Et lite stykke dansk sjøhistorie

Idag, 7. januar 2012, er det nøyaktig 251 år siden en gruppe vitenskapsmenn forlot København i Orlogsskipet "Grønland" i retning Jemen. Det ble en stormfull begynnelse. De måtte gjøre endereis flere ganger før de endelig kom seg av gårde mot det forlokkende Arabia.

Forhistorien til ekspedisjonen
Denne ekspedisjonen ligger til grunn for Thorkild Hansens bok Det lykkelige Arabien. Det lykkelige Arabien av Thorkild Hanseen utkom på dansk Gyldendal i 1962, og ble en stor suksess. Den ble oversatt til mange språk, der i blant til norsk i 1963. Den finnes også på finsk, fransk, italiensk, hollandsk og svensk.

Handlingen er lagt til en ekspedisjon til Jemen i 1761, hvor fem vitenskapsmenn og deres tjener bega seg ut i det ukjente. Vitenskapsgruppen bestod av Frederik Christian von Haven, Peter Forsskål, Carsten Niebuhr, George Wilhelm Baurenfeind og Christian Carl Kramer. Alle fem var lærde fra universiteter i Europa. I tillegg var tjeneren og oppasseren Larg Berggren med.

Dette er starten på selve handlingen, men la oss se på forusetningene for at denne reisen fant sted. Vi skal reise tilbake i tid, nærmere bestemt til europas opplysningstid. Bli med på fortellingen om et lite stykke dansk sjøhistorie!

Endogsaa de kloge Græker lærde først ved den store Alexanders Seyervindinger,ret at kiende Persien og Indien, [...] Siden at Kompassets Oprindelse lettede Søefarten, har denne beriget Verden [...] ved en rigtigere Kundskab og Efterretning om mangfoldige fremmede Landes Inhold,[...] og tillige har den forøget vor Begiærlighed efter at opdage det ubekiendte, hvilket vel endnu torde være det allermeeste. (Pontoppidan 1997: 7-8)

Dette sitatet er et godt bilde på europeernes menneskesyn, og deres syn på verdenen omkring seg i siste halvdel av 1700-tallet. Forfatteren av dette utdraget er den danske teologen og forfatteren Erik Pontoppidan (1698-1764). Utdraget er hentet fra forordet han skrev i forbindelse med Ludewig Ferdinand Rømers erindringsbok Tilforaderlig Efterretning om Kysten Guinea (1760). Den handler om Rømer sin erfaring som slavehandler i den dansk-norske slavehandelen i Guinea (dagens Ghana). Rømer blir omtalt i Thorkild Hansens slavetrilogi Slavernes kyst, Slavernes skibe og Slavernes øer.

Danmark-Norge drev slavehandel i perioden 1660-1806. I forbindelse med slavehandelen koloniserte Danmark de vest-indiske øyene St. Thomas i 1672, St. Jan i 1718 og St. Croix i 1733. Foruten om å forsvare slavehandelen i dette forordet, mente Pontioppidan at takket være Alexander den Stores herjinger i Persia (dagens Iran), fikk man øye på dette hittils ukjente stedet. Persia og Persepolis er blant de stedene som den danske ekspedisjonen besøker. Dette ble skrevet og gitt ut i København mens forberedelsene til den danske ekspedisjonen var i full gang. La oss se nærmere på reisens destinasjon og formålet for reisen.

Man kan undre seg over hva som var drivkraften til å utføre en slik ekspedisjon. Ekspedisjonen til Jemen er den første i sitt slag i dansk historie. Kanskje er den også den første i sitt slag i europeisk sammenheng. Hva drev den danske nasjonen, med regjering og kongehus i spissen, til å sende en ekspedisjon til Jemen? For å forstå litt av deres tankegang, er det på sin plass å se på Danmark som sjønasjon. Det er også viktig å se på den tradisjonen man hadde i Europa for å sende ut ekspedisjoner rundt omkring i verden.

Et lite stykke dansk sjøhistorie

I 1618 sendte kong Christian IV fem skip i retning Sri Lanka, som den gang het Ceylon. Han hadde gjort en avtale med keiseren av øya. Avtalen gikk ut på at danskene skulle være en beskyttende part mot keiserens mange fiender, mot at de skulle få en handelsplass som het Trankebar. Trankebar er også kjent som Dansk Ostindia. I dag heter byen Tarangambadi. Denne ekspedisjonen er blant annet beskrevet i Thorkild Hansens Jens Munk. Her får du vite mer om byens første guvenør Ove Gjedde.

Trankebar var dansk koloni i India i perioden 1620-1845. Det danske kongehuset satte inn store ressurser, og satte sin ære og stolthet på å lykkes i å øke sin makt. Så kom opplysningstiden og maktbegjæret ble blandet med kunnskapshunger. Makt er kunnskap. Kunnskap er makt. Ønsket om makt og rikdom går hånd i hånd med vitebegjær og geografisk ekspansjon. Den danske handelsflåten var blant de ledende i verden på den tiden den danske ekspedisjonen satte kurs for Jemen. En gang i året gikk et skip under seil i retning Trankebar. For danskene ble Trankebar en døråpner for videre utforskning av Asia.

Frederik Ludevig Nordens ekspedisjon til Egypt og hans nedtegninger av Nilen ved Kairo i 1737, ble en forløper tilekspedisjonen til Jemen. F. L. Nordens kartografiske ekspedisjon satte standard for kartlegging av ukjente områder. Carsten Niebuhr kjente godt til F. L. Nordens reisebeskrivelse Voyage d'Egypte etde Nubie (1755), og som vi skal se i senere artikler, gikk han i F. L. Norden sine fotspor. Rejse i Egypten og Nubien bind 1 og 2 (2010) ble utgitt i en dansk oversettelse i forbindelse med dronning Margrethe sin 75-års dag.

Kong Frederik V sendte i 1761 ut en ekspedisjon for å kartlegge en ukjent verden: «I januar 1766, mens Carsten Niebuhr opholdtsig i Bagdad, er kong Frederik død. Han blev kun 43, den 17-aarige Kristian har efterfulgt ham paa tronen [...]» (Hansen 1962: 358). Hans sønn og etterfølger kong Christian VI brydde seg svært lite om denne ekspedisjonen. Ekspedisjonsresultatene led stort under det maktvakuumet som oppstod i forbindelse med den svake kongen, som senere ble vippet av pinnen av sin egen livlege Struensee. Flere av ministrene ble avskjediget. Kongen ble erklært sinnsyk i 1768. Struensee ble henrettet i 1772. Mer om dette kan du lese i Per Olov Enquist sin roman Livläkarenes besök (1999).

Kongen ble fratatt den reelle regjeringsmakten ved et statskupp ledet av sin sønn Frederik VI i 1784. På papiret ble kongen sittende med makten inntil sin død i 1808. Kong Frederik VI regjerte framtil sin død i 1839. I løpet av denne tiden har Carsten Niebuhr med egne midler gitt ut flere verker som berørte ekspedisjonen. Det som startet som et oppdrag fra det danske kongehuset endte som et enmannsprosjekt. Carsten Niebuhr har skildret begivenhetene i sine reiseskildringer. Disse gav han ut selv etter å ha kommet tilbake til København i årene 1772 og 1774. Det er disse Thorkild Hansen nevner i selvbiografien Søforhør.

Før Thorkild Hansen skrev kronikken i avisen Information i 1961, var det få danske som hadde hørt om eksepedisjonen til Jemen 200 år tidligere. Inntil da hadde det vært magert med skriverier om dette emnet. For tiden markerer de ekspedisjonen i Danmark. Jeg feirer i det stille med å skrive om den. Ved neste korsvei vil jeg fortelle mer om selve ekspedisjonen.

Bildet av Trankebar er hentet fra blogggen Arkeologi i nord.

Fascinasjonen for Det lykkelige Arabien

Hva er det som fascinerte meg ved Thorkild Hansen og Det lykkelige Arabien? Hvordan er tilgangen på Det lykkelige Arabien og resten av Thorkild Hansens bøker i dag?

Fascinasjonen for Thorkild Hansens forfatterskap

Det som først og fremst tiltalte meg ved lesning av Det lykkelige Arabien var mitt møte med noe ukjent. Fra tidligere av kjente jeg til Thorkild Hansen gjennom lesning av Processen mod Hamsun. Denne biografien fattet min interesse på grunn av min fascinasjon for Knut Hamsun. Knut Hamsun har selv skrevet en bok som sjongler mellom det drømte og opplevde i reiseberetningen I Æventyrland – Oplevet og drømt i Kaukasien (1903).

Men det skulle gå flere år før jeg la merke til de andre bøkene til Thorkild Hansen. I mellomtiden foretok jeg reisen fra å være en lenestolreisende til å bli en lesesalreisende. Litteraturstudiene tok til, og jeg ble kjent med reiselitteratur som noe mer enn bare det å være spennende og underholdende. Andre forfattere som har fascinert meg innenfor reiselitteraturen er blant annet Karen Blixen, Robert Byron, Harry Martinson, Bruce Chatwin og Ryszard Kapuśkiński.

Thorkild Hansen skriver på en klassisk, men samtidig moderne måte. Han legger fram sine romaner som en historisk framstilling, men disse skildringene skilte seg ut fra andre bøker som tok opp faktabaserte emner på den tiden han utga bøkene. I senere tid har skillet mellom skjønnlitteratur og historieskrivning blitt mer og mer utvannet.

I nordisk sammenheng var han på sin tid for en pionèr å regne. Thorkild Hansen opererer både som historieforteller og fiksjonsforfatter, både historie og skjønnlitteratur sammenflettet. I det ene øyblikket behandler han stoffet nøkternt, i det neste øyeblikket smører han på med dikterisk frihet der det historiske stoffet ikke strekker til. Med andre ord guider han oss gjennom de historiske begivenhetene med både historielærerens språk og poetens kreativitet. I tillegg til teksten, beriker han bøkene sine med opptegnelser og illustrasjoner som stammer fra dagbøkene til ekspedisjonsdeltakerne. Han lar flere av dem som var med på reisen komme til orde i form av sitater fra de skildringer de nedtegnet. På denne måten kommer vi nærmere det som skjedde for 200 år siden.

Inntil Thorkild Hansen brakte disse historiske begivenhetene på banen, hadde denne delen av den felles dansk-norske historien vært gjemt og glemt i en lang periode. Thorkild Hansen arbeidet som freelancejournalist fram til han slo igjennom litterært med Den lykkelige Arabien. Som den gode journalist han var, fant han gode historier å skrive om. Tilfeldighetene ville det slik at han fikk nyss om historien om det lykkelige Arabia. Samtidig som lesere har latt seg underholde av Thorkild Hansens skildringer av ekspedisjonen, har han ikke blitt like godt mottatt hos faghistorikere. Med faget samtidshistorie i baklomma ser jeg jo tydlig at han ikke er en historiker. Han har skrevet en historieroman.

Skjønnlitterære forfattere som til daglig skriver lyrikk, romaner og noveller, blir ikke lest i like stor grad når de skriver reiseskildringer. Tingenes tilstand har bedret seg i de senere årene, men ennå kan man merke at bokhandlere og biblioteker har problemer med å sette bøkene i rett hylle (hvis det finnes en rett hylle for reiselitteratur). Reiselitteraturen har inntil nylig blitt sett på som noe annenrangs i litteraturforskningen.

Hvordan er tilgangen på Det lykkelige Arabien og resten av Thorkild Hansens bøker i dag?

På dansk er alle hans dokumentariske romaner å finne i nye utgivelser. Alle hans dokumentariske romaner er oversatt til norsk. Hans diktsamling Enemærker. Digte og aforismer (1989), som ble utgitt posthumt, er ikke oversatt til norsk, ei heller hans seks reiseskildringer.

Det er kun to bøker som fremdeles er i omløp hos norske bokhandlere. Den ene er Prosessen mot Hamsun (1996) oversatt av Jo Ørjasæter. Den andre er en nyutgivelse av Jens Munk som kom på norsk første gang i 1966. Gyldendal Norsk Forlag har i forbindelse med det internasjonale polaråret utgitt denne boken under en ny tittel: Døden i Hudson Bay: Jens Munks utrolige reise (2007). De har beholdt den gode oversettelsen av Harald Sverdrup. På smussomslaget står det informasjon om forfatteren Thorkild Hansen. Her har forlaget listet opp resten av hans dokumentariske romaner. Alle forutenom Det lykkelige Arabien er nevnt. Er denne forglemmelsen noe historieløst fra forlaget sin side?

Slik er situasjonen for Det lykkelige Arabien i dag. Neste gang du er i en bokhandel, råder jeg til å spørre etter Det lykkelige Arabien på norsk. I mellomtiden kan man snakke boken varm her eller på underskog.no, bokelskere.no, facebook.com, google+ eller en annen form for sosialt medium.

Omslagsbildet av Det lykkelige Arabien er hentet fra Litteratursiden.dk

Reiselitteratur til minipris

Hvorfor reise land og strand når man kan reise litterært på førsteklassesbillett i lenestolen? Jeg har gjort et utvalg av reiselitteratur som man kan få for en billig penge.

I perioden 17. februar - 5. mars gjennomføres Mammutsalget.
Jeg har bladd i katalogen og funnet følgende reiseskildringer:

All verdens ulykker av Jonny Halberg, Vals med Bashir av Ari Folman og David Polonsky, Øyne i Gaza av Mads Gilbert og Erik Fosse (bokformat), Leopardens dans av Lieve Joris, Reisebrev I og II av Niels Chr. Geelmuyden, En reise i Norge i 1857 av Bayard Taylor, Tre i Norge - ved to av dem og Tre i Norge - tyve år etter av J. A. Lee og sist men ikke minst Ra og Aku-Aku av Thor Heyerdahl.

I forbindelse med 50-års jubileet har Bokklubben et stort salg på sine bøker. Her finner du et godt utvalg av reiselitteratur. Blant klassikerne finner du Den afrikanske farm av Karen Blixen. I tillegg har de et eget salg på lydbøker. Her finner du blant annet Øyne i Gaza og De krenkede. Begge kan anbefales. For barn kan jeg anbefale Sydover - kappløpet mot Sydpolen av Bjørn Ousland. Ellers har de Reisen til istiden.

Haugen bok har flere godbiter på sitt nettlager. Her er to smakebiter:

I eventyret - norske reiseskildringer fra Astrup til Aasheim av Jørgen Alnæs er en ålreit innføring av norske reiseskildringer.

Norge i dag - en fullstendig subjektiv reiseskildring fra en syklende reporter på svært lavt blodsukker fra Nordkapp til Lindesnes av Gunhild Dahlberg. Treffende med en lang og beskrivende tittel.

Litteratur kan tydeligvis selges overalt: Det lykkelig Arabia av Thorkild Hansen er å finne hos Lampespectrum i Thorvald Meyersgt 54.

God tur og god lesning!


Omslagsbildet av I eventyret er hentet fra Cappelen Damm.

Thorkild Hansens forfatterskap

Thorkild Hansen ble født i København, den 1. september i 1927. Han døde i sin seilbåt i Stillehavet, den 9. april i 1989.

Forfatterskapet til Thorkild Hansen spenner seg over flere sjangere. Han har skrevet reisedagbøker, og han forfattet artikler hvor han blant annet opererte som litteraturkritiker. Han debuterte i 1947 med biografien Minder svøbt i vejr. En studie i Jacob Paludans Digtning, om den danske forfatteren Jacob Paludan (1896-1975).

I mange år var han kulturkorrespondent for den danske avisen Ekstrabladet i Paris. Han deltok i flere ekspedisjoner i Afrika og Midt-Østen. Vel hjemme fra sine turer skrev han reiseskildringer. Den første reiseboken Pausesignaler (1959) skrev han på bakgrunn av sine reiser som freelancejournalist i løpet av 1950-tallet. I 1960 ble han invitert til å delta i en dansk arkeologisk ekspedisjon til Kuwait. Samme år kom reiseberetningen Syv Seglsten (1960) basert på erfaring fra denne ekspedisjonen. Året etter var han deltaker i en fellesskandinavisk arkeologisk ekspedisjon til Nubien, på vegne av UNESCO i 1961. Dette la grunnlaget for reiseskildringen En Kvinde ved en Flod (1961).

Sammen med sin gode venn og forfatterkollega Peter Seeberg, reiste han i fotsporet til den dansk-norske sjøkapteinen Jens Munk til Hudson Bay. Dette resulterte i erindringsboken Jens Munks minde- ekspedition (1965).

I tillegg til å skrive reisedagbøker, var Thorkild Hansen en flittig dagbokforfatter. I 1974 inngikk han en kontrakt med forlaget Gyldendal. Denne kontrakten gikk ut på at forlaget fikk rettigheter til å utgi de dagbøkene han hadde skrevet. De fikk også retten til å utgi dagbøkene han skrev resten av sitt liv. Alt i alt er det gitt ut fire bøker på bakgrunn av hans dagbøker: De søde piger. Dagbog 1943-47 (1974), Et atelier i Paris I-II. Dagbog 1947-52 (1990) og Mellem Brøndkjær og Nørholm. Dagbog fra Hamsun-årene 1975-1978 (1996). Skillet mellom privatliv og det offentlige liv ble slettet som et resultat av denne gullkantede kontrakten.

Thorkild Hansen var en godt likt forfatter og høstet stor beundring blant sine lesere for sin fortellerstil. Han var en nyskapende forfatter som hele tiden fant nye veier i det han skrev. Mest kjent er Thorkild Hansen for sine store romaner som faller innenfor det biografiske feltet. I 1965 skrev han den biografiske sjøromanen Jens Munk. Etter å ha avsluttet boken om den glemte sjøhelten Jens Munk, startet han på prosjektet om den glemte historien om den dansk-norske slavehandelen i bøkene: Slavernes kyst (1967), Slavernes skibe (1968) og Slavernes øer (1970).

Han mottok Nordisk Råds litteraturpris i 1970 for denne trilogien. Et eksempel på hans krumspring innen skrivemåter finner vi i Slavernes kyst. Her dukker han plutselig selv opp som intervjuer og setter seg selv i dialog med slavehandleren Ludewig Ferdinand Rømer (1725-1776). Thorkild Hansen blander sin moderne danske skrivemåte med sitater fra Rømers beretning fra sin tid som slavehandler i Guinea (i dag Ghana).

Den siste biografiske romanen Thorkild Hansen skrev var Processen mod Hamsun (1978). Her skrev han om dommen som Knut Hamsun fikk etter annen verdenskrig. Denne boken vakte oppsikt da den kom, og for norske lesere er det denne boken han huskes best for.

I 1982 gikk han enda et steg lenger innen biografi-sjangeren. Med sin erindringsbok Søforhør – Nærbillede af Thorkild Hansen, skrev han et intervju med seg selv. Boken er rikt utstyrt med fotografier. Søforhør blir derfor et møte med forfatteren i dobbel forstand. I denne boken introduserer han blant annet sitt første møte med begrepet «det lykkelige Arabien»:

Den første gang, jeg hørte navnet «det lykkelige Arabien» var en strålende sommerdag på terrassen i «Pilar», hvor jeg sad og arbejdede med Syv seglsten, altså mai- juni 1960, og fig besøgaf min førnevnte gamle klassekammerat og ornitolog-ven Torben Andersen. Som zoolog kendte han til Peter Forsskåls rejse til Arabien og det lille uddrag af Niebuhrs dagbøger, der var udgivet af C. F. Wandel, og eftersom jeg sad og arbejdede på en bog fra de samme egne, var det naturligt for ham at nevne dette. Jeg ser ham endnu for mig stå i terrassedøren og sige: «Kender du ikke rejsen til det lykkelig Arabien?» (Hansen 1982: 120)

«Pilar» var Thorkild Hansens sommerhus ved Stavnsholt i Danmark. Det var her han skrev Det lykkelige Arabien. Boken avsluttes med dateringen «Pilar, 1962». Etter å ha lånt Wandels forkortede versjon av Carsten Niebuhrs reisebeskrivelse, fikk han tak i originalutgaven på et antikvariat. I Søforhør skildrer han møtet med Carsten Niebuhrs reiseskildring på denne måten:

[...] men så fandt jeg mellem de mange kobberstik i bogen Niebuhrs kort over Den persiske Havbugt og så, at han ikke alene havde aftegnet øen Failaka på dens nøjagtige beliggenhed ud for Kuwait men også anført øens rigtige arabiske navn, som jeg vidste var Feloudsja, idet navnet Failaka er opstået som en engelsk transkription.[...] Jeg så snart, at det i Niebuhrs fremstilling var langt mere kød på historien end i Wandels uddrag og tænkte, at det kunne da alltid blive til en kronik.[...] Det er baggrunden for, at der i august 1961 findes en kronik i Information, der hedder Det lykkelige Arabien. (Hansen 1982: 122)

Denne kronikken ga mersmak, og året etter ble boken med samme navn gitt ut. Og det er denne boken, Det lykkelige Arabien, jeg skal presentere ved neste korsvei.

Bildet av Thorkild Hansen er hentet fra Den store Danske.

Litteraturliste

Høsten 2007 leverte jeg fra meg masteroppgaven min. Dette gjorde jeg uten å ha lest Wenche Blomberg sin Litteraturlistguiden Vade Mecum. Tøff i trynet? Svaret får du hvis du leser hennes bok og finner ut om jeg har tråkket i litteraturlistesalaten.

Bibliografi

Andersen, Frits. 2002. «Felix Arabia. Carsten Niebuhr og den arabiske rejse 1761-67». Vinduet. Red. Janike Kampevold Larsen, Trond Haugen, Steffen R. M. Sørum. Nr. 1-2. Gyldendal. Oslo.

Bassnet, Susan. 2002. «Travel writing and gender». The Cambridge Companion To Travel Writing. Red. Hulme, Peter og Tim Youngs. Cambridge University Press. Cambridge.

Baurenfeind, Georg Wilhelm. 2000. «Brev 24.12.1761». Den Arabiske Rejse 1761 – 1767. En dansk ekpedition set i videnskabshistorisk perspektiv. (Red. Stig T. Rasmussen). Rosinante. København.

Behrendt, Poul. 1995. Djævlepagten - En historie om Thorkild Hansen.I-II. Gyldendal. København. Benjamin, Walter. 1991. «Fortelleren». [1936]. Oversatt til norsk av Torodd Karlsen. I Kunstverket i reproduksjonsalderen. Red. Torodd Karlsen. Oslo. s. 179-201.

Bridges, Roy. 2002. «Exploration and travel outside Europe (1720- 1914)».The Cambridge Companion To Travel Writing. (Red. Hulme, Peter og Tim Youngs). Cambridge University Press. Cambridge.

Budtz, Lasse i B.T, 2. november 1962. http://www.danishliterature.info/2d9000c/Action/010/fid/100/lang/dk [Sist lest 26.10.2007]

Chatwin, Bruce. 1998. Drømmespor. [Songlines 1987]. Norsk oversettelse av Kari og Kjell Risvik. Gyldendal. Oslo.

Christensen, Carl. 1918. Naturforskeren Pehr Forsskål – Hans rejse til Ægypten og Arabien 1761- 1763 og hans botaniske arbejder og samlinger. Med 40 hidtil utrykte breve og dokumenter og et portræt. H. Hagerups Forlag. København.

Clausen, Claus. 1992. «Status midtvejs». Landkending - En bog om Thorkild Hansen. (Red. Iben Holk og Lars P. Rømhild).Odense Universitetsforlag. Odense.

Cuddon, J. A., 1992. Dictionary of Literary Terms and Literary Theory. [1991]. Tredje utgave. Penguin Books. Middlesex.

Forsskål, Petrus. 1950. Resa till lycklige Arabien – Petrus Forsskåls dagbok 1761-1763. Med anmärkningar utgiven av Svenska Linné-Sällskapet. Uppsala.

Fremmedord blå ordbok. 1998. Trettende utgave. Kunnskapsforlaget. Oslo.

Hansen, Anne Haslund. 2005. «Introduktion». Min Sundheds Forliis - Frederik Christian von Havens Rejsejournal fra Den Arabiske Rejse 1760-1763 . Utgitt og kommenteret av Anne Haslund Hansen og Stig T. Rasmussen. Forlaget Vandkunsten. København.

Hansen, Thorkild. 1962. Det lykkelige Arabien – En dansk ekspedition 1761-67. Gyldendal. København.

Hansen, Thorkild. 1968. Det lykkelige Arabia – En dansk ekspedisjon 1761-67. [Det lykkelige Arabien – En dansk ekspedition 1761-67 1962]. Norsk oversettelse av Odd Hølaas. Den norske Bokklubben. Oslo.

Hansen, Thorkild. 1969. Rejsedagbøger, Samlet og revideret udgave af Pausesignaler [1959]. Syv Seglsten [1960]. En Kvinde ved en Flod [1961]. Med illustrasjoner av Birte Lund. Gyldendal. København.

Hansen, Thorkild. 1976. Det lykkelige Arabia- En dansk ekspedisjon 1761-67. [Det lykkelige Arabien – En dansk ekspeditio 1761-67 1962] Norsk oversettelse av Odd Hølaas. Gyldendals Lanterne-bøker. Gyldendal Norsk Forlag. Oslo.

Hansen, Thorkild. 1982. Søforhør – Nærbillede af Thorkild Hansen. Lindhardt og Ringhof. København.

Hansen, Thorkild. 1990. Et atelier i Paris – 2. Dagbog 1947-52. Gyldendal. København.

Hansen, Thorkild. 2001. Genklang – Rejser og portrætter 1959-89. Utgitt av Gitte Jæger og Lars Peter Rømhild. Gyldendal. København.

Harbsmeier, Michael. 2003. «Innledning». Rejsebeskrivelse fra Arabien og andre omkringliggende lande. Bind 1. [Reisebeschreibung nach Arabien und andern umligenden Ländern 1774]. Dansk oversettelse av Hans Christian Fink. Forlaget Vandkunsten. København.

von Haven, Frederik Christian. 2005. Min Sundheds Forliis - Frederik Christian von Havens Rejsejournal fra Den Arabiske Rejse 1760-1763 . Utgitt og kommenteret av Anne Haslund Hansen og Stig T. Rasmussen. Forlaget Vandkunsten. København.

Iben Holk og Lars P. Rømhild. 1992. Landkending - En bog om Thorkild Hansen. Odense Universitetsforlag. Odense.

Holm, Mikael Juul. 1992. «Det lykkelige flow, om : Det lykkelige Arabien». Landkending - En bog om Thorkild Hansen. (Red. Iben Holk og Lars P. Rømhild).Odense Universitetsforlag. Odense.

Hulme, Peter og Tim Youngs. 2002. The Cambridge Companion To Travel Writing. Cambridge University Press. Cambridge.

Jalving, Mikael. 1994. Mellem Linierne – Thorkild Hansen som Historiefortæller. Odense Universitetsforlag. Odense.

Kapuściński, Ryszard. 2006. På resa med Herodotos. [Podróże z Herodotem 2004]. Svensk oversettelse av Anders Bodegård. Albert Bonniers Förlag. Stockholm.

Khayyam, Omar. 2000. «The Ruba'iyat». Persian Poets. Gjendiktet til engelsk av Edward Fitzgerald. Everyman's Library Pocket Poets. Selected and edited by Peter Washington. Published by Alfred A. Knopf. New York-London-Toronto.

Kirketorp-Møller, Hertha. 1979-80. «Arsenik og gamle håndskrifter. En dansk forskningsekspeditions ophold i Ægypten 1761-62 på grundlag af F.C. von Havens efterladte papirer». Fund og Forskning. nr. XXIV. København. (s. 119-40). Kunnskapsforlagets blå språk- og ordtjeneste på nett: Søkeord: Presens og historisk presens. http://www.ordnett.no/ordbok.html [Siste besøkt: ]

Lothe, Jakob, Christian Refsum, Unni Solberg. 1999. Litteraturvitenskapelig leksikon. [1997]. Kunnskapsforlaget. Oslo.

Maalouf, Amin. 1993. Samarkand. [Samarcande 1988]. Norsk oversettelse av Bente Christensen. Pax Forlag. Oslo.

Martinson, Harry. 1932. Resor utan mål. Kap farväl!. Bonnier. Stockholm.

Melberg, Arne. 2005. Å reise og skrive - Et essay om moderne reiselitteratur. [Resa och skriva. En guide till den moderna reselitteraturen 2005]. Norsk oversettelse av Trond Haugen. Spartacus Forlag. Oslo.

Melman, Billie. 2002. «The Middle East/ Arabia: 'the cradle of Islam'». The Cambridge Companion To Travel Writing. Red. Hulme, Peter og Tim Youngs. Cambridge University Press. Cambridge.

Michaelis, Johann David. 2000. «Den kgl. Instruks af 15.12.1760». [«Fragen an eine Gesellschaft Gelehrter Männer, die auf Befehl Ihro Majestät des Königes von Dännemark nach Arabien reisen» 1760]. Den Arabiske Rejse 1761 – 1767. En dansk ekpedition set i videnskabshistorisk perspektiv. [1990]. Dansk oversettelse av Stig T. Rasmussen. Red. Stig T. Rasmussen. Rosinante. København.

Moe-Repstad, Nils Chr. 2007. «Europeisk». I de brente restene av alt du lovet meg. Kolon Forlag. Oslo.

Niebuhr, Barthold Georg. 2004. Carsten Niebuhrs liv. [Carsten Niebuhrs Leben 1817]. Dansk oversettelse av Anette Petersen. Tilrettelagt av Mette og Eric Mourier. Forlaget Vandkunsten. København.

Niebuhr, Carsten. 2003. Rejsebeskrivelse fra Arabien og andre omkringliggende lande. Bind 1. [Reisebeschreibung nach Arabien und andern umligenden Ländern 1774]. Dansk oversettelse av Hans Christian Fink. Forlaget Vandkunsten. København.

Niebuhr, Carsten. 2004. Rejsebeskrivelse fra Arabien og andre omkringliggende lande. Bind 2. [Reisebeschreibung nach Arabien und andern umligenden Ländern 1778]. Dansk oversettelse av Hans Christian Fink. Forlaget Vandkunsten. København.

Norland, Heidi. 1998. Bastardens forsøk på å finne seg selv: idé-historiske refleksjoner over biografi- og dokumentar-genren, eksemplifisert med Thorkild Hansens Processen mod Hamsun. Hovedoppgave. Universitetet i Oslo.

Pratt, Mary Louise. 2003. Imperial Eyes. Travel Writing and Transculturation. [1992]. Routledge. Taylor & Francis Group. London.

Rasmussen, Stig. T., 2000a. «Inledning». Den Arabiske Rejse 1761 – 1767. En dansk ekpedition set i videnskabshistorisk perspektiv. Red. Stig T. Rasmussen. Rosinante. København. Rasmussen, Stig. T., 2000b. Den Arabiske Rejse 1761 – 1767. En dansk ekpedition set i videnskabshistorisk perspektiv. Red. Stig T. Rasmussen. Rosinante. København.

Rubiés, Joan Pau. 2002. «Travel writing and ethnography». The Cambridge Companion To Travel Writing. Red. Hulme, Peter og Tim Youngs. Cambridge University Press. Cambridge.

Ryall, Anka. 2004. Odyssevs i skjørt – Kvinners erobring av reiselitteraturen. Pax Forlag. Oslo.

Rømer, Ludewig Ferdinand. 1997. Tilforladelig Efterretning om Kysten Guinea - En dansk-norsk slavehandlers egen fargerike beretning – med et forord til forsvar for slavehandelen av Bergens biskop Erik Pontoppidan. [Tilforladerlig Efterretning om Kysten Guinea 1760 København]. En forkortet og redigert utgave. Frifant Forlag. Nesodden.

Rønning, Anne Birgitte. 1996. Historiens diskurser – historiske romaner mellom fiksjon og historieskriving. Universitetsforlaget. Oslo.

Said, Edward. 2001. Orientalismen – Vestlige oppfatninger av Orienten. [Orientalism. Western Conseptions of the Orient 1978]. Norsk oversettelse av Anne Aabakken. Innledende essay av Berit Thorbjørnsrud. De Norske Bokklubbene AS. Oslo.

Schück, Henrik. 1923. Från Linnés tid – Petter Forsskål. P. A. Norstedt & Söners Förlag. Stockholm.

Sherman, William H..2002. «Stirrings and searchings (1500-1720)». The Cambridge Companion To Travel Writing. (Red. Hulme, Peter og Tim Youngs). Cambridge University Press. Cambridge.

Stecher-Hansen, Marianne. 1997. History Revisited. Fact and Fiction in Thorkild Hansen ́s Documentary Works. Camden House. Columbia.

Sörlin, Sverker / Otto Fagerstedt. 2004. Linné och hans apostlar. Bokförlaget Natur och Kultur. Stockholm. Uggla, Arvid Hj., 1950. «Inledning». Resa till lycklige Arabien – Petrus Forsskåls dagbok 1761- 1763. Med anmärkningar utgiven av Svenska Linné-Sällskapet. Uppsala.

Washington, Peter. 2000. «Biographies of poets». Persian Poets. Everyman's Library Pocket Poets. Selected and edited by Peter Washington. Published by Alfred A. Knopf. New York-London- Toronto.

Wolf, Torben. 2000. «Peter Forsskåls levnedsløb». Den Arabiske Rejse 1761 – 1767. En dansk ekpedition set i videnskabshistorisk perspektiv. [1990]. (Red. Stig T. Rasmussen). Rosinante. København.

Wolf, Torben. 2000. «De zoologiske resultater af Den Arabiske Rejse». Den Arabiske Rejse 1761 – 1767. En dansk ekpedition set i videnskabshistorisk perspektiv. [1990]. (Red. Stig T. Rasmussen). Rosinante. København.

Smussomlaget av Litteraturlisteguiden Vade Mecum er hentet fra Transit Forlag.

Bakgårdsaften, fredag 28. mai, kl. 19

Aksel Kolstad inviterer til en festaften i bakgården sin fredag. 28 mai, kl. 19.

Dette er noe av det som vi får oppleve i Bjerregaardsgate 64:

Det musikalske

Solfrid Molland er en anerkjent musiker og sanger. Mer om Solfrid Molland finner du på hennes hjemmeside og hennes profil på MySpace.


For et par somre siden var jeg så heldig å overvære en kammerkonsert i denne bakgården. Denne fredagen kommer det en strykekvartett og skal stryke deg musikalt og varsomt på kinnet.

Det vites ei om Aksel Kolstad selv skal spille. Den som dukker opp får se. Mer om pianisten og multikunstneren Aksel Kolstad finner du på hans hjemmeside og hans blogg.

Det litterære

I 1761 dro et knippe tyske, danske og svenske vitenskapsmenn til Yemen for å finne det lykkelige Arabien. Den tyske bonden og landmåleren Carsten Niebuhr, var en av dem. I hjertet av Arabia stoppet de opp og spilte europeisk musikk på sine fioliner. Men hva spilte de? Fant de det lykkelige Arabia? Dette og mye annet om denne ekspedisjonen får du høre mer om denne fredagen. Du skal ikke se bort i fra at det er nettopp det de spilte som du får høre i de musikalske innslagene.

Undertegnede står for det litterære programmet.


Vi sees der!

Bildet av Aksel Kolstad er hentet fra Facebook (nxt oslo reklamebyrå).

Bildet av Solfrid Molland er hentet fra Solfridmolland.com
Bildet av meg er hentet fra min mobil.

Reiselitteraturen - en litterær bastard

Helt siden jeg som liten leste Mot øst med Marco Polo av Piero Ventura og Gian Paolo Ceserani, har jeg vært fascinert av reisebeskrivelser for store og små. I bokhylla til mormor og morfar stod blant annet Thor Heyerdahls Kon-Tiki Ekspedisjonen og Karen Blixen sin Den afrikanske farm. Da jeg ble stor nok, lånte jeg disse bøkene. Senere har jeg tatt steget fra å være lenestolreisende til å bli lesesalreisende til i dag å være tilbake i lenestolen. Som lesesalreisende dykket jeg ned i Thorkild Hansens Det lykkelige Arabien. Jeg lover å komme sterkere tilbake om Thorkild Hansen og hans forfatterskap senere.

Bli med på en reise i reiselitteraturens verden!
For er ikke nettopp det å bevege øynene fra høyre til venstre, eller fra venstre til høyre på boksiden, en reise i seg selv? Er ikke det å la pekefingeren følge blindeskriftens tegn en reise? Eller er ikke det å bli lest for av et annet menneske en reise?

Hva er det så med reiselitteraturen som har fanget meg som leser? Smussomslagene på høyre side er noen av mine favoritter innen reiselitteraturen. Du skal ikke se bort i fra at jeg skriver et par ord om disse bøkene også en vakker dag. Men først en kort liten forelesning.


En kort forelesning

Som sjanger er reiselitteratur en hybrid. Den spenner over flere kategorier og disipliner. Den er en lekende sjanger i den forstand at den leker seg med andre litterære sjangere og andre fagområder. Det lånes fritt fra blant annet historie, geografi og antropologi.

Men å kalle reiselitteraturen for en sjanger er å innsnevre dens virkefelt. Ved å sjangerbestemme en bok vil man henspille på leserens forventninger til hva som man kan finne innenfor dette litterære slektskapet som boken viser seg å være en del av. Å sjangerbestemme en bok er å sette en merkelapp som gjør noe med hvordan leseren møter boken på. Ettersom reiselitterauren opptar så ulike stilarter i seg gjør at man kan se på reiselitteraturen som et eget felt. Er så reiselitteraturen både en sjanger og et felt? Svaret på dette kan sees i forhold til reiselittaturens vesen.

Reiselitteratur er litteratur skrevet av reisende som skriver om sine opplevelser og erfaringer. Reiselitteratur omfatter også skribenter og forfattere som har reist for skrive om sin reise. Disse blir gitt ut i form av biografiske, selvbiografiske eller dokumentariske skildringer, eksempelvis i
memoarer og reisedagbøker.

Reiselitteraturens vesen kan også sees i forhold til det hva den er og hva den ikke er. En reiseskildring kan forekomme i blogger, mail og tekstmeldinger.

Videre kan man peke på skillet mellom en reiseskildring og en reiseguide. En reiseguide er skrevet for å opplyse reiselystne som skal til et bestemt reisemål. Med et nøkternt og faktabasert språk får leseren detaljrik informasjon om reisemålet. Reiseskildringer er derimot addressert til de som ikke nødvendigvis skal reise selv. Reiseskildringer kan inspirere til å reise i fotsporene på bakgrunn av reisebeskrivelser skrevet av andre. Dette eksemplet viser at man har foretatt en reise i tid og rom.

Hvis man ikke skal reise selv, så har man i alle fall en levende beskrivelse om en reise. Samtidig er det ikke noe i veien for at reiseguider kan oppleves som skildringer av reisemål som man kan nyte som lenestolreisende.

Virkemidler

Virkelmidlene som benyttes innen reiselitteraturen er så mangslungne at dette er med på utvide begrepet reiselitteratur som sjanger til å kalle det for et eget felt innen litteraturvitenskapen.

Bruk av presens er en av de mest vanlige grepene innen reiselitteraturen. Man vil med dette gi inntrykk av at man er tilstede der og da selv om hendelsen er et tilbakelagt stadium. I forlengelsen av presens har man historisk presens. Historisk presens er å gjengi det som har skjedd for en lang tid tilbake, som om det skjer der og da underveis på reisen. Et annet virkemiddel som ofte brukes innen reisebeskrivelser er bruk av illustrasjoner. Ved siden av å dokumentere reisen skriftlig, skildres opplevelsene ved bruk av tegninger, fotografier og kart. Der det oppsiktsvekkende uteblir, forsøker forfatteren å gjøre det påfallende interessant ved bruk av litterære grep. Overdrivelse, metaforer og gjentakelser er noen litterære grep som blir tatt i bruk.


Reiselitteraturen er selv på reise

I forhold til den mer tradisjonelle reisedagboken eller reiseskildringen som blir sett på som dokumentarisk og faktabasert, kan reiser også dukke opp i fiktiv litteratur. Reiseskildringer opptrer også i de mer 'rene' skjønnlitterære sjangrene som blant annet dikt, noveller, brev, dagbøker, memoarer, erindringer, repotasjebøker, essay, skisser, sangtekster, tegneserier, grafiske romaner og romaner. Romansjangeren gir mange muligheter for reiselitteraturen. Man finner reiseskildringer i den mer tradisjonelle romanen med ett fiktivt plott med fiktive figurer. Det finnes også reiseskildringer i den dokumentariske romanen med blanding av ett virkelig og ett fiktivt plott med en blanding av fiktive og virkelige figurer.

Som sagt så blandes det fiktive og det faktabaserte i reiselitteratur. Grensen mellom det sannsynlige og det usannsynlige er vag. Forfatteren ønsker ofte å bevise at det som beskrives er sant. Forfatteren prøver dermed å overbevise leseren om at det hun forteller er sant.

Videre har man skillet mellom reiseskildringer skrevet av vitenskapsmenn, journalister og skjønnlitterære forfattere. Vitenskapsmennene som reiste på vegne av sine oppdragsgivere hadde fokus på innholdet i sine vitenskapelige reiseberetninger ettersom de skulle levere. De hadde i oppgave å kartlegge verden, idag er det ingen hvite flekker på kartet, derfor kartlegger en reiseforfatter seg selv.

Gjennom 1900-tallet økte antallet av skjønnlitterære forfattere som reiste og skrev om det de opplevde. Skjønnlitterære forfattere har brukt reisen til å finne inspirasjon i sitt liv og virke. En ytre reise blir på mange måter en indre reise. Sett i betraktning til de vitenskapelige reisene, har reiseskildringene fra 1900-tallet og utover blitt mer eksperimentelle i forhold til innhold og form.

Hvor står så reiselitteraturen i litteraturens verden? Ettersom den er vanskelig å plassere, så blir også det som skrives innenfor dette feltet vanskelig å definere. Reiselitteratur er en blanding av informasjon og underholdning. Etter min mening er det nettopp blandingen av det informative og det underholdende som gjør reiselitteratur så spennende.



Omslagsbildet av Simon Gärdenfors sin Simons 120 dagar er hentet fra
bloggen 120 dagar
Omslagsbildet av Gjennem Montenegro paa ski er hentet fra Agave Books
Omslagsbildet av Fotografen er hentet fra Egmont Serieforlaget
Omslagsbildet av Mot øst med Marco Polo er hentet fra Bokelskere.no
Omslagsbildet av Stig Dagerman sin Tysk höst er hentet fra Norstedts Förlag
Omslagsbildet av Guy Delisle sin Pyongyang hentet fra Aschehoug Forlag

Litteratur på Blå og Ladyfest presenterer: Isabelle Eberhardt – nomaden, forfatteren og legenden

Litteratur på Blå i samarbeid med Ladyfest inviterer til en litterær festaften viet forfatteren og journalisten Isabelle Eberhardt (1877-1904). Eberhardt regnes som den første kvinnelige krigsreporteren. Hun kledde seg som en arabisk mann og skrev under pseudonymet Mahmoud Saadi for slik å få innpass i ulike miljøer. På tross av at hun var en levende legende er hun lite kjent i Norge. Eberhardt var ørkendykkeren som druknet i ørkenen, men myten omkring henne lever den dag i dag.

Hvem var hun, Isabelle Eberhardt? Var hun anarkisten Eberhardt? Feministen Eberhardt? Eller romantikeren Eberhardt som drømte om det lykkelige Arabia? Hun skrev reiseskildringer, noveller, artikler og en uavsluttet roman. Står litteraturen like sterkt i forhold til det myteomspunnende livet hennes? Denne kvelden har vi invitert et knippe Eberhardt-eksperter for å bli bedre kjent med kvinnen, forfatteren og de mange sagnomsuste historiene om henne.
I panelet: Sigrid Briseid, idehistoriker og lektor som skrev sin Master i Idéhistorie om Isabelle Eberhardt. Hun er også forfatteren bak utgivelsen Nomade var jeg – Biografi og tekstutvalg (2009)

Renate Thorbjørnsen er medieanalytiker i Retriever og medarrangør av Tekstallianse. Hun var redaktør for tidsskriftet Utflukt som viet et nummer til Isabelle Eberhardt i 2008.

Fred Uno Ljosland Huvenes er kveldens ordstyrer. Han er litteraturviter og bokhandler som har skrevet masteroppgave med reiselitteratur som tema: ”Å tyde fotspor i het sand – sannhetssøken og forestillingen om det ukjente i Thorkild Hansens Det lykkelige Arabien – en dansk ekspedition 1761-67 (1962)”.

(Bildet av Isabelle Eberhardt er lånt fra siden: http://www.islamyal-andalus.org/publicaciones/conversos/eberhardt/isabelle.htm)