Reiselitteraturen - en litterær bastard

Helt siden jeg som liten leste Mot øst med Marco Polo av Piero Ventura og Gian Paolo Ceserani, har jeg vært fascinert av reisebeskrivelser for store og små. I bokhylla til mormor og morfar stod blant annet Thor Heyerdahls Kon-Tiki Ekspedisjonen og Karen Blixen sin Den afrikanske farm. Da jeg ble stor nok, lånte jeg disse bøkene. Senere har jeg tatt steget fra å være lenestolreisende til å bli lesesalreisende til i dag å være tilbake i lenestolen. Som lesesalreisende dykket jeg ned i Thorkild Hansens Det lykkelige Arabien. Jeg lover å komme sterkere tilbake om Thorkild Hansen og hans forfatterskap senere.

Bli med på en reise i reiselitteraturens verden!
For er ikke nettopp det å bevege øynene fra høyre til venstre, eller fra venstre til høyre på boksiden, en reise i seg selv? Er ikke det å la pekefingeren følge blindeskriftens tegn en reise? Eller er ikke det å bli lest for av et annet menneske en reise?

Hva er det så med reiselitteraturen som har fanget meg som leser? Smussomslagene på høyre side er noen av mine favoritter innen reiselitteraturen. Du skal ikke se bort i fra at jeg skriver et par ord om disse bøkene også en vakker dag. Men først en kort liten forelesning.


En kort forelesning

Som sjanger er reiselitteratur en hybrid. Den spenner over flere kategorier og disipliner. Den er en lekende sjanger i den forstand at den leker seg med andre litterære sjangere og andre fagområder. Det lånes fritt fra blant annet historie, geografi og antropologi.

Men å kalle reiselitteraturen for en sjanger er å innsnevre dens virkefelt. Ved å sjangerbestemme en bok vil man henspille på leserens forventninger til hva som man kan finne innenfor dette litterære slektskapet som boken viser seg å være en del av. Å sjangerbestemme en bok er å sette en merkelapp som gjør noe med hvordan leseren møter boken på. Ettersom reiselitterauren opptar så ulike stilarter i seg gjør at man kan se på reiselitteraturen som et eget felt. Er så reiselitteraturen både en sjanger og et felt? Svaret på dette kan sees i forhold til reiselittaturens vesen.

Reiselitteratur er litteratur skrevet av reisende som skriver om sine opplevelser og erfaringer. Reiselitteratur omfatter også skribenter og forfattere som har reist for skrive om sin reise. Disse blir gitt ut i form av biografiske, selvbiografiske eller dokumentariske skildringer, eksempelvis i
memoarer og reisedagbøker.

Reiselitteraturens vesen kan også sees i forhold til det hva den er og hva den ikke er. En reiseskildring kan forekomme i blogger, mail og tekstmeldinger.

Videre kan man peke på skillet mellom en reiseskildring og en reiseguide. En reiseguide er skrevet for å opplyse reiselystne som skal til et bestemt reisemål. Med et nøkternt og faktabasert språk får leseren detaljrik informasjon om reisemålet. Reiseskildringer er derimot addressert til de som ikke nødvendigvis skal reise selv. Reiseskildringer kan inspirere til å reise i fotsporene på bakgrunn av reisebeskrivelser skrevet av andre. Dette eksemplet viser at man har foretatt en reise i tid og rom.

Hvis man ikke skal reise selv, så har man i alle fall en levende beskrivelse om en reise. Samtidig er det ikke noe i veien for at reiseguider kan oppleves som skildringer av reisemål som man kan nyte som lenestolreisende.

Virkemidler

Virkelmidlene som benyttes innen reiselitteraturen er så mangslungne at dette er med på utvide begrepet reiselitteratur som sjanger til å kalle det for et eget felt innen litteraturvitenskapen.

Bruk av presens er en av de mest vanlige grepene innen reiselitteraturen. Man vil med dette gi inntrykk av at man er tilstede der og da selv om hendelsen er et tilbakelagt stadium. I forlengelsen av presens har man historisk presens. Historisk presens er å gjengi det som har skjedd for en lang tid tilbake, som om det skjer der og da underveis på reisen. Et annet virkemiddel som ofte brukes innen reisebeskrivelser er bruk av illustrasjoner. Ved siden av å dokumentere reisen skriftlig, skildres opplevelsene ved bruk av tegninger, fotografier og kart. Der det oppsiktsvekkende uteblir, forsøker forfatteren å gjøre det påfallende interessant ved bruk av litterære grep. Overdrivelse, metaforer og gjentakelser er noen litterære grep som blir tatt i bruk.


Reiselitteraturen er selv på reise

I forhold til den mer tradisjonelle reisedagboken eller reiseskildringen som blir sett på som dokumentarisk og faktabasert, kan reiser også dukke opp i fiktiv litteratur. Reiseskildringer opptrer også i de mer 'rene' skjønnlitterære sjangrene som blant annet dikt, noveller, brev, dagbøker, memoarer, erindringer, repotasjebøker, essay, skisser, sangtekster, tegneserier, grafiske romaner og romaner. Romansjangeren gir mange muligheter for reiselitteraturen. Man finner reiseskildringer i den mer tradisjonelle romanen med ett fiktivt plott med fiktive figurer. Det finnes også reiseskildringer i den dokumentariske romanen med blanding av ett virkelig og ett fiktivt plott med en blanding av fiktive og virkelige figurer.

Som sagt så blandes det fiktive og det faktabaserte i reiselitteratur. Grensen mellom det sannsynlige og det usannsynlige er vag. Forfatteren ønsker ofte å bevise at det som beskrives er sant. Forfatteren prøver dermed å overbevise leseren om at det hun forteller er sant.

Videre har man skillet mellom reiseskildringer skrevet av vitenskapsmenn, journalister og skjønnlitterære forfattere. Vitenskapsmennene som reiste på vegne av sine oppdragsgivere hadde fokus på innholdet i sine vitenskapelige reiseberetninger ettersom de skulle levere. De hadde i oppgave å kartlegge verden, idag er det ingen hvite flekker på kartet, derfor kartlegger en reiseforfatter seg selv.

Gjennom 1900-tallet økte antallet av skjønnlitterære forfattere som reiste og skrev om det de opplevde. Skjønnlitterære forfattere har brukt reisen til å finne inspirasjon i sitt liv og virke. En ytre reise blir på mange måter en indre reise. Sett i betraktning til de vitenskapelige reisene, har reiseskildringene fra 1900-tallet og utover blitt mer eksperimentelle i forhold til innhold og form.

Hvor står så reiselitteraturen i litteraturens verden? Ettersom den er vanskelig å plassere, så blir også det som skrives innenfor dette feltet vanskelig å definere. Reiselitteratur er en blanding av informasjon og underholdning. Etter min mening er det nettopp blandingen av det informative og det underholdende som gjør reiselitteratur så spennende.



Omslagsbildet av Simon Gärdenfors sin Simons 120 dagar er hentet fra
bloggen 120 dagar
Omslagsbildet av Gjennem Montenegro paa ski er hentet fra Agave Books
Omslagsbildet av Fotografen er hentet fra Egmont Serieforlaget
Omslagsbildet av Mot øst med Marco Polo er hentet fra Bokelskere.no
Omslagsbildet av Stig Dagerman sin Tysk höst er hentet fra Norstedts Förlag
Omslagsbildet av Guy Delisle sin Pyongyang hentet fra Aschehoug Forlag