? Se for deg et språktre. Stammen er indoeuropeisk. En av hovedgreinene er det germanske språket. Denne greina deler seg i tre: nordgermansk, vestgermansk og sørgermansk. Urnordisk med norsk, svensk, islandsk og dansk tilhører den nordgermanske greina. Denne greina har to nye greiner der Island og Norge tilhører vestnordisk. Dansk og Svensk tilhører den østnordiske greina. Der igjen har vi norrønt i en eldre og yngre utgave. Fellesbetegnelsen er gammelnorsk. Så rammet Svartedauden landet rundt 1350. Det resulterte i en mellomnorsk periode fram til det moderne språket som ble dannet i middelalderen. Reformasjonen i 1536 spilte en stor rolle for det norske språket. Handel med utlandet har preget det norske språket. Fremdeles har vi låneord som vi fikk fra lavtysk i Hansatiden. Så gikk det norske skriftspråket i dvale. Dialektene var norske, men skriftspråket ble dansk. Skriftspråket sov i fire hundre år. I 1814 fikk vi den eventyrlige sjansen til å bli fri fra dansk enevelde. Unionen med Sverige ble avløst i 1905. Disse hendelse har vært med på å forme den norske identiteten.

Spørsmålet om hva som er norsk, har gjennom språket blitt en språkstrid mellom nynorsk og bokmål. Den dag i dag blir det diskutert om vi skal holde på to ulike språk som ligner mer og mer på hverandre. Nynorsk har påvirket bokmålet. Samtidig har bokmålet påvirket nynorsken. Nynorsk og bokmål er mer like i dag enn de var for hundre år siden. La oss ta en titt på utviklingen av det norske språket.

Ivar Aasen og «norsk-norsk»

Ivar Aasen (1813-1896) samlet Norge til et dialektrike. Ivar Aasen var en kunnskapsrik bondesønn fra Sunnmøre. Ivar Aasen skrev på dansk. Hans litterære tekster er skrevet på nynorsk. Deriblant skuespillet Ervingen (1855), gjendiktningen av den islandske Fridjofs saga (1855) og diktsamlingen Symra (1863).

Aasen ønsket seg et nytt skriftsmål. Grunnlaget for det nye språket skulle være dialektene i Norge. Han mottok stipend og reisepenger til turene sine i perioden 1842-1847. Reise-Erindringer og Reise-Indberetninger ble utgitt ved Halvdan Koht i 1917. P. A Munch likte godt Ivar Aasens arbeid. For Munch stod valget mellom å beholde det danske eller gå tilbake til det norrøne språket. Han ønsket at Aasen skulle legge seg nært opp til det norrøne språket. Aasen bruker da også det norrøne til å binde sammen dialektene. Det nye landsmålet skulle avløse det danske språket. Aasen-normalen ligger tett opp til det vi kaller gammelnorsk. Selv om skriftspråket var formelt dansk da Ivar Aasen ble født, så hadde dialektene overlevd det å være under dansk styre. Noen hadde klart seg bedre enn andre. Han ble bokstavelig talt forelsket i dialekten i Valle. Her hadde språket fått være i fred og isolasjon fra danske og svenske styresmakter. Her fant han eksempler på uttrykk som hadde overlevd i lang tid. Språket i Valle er den eldste dialekten vi har i landet. Håpet er at man kan bevare det for fremtiden. I løpet av de ti siste årene, har lokale ildsjeler har samlet 10 000 ord.

Etter Ivar Aasens store innsats ble nynorsken ble jevnstilt med det danske språket i 1885. Oppgaven ble nå å forme språket i rett retning. Hvordan skulle det «nye» språket se ut? Det ble satt ned et utvalg som skulle se på dette spørsmålet. Diskusjonen mellom Marius Hægstad på den ene siden og Arne Garborg og Rasmus Flo på den andre siden, førte fram til to typer nynorsk. Hægstad ville praktisere en modifisert utgave av Aasen-normalen. Garborg og Flo ville legge til grunn Midlandsnormalen. Midlandsnormalen ble utformet av språkekspertane Steinar Schøtt og Hans Ross. Den er bygd på Schøtts telemarkbaserte språkform. Den ble brukt til hans gjendiktning av Heimskringla. Hægstad-normalen ble valgt som hovedform, mens Midlandsnormalen ble sideformen.

Nynorske kulturformidlere 

 

Forfatteren Arne Garborg drev det nynorske ukebladet «Fedraheimen». Fortellingen Bondestudentar ble i begynnelsen skrevet som en føljetong i dette bladet. Senere ble den gitt ut som fortelling i 1883. Han reviderte teksten kraftig i den tredje utgaven. Her har han lagt seg så tett opptil midlandsmålet som overhodet mulig. Aasmund Olavsson Vinje var en urokråke i språkstriden. Han skrev på både i-mål og a-mål. Han skrev i både dur og i moll. Forfatteren og redaktøren av «Dølen» bar frem det norske språket som få andre.

Lærerne var en viktig del av den nynorske ekspanderingen. De brukte målet i skolen og gjennom kulturelt arbeid. Forlaget Det norske Samlaget ble stiftet i 1868. Her blir skjønnlitteratur utgitt på nynorsk. Sammen med det Det norske Teatret deler de ut Nynorsk litteraturpris. Den første som fikk den var Eldrid Lunden for sin diktsamling Gjenkjennelsen (1982).

Noregs Mållag ble stiftet i 1906. Siden 1968 har de delt ut Nynorsk barnelitteraturpris. Erna Osland fikk den i 2013 for Nasevis. Ellers kan jeg nevne en annen prisbelønnet forfatter. Ingelin Røssland har skrevet flere gode ungdomsbøker på nynorsk. Senest har hun gitt ut sin første roman for voksne; Kirsebærsnø (2013). Hun har også gjort en særdeles god oversettelse av den svenske generasjonsromanen Vi som aldrig sa hora (2007) av Ronnie Sandahl. Maria Parr er kjent for sine bøker Tonje Glimmerdal (2009) og Vaffelhjarte (2005).

Knut Hamre sitt hardingfelespill klinger nynorsk i mine ører. Svein Tore Bjella og Odd Nordstoga synger på dialekt og har båret fram nynorsken på en melodiøs måte. De hadde fortjent å få Målprisen som deles ut til institusjoner, artister, forfattere og andre som er gode formidlere av nynorsk. NRK Super fikk prisen i 2014. Alle har vært viktig for å fremme det nynorske språket. 
 

Knud Knudsen og «dansk-norsk»

Knud Knudsen (1812-1895) ble født på Holt ved Tvedestrand. Knud Knudsen ville fornorske det danske språket ved å se på dannet dagligtale. Han mente at forskjellene var markant små i de største byene. Han ville ikke konstruere en språkform eller favorisere en lokal uttale. Knudsen ville bygge opp det norske språket gradvis ord for ord, med å sammenligne det norske, danske og svenske. Språkene tilhørte den samme språkgreina og kunne leve godt side om side med hverandre, mente han.

Han var med på å avskaffe ph som tegn for f og avskaffelsen av c, ch og q som tegn for k. I et ledd i fornorskingen endret man skrivemåten fra Christiania til Kristiania i 1877. (P. A Munch sitt ønske om å omdøpe byen til Oslo, fra 1350, ble gjort først i 1925). Men det er en annen historie. Tilbake til Christiania. Der var Knud Knudsen først adjunkt, senere lektor ved Christiania Katedralskole. Knudsen gikk inn for overgang til latinske bokstaver. Aasen ville ha gotisk skrift.

Knudsen var språkkonsulent ved Det Norske Theater i Møllergata i Oslo. Her ble blant annet Ervingen av Ivar Aasen spilt på nynorsk. På de norske scenene var det for det meste danske skuespillere. Harde konsonanter var et av de norske særtrekkene han brukte for å fornorske teateret. Jeg tror ikke Ivar Aasen var lei seg av den grunn. De blaude konsonantene ble regnet som danske og skulle vekk. Dette skal ha påvirket Bjørnstjerne Bjørnsson og Henrik Ibsen og deres syn på scenespråket. Knudsen og Ibsen deltok ved et fellesskandinavisk møte i Stockholm i 1869. Knudsen dør i Kristiania.

Som vi har sett så regnes perioden 1814-1907 som en nasjonal renessanse i norsk språkhistorie. Ivar Aasen og Knud Knudsen var begge viktige aktører i denne spennende tiden. Kulturelle skikkelser som Henrik Wergeland, Asbjørnsen og Moe hadde stor betydning av fornorskingen av det danske skriftspråket. Etter det skriftspråkelige bruddet med det danske språket i 1907, skulle bokmålet igjennom flere endringer før vi sitter igjen med dagens bokmål. Riksmålsforbundet ble stiftet i 1907. Knud Knudsen blir kalt for riksmålets far. Det er noe misvisende. Selv skrev han i målformene Bogmaal og Bogsprog. Termen riksmål kom etter hans død.

Riksmålsforbundet deler hvert år en språklig litteraturpris. Den har blitt utdelt siden 1957. Unntaket er 2011. Da takket forfatteren Tomas Espedal nei til å motta prisen. Hans begrunnelse var at det ikke var i tråd med hans politiske verdier og at han mente seg å skrive en form for bergensk. Har du ikke lest noe av ham så har du gode leseopplevelser til gode. Les blant annet I mot naturen (2011) som Riksmålsforbundet satte pris på.

Løvdal og det norske språket

Språkhistorisk er Jørgen Løvdal (1848-1922) mest kjent for sin språkreform fra 1917. Hans politiske karriere begynte lenge før det. Våren 1905 ledet han forhandlingene i Stockholm. Han var Norges første utenriksminister i perioden 1905-07. Statsminister i perioden 1907-08. Løvdal satt som leder for Noregs Målag i perioden 1908-1912. I perioden 1915-1920 var han kirke- og undervisningsminister.

I 1917 tok språkstriden en ny vending. Skriftspråksreformen, signert Løvdal, åpnet for heftige diskusjoner innad i leirene for riksmål og landsmål. Setesdølen skal ha æren for en reform som førte de to språkene nærmere hverandre. Samnorsk ble det ikke noe av i denne omgang. Samnorsk er et annet spennende kapittel i norsk språkhistorie.

Draumen om samnorsken

Folkeminneforskeren Moltke Moe (1859-1913) og historikeren Ernst Sars (1835-1917) var begge tidlig ute for å samle språket til ett. Gjennom firebindsverket Udsigt over Norges Historie (1891) tegner Sars et bildet over språkets utvikling i lys av norsk historie. Middelalderens språk virket uproblematisk inntil aristokratiet ble svekket og Norge ble underlagt dansk styre. Det danske språket svekket det gammelnorske språket og den nasjonale kulturen. Han mente at sammensmelting av språkene ville være klokt for den kulturelle og den sosiale utviklingen av Norge.

Molkte Moe mente at innad i de to ulike leirene kunne man endre skriftnormalene i den retning at man en dag kunne forene språket til et. Molkte Moe er også kjent for sitt arbeid omkring det middelalderske diktverket Draumkvedet. De mest verdifulle versjonene av Draumkvedet har vi fra to sangerskere fra Vest-Telemark. Maren Ramskeid var fra Kvitseid og forlot landet i sin drøm om Amerika. Hennes versjon ble skrevet ned av presten og folkeminnesamleren Magnus B. Landstad omkring 1840. Hun skal ha lært det av sin far, som sin tur skal ha lært det av sin far. Det er en muntlig arv som har satt preg på norsk kultur. En annen versjon er fra Anne Lillegård. Den er skrevet ned av Jørgen Moe. Begge versjonene er fra Vest-Telemark. Målet i balladen er hverken nynorsk, bokmål eller dansk. Samnorsk i en tidlig utgave?

Samnorsk politikk

Språkstriden har ved flere tidspunkt vært et politisk tema. Politiske vedtekter har vært viktig for at vi har bevart det tospråklige samfunnet vi har. Samtidig var det en gang et politisk ønske om å gjøre nynorsk og bokmål til et samlet språk. Hva har så dette gjort med bokmålet og nynorsken som språk? Ordformer som man før bare fant i bokmål, ble med rettskrivingsendringene i 1938, tillatt i nynorsk og omvendt. Riksmålfolket så på a-endinger som vulgære og simple. Halvdan Koht var en av arkitektene bak samnorskreformen i 1938. 

Tanken var å overvinne målstriden med å føre begge skriftmålene sammen til et samnorsk skriftmål. Norsk folkemål skulle være grunnlag for det nye skriftspråket. Noen så på det norske språket som noe organisk. Noe som kunne utvikle seg. Ideen var å la språket utvikle seg med noen politiske føringer. Et av argumentene for samnorskideen var at den var mer økonomisk. Det var rett og slett ressurskrevende for et lite land å ha to likestilte språk. Språkstriden ble avbrutt av tysk okkupasjon.

Samfunnet hadde endret seg både før og etter andre verdenskrig. Norge som tradisjonelt hadde vært en landbruksnasjon, ble mer og mer industrialisert. Rene industrisamfunn blomstret bokstavelig talt opp i skyggen av store kraftsentrum. Det er blant annet stedene Rjukan og Odda eksempler på. Folk trakk inn til byene for å få seg arbeid. På Østlandet var talespråket mer nært opp til det vi i dag kaller for bokmål. Etterkrigstiden blir sett på som en blomstringstid for bokmålet. Kulturelt og sosialt ble nynorsken trengt bort i et hjørne.

Samnorsken møtte på 1950-tallet stor motvilje. Nærmere en halv million underskrifter i Foreldreaksjonen mot samnorsk taler sitt eget språk. Men drømmen om samnorsken lever fremdeles. Språkforskere har siden 1959 arbeidet med dette i Landslaget for språklig samling.

Samnorsk litteratur

Gjennom samnorskprisen ønsker de å fremheve forfattere som de mener gjør en god innsats for den gode saka. Mikkjel Fønhus var den første som mottok prisen. Blant prisvinnerne finner du Tove Nilsen, Per Petterson, Øyvind Berg og Hans Børli. 

En av prisvinnerne er Rolf Stenersen. Den fikk han i 1974. Rolf Stenersen (1899-1978) var en norsk finansmann, idrettsmann, forfatter og kunstsamler. Han hadde en stor samling av Edvard Munch sin kunst. Han var venn av kunstneren som han portretterte i boken Edvard Munch. Nærbilde av et geni (1944). I 1931 debuterte han med novellesamlingen Godnatt da du. Den vakte oppsikt hos et konservativt kritikerkorps og det ble spådd skandale omkring den. På Oslo vestkant ble boken raskt fjernet fra bokhandlernes vinduer. Likevel solgte den i fire opplag. Den ble av Nasjonal Samling plassert på en liste over bøker som «skader den nasjonale og sosiale fremgangen». Rolf Stenersen skriver blant annet om kunst og seksuelle fantasier. Åpningsnovellen «Drift» setter standard for boken. Han har sosiale betraktninger, så vel som tanker om sin fødeby, Oslo. I boken finner du mye humør og poesi. Anbefales.

Hvor går det norske språket i dag?

Et språk skal speile talemålet. Samtidig skal språket ha en norm som gjør det til et fast punkt for flere brukere. Talemålet er stadig i endring. Det blir blant annet påvirket av andre språk. Slik er det også med skriftspråket. Nye låneord kommer inn. For det meste engelske og svenske. Noen blir fornorsket. Andre ord tenker man ikke over som utenlandske. De blir norske.

Grunnloven er som sagt 200 år i år. For første gang vil den komme i nynorsk språkdrakt. Nynorskteksten vil følge de nye rettningslinjene fra 2012. Bokmålteksten vil være i tråd med et forslag fra språkprofessoren Finn Erik Vinje. Stortinget har gjort et historisk og godt valg da de velger å ha Grunnloven i begge målformene.

Å beholde begge målformene vil være med på berike det norske språket. Ideen om samnorsk er spennende, men virker noe utopisk. Samnorsken likner veldig på den radikale varianten av bokmål med innslag av dialekter. Vær stolt av målforma di. Skriv på den måten som er mest naturlig for deg.

Anbefalt litteratur og lenker:

Øystein Vangsnes: Språkleg toleranse i Noreg (2013)

Arne Torp og Lars S. Vikør: Hovuddrag i norsk språkhistorie (2003)

Edvard Hoem: Mitt tapre språk (1996)

Martin Skjekkeland: Dialektlandet (2010)

Odd Einar Haugen: Grunnbok i norrønt språk (2001)

Erna Osland og Arild Midthun: Ivar Aasen. Ei historie om kjærleik (1996)

Sylfest Lomheim: Språkreisa – Norsk gjennom to tusen år (2007)

Nettsidene til:

Tunkatten.no - fin nettside for de som vil bli kjent med katten Lurivar og nynorsk
Nynorskbok.no - anbefalinger av nynorske ungdomsbøker
Riksmålsforbundet 
Noregs Mållag 
Aasen-tunet
Landslaget for språklig samling
Snl.no 
Valle Mållag (vallemal.no)

Omslaget til Symra er hentet fra Fagbokforlaget.

Månen som ville lyse som ei sol av Elin Grimstad

Månen som ville lyse som ei sol
Elin Grimstad

Det norske Samlaget, 2012

Vil du oppleve et titteskapsteater for barn i bokform? Månen som ville lyse som ei sol er skrevet og illustrert av Elin Grimstad, og denne boken er hennes første bok. Månen, i hennes framstilling, er en tynn og mørk mann med et halvmåneformet hakeparti. Sola er ei strålende dame med et lystig sinn.

Mens Sola skinner så fint at mennesker og dyr blir glade, så virker det som om de blir triste når månen titter frem. Månen undres hvorfor det må være sånn, han ønsker at han var mer lik Sola. Sola erter ham med en blærete tone og sier at Månen er ubetydelig. Månen blir lei seg, men pønsker ut en plan som kanskje vil gjøre ham mer betydelig:

Visst lyser eg! Tenkjer månen.

Visst stråler eg!

Like fint som sola.

Same kva ho seier.

Eg skal vise ho.

Eg skal vise dei alle!

Så legg månen ein plan.

Uten å røpe hva denne planen går ut på, så kan jeg fortelle at det å skygge for andre vil bare ende med å mørklegge seg selv. Historien om månen som ville lyse slik som solen forteller oss om at hver enkelt individ er betydningsfullt. Den handler om å bli sett. Om det å føle at man er en del av en helhet. Enhver spiller sin unike rolle.

Hva er så unikt med denne boka? Dette har vi vel lest før? Ja, men fortellerformen og bildene er unik og god. Eller det vil si, det er regien som er god. Hennes filmatiske fortellerstil minner meg om Tim Burton sitt filmunivers. For boken er som et teater, et titteskap-teater. Et titteskap er et skap med en linsedekket åpning. Den blir vanligvis brukt til fremvisning av bilder. Ved å legge flere lag med kulisser innenfor en liten boks får man ta del i et teater i miniformat. På 1880-tallet var omreisende titteskap med figurer på malte glassplater en populær underholdningsform. Grimstad har tatt utgangspunkt i denne tradisjonen og med sin bakgrunn innen animasjonsfilm har hun skapt et nytt univers.

Først har hun skissert en historie på tegnebrettet. Hver tegning består av flere papirbiter. Tilsammen inneholder den hundrevis av utklippsfigurer som er håndlaget. Bitene har senere blitt lagt på plass på et av ti glassplater som er plassert over hverandre i ulike høyder i et hyllesystem. Hun har fotografert hver side for så sette sammen bildene til en trykket versjon.

Hun har benyttet seg av en teknikk som gjør at hun kan leke seg med dybde, kontraster, fargespill og fremfor alt lys. Dette levendegjør figurene eller dukkene. Det gir boken et tredimensjonalt uttrykk. De mange detaljrike bildene gjør boken til et kunstverk.

Fortellerstemmen er fin og engasjerende. Boken har god framdrift, hvor hun fletter sammen fortelling med lærerik fakta for barn. Månen som ville lyse som ei sol er et usedvanlig vakkert eventyr for store og små lesere, nærmest poesi:

Lyset strekkjer seg ned,

under havstraumen.

På botnen ser han

fiskane blenkje.

Og han ser sjøstjernene

som dansar.

Dei dansar i måneglans,

ifrå han!

Bokomslaget til Månen som ville lyse som ei sol er hentet fra nettsiden til Det norske samlaget

Innestengt i dyr av Olaug Nilssen og tidsklemma

Tidsklemma har tatt grep om lesetiden min. På kjøkkenbenken ligger Kjøkenbenkrealisme - Ærlege historier om tidsklemma av Olaug Nilssen. Jeg venter på lesetid. Du venter på min omtale av boken. I ventetiden anbefaler jeg deg å lese flere bøker av Olaug Nilsen. Du må gjerne lese Kjøkenbenkrealisme og så tar vi diskusjonen omkring boken senere. Besøk også hennes forfatterblogg hvor hun blant annet krinser omkring utgivelsen av Kjøkenbenkrealisme. Her er den litterære cven til Olaug Nilssen: 

• Innestengt i udyr (Roman, Samlaget, 1998)
• Vi har så korte armar (Roman, Samlaget, 2002)
• Ronnys rumpe (Billedbok, Damm, 2004)
• Hybriddeleg sjølvgransking (Essay, Samlaget, 2005)
• få meg på, for faen (Roman, Samlaget, 2005)
• Rosa prosa : om jenter og kåthet (Medforfatter) (Noveller, Gyldendal, 2006)
• Nesten frelst av Sigvart Dagsland (Samlaget, 2009)

Hennes debutroman Innestengt i dyr (1998) kan du lese i sin helhet på Nasjonalbibliotekets sin bokhylla.no

Omslagsbildet av Innestengt i dyr er hentet fra Samlaget.no

Kjære bokfrender!

Etter en stille boksommer er jeg snart tilbake med betraktninger om dikt og debatt. Foreløpig får du lista over noen av bøkene jeg har tenkt å lese i løpet av høsten:

Per Petterson, Jeg nekter (roman)

Morten Langeland, Æ Æ Å (dikt)

Jason, Athos i Amerika (tegneserie)

Lars Mæhle, Fuck off I love You (ungdomsroman)

Leif Høghaug, Fama, (dikt)

Kristin Roskifte, Leilighetsdikt (barnebok)

Jan Roar Leikvoll, Bovara (roman)

Kari Stai, Jakob og Neikob (barnebokApp)

Kari Stai, Jakob og Neikob - Tjuven slår tilbake (barnebok)

Kjersti Anfinnsen, Det var grønt (roman)

Willy Kyrklund, Meisteren Ma (gjendiktning ved Gunstein Bakke)

Willy Kyrklund, Polyfem forvandla (gjendiktning ved Gunstein Bakke

Omslagsbildet av barnebokAppen Jakob og Neikob er hentet fra www.samlaget.no

Vinn en Ragnar Hovland-kalender 2012!

Det norske Samlaget gjør stas på forfatteren og musikeren Ragnar Hovland. Hver dag fram til 23. desember trekker forlaget ut 10 vinnere av en Ragnar Hovland-kalender 2012. Det eneste du trenger å gjøre er å svare på enkle spørsmål omkring Ragnar Hovland. Ragnar Hovland er en av forlagets store forfattere. Han debuterte i 1979 med romanen Alltid fleire dagar. Det er en fin og naiv skildring fra en vestlandsbygd.

Barneboken Emil og kaffikokaren fra 1987 leste jeg friskt da jeg var ti år. Sveve over vatna blir regnet som den store Bergensromanen og har blitt gjenutgitt en rekke ganger siden 1982. Sist i 2008 med et tegnet intervju med Lars Fiske.

Han er en stødig oversetter. I 2008 fikk han Bastianprisen for nyoversettelsen av Roald Dahl sin Georgs magiske medisin. Han har også oversatt Den første slurken med øl av Philippe Delerm. Han nyeste utgivelser er essaysamlingen Kunsten å komme heim og andre essay og romanen Stille natt. Neste gang du ser en plakat med en konsert med Dei nye kappelanane, sett av tid til den konserten. Ragnar Hovland trakterer nemlig keyboard og er vokalist i bandet.

Neste år fyller han 60 år og er du heldig kan du feire hans jubileum med en Ragnar Hovland-kalender 2012 hengende i ditt hjem. Sjekk ut konkurransen på forlagets hjemmeside.

Omslaget av Ragnar Hovland-kalenderen 2012 er hentet fra Det norske Samlaget.

Henrik and av Anna R. Folkestad

Anna R. Folkestad
Henrik And
Det norske Samlaget, 2011
Billedbok for barn

Barneboken Henrik And handler om Henrik and som er misfornøyd med tilværelsen. Han føler seg for vanlig. Vi følger ham da han tenker seg hvordan det kan være å være et annet dyr:

For om han var eit anna dyr, kunne han gjera
heilt andre ting.
Og alt
ville vera annleis.

Men kva skulle han vera?

Kanskje ein katt?
Kattar ser godt om natta.
Og dei er kjempegode til å balansera.

Men...

Kattar fangar rotter og mus.
Tenk om han måtte eta
dei!
Å nei!
Det vil han IKKJE!

Då vil han heller vera noko anna.
Eit dyr som ikkje et ekkel mat.

Kanskje ein hund.

Slik fortsetter det. Henrik And drøfter fordeler og ulemper ved å være hamster, sjiraff, mark, flaggermus og til sist en and. Hver enkelt dyr får fire sider. Boken handler om finne seg selv. Om det å være fornøyd med seg selv. Anna R. Folkestad står bak tekst og illustrasjoner. Teksten kler hennes bilder. Man sitter med en liten undring om hva som skjer på neste side. Det at hun følger et mønster gjør at barn vil lese videre om hvilke dyr han vil være. Mønsteret ligner en regle og gjør det lettere for barn å huske fortellingen slik at de kan gjenfortelle den de neste gangene de leser boken. Hennes barnlige og utradisjonelle tegninger appelerer til småbarn. Henrik And føler seg annerledes. Henrik And er annerledes. Henrik And blir unik i Anna R. Folkestad sin strek. Dette er hennes debut. Jeg håper vi får se mer av Anna R. Folkestad i barnebokform.

På hennes hjemmeside AnnaFolkestad.no kan du se flere av hennes illustrasjoner, lese hennes blogg og besøke hennes nettbutikk.

Omslagsbildet av Henrik And er hentet fra Det norske Samlaget.

Dikt hentet fra Den hesten er av snø

Eg gjekk med kikkert
i åkeren
da eg var yngre
den var ikkje frosen da
svana hadde brote foten
men det var ein frisk fot
svana kvilte foten
og vipa var ein rovfugl når ho flaug

Diktet er hentet fra diktsamlingen Den hesten er av snø av Juliane Rui. Juliane Rui debuterer med denne diktsamlingen. Jeg leste dette diktet høyt for mine venner. En av dem spurte om fra hvilken diktsamling av Olav H. Hauge det var hentet fra. Likheten er stor. Inspirasjonen er tenkelig. Diktet er godt. Det sitter igjen i meg som leser. Jeg har vendt tilbake til det flere ganger i løpet av denne uken. Jeg deler det her. Les det høyt for deg selv eller dine venner.

Omslagsdesign er ved Johanne Hjorthol. Omslagsillustrasjonen er tegnet av David Sanchez. Omslagsbildet av Den hesten er av snø er hentet fra Det norske Samlaget.

Vid din sida av Sigmund Løvåsen

Sigmund Løvåsen er en forfatter for framtida. Han trekker fram relasjoner mellom mennesker og skildrer de på en ærlig måte. Ifjor mottok han Bjørnsonstipendet 2010. Forutenom romanene Nyryddinga, Brakk og Mamselle Iversen har han skrevet tre teaterstykker.

Som dramaturg debuterte han med Daga i 2004. I 2008 skrev han teaterstykket Vente på fugl. Begge er utgitt i bokform. I år har Sigmund Løvåsen skrevet et nytt teaterstykke. 21. oktober hadde "Vid din sida - om kjærleiken når minnet forsvinn" premiere i Moelv.Se turnelisten for Vid din sida på hjemmesiden til Teater Innlandet. Et kort intervju og en snutt fra teaterstykket kan du se på YouTube.

I slutten av november gjester de Kongsvinger og Rådhus-teatret. Skulle jeg gå glipp av denne forestillingen er det alltids å håpe at Det norske Samlaget utgir manuset som drama.

Hvis du vil vite mer om hva jeg synes om hans forfatterskap, sjekk ut disse artiklene: A så fine, så, prillen - en samtale med Sigmund Løvåsen og Det gror godt i litteraturen fra Hedmark!

Plakaten for "Vid din sida" er hentet fra Teater Innlandet.

#bokhelgen 37 - hva leser du denne helgen?

#bokfredag har blitt et fast tema på Twitter. Gyldendal norsk forlag har adopteret dansk Gyldendal sin #fredagsbog. Her kan du tvitre om hva du leser i helgen. Sjekk ut denne helgens bøker: #Bokfredag.

Jeg adopterer denne ideen og lanserer #bokhelgen her på Huvenes.no.

#Bokhelgen uke 37: Jeg leser Talent for lykke av Ari Behn. Har lest alt han har skrevet til nå. Han har vendt tilbake til Kolon forlag etter noen år og et par bøker hos Gyldendal. Har forlagsbyttet vært fruktbart?

I tillegg jeg leser jeg Henrik And av Anna R. Folkestad sammen med min sønn på snart tre år. Takk til Det norske Samlaget som forer meg med gode barnebøker. Er denne en godbit?

Del din bokhelg med en kommentar. Enkelte helger trekker jeg ut en heldig vinner av en bokpakke. Denne helgen har jeg en bokpakke liggende på lur.

#bokfredag er hentet fra Gyldendal norsk forlag.

Bjørnsonstipendet til Jan Roar Leikvoll

Under årets Bjørnsonfestival i Molde ble Jan Roar Leikvoll tildelt Bjørnsonstipendet 2011.Stipendet som deles ut til forfattere i startfasen lyder på 15 000 kroner. Det er Norsk Bokhandlerforening, Litterært råd og Bjørnsonfestivalen som er ansvarlig for utdelingen av stipendet. Jan Roar Leikvoll har gitt ut romanene Eit vintereventyr og Fiolinane.


Dette er juryen sin begrunnelse:

I båe romanane blir mennesket plassert i ekstreme situasjonar der hovudmålet er å overleva, anten det er ein konsentrasjonsleir eller eit samfunn råka av krig eller miljøkatastrofe, eller båe delar. Alt av normale samfunnsstrukturar har brote saman, alt håp synest borte, mennesket blir konfrontert med både si eiga utsletting og verdas undergang; og i ein slik eksistensiell tilstand degenererer figurane til eit dyrisk stadium. Samstundes ber mennesket med seg minne frå ei anna tid, og desse minna, der refleksjon og moral, kultur og danning er viktige ingrediensar, utgjer ei motvekt til driftene og impulsane som elles styrer romanfigurane. Ei strime av humanitet og omsorg er tilbake, for eksempel gjennom den gamle bestefaren i Fiolinane, som innviar barnet til det vakre, til kunstens plass i livet, til draumen om noko anna enn det konkrete og brutale som omgir dei til dagleg.

Slik spelar romanane til Jan Roar Leikvoll på mørker og lys, gru og kanskje ein flik av håp, og dei gjer det med eit insisterande alvor som vekkjer lesaren.

Jeg ønsker med denne lille artikkelen å gratulere med vel fortjent heder og ære. Jeg spår mer prisdryss på forfatteren Jan Roar Leikvoll. Samtidig ser jeg fram til å lese mer av ham i fremtiden.

Omslagsbildet av Eit vintereventyr er hentet fra Det norske Samlaget.

Katten

Katten
sit i tunet
når du kjem.
Snakk litt med katten.
Det er han som er varast i garden.

Olav H. Hauge, Dropar i austavind, 1966, Det norske Samlaget.
Diktet er i sin helthet hentet fra Bokhylla.no
Bildet som også pryder en t-skjorte jeg har er hentet fra tanketom.net

Skuleplassen

Når klokka ringjer
for fyrste timen,
ligg skuleplassen att
- eit konkret dikt.

Tekkt trakk av gruppor
framfor inngangen
sakleg dryftande
månerakettar
og sekund i St. Mortitz

Halvferdige snømenner
stend att
etter dei minste.

Rundt på veggene far
etter einstødingar,
der stod han og ho.

På uthusveggen
ei spræne av snøballar,
ei knust rute på do,
yver døri til styvaren
eit svivyrdsleg kast.

Bokstavar i snøen:
Solveig + Knut,
Åse + -- han rakk
å strukja det ut.

Ute på plassen
ból etter slagsmål,
dropar av naseblod
og ein grøn vott.

Olav H. Hauge, Dropar i austavind, Det norske Samlaget, 1966
Diktet i sin helhet har jeg hentet fra Bokhylla.no
Bildet som også preger en t-skjorte jeg har er hentet fra tanketom.net

Lydbokbloggerprisen 2010

Litteraturkritikerprisene for bokåret 2010 ble delt ut torsdag 3. mars på Litteraturhuset i Oslo. Flere priser vil komme. Årets lydbokbloggerpris deles ut her og nå. Det er meg selv og kun meg selv helt alene støttende til min egen samvittighet og littærere vurdering som står bak denne bokbloggerprisen. Det skulle da bare mangle. Hva prisvinnerne får? Heder og ære på denne siden. Er ikke det nok? Årets lydbokbloggerpris tildeles innlesere og skuespillere i disse kategoriene:


Lydbøker barn og ungdom:

Årets innleser barnebok - Maria Parr leser sin egen bok Tonje Glimmerdal (Det norske Samlaget)

Årets innleser ungdomsbok - Arne Svingen leser sin egen bok Den forfulgte (Lydbokforlaget)

Årets hørespill for ungdom - En verdenomseiling under havet av Jules Verne. Blant annet medvirkende: Magnus Nilsen, Per Sunderland, Arne Aas, Trond Lie, Jørn Ording, Knut M Hansson, Per Lillo-Stenberg. (Lydbokforlaget)

Åpen klasse:

Årests comeback - Hørespillet Mysterier som bygger på en roman av Knut Hamsun. Blant annet medvirker: Henny Moan, Lars Nordrum, Joachim Calmeyer, Georg Løkkeberg. (NRK Radioteateret/Lydbokforlaget)

Årets originale tittel - Ø av Knut Nærum. Det er Kirsti Grundvig som leser. (Cappelen Damm)

Årets innleser barne- , ungdoms- og voksenbok - Erlend Loe leser sin egen bok Kurt kurér (Cappelen Damm)

Årets nyskaping - Digispilleren ved Lydbokforlaget. Hør blant annet to hørespill om Frøken Detektiv: Finner passordet og Slangekolonien (NRK Lørdagsbarnetimen/ Lydbokforlaget)

Skjønnlitteratur:

Årets innleser kriminalroman - Ivar Nergaard for sin innlesning av Dypet av Tom Kristensen (Lydbokforlaget)

Årets innleser voksenbok skjønnlitteratur - Anders Ribu leser Min Kamp 4 av Karl Ove Knausgård (Cappelen Damm) og Morten Brænne for sin opplesning av Imot kunsten av Tomas Espedal. (Lydbokforlaget)

Årets innleser voksenbok oversatt skjønnlitteratur - Gisken Armand for sin opplesning av Utrenskning av Sofi Oksanen (Lydbokforlaget)

Årets lyrikksamling - Fem stemmer: essays, antologi, lydspor av Jan Erik Vold - opplesning av egne dikt av Kristofer Uppdal, Gunvor Hofmo, Tor Ulven, Kjell Heggelund og Arild Nyquist. (Aschehoug)

Årets hørespill innen krim og spenning - To nyskrevne hørespill med Knut Gribb i hovedrollen ble gitt ut i 2010: Dødebokens vokter av Eirik Ildahl og Havdypets røst av Bernt Roughtvedt og Terje Emberland. Blant annet medvirker: Kai Remlov, Lasse Lindtner, Trond Brænne, Mads Ousdal og Ole-Jørgen Nilsen. (NRK Radioteatret/ Lydbokforlaget)

Årets hørespill skjønnlitteratur: Møte ved milpælen som bygger på en roman av Sigurd Hoel. Per Theodor Haugen spiller hovedrollen i denne adapsjonen av Sigurd Hoels hovedverk. Ellers medvirker: Tor Stokke, Tone Danielsen, Erik Hivju, Arne Lindtner Næss, Arne Lie, Erik Hivju, Ellen Horn, Knut Risan, Bjørn Jenseg, Jannike Grønneberg, Bentine Holm, Hilde Sophie Plau, Hallvard Lydvo og Rolf Arly Lund. (NRK Radioteatret/ Lydbokforlaget)

Årets novellesamling - Eilif Straume leser novellesamlingen Det kan komme noen av Roy Jacobsen (Cappelen Damm)

Prosa:

Årets reiseskildring - Nils Nordberg leser Apache-indianerne av Helge Ingstad (Cappelen Damm)

Årets innleser generelle dokumentarbok - Håvard Bakke leser Politi & røver av Kjetil Østli (Cappelen Damm)

Årets biografi - Tore Rem leser sin egen bok: Jens Bjørneboe : en forkortet samleutgave av biografiene Sin egen herre og Født til frihet. Anne Grete Preus står for de musikalske innslagene. (Cappelen Damm)

Årets selvhjelpsbok - Få en god venn/venninne som har en god lesestemme til å lese en god bok høyt for deg. Mitt tips: Anleggsprosa av Tina Åmodt.



Omslagsbildet av Min Kamp 4 er hentet fra Cappelen Damm

Prisutdeling av Ungdommens kritikerpris

Hva: Prisutdelingen av Ungdommens kritikerpris
Hvor: Litteraturhuset (Wergeland) i Oslo
Når: Torsdag 3. mars kl. 10.30.
Hvorfor: Ta en tidlig lunsj og hør ungdommens dom over norsk skjønnlitteratur.
Hvem: Alle som har tid og lyst.


Ungdommens kritikerpris er et samarbeid mellom Foreningen !les, Utdanningsforbundet, Utdanningsdirektoratet, Norsk kritikerlag og Den norske Forleggerforening. Den første prisen ble utdelt i 2006. Tre medlemmer fra norsk kritikerlag utgjør jurynominasjonen. Disse tre plukker ut åtte skjønnlitterære bøker utgitt året før. Årets jurynominasjon bestod av Sindre Hovdenakk, Leif Ekle og Ane Farsethås. Valget er altså ikke gjort av elevene selv.

I år var det 25 klasser som søkte om å være en av de 9 juryklassene som skal diskutere de nominerte bøkene. Årets juryklasser er: Aust Lofoten VGS, Hemne VGS, Horten VGS, Oslo Katedralskole, Perbråten VGS, Samisk VGS, Stavanger Katedralskole, Thor Heyerdahl VGS og Ås VGS. En uke før prisutdelingen samles to elever fra hver klasse for å diskutere seg fram til en vinner.

Årets nominerte for Ungdommens kritikerpris 2010:

Mikkel Bugge: Gå under jorda. Oktober
Helga Flatland: Bli hvis du kan, reis hvis du må. Aschehoug
Gaute Heivoll: Før jeg brenner ned. Tiden
Jan Roar Leikvoll: Fiolinane. Samlaget
Thomas Lundbo: Synkere og svevere. Cappelen Damm.
Nina Lykke: Orgien og andre fortellinger. Oktober
Tove Nilsen: Nede i himmelen. Oktober
Karine Nyborg: Ikke rart det kommer kråker. Aschehoug

Setter man pris på alt?

Det er veldig gode kandidater, men blant de utvalgte bøkene savner jeg Anleggsprosa av Tina Åmodt, Affektlære av Agnar Lirhus, En norsk tragedie av Jonny Halberg og nedenom og volvo av Stian Johansen og Inge Haugane. Men juryen har jo lest disse også? I følge hjemmesiden til Ungdommens kritikerpris leser nominasjonsjuryen all norsk skjønnlitteratur som blir utgitt. Dette er et djervt utsagn.

Det er et fint initiativ at ungdom skal lese skjønnlitteratur. Hva med å utvide prisen og la dem få diskutere prosa innen barne- og ungdomsbøker, biografier, essay, reiseskildringer, tegneserier, brev og dokumentarer med mer? Hvorfor er det slik at skjønnlitteratur for voksne alltid blir foretrukket når det skal utdeles priser?

Det blir spennende å se hva disse juryklassene har valgt. Den som kommer til Litteraturhuset førstkommende torsdag får svaret. På hjemmesiden til Ungdommens kritikerpris kan du lese mer om prisen.

Korea - noveller om kjærleik av Lars Mæhle

Lars Mæhle
Korea - noveller om kjærleik
Det norske Samlaget
2011

Lars Mæhle debuterte i 2002 med ungdomsromanen Keeper'n til Tunisa. Den ble filmatisert under tittelen Keeper'n til Liverpool. Filmen har høstet gode kritikker og har blitt prisbelønt. Han har mottatt flere priser for sine bøker. Blant annet er han beæret med U-prisen og Fabelprisen for fantasyromanen Landet under isen. Mer om Lars Mæhle finner du på hans forfatterside hos Det norske Samlaget.

Lars Mæhle er fra Sunndalsøra. Han har tatt med seg kjærligheten til sin hjembygd i sin nyeste bok Korea - noveller om kjærleik.

Omslaget er rødt som kjærligheten. Rødt som blodet. Rødt som begjær. Den røde lyspæra ligner et rødt hjerte. Den symboliserer også noe faretruende og spennende. Tittelnovellen "Korea" handler om den ikke-navngitte hovedpersonen som er forelsket. Novellen "Pandemi" har en bibelsk undertone med syv dager og to brødre. "Kjærasten" viser at ting er ikke som det ser ut til å være. "Steinen" skiller og foreviger et par. "Hunden" gjør at to nære mennesker kommer nærmere hverandre igjen. "Gjestane" handler om å ha besøk av noen man ikke kjenner. "Vinden" forteller oss en historie om en litt annerledes kveld i bygda.

Naturkreftene spiller en stor rolle i de ulike fortellingene. Tåke, steinras, flom og i den siste fortellingen er det vinden som er den allvitende fortelleren. Den samler opp novelletrådene til en historisk storm.

Forlaget har valgt å kalle de syv fortellingene for noveller. Om dette er et rett valg kan man diskutere. Boken er en samling av korte og lange fortellinger. Etter å ha lest boken fra perm til perm får man et inntrykk av å lest en roman. Jeg valgte først å lese boken fra perm til perm. Hvor jeg lot siste fortelling ligge på vent i en ukes tid. Slik sett fikk fortellingene modnet seg. De satt fremdeles i meg da jeg begynte på den siste fortellingen. Etter å ha lest den siste fortellingen, leste jeg de andre om igjen i hulter og bulter.

Lars Mæhle har valgt et snedig fortellergrep som styrker boken. Det er et bra driv i fortellingene. Historiene griper i hverandre og ingen i boken unngår å bli berørt på godt og vondt. Fortellerstilen er nærmest filmatisk. Historiene følger ikke hverandre kronologisk, men de er fortalt i rett rekkefølge.

Lars Mæhle er en talentfull forfatter som har skrevet en velkomponert novellesamling eller kortroman for yngre lesere. Målgruppen er ungdom eller voksne som liker spenning og lettlest litteratur. Jeg ser fram til å se hans forfatterskap heve seg i forhold til voksen skjønnlitteratur. I mellomtiden skal jeg se nærmere på Landet under isen. Et spørsmål til forlaget: når kommer den som lydbok eller hørespill? Eller som film?


Omslagsbildet er hentet fra Det norske Samlaget.

Sigmund Løvåsen
Brakk
Roman
Det Norske Samlaget, 2006.


Det gror godt i litteraturen fra Hedmark!

I 2003 debuterte Sigmund Løvåsen med romanen Nyryddinga. Boken høstet gode kritikker og han ble tildelt Tarjei Vesaas' debutantpris og P2 lytternes romanpris. I 2004 skrev han teaterstykket Daga som turnerte hovedsakelig i Hedmark, men som også gjestet hovedstaden. Teaterstykket har senere kommet ut i bokform på forlaget Det norske Samlaget.

I 2006 kom Løvåsen med Brakk som er en uavhengig oppfølger til Nyryddinga. I Nyryddinga traff vi den ti år gamle Geir, som med sine barneøyne så på verden rundt seg. Han bor på en gård sammen med sine foreldre og en lillebror. Familien driver med saueavl og Geir drømmer om å selv lage en nyrydding. Men ikke alle drømmer går i oppfyllelse. Det sørgelige som skygger for det ellers varme og humoristiske i Nyryddinga omkring farens sykdom blir rammen for Brakk. Faren er død og gårdsbruket er solgt. Moren og broren har flyttet ned til sentrum av bygda. Geir har selv et værelse i leiligheten, men velger i sitt siste år på snekkerlinja å starte med saueavl på leid jord ved barndomshjemmet sitt.

Livet er på tverke

Romanen starter med en dramatisk lamming. Lammet får navnet Tverken etter å ha kommet ut litt på tverke. Livet er også på tverke for Geir som har mistet både sin far og sitt kjære barndomshjem. Han forsøker så godt han kan å gå i farens fotspor som sauebonde. Det er ingen lett oppgave han har tatt på seg og han føler seg mange ganger et nummer for liten. Slitet blir en form for sorgarbeid for Geir. Sigmund Løvåsen tar seg god tid til å beskrive de utfordringene som Geir står ovenfor. Alt er så godt beskrevet at det ikke hersker noen tvil om at han kan det han skriver om. Vi blir kjent med lamming, beite, klipping og slakt. Et år, fire årstider og livets fire faser. Livets opp og nedturer vises gjennom sauens vei opp i fjellet for sommerbeite for å gjøre seg feite. Høsten kommer og de blir geleidet ned til fjøset for klipping av ull før slaktebilen henter dem. Samtidig som sauene sover ufrivillig sammen med bjørn i løpet av sommeren, så går gårdsarbeidet sin gang. Geir står i blant annet med pløying, såing, harving, tromling, steinplukking, inngjerding og snekring, Vi kan nærmest føle med Geir i hans venting på at gresset skal gro seg til og bli til fór for sine dyr. De nære beskrivelsene gjør at vi nesten kan kjenne lukten av både fjøs og av svette etter hardt gårdsarbeid.

En vakker sang om landsbygda

Fortellerstemmen til Sigmund Løvåsen er varm og god. Med stilsikre grep leder han oss gjennom et landskap han kjenner godt. Løvåsen er fra Trysil og har valgt å skrive på nynorsk ettersom det ligger nærmere hans dialekt. Med sitt nøkterne, men dog poetisk språk, kan han sammenlignes blant annet med Tarjei Vesaas, Kristoffer Uppdal, Sigurd Hoel og Olav Dunn. Tematisk er han også beslektet med de mer moderne forfatterne Per Petterson og Jonnny Halberg. Allerhelst er Løvåsen best på være seg selv og dette kommer best fram når han veksler mellom nåtid og fortid. Han skifter mellom Geirs minner fra barndommen, mens hans far ennå lever og til det som er romanens nåtid, noen år etter farens død. Han gjør dette med glidende og glitrende overganger.

Romanen Brakk er en ode til landbruket. En moldmunter sang om bonden. En perle av en roman om livet på landsbygda, langt fra det urbane liv med eksos og bilståk. Enkelte partier er så gode at en litteraturelsker kjenner at han får gode ilinger langs skulderbladene. Man tenker at takk og lov så har vi Sigmund Løvåsen som kan fortelle oss historier som varmer i et ellers kaldt samfunn. Jeg rekker en takk til herr Løvåsen og gir ham ”Ei nos mot kjaken som takk.” (s.157).

Omslagsbildet er hentet fra: Det norske Samlaget

Synsesjølmelding 2009

Selvangivelsen er for lengst levert og kemneren klorer med sine kvasse klør på døra mi. Men bøkene jeg har lest og har hørt i 2009 synes jeg det mer spennende å tenke på enn penger ut og penger inn. Her er synsesjølmeldinga 2009:

Lyrikk
Tommy Skoglund sin diktsamling Våkne som en del av naturen. Dette er en god debut. Noen sterke setninger og bra bilder. Omslaget er utformet av forfatteren selv. Det gir et godt anslag til det boken blant annet handler om; nemlig livet, døden og om menneskene som er en del av naturen. Skoglund er en forfatter jeg vil lese mer av senere.

Diktsyklusen I hundevaktene av Nils Chr. Moe-Repstad. Dette er virkelig god lyrikk, den får meg til å tenke på Bjørn Aamodt sin Anchorage i tema og kvalitet. Det er en klok samling av en erfaren lyriker i ennå ung alder. Les utdrag fra boken på hjemmesiden til Kolon forlag.

Diktsamlingen Der ganze Weg av Kristin Berget. Dette er godt og vondt og den har en god nerve. Hun følger fint opp sin forrige bok loosing louise. Ser fram til flere utgivelser fra henne. I mellomtiden skal nok boka leses opptil flere ganger.

Cathrine Grøndahls Jeg satte mitt håp til verden. Fin diktsamling. Mitt favorittdikt er på side 48:

O!

Du holder fast i den lille tissen din, som
et ror over sju herlige hav,
et håndtak inn til all verdens styrerom,
et utropstegn inn i all evighet!
O, salighet!
O, banalitet!
Hvis du ikke holder opp snart,
må jeg skille dere
med et kontant belte i livet
For du trenger begge hender, min lille sønn,
for å ta imot
all kjærligheten og all dritten
du vil få slengt etter deg
i en hel mannsalder.

Teaterstykket Invasion! av Jonas Hassen Khemiri; Abulkasem! Da la fainsch!

Stig Larsson sin Natta de mina. Jeg blir grepet av at mine ord ikke strekker til når jeg har lest noe godt som dette. Det er uten tvil en av de beste prosadiktsamlingen jeg har lest noensinne. Den er eksperimentell og hans leken med ord vitner om overskudd og det hele grenser til genialitet:

Jig brikir hippis itt diktin jig skrivir blir - jig brikir hippis itt diktin jig skrivir blir - jig brikir hippis itt diktin jig skrivir blir bri... Vilkin insimhit - jig stir i ditti silskin... Vilskin insimhit...

Itt sti i silskinhet -

och ott ollo som sor mog sto hor o solskonot sor ott mono fodolsomorkon po mogon boldor...

Varför stannar jag här? -

Eller hva med dette tekstutdraget som kunne ha vært en del av Karl Ove Knausgård sitt nye bokprosjekt. Det skal sies at Knausgård har Stig Larsson som en av sine litterære forbilder. Døm selv:

En på alla sätt och vis fantastisk idé: att människor långt efter min död kunde intressera sig för, exempelvis "var jag hade rest". Om jag nu just den här veckan var ovanligt solbränd - eller skulle inte alls ha solat, fortfarande blek. Människor som sitter och spekulerar över spekulerar över en massa sådana skitdetaljer från mitt liv.

Romaner / Prosa

Cormac McCarthy sin The Road / Veien: Mørk poesi, stilsikkert og ikke minst stor litteratur. Leste første del på engelsk og andre del på norsk. Knut Ofstad har gjort en fabelaktig jobb med å oversette McCarthys univers. Denne kommer til å være iboende i meg en god stund framover. En stor leseopplevelse. En av mine favoritter fra året 2009. Dette er min første bok av McCarthy, men denne boken frister meg til å lese mer av ham.

Kristopher Schau sin På vegne av venner. Dette er en sterk liten sak om det å overvære kommunale begravelser i oslo. Dette er stor kunst! En av mine favoritter fra 2009. Schau er saklig og faller aldri i den klisjefylte fallgruven.

Stig Sæterbakken sin Ikke forlat meg; Jeg håpet i det lengste at den skulle gripe meg, men det som skal virke sjokkerende blir kun en parodi på noe som kunne ha vært sterkt om ensomhet, sjalusi og onde tanker og blir derfor irriterende. Forutsigbart. Jeg er skuffet.
Kjersti Rorgemoen sin Purkene snudde seg. Dette er en stilsikker og til dels god debut. Vi følger en ung kvinne og hennes hund i møte med seg selv og andre mennesker og hunder. Les utdrag fra boka på hjemmesiden til Kolon forlag.

Hedda H. Robertsen sin Skutt i filler av Mads. Sexy og lett førstereis av en ung forfatter.

Sigmund Løvåsen sin Mamsell Iversen. En burlesk og viktig folkefortelling fra det indre østlandet. En bok man ønsker å sitere til sin sidemann på trikken eller til sin venn over en kopp kruttsterk pulverkaffe i steinrøysa nedi bakken:

Og skakke og rare var ungane, etter kvart som slektstreet fekk krokete greiner som gjekk i kryss og minte mest om ei gammal fjellbjørk.

Har du en god potetåker og sterk rygg, kjem du langt i livet.

Nils Henrik Smith sin Austerrike. Språklig og temamessig er dette en finurlig liten sak. En nynorsk kryssning av Erlend Loe og Arto Paasilinna.

Karl Ove Knausgård sin Min kamp 1. En velskrevet selvbiografi i romanform med innslag av essay. En ørliten redigering hadde gjort boken bedre.

Karl Ove Knausgård sin roman Min kamp - Andre bok; nok en gang en velskrevet og velkomponert roman. Min favoritt i hans nye prosjekt.

Jeg har sagt det før og sier det igjen: det utgis altfor mange bøker i Norge. Dette er dommen etter å lest Ari Behn sin Vivian Seving etc.- sladder, forskyvninger og andre overdrivelser om en prinsesse og hennes samtid - denne boka er det dårligste skjønnlitterære verket jeg har lest på flere år. Jeg har lest hele Ari Behn sitt forfatterskap, inkludert en tekst i antologien Nye linjer. Hvor er dette talentet som man så den gangen? Som redaktør hadde jeg sagt; kom tilbake i morgen med noe bedre. Dette kan vi ikke gi ut.

Herta Müller sin Mennesket er en stor fasan i verden. Vakkert, sårt, vakkert. Den handler om mennerskers kamp om å holde hodet over vann. Vi følger mølleren Windisch, hans kone og da tteren. Jeg fikk fornemmelsen av Brobowski sin Lewins mølle. Herta Müller mottok Nobelprisen i litteratur 2009. I år har romanen Pustegynge kommet ut på norsk i bok og lydbokversjon. Den har jeg lastet ned til ipoden og den er klar for lytting. Her er et eksempel på hennes poetiske og filmatiske språk:

Bak døren hørte Windisch de krampaktige, rytmiske stønnene fra sin kone. Som fra en symaskin.

Daniel Kelhmann sin roman David Mahlers tid. En stilsikker og finurlig fortelling. Den har et godt driv og er en lettlest liten sommersak.

Ett minutts stillhet av Siegfried Lenz. Liten bok, stor litteratur. Det er vanskelig å ikke bli grepet av denne lille perlen av en bok. Lenz blir utgitt i Norge. Jeg takker for det. Lenz blir utsolgt i Norge. Hyggelig for ham. Men Lenz blir aldri gjenutgitt i Norge. Det er synd. Veldig synd. Hvis jeg hadde hatt Lenz i min bokstall så hadde jeg gitt ut ham i en samlet utgave. Først innbundet, deretter i storpocket.

Rune Christiansen sin Krysantemum. Rett etter at jeg hadde lest den stod den fram som en fin historie med et vakkert språk. Men etter at boka har modnet litt, har den også bleknet litt. Jeg har glemt hva den handlet om og det er et dårlig tegn.

Autisterna av Stig Larsson. Det er vanskelig å holde seg kort til noe så godt, men vil allikevel forsøke å beskrive leseopplevelsen med ordene vemmelse og lyst. Tore Renberg har i sin tid oversatt denne moderne klassikeren. Mitt ønske er at flere av hans verker blir oversatt og ikke oversett. Her er et lite tekstutdrag fra boken:

Jag gick in i köket, slog upp ett glas mjölk, satte på en panna vatten för att
värma mitt ansikte, jag brukade göra så innan jag la mig, drömmarna brukade
utspela sig i varmare länder då. När det började koka skruvade jag av plattan,
ställde kastrullen på en tidning på bordet, och sträkckte fram ansiktet över
vattenångan.

Philip Roth sin Everyman. Dette er en liten og sørgmodig overskuddsroman fra en kommende nobelprisvinner! Det var ikke noe oppløftende lesning. Alle som er interessert i diagnoser bør lese denne boka.

Niels Fredrik Dahl sin historiskbiografiske roman Herre. Intensjonen er god. Det begynner bra, men verket virker noe masete og den går fort over i

gjentakelser.

Frægd av Lars Ove Seljestad. Jeg er til dels imponert, men samtidig litt skuffet. Boka har et godt språk og en fengende historie, men den mangler det lille ekstra som gjør at boken kan stå seg lenger enn en mulig pocketutgivelse.

Kodane av Olav R. Øyehaug. Jeg må si det som det er: Jeg er svært lite imponert. Hadde det vært en lydbokversjon av denne boka så hadde nok budskapet gått inn i det ene øret og slapt ut av det andre. Men dette er min synsing. Døm selv etter å ha lest utdrag fra boka på Kolon sin hjemmeside.

Den senile landmåleren av Arto Paasilinna er svært underholdende lesning og lytting. Her får man finsk historie servert med en burlesk finsk humor av ypperste klasse.

Kiffe kiffe i morgen av Faïza Guène er en velskrevet og lettlest bok om et innvandrermiljø i en fiktiv drabantby i Paris. En god leseopplevelse. Selv om målgruppen er yngre og urbane mennesker så passer den også for en eldre bondegutt som meg.

Nekronauten av Lajla Rolstad er en god debut. Godt språk, stilsikkert og spennende. Boken er skrevet i sjangeren innen grøssere, gotisk og science fiction. Denne hadde gjort seg som hørespill. Jeg kan nærmest høre Per Sunderland sin stemme i dette groteske mørket som omsluker denne lille byen. Ser jeg den som heftet versjon på en badestrand i sommer?

Partisanens datter av Louis de Bernières. En helt ok og lettlest bok. En bok man leser på trikken og kan hvile øynene på.

Våtmarksområder av Charlotte Roche. Jeg synes at den er en underholdende intimroman fra Tyskland. Etter min mening bør dette være pensum for alle gutter og jenter på ungdomsskolen.

Bård Torgersen: Maskinens uerstattelige deler: Helt ok. Bra, men den mangler det siste for at jeg skal huske den om et år. Det året har gått og jeg husker hva den handlet om, men jeg må beklage at jeg er likegyldig til det jeg husker.

Jeg leste og hørte Vente, blinke av Gunnhild Øyehaug som er etter min mening en helt ok samtidsroman. Synes nok at den blir noe koselig og jeg må dessverre bruke ordet "dameroman". Det ble en norsk variant av Saman er ein mindre aleine av Anna Gavalda. Ok for de som liker en underholdende roman hvor det går greit med de fleste til slutt.

Markus Midrè sin Tunnel. Liten bok, stor litteratur.

Norsk elghund, grå. Kortromanen Norsk elghund av Jørgen Krog. Det virker som dette er en kladd til noe som kunne ha blitt en litt annerledes norsk roman fra bygda. Det har blitt en litt annerledes roman fra bygda, men stiller seg i rekken blant litt annerledes romaner fra bygda. Håper å se mer fra Jørgen Krog ettersom det ligger et godt skrivetalent på lur her. Som pocket hadde denne gjort seg i innerlomma til en ung bygdegutt som "egentlig" ikke leser bøker.

Novellesamlingen Køyre frå Fræna av Lars Petter Sveen. Sveen mottok Tarjei Vesaas' debutantpris for denne boken. Det var vel fortjent.

Lars Saabye Christensen sin roman Visning. Ok, men med en skuffende slutt. Mitt forslag til deg som skal lese boken; les hele boken utenom det siste kapitlet. Redaktøren må ha glemt at det er lov å kutte i manus. Ikke den beste av Lars Saabye Christensens romaner. Håper årets roman som kommer til høsten blir bedre!

Mount Tupel av Agnar Lirhus. Jeg digger det radikale språket. Boka fenger med nærmest filmatiske klipp og gode personskildringer. Jeg kjenner igjen anslagene fra de to foregående bøkene hans Skogen er grønn og Til øya. Alt i alt synes jeg det var en underholdende roman på lirhusk vis. Jeg synes det er svært merkelig at ikke noen av hans romaner har kommet i pocket og med det blitt mer tilgjengelig. Det hadde Herr Lirhus fortjent.

Friedrich Dürrenmatt sin Uhellet et et lite stykke god litteratur. Lang fortelling/ kortroman på skarve 68 sider. Godt å se at gode gamle Friedrich ennå blir utgitt på norsk.

Lydbøker og hørespill

Tore Renberg leser selv lydboken Charlotta Isabell Hansen. Jeg synes ikke det er så god ide å lage en hel romanserie om Jarle Klepp. Mannen som elsket Yngve var en fin bok om det å være ungdom på nittitallet. Kompani Orheim fortsetter i samme sporet, men sporer av. Den tredje boken om Jarle Klepp har en god opplesning, men er en dårlig bok. Jeg stopper nok min lesning om Jarle Klepp her. Med mindre noen har noe utrolig positivt å si om Pixley Mapogo.

Hørespillet Den hemmelighetsfulle hagen av Frances H. Burnett. En klassiker som er en varm historie for hele familien.

God aften mitt navn er Cox av Rolf og Alexandra Becker. Dette er en god gammel klassiker som det er verdt å låne øret til!

Jeppe Jansens giraff av Odd Eidem. Jeg er litt skuffet. Husket den som litt bedre da jeg var yngre.

Hørespillet Åndemasken av Stein Ståle var spennende og velspilt.

Radioteateret sin versjon av Henrik Ibsen sitt skuespill Catilina var ålreit. Men det er tross alt bedre å lese teksten selv.

Muffe 1 og 2. Arne "Pelle Parafin" Garvang leser sine egne barne og ungdomsbøker om Muffe: Muffe tar saken og Og bakom synger hverdagen. Bra barne og ungdomsbøker! Har tilgode å høre den tredje boken om Muffe; Skoda Octavia Combi. Gleder meg til det.

Lydboken Fars krig av Bjørn Westlie. Ivar Nergård leser med innlevelse. Sterkt og gripende.

Radioteateret sin versjon av Sigurd Hoel: Møte ved milpælen. Den var knakende god. De hadde virkelig fått ut essensen fra klassikeren skrevet av Oslo-odølingen som hadde fylt 120 år i år.

Barnebøker
Ujiji - en historie om å oppdage verden av Arne Svingen og Bjørn Ousland. Boken har gode illustrasjoner men en noe slapp og lite troverdig historie.

Leste Bjørn Ousland sin Sydover - Kappløpet mot Sydpolen med Jens. Jens sovnet fra boken, men jeg leste ferdig uten ham. Han er nok litt for liten, men jeg er ikke for stor. En fin barne-faktabok.

Nordover - med Nansen mot Nordpolen av Bjørn Ousland. Dette er en knallbra barnebok om en fantastisk og helt vill tur som Nansen og Johansen foretok.

Erlend Loe; Kurtby for barn: for drøy og upassende, for kidza: helt grei og midt på treet, for de voksne: lett underholdning.

Reiseskildringer
Henrik Angell sin reiseskildring Gjennem Montnegro paa ski (1895) i en revidert utgave fra 2005; en fornøyelig lesning av en svært begeistret kaptein på skitur i de sorte fjell i 1893!

Petromania av Simen Sætre er en veldig god reiseskildring med politisk tilsnitt. Det er en viktig bok med norske journalistøyne på hva oljerikdommen kan gjøre med mennesker og nasjoner, Norge inkludert. Min lesning av denne boken påvirket en statusmelding på facebook i valgkampen:

Er spent på om det blir Jens eller Jensen etter valget. Til neste valg ønsker jeg meg tyngre saker på dagsorden. Årets valg har bare vært føling i fjæra og lommerusktennis. Hvorfor er man så redd for å stå for noe? EU? Oljeboring i nord? Sosial dumping? Klasseskiller?

Tysk høst av Stig Dagerman. Tysk etterkrigstid anno 1946 har fått en helt annen betydning for meg.

Elias Canetti sin Stemmene fra Marrakech - opptegnelser efter en reise er en fin og tidløs reiseskildring.

Tegneserier

Øystein Runde sin tegneserieroman Soga om Olav Sleggja; God og rå tegneserie. Den beste av Herr Runde til nå. Dette var min favoritt til Sproingprisen 2010, men Runde fikk dessverre ikke prisen. Men kanskje er det hans tur til neste år? Det kommer en spennende oppfølger til De fire store som kommer i år.

Summer Blonde av Adrian Tomine. Helt ok. Tror kanskje jeg er minst 15 år for gammel. Det var gode historier men noe dybdeløst. Litt for lett.

Vals med Bashir er en tegneserieroman av Ari Folman og David Polonsky. Den handler om en mann som trodde han hadde glemt alle grusomhetene han var en del i Libanon på 1980-tallet. Det viser seg at han har fortrengt det hele. Grusomhetene blir gjenfortalt gjennom gode tegninger og velformulert dialog.

Tegneserien Get a life av Dupuy & Berberian er lett og grei og litt sånn passe bra komiserie i tegneserieform.

Tegneserieromanen Laika av Nick Abadzis er ålreit, men ikke noe mer. Det kan være at den fenger yngre lesere, men den hadde ikke nok nerve for min del.

Tegneserien Jag är din flickvän nu. Veldig god, samfunnsorientert tegneserie. Den består av enrutere og mer sammenhengende tegneserie. Den er morsom og en av mine beste tegneserieleseopplevelser i 2009. Her er en liten smakebit:

Han har gjort sig oanträffbar sen jag bad honom att omgående befrukta mig.

Du kanske skrämde honom?

Tror du? Nå, då var det väl lika bra, såna mes-gener borde man nog inte föra vidare.





Omslagsbildet av Stemmene fra Marrakech er hentet fra Gyldendal Norsk Forlag.
Omslagsbildet av Jag är din flickvän nu er hentet fra Kartago Förlag.
Omslasgbildet av Våtmarksområder er hentet fra Cappelen Damm.
Omslagsbildet av Kiffe kiffe i morgen er hentet fra Minuskel forlag.

Omslagsbildet av Våkne som en del av naturen er hentet fra Aschehoug Forlag.
Omslagsbildet av Jeg satte mitt håp til verden er hentet fra Gyldendal Norsk Forlag.
Omslagsbildet av I hundevaktene er hentet fra Kolon forlag.
Omslagsbildet av På vegne av venner er hentet fra Forlaget Oktober.
Omslagsbildet av Min kamp 2 er hentet fra Forlaget Oktober.
Omslagsbildet av Nekronauten er hentet fra Gyldendal Norsk Forlag.