Mia Berner:
Fordi det er slik jeg ror. Historier. Kagge Forlag, 2005.
Mia Berner var en institusjon innen norsk litteratur- og kulturliv. Hun ble født i Stavanger i 1923. Mia Berner var filosof, sosiolog, skribent, forfatter og oversetter. Hun gikk bort i desember 2009. Her følger en liten tekst om hennes bok som ble utgitt for fem år siden på Kagge forlag.
Den røde tråden er fortellergledenFordi det er slik jeg ror, er noe av det fineste ved Mia Berners bok, som er en samling med 17 historier. 9 av historiene er blitt publisert tidligere. Derav 5 historier som er fragmenter fra to romaner, som stammer fra dannelsestrilogien, som ble utgitt på det svenske forlaget Raben & Sjögren mellom 1987 og 1990. 4 historier er tidligere publisert i tidsskriftene
Samtiden i 2004 på norsk og i
Vinduet i 1974 på svensk.
Historiene "I Oles rom", "Hvittingfangst og makrellgarn" og "Fordi det er slik jeg ror" er de historiene som er de sterkeste i denne boka. Disse tre historiene er i følge den informasjonen vi får i de innledende sidene av boken, å finne i romanen
Makrillgarn. Denne romanen danner del to i dannelsestrilogien som kom ut på det svenske forlaget Raben & Sjögren omtrent 17 år tilbake. Historiene er bearbeidete bruddstykker fra denne romansyklusen. Dette er en bearbeidelse med et heldig utfall. Den første av disse historiene handler om ungdomsforelskelsen til gutten Ole, hvor hun kler seg naken for sin kjæreste, og det hele er søtt og ”flaskegrønt” (s. 14). Historien "Hvittingfangst og makrellgarn" handler mer eller mindre om å fiske langs kysten med sin kjæreste i krigens fattige år, og ha sex på svabergene. Tittelhistorien "Fordi det er slik jeg ror" er en sart beretning om ungdomskjærligheten som har blitt voksen og handler om da hun må ro sin kjæreste til tysk fangenskap. Mer sårt blir det i "Blondegardiner og pelargonier" som er den fjerde historien som stammer fra Makrillgarn. Den skiller seg ut i forhold til de andre historiene, ettersom dette er den eneste historien hvor hun er offer for en krenkende handling fra sine mannlige bekjentskaper. Hun får black out etter at en ung forelskelse som har overlevd krigen, putter noe skumt i den skummende drinken i de herlige frihetsdagene om høsten i 1945.
"Bibliotekskunnskap" hører hjemme i den tredje og siste boken i hennes dannelsestrilogi. Den handler om et hemmelig og viktig foretagende under den annen verdenskrig. Hvem er denne mystiske V som hun har sex med:
Det ser ikke bedre ut enn at dette høytidelige arbeidsbordet får utgjøre underlag for den aktiviteten som nå kommer til å utspille seg ved ti – ellevetiden en lørdagskveld midt under krigen ved Det Kongelige Frederiks på Karl Johan. En læresituasjon blir det i hvert fall, siden jeg allerede under den korte marsjen fra Domus Media har forstått at jeg har å gjøre med en novise i elskovens rike.
PoetiskHun er poetisk og dyrisk. "Jaktkamerater" er prakteksemplaret i så måte. Eksempelvis sammenligner hun seg selv med skogens dyr i det hun blir tatt bakfra av en fransk jeger:
[… ] elgkuen i skogen eller den rognstinne ørreten som svømmer motstrøms i bekken, hun med de fine skjønneste fregnene, heller ikke blir konsultert om hvordan de vil ha det. (s.120–121).
Eller denne betraktningen av naturen:
Jeg har kunnet strekke opp hånden og holde om en moden, sølv- grå- lilla fiken som har lånt sin lune varme fra en tidlig høstsol. Som å strekke ut hånden under dynen og fylle den med en morgenvarm pung. (s.115).
Fra "Bibliotekskunnskap" gir hun et poetisk bilde av V. som er en alvorlig og autoriter mann:
Skjønt når han midt i all den alvorlige sakligheten setter i gang med å le, begynner alle fjellbekker å klukke og alle rugåkre å bølge. (s. 99-100).
Hennes fire reisebrevhistorier fra sine USA- opphold; "Greyhound", "Bus – stop Houston", "Mannen som gjør alt" og "Desire" er skrevet i en enkel og muntlig form og har noe ømt og vemodig over seg. Hun forteller oss at hun en gang i tiden var en reisende akademiker som hadde sex med noen av de hun traff på sin vei. Det handler et omflakkende liv i Norge, resten av Europa og USA. Det dreier som om å bevege seg inn og ut av fjorder. Inn og ut av luksuriøse herregårder og hoteller i Europa. Inn og ut av skitne husvær og motell i USA. Inn og ut av henne for de menn som hun deler enten et kortvarig eller langvarig forhold til: "Nå skal han knulle" (s. 135).
Ved vegs endeMia Berner ble etter hvert en moden og allsidig dame som fortalte historier som var pirrende og inspirerende. Det er ingen tvil om at det er til dels en tøff kvinne som førte pennen. Samtidig kledde det henne å skrive nostalgisk og sart om sine yngre dager. Hva med å utgi dannelsestrilogien i norsk språkdrakt, framfor å blande noen nære beskrivelser fra sin ungdom med mer pinlige betroelser fra sitt langt mer voksne liv?
Litteratur på Blå arrangerer
Rød aften i Mia Berners minne, 6.april, kl. 19. Selv er jeg bortreist den dagen, men jeg oppfordrer alle som er i Oslo om å dukke opp og kle seg i rødt!
Omslagsbildet er hentet fra
Kagge forlag
