Vid din sida av Sigmund Løvåsen

Sigmund Løvåsen er en forfatter for framtida. Han trekker fram relasjoner mellom mennesker og skildrer de på en ærlig måte. Ifjor mottok han Bjørnsonstipendet 2010. Forutenom romanene Nyryddinga, Brakk og Mamselle Iversen har han skrevet tre teaterstykker.

Som dramaturg debuterte han med Daga i 2004. I 2008 skrev han teaterstykket Vente på fugl. Begge er utgitt i bokform. I år har Sigmund Løvåsen skrevet et nytt teaterstykke. 21. oktober hadde "Vid din sida - om kjærleiken når minnet forsvinn" premiere i Moelv.Se turnelisten for Vid din sida på hjemmesiden til Teater Innlandet. Et kort intervju og en snutt fra teaterstykket kan du se på YouTube.

I slutten av november gjester de Kongsvinger og Rådhus-teatret. Skulle jeg gå glipp av denne forestillingen er det alltids å håpe at Det norske Samlaget utgir manuset som drama.

Hvis du vil vite mer om hva jeg synes om hans forfatterskap, sjekk ut disse artiklene: A så fine, så, prillen - en samtale med Sigmund Løvåsen og Det gror godt i litteraturen fra Hedmark!

Plakaten for "Vid din sida" er hentet fra Teater Innlandet.

Gjesteblogger Kjell-Inge Karlsen om Brand (1866) av Henrik Ibsen

Å lese Brand i 2011 - 145 år etter at stykket ble utgitt første gang, er en både sterk og givende opplevelse. Dessuten er det en stor utfordring å forsøke å leve seg inn i handlingen og personenes tankegang og adferd slik disse blir framstilt i dette versedramaet.

Ibsen kaller Brand et dramatisk dikt. Det er det sannelig. Det består av fem ganske omfattende "Handlinger". Etter min oppfatning er en bedre betegnelse idédrama, da utviklingen gjennom stykket stort sett foregår på det indre plan. I alle fall er det denne utviklingen som er interessant dersom man vil tolke personenes ytringer, tanker, adferd og de hendelser dette fører til.


Personene i Brand

Stykket har følgende "Handlende", foruten Brand: Agnes, Einar, Gerd samt Brands mor (som blir omtalt av andre slik at hun også på et vis er tilstede). Embetsmennene; fogden, doktoren, prosten, klokkeren og skolemesteren, har også sentrale roller. Spesielt når det gjelder å få fram motsetningene i dramaet.

Tittelpersonen er den virkelige protagonisten i dette stykke. Det er ham resten av personene forholder seg til og som de opptrer overfor som sympatisører eller antagonister. Det er i samtalene mellom dem og mellom dem og Brand at vi får innsikter i Brands sjelsliv, meninger og tanker. Det er også en god del monologer som gir uttrykk for indre liv og følelser, samt at det som sedvanlig hos Ibsen kan leses (og spekuleres på) ganske mye "mellom linjene".

Brand er en ubøyelig idealist som har som motto "intet eller alt". Dette fører til at hans mor dør uten at Brand vil gi henne sakramentet (fordi hun ikke vil skille seg av med ALLE sine materielle eiendeler). Sønnen Alf dør fordi Brand ikke vil flytte fra den solskinnsløse plassen de bor på. Agnes dør på grunn av mannens urokkelige krav om at hun skal kvitte seg med alt som minner om Alf. Hun dør trolig av sorg.


Handlingene i Brand

De fire første handlingene handler om Brands urokkelige sinn og hans handlinger og ytringer som fører til at hans nærmeste dør. Jeg vil konsentrere meg om femte (og siste) handling, der jeg mener at idéene og motsetningene kommer best til uttrykk.

Embetsmennene representerer folkemeningen og det man kanskje kan kalle A4-menneskene eller med et moderne 'nynorsk' uttrykk "main-stream". Det er disse mennene som får folket / menigheten til å endre oppfatning om Brand og som får dem til å snu om etter å ha fulgt Brand til fjells for å finne Guds naturkirke. Menigheten blir servert en løgn om at store fiskestimer er kommet inn i fjorden. Da de hører det forlater de Brand og drar hjem. For folkemengden vinner materialismen over ånden / troen, men Brand fortsetter, treffer den sinnsforvirrede Gerd, blir mer eller mindre gal selv, ser Agnes i en sky og blir til slutt tatt av et snøras og omkommer.

De to siste replikkene er viktige:

BRAND: Svar meg Gud, i dødens slug; -
gjelder ei et frelsens fnug
manneviljens qvantum satis - ?!
EN RØST: Han er deus caritatis!

Brand lurer på om frelse og nåde gjelder også for ham, som har satset alt og fulgt sin overbevisning. Det RØSTEN uttaler er vel at Gud er nådig og Guds kjærlighet (gjennom Kristus) gjør at også Brand vil oppleve nåde. "deus caritatis" kan oversettes med 'kristenkjærlighetens gud', dvs. Gud er "deus caritatis" gjennom Kristus. Brand er prest, og rammen rundt dette dramaet er kristendommen. Selv om Ibsen har uttalt at Brand like godt kunne hatt et annet yrke, er det kristendommen som blir referanseramme i Brand.

Om Ibsen selv innestår for det Brand uttrykker og Brands urokkelige vilje, er ikke godt å svare på. Ibsen var i alle fall en sannhetssøker (selv om sannheten ofte fører til tragedier, jfr. samtidsdramaene med retrospektiv teknikk, f.eks. Vildanden med sin 'livsløgn') og Brand er et idédrama der vilje og personlig overbevisning / samvittighet er satt i høysetet. Men hvor langt skal idealismen gjelde? Skal man gå over lik for å oppnå det man ønsker, slik Brands urokkelighet fører til?

Brand er et av Ibsens mest kontroversielle og universelle dramaer. Det vil høyst sannsynlig bli diskutert og analysert videre så lenge interessen for stor verdenslitteratur ikke dør ut. De synspunkter og idéer som blir tatt opp i Brand er blitt ganske aktuelle de siste (10-15) årene. Jeg tenker da på det man hører, ser og leser om fundamentalisme og ekstremisme inkludert terrorisme. Er Brand en ekstremist eller er det riktig (edelt) å stå på sine standpunkter til "the bitter end"? Har Brand rett til å følge sin overbevisning uansett konsekvenser, eller er det bedre å forholde seg til grånyansene i tilværelsen (også) og ikke bare tenke svart / hvitt ("intet eller alt"). Og hva med oss og våre overbevisninger?

Avsluttende ord

Jeg avslutter med et sitat av en annen stor norsk forfatter:

"Sanndruhet er hverken tosidighet eller objektivitet, sanndruhet er nettopp den uegennyttige subjektivitet."

Knut Hamsun: Fra det moderne Amerikas åndsliv / "Et forord", (1889).


Av Kjell-Inge Karlsen


Omslagsbildet er hentet fra Antikvariat.net
Les Brand hos Bokhylla.no eller Ibsen.net

Lydbokbloggerprisen 2010

Litteraturkritikerprisene for bokåret 2010 ble delt ut torsdag 3. mars på Litteraturhuset i Oslo. Flere priser vil komme. Årets lydbokbloggerpris deles ut her og nå. Det er meg selv og kun meg selv helt alene støttende til min egen samvittighet og littærere vurdering som står bak denne bokbloggerprisen. Det skulle da bare mangle. Hva prisvinnerne får? Heder og ære på denne siden. Er ikke det nok? Årets lydbokbloggerpris tildeles innlesere og skuespillere i disse kategoriene:


Lydbøker barn og ungdom:

Årets innleser barnebok - Maria Parr leser sin egen bok Tonje Glimmerdal (Det norske Samlaget)

Årets innleser ungdomsbok - Arne Svingen leser sin egen bok Den forfulgte (Lydbokforlaget)

Årets hørespill for ungdom - En verdenomseiling under havet av Jules Verne. Blant annet medvirkende: Magnus Nilsen, Per Sunderland, Arne Aas, Trond Lie, Jørn Ording, Knut M Hansson, Per Lillo-Stenberg. (Lydbokforlaget)

Åpen klasse:

Årests comeback - Hørespillet Mysterier som bygger på en roman av Knut Hamsun. Blant annet medvirker: Henny Moan, Lars Nordrum, Joachim Calmeyer, Georg Løkkeberg. (NRK Radioteateret/Lydbokforlaget)

Årets originale tittel - Ø av Knut Nærum. Det er Kirsti Grundvig som leser. (Cappelen Damm)

Årets innleser barne- , ungdoms- og voksenbok - Erlend Loe leser sin egen bok Kurt kurér (Cappelen Damm)

Årets nyskaping - Digispilleren ved Lydbokforlaget. Hør blant annet to hørespill om Frøken Detektiv: Finner passordet og Slangekolonien (NRK Lørdagsbarnetimen/ Lydbokforlaget)

Skjønnlitteratur:

Årets innleser kriminalroman - Ivar Nergaard for sin innlesning av Dypet av Tom Kristensen (Lydbokforlaget)

Årets innleser voksenbok skjønnlitteratur - Anders Ribu leser Min Kamp 4 av Karl Ove Knausgård (Cappelen Damm) og Morten Brænne for sin opplesning av Imot kunsten av Tomas Espedal. (Lydbokforlaget)

Årets innleser voksenbok oversatt skjønnlitteratur - Gisken Armand for sin opplesning av Utrenskning av Sofi Oksanen (Lydbokforlaget)

Årets lyrikksamling - Fem stemmer: essays, antologi, lydspor av Jan Erik Vold - opplesning av egne dikt av Kristofer Uppdal, Gunvor Hofmo, Tor Ulven, Kjell Heggelund og Arild Nyquist. (Aschehoug)

Årets hørespill innen krim og spenning - To nyskrevne hørespill med Knut Gribb i hovedrollen ble gitt ut i 2010: Dødebokens vokter av Eirik Ildahl og Havdypets røst av Bernt Roughtvedt og Terje Emberland. Blant annet medvirker: Kai Remlov, Lasse Lindtner, Trond Brænne, Mads Ousdal og Ole-Jørgen Nilsen. (NRK Radioteatret/ Lydbokforlaget)

Årets hørespill skjønnlitteratur: Møte ved milpælen som bygger på en roman av Sigurd Hoel. Per Theodor Haugen spiller hovedrollen i denne adapsjonen av Sigurd Hoels hovedverk. Ellers medvirker: Tor Stokke, Tone Danielsen, Erik Hivju, Arne Lindtner Næss, Arne Lie, Erik Hivju, Ellen Horn, Knut Risan, Bjørn Jenseg, Jannike Grønneberg, Bentine Holm, Hilde Sophie Plau, Hallvard Lydvo og Rolf Arly Lund. (NRK Radioteatret/ Lydbokforlaget)

Årets novellesamling - Eilif Straume leser novellesamlingen Det kan komme noen av Roy Jacobsen (Cappelen Damm)

Prosa:

Årets reiseskildring - Nils Nordberg leser Apache-indianerne av Helge Ingstad (Cappelen Damm)

Årets innleser generelle dokumentarbok - Håvard Bakke leser Politi & røver av Kjetil Østli (Cappelen Damm)

Årets biografi - Tore Rem leser sin egen bok: Jens Bjørneboe : en forkortet samleutgave av biografiene Sin egen herre og Født til frihet. Anne Grete Preus står for de musikalske innslagene. (Cappelen Damm)

Årets selvhjelpsbok - Få en god venn/venninne som har en god lesestemme til å lese en god bok høyt for deg. Mitt tips: Anleggsprosa av Tina Åmodt.



Omslagsbildet av Min Kamp 4 er hentet fra Cappelen Damm

Kongs-Emnerne av Henrik Ibsen

På Bokelskere.no har kjell k satt seg fore å lese gjennom Ibsens samlede tekster i løpet av 2011. Dette prosjektet går under navnet Ibsens Samlede 2011. I uke 8 skal flere på bokelskere.no lese skuespillet Kongs-Emnerne - et historisk skuespill i fem akter (1864). Diskusjonen følger du på bokelskere.no

Kongs-Emnerne i ulike versjoner

Ved det digitale Nasjonalbiblioteket kan man lese flere nasjonale tekster i fulltekst på din pc. Tanken bak dette er at Nasjonalbiblioteket via Bokhylla.no skal vise fram et tverrsnitt av den norske litteraturen fra 1790 fram til i dag. Mer informasjon finner du i introduksjonen ved leder av Nasjonalbiblioteket, Vigdis Moe Skarstein.

Dette er et tilbud som jeg har hatt et stort utbytte av. Flere av de nasjonale klassikerne ligger tilrettelagt på deres nettside.

Slik går du fram for å lese Henrik Ibsens Kongs-Emnerne i fulltekst på din pc eller mobil: Gå inn på hovedsiden til Bokhylla.no. Skriv Kongs-Emnerne i søkefeltet. Her får du flere bøker som omhandler skuespillet, enten i form av analyse, biografi om Henrik Ibsen med mer. Versjonen som ligger ute i fulltekst av Kongs-Emnerne er hentet fra Gyldendals pocketversjon fra 1993.

I dag er den tilgjengelig som heftet utgave fra forlagene Bokvennen, Kagge, Gyldendal og Aschehoug.

På Ibsen.net har du full tilgang til Henrik Ibsen samlede verk. Du kan laste ned Ibsen sine tekster i PDF-fil og lese dem på mobilen eller lesebrettet ditt.

Har du lyst til å høre en adapsjon fra NRK Radioteatret så finner du den hos Lydbokforlaget.no Hørespillet fra 1979 er ok, men min favoritt er versjonen som ble laget for NRK Radio i forbindelse med en oppsetning av stykket med urpremiere 12. mai 1950 ved Det norske teateret. På Det norske teateret var regien ved Hans Jacob Nilsen og gjendiktningen var det Henrik Rytter som stod for.

Jeg podcastet dette stykket og hadde den lenge liggende på min pc. Denne filen er nå forsvunnet og dermed all info om regi og rolleliste. Jeg håper og tror at denne versjonen vil finne veien til en nyutgivelse. Fremdeles kan jeg høre dramatikken fremført av blant annet Per Sunderland. Han spiller Håkon Håkonsson.

Skuespillet handler om maktkampen omkring kongetronen i Norge på 1200-tallet. Håkon IV Håkonsson var en uekte sønn av Håkon III Sverresson og hans elskerinne Inga fra Varteig. Da Håkon Sverresson døde brått og under mistenkelige omstendigheter, valgte birkebeinerne å la Håkon få retten til kongetronen. Han vokste opp hos kong Inge Bårdsson. Etter Inge Bårdsson død ble han kronet til konge. Inge Bårdssons ekte sønn, Skule Jarl, mente seg å ha rett til kongetronen. Det er her konflikten eskalerer og Ibsen lar biskop Nikolas Arnesson spille en sentral rolle i denne intrigen. Med andre ord er dette et skuespill som henspiller til en viktig hendelse i norsk historie.

God lesning og god høreopplevelse!



Bildet av Kongs-Emnerne er hentet fra Antikvariat.net ved Aspingtons Antikvariat i Stockholm.

Gjesteblogger Leif Høghaug inviterer til litteraturarrangement

Vidarforlaget ynskjer velkomen til boklansering

Skrift og strid - Essay om Henrik Rytter

Sindre Hovdenakk og Leif Høghaug (red.)

Tid: Tysdag 18. januar, kl. 18:00

Stad: Vidarforlaget / Bokvennen, Universitetsgaten 14, tredje etasje, Oslo.

Program:

- Velkomstord ved Sindre Hovdenakk og Leif Høghaug

- Høgtidleg opning av Rytter-salen

- Foredrag ved Heming Gujord: "Rytterstatue for ein ordkrigar"

- Øl, vin og konversasjon i Rytter-salen

Skrift og strid er ei bok om diktaren, omsetjaren og essayisten Henrik Rytter (1877–1950). I si tid var han rekna som ein av dei største diktarane i Noreg, og mange meinte han var den største. Ifølgje Ragnvald Skrede var Rytter Arne Garborgs arvtakar – og slik sett målrørslas viktigaste litterat i 20-, 30- og 40-åra. I 1929 skreiv Olav H. Hauge: «[Rytter] er på mange måtar eit fenomen. For det fyrste hev han no skapt seg eit diktarspråk som vore Shakespeare eller Homer verdig.»

Boka inneheld essay om Rytters mest omfattande omsetjingar: Dantes Den guddomlege komedien, Boccaccios Decameronen, Beowulf, 23 av Shakespeares skodespel og nynorsk-omsetjinga av Henrik Ibsens Peer Gynt. I tillegg inneheld boka biografiske essay om målmannen og det politiske stridsmennesket Henrik Rytter. Her er òg Rytters ti beste dikt, attåt innleiinga han skreiv til Shakespeare-omsetjingane, ei novelle frå Decameronen, utdrag frå Peer Gynt og Den guddomlege komedien. Og som ein historisk og politisk kuriositet: valmanifestet Rytter like etter den andre verdskrigen skreiv for Noregs Kommunistiske Parti.

Forfattarane: Johannes Gjerdåker, Kristin Gjerpe, Heming Gujord, Paal- Helge Haugen, Per Hovdenakk, Sindre Hovdenakk, Leif Høghaug, Klaus Johan Myrvoll, Arthur O. Sandved, Ronny Spaans og Aasne Vikøy.

Omslagsbildet av Skrift og strid - Essay om Henrik Rytter er hentet fra Vidarforlaget.