tag:blogger.com,1999:blog-9786178051385836552024-03-13T09:04:17.140+01:00Huvenesmaizenahttp://www.blogger.com/profile/03695176284220728476noreply@blogger.comBlogger261125tag:blogger.com,1999:blog-978617805138583655.post-24703050253009439972015-06-12T23:35:00.002+02:002015-06-12T23:36:25.474+02:00Hvordan kan skjønnlitteratur motivere til økt lesing på skolen? <div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-left: 3.75cm; margin-top: 0.05cm; text-indent: 1.25cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-left: 3.75cm; margin-top: 0.05cm; text-indent: 1.25cm;">
</div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Boka
har harde konkurrenter i et mediesamfunn der ting skal gå i et
superheltraskt tempo. Flere elever ytrer at boka tar for lang tid å
lese. Det føles fortere å spille et digitalt spill eller se en
film. Er det plass til skjønnlitteraturen i hjemmet og på skolen? I
så fall hvordan jobber man best med skjønnlitteraturen i norskfaget
og i andre fag?</span></span>
</div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0.05cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Lesing og skriving
er et stort og omfattende felt. I 2002 kom Norge veldig skjevt ut på
leseferdigheter ved den internasjonale undersøkelsen i regi av PISA
(</span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Programme
for International Student Assessment)</span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">.
I ettertid har man hatt fokus på lese- og skriveferdigheter som
grunnleggende ferdigheter i alle fag. Dette kom med kunnskapsløftet
i 2006. Økt leseforståelse bidrar til økt skriveforståelse. Kan skjønnlitteratur være motivasjon for mer
lesing? </span></span>
</div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">I
<i>Etnisk mangfold i skolen </i>(2010) berører Joron Pihl
litteraturbasert undervisning og bibliotekets rolle i samfunnet. Selv
om boken omhandler elever med minoritetsbakgrunn og flerspråklige
elver, kan hennes synspunkter nyttes på elever som har norsk som
førstespråk. Det samme gjelder <i>Lesing, lekser og læring –
Tilpasset opplæring og inkludering i den flerkulturelle skolen</i>
(2014). Her ser de blant annet på kompleksiteten rundt avkoding av
kulturelle språkkoder i en lærebok ved grunnskolen. Jeg skal også
trekke fram det svenske leseprosjektet «Listiga räven». Gjennom
Sylvi Penne stiller jeg spørsmålet hva norskfaget skal være: Er
det å lære om litteratur eller lære gjennom litteratur. Ja takk
begge deler?</span></span></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: medium;"><b>Skjønnlitteratur
og sakprosa </b></span></span>
</div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Hva
er skjønnlitteratur? Hva er sakprosa? Skjønnlitteratur er kort sagt
fiktiv litteratur. En definisjon på sakprosa er: «Sakprosa er
tektster som adressaten har grunn til å oppfatte som direkte
ytringer om virkeligheten» (Tønnesson 2008: 34). Mottakeren er med
andre ord leseren. I følge sakprosateksten til Tønnesson, er det
forfatteren som setter premissen om hva som skal regnes som en
sakprosatekst eller ei. I leksikonartikkelen «sakprosa» på
<a href="http://www.snl.no/">www.snl.no</a> har de valgt Tønnessons
definisjon som innledning til diskusjon omkring sakprosa. Som
adressat har jeg grunn til å oppfatte leksikonartikkelen som en
direkte ytring om virkeligheten. Dermed kan jeg si at det er en
sakprosatekst. Det kan jeg i utgangspunktet også si om en
Wikipediatekst, men der har ikke artikkelen noen forfatter som står
til ansvar for teksten. </span></span>
</div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">En
annen definisjon finner vi i Anne Løvlands artikkel «Fagbøker» i
<i>Ungdomslitteratur – ei innføring</i> (2014). Der drøfter hun
forfatterens virkelighetsforståelse og forfatterens litterære grep
og kommer fram til at […] sakprosa er tekstar der forfatteren har
ein intensjon om å fortelje om noko verkeleg, og der lesaren har
grunn til å tru at det som blir formidla, er sant eller i det minste
sannsynleg» (Løvland 2014: 164). Med andre ord, så er
skjønnlitteratur motsatsen til sakprosa eller sagt med
<i>Litteraturvitenskaplig leksikon</i>; «Overgangen mellom
skjønnlitteratur og sakprosa kan være uklar» (Lothe m.fl. 1999:
234). Ei lærebok i et skolefag er sakprosa, men vi skal se at
læreboka kan inneholde skjønnlitteratur. </span></span>
</div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Etter
et kort forsøkt på å definere hva skjønnlitteratur er og ikke er,
kan vi se på hva den rommer. Skjønnlitteratur er blant annet
lyrikk, drama, romaner, noveller, kortprosa og reiselitteratur. La
oss ta en nærmere titt på skjønnlitteraturens plass i norskfaget.</span></span></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: medium;"><b>Skjønnlitteraturens
rolle i norskfaget</b></span></span></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Innledningsvis
skisserer Henning Fjørtoft i <i>Norsdidaktikk </i>(2014) ulike
teorier som drøfter nytten av skjønnlitteratur i norskfaget.
Fjørtoft spør seg: «Hvordan kan vi skape engasjement og opplevelse
av relevans for alle elever, og hvordan kan vi legitimere
skjønnlitteraturens plass i norskfaget?» (Fjørtoft 2014: 184).
Hvordan øke leselysten for de som ikke er motivert til å lese med
økt fokus på skjønnlitteratur i norskundervisningen? I norskfaget
er det flere steder innført leseøkter fra de er små. Dette er et
hinder for noen, men til glede for andre. For de enkelte som ikke har
knekt lesekoden kan disse leseminuttene virke evigvarende. De kan
virke søvndyssende for de som ikke leser utenom skolen. Lesing i
form av tvang kan virke demotiverende. Kan alternativet være å høre
en lydbok? Samtidig er det et frikvarter for de som liker å lese. I
utgangspunktet blir det satt av 20-30 minutter der de kan lære noe
gjennom lesning.</span></span></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Hvordan
jobbe med litteratur og øke lysten på å lese? Lese er avkoding og
gir økt forståelse. Hvordan fange leseglede? Hvordan øke
skrivelysten ved å lese skjønnlitteratur? Norskfaget har ikke som
oppgave å skape nye forfattere, men det er ikke skadelig å øke
kompetansen på skriveferdighetene. Kan undervisning av
skjønnlitteratur være med på å øke skriveferdighetene? Marthe
Moe har erfaring med at «[…] elever som leser mye, blir bedre
skrivere» (Moe: 193). Samtidig mener hun at lesing er viktig for
selvforståelse og mestring. Dette er interessant lesning.</span></span></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><b>Hvordan
lese skjønnlitteratur</b></span></span></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Sylvi
Penne påpeker at norsk og svensk skolegang dreier seg om å lære
gjennom litteratur framfor det å lære om litteratur. Det kan ha
praktiske årsaker, men hvor blir det av skjønnlitteraturens egenart
midt i det Schüllerqvist kaller for kombinasjonsstrategier? La oss
se nærmere på hvordan undervise om skjønnlitteratur.</span></span></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Hvilken
metodikk skal man møte skjønnlitteraturen med? Skal man lese den ut
i fra teoriene; historisk-biografisk, nykritikk, formalisme eller
nyere hermeneutikk? Teoriene er mange. Jeg støtter meg til
Skardhamars utgangspunkt. Skardhamar ser på fire innfallsvinkler
eller tilnærmingsmåter til skjønnlitteratur:</span></span></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<ol>
<li><div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Forfatterorientert</span></span></div>
</li>
<li><div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Samfunnsorientert</span></span></div>
</li>
<li><div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Tekstorientert</span></span></div>
</li>
<li><div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Leseorientert</span></span></div>
</li>
</ol>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-left: 1.27cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">(Skardhamar 2001:
60-61 og Skardhamar 2005: 11)</span></span></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><b>Forfatteren
i fokus.</b></span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">
En forfatterorientert tilnærming ser på sammenhengen mellom
forfatterens liv og diktning. Den er historisk-biografisk og det blir
her viktig å kjenne til forfatteren til dens kontekst. Vi har en
lang tradisjon for slik tilnærming av litteratur. Den har i følge
Skardhamar en klar pedagogisk verdi. Forfatterbiografiene er skrevet
over denne lesten. Man forsøker å se etter mulige forklaringer for
hvorfor forfatteren skrev som han eller hun gjorde eller man ønsker
å se om det er noe av forfatteren selv tilstede i teksten. Denne
tilnærmingen er forklarende og beskrivende.</span></span></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Biografien
er en sjanger som ligger i grenseland mellom skjønnlitteratur og
sakprosa, fiksjon og fakta. Lokalt sett er det flere biografier om
blant annet Kjell Askildsen, Henrik Wergeland, Camilla Collett, Jens Bjørneboe, Vilhelm Krag, Gabriel Scott og
Knut Hamsun. Ved å se på en eller flere av biografiene er det
nyttig å se hvordan biografen har valgt av kilder, og hva de legger
vekt på av hva man vil framstille. Hvordan en biografi blir,
avhenger av hvilken synsvinkel forfatteren har valgt i sin
framstilling av personen det skrives om.</span></span></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Å
arbeide med biografien kan være en ressurs i flere fag i tillegg til
norsk. I kroppsøving kan man eksempelvis lese biografier om
idrettsutøvere som for eksempel Jesper Mathisen sin </span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><i>Pappas
siste kamp</i></span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">
(2011), Håvard Rem sin </span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><i>Erik
Mykland</i></span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">
(2000) eller </span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><i>Best
med ball</i></span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">
(2010) av Erik Mykland, Kristoffer Hæstad og Viggo Strømme.
Samtlige har tilknytning idrett og Sørlandet. I kunst og håndverk
kan man trekke fram bøker som omhandler blant annet Thilo Schoder,
Henrik Sørensen, Kjell Nupen, Leonard Richard og Else Marie
Jacobsen. Nina Goga mener biografien har relevans for elevene:</span></span></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div align="JUSTIFY" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"> Ikke
bare gir lesing av biografier innsikt i andre menneskers liv og i
litterære strategier i formidlingen av det, biografilesing kan også
stimulere barn og unges refleksjon over eget liv og over hvordan det
kan forvaltes litterært, gjennom ord og bilder, i de mange medier
der de bevisst eller ubevisst former sporene av sitt eget liv.</span></span></div>
<div align="JUSTIFY" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"> (Goga
2014: 82)</span></span></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><b>Samfunnet
i fokus</b>. Skardhamar mener at styrken ved samfunnsorienterte
tilnærmingsmåten er at elevene stimuleres til å bli mer
samfunnsbevisste. Ulempen er å la et bestemt samfunnssyn skal legge
premissene for lesningen.</span></span></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><b>Teksten
i fokus</b>. En tekstorientert tilnærming er å se på tekstens
oppbygging. Teksten i seg selv er i fokus. Teksten er autonom. I
ytterste grad vil en utgivelse av en slik tekst hverken inneholde
forfatternavn eller tittel på tittelbladet. Den vil være trykket i
en ensfarget og enkel papirutgave. Ingenting skal kunne farge teksten
utenom teksten selv. Alternativt kan den utgis på en pdf-fil eller i
en e-bokversjon.</span></span></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Det
er mange måter å møte teksten på. Man kan ha samtale om teksten.
Opprette en boklogg. Dramatisere teksten. Tegne en tegneserie på
bakgrunn av teksten. La elevene lese selv. La de lytte til lydbok og
eller la læreren lese fra boken. Nærlesing av teksten der man ser
etter ord og uttrykk som har betydning for tema, motiv og budskap.
Analyse av ulike sjangere.</span></span></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><b>Leseren
i fokus.</b> Ved en leseorientert tilnærming ser man teksten i
forhold til den enkelte leseren. <span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Fjørtoft
trekker fram Jon Smidt sin avhandling </span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><i>Seks
lesere i skolen</i></span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">
(1989). Den undersøkte leserresponsteorien. Det ble ulik og unik
lesning av samme bok. Med ulik kulturell kapital har man ulike
lesestrategier. «Balansen mellom en elevorientert og en
tekstorientert litteraturundervisning kan derfor være et ideal for
litteraturundervisning» (Fjørtoft 2014: 185). Laila Aase motsetter
seg ideen om at lesning i norskfaget skal handle om utvikling av
elevens individuelle eller sosiale identitet. Litteraturundervisning
bør heller handle om å forstå estetiske tekster som del av en
utforskning av selve språket [...]» (Fjørtoft 2014: 185). Fjørtoft
mener at «[...] skjønnlitteraturen bør fremheves som verdifull i
dobbel forstand – både som estetisk objekt av høy kvalitet og som
et pedagogisk grunnlag for å utvikle verdifull lese- og
skrivekompetanse» (Fjørtoft 2014: 186). </span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Marthe
Moe referer til Jon Smidt som sier at nyere litteraturteori har vært
opptatt av leserens rolle i tolkningsprosessen:
«Leser-respons-metoden». Der sier Skardhamar at «analysen vil
legge vekt på leserens opplevelse av hva som er relevant i teksten.</span></span></span></span></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Marthe
Moe har valgt en leseorientert metodikk: «Hovedprinsippet mitt er å
ta utgangspunkt i det elevene selv legger merke til når de leser
(eller hører læreren lese) teksten. Elevenes egne tanker om tekst
er verdifulle. Når undervisningen er bygd på det elevene legger
merke til når de leser, blir litteraturen mer relevant for dem».
(Moe 2014: 193) </span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><i>Inn
i teksten</i></span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">:
«personlig tilnærming til tekst» «Å starte en teksttilnærming
med elevenes innspill krever en godt forberedt lærer» (Moe 2014:
194).</span></span></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><b>Lokal
skjønnlitteratur</b></span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">. Hvordan
kan undervisning i lokalt forankret skjønnlitteratur være med på
motivere elever til å lese mer? Fordelen med å ha fokus på lokale
samtidsforfattere er mulighet for forfattersamtaler. Man kan lettere
invitere forfatteren til et besøk hvor han eller hun forteller om
det å være forfatter generelt og la ham presentere sine bøker
spesielt. Av økonomiske årsaker kan dette være et hinder. Hvis
arrangementer er i skoletiden og dette kan sammenfalle med
undervisning i norskfaget, kan man besøke arrangementet.</span></span>
</div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Følgende
vil jeg kort </span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">liste
opp </span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">noen
lokale sørlandske samtidsforfattere i ulike sjangere som jeg ønsker
å gjøre til fellestekster. Innen noveller må Kjell Askildsen som
opprinnelig er fra Mandal nevnes. Paal-Helge Haugens skriver poetisk
og sjangeroverskridende skjønnlitteratur omkring kilder med
punktromanen </span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><i>Anne</i></span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">
(1968). Karl Ove Knausgårds åtte romaner; Ute av verden (1999), En
tid for alt (2004) og Min kamp 1-6 (2009-2011) rammer inn Sørlandet på
en slik måte ingen sørlending har gjort tidligere. Bjarte Breiteig
har blant annet skrevet noveller som skildrer arbeidsforholdene på
Falken Bridge i Kristiansand på 1990-tallet. </span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Også
hans reiseskildring </span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><i>Île
Sainte-Marie</i></span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">
bør nevnes. </span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Christian
Moe-Repstad fra Kristiansand er blant de fremste lyrikerne i landet.
Hans verk </span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><i>Teorier
om det eneste</i></span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">
(2013) er et eksempel på </span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">selvb</span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">iografisk
lyrikk fra Sørlandet.</span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">
</span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Debutanten
Atle Håland</span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">
skriver delvis biograf</span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">isk
i sin lyrikksamling </span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><i>Han</i></span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">
(2015). </span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Han
er et spennende, ungt og ubeskrevet litterært blad. </span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Multikunstneren
Terje Dragseth skriver blant annet poetisk sci-fiction i </span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><i>Bella
Blue</i></span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">
(2012). Mirjam Kristensen trekker fram Sørlandet i sin kritikerroste
</span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><i>Jeg
har ventet på deg</i></span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">
(2014). Morten Langeland eksperimenterer med makrell-lyrikk i </span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><i>ÆÆÅ</i></span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">
(2012</span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">).
Ungdomsromanen </span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><i>Spranget</i></span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">
(2013) av Heidi Sævareid, handler om de nære relasjonene og hvordan
gruppepress og religion spiller inn på hver enkelt. </span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Tiril
Valeur skriver godt og underholdene for de aller minste leserne. Sist
men ikke minst har man </span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Gaute
Heivoll og biografiromanene.</span></span></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Det
er flere å ta av og det er opp til hver enkelt norsklærer å
utnytte det litterære mangfoldet som er forankret lokalt. I tillegg
har man flere forfatter man kan vekke til live; Jens Bjørneboe,
Gabriel Scott, Knut Hamsun, Camilla Collett, Henrik Wergeland og
Henrik Ibsen for å nevne noen. Man kan la det ende opp som en
fordypningsoppgave om hele forfatterskap eller en kortere tekst om
noen av de romanene som er lokalt forankret. Å lese lokal
skjønnlitteratur kan være identitetsskapende. Elevene kan få
følelsen av å ha noe til felles med lærer, andre elever og
lokalsamfunnet.</span></span></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: medium;"><b>Skjønnlitteraturens
rolle i andre fag</b></span></span></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><b>Skjønnlitteratur
i samfunnsfag og historie. </b></span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Skjønnlitteratur
kan på mange måter være en døråpner for andre emner og fag.
Blant annet samfunnsfag og historie. </span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><span lang="nn-NO">Romanen
blir oftest sett på som ren fiksjon, men selv sakprosaen griper til
fantasien når fakta om virkeligheten har hull som skal fylles. Knut
Kjeldstadli mener at man ikke kan se svart/hvitt på skjønnlitteratur
og sakprosa i historiefaget: «En forfatter som velger å skrive en
realitisk, historisk roman, signaliserer til leseren at det jeg nå
beretter, skjedde slik jeg forteller det. Forfatteren inngår på et
vis en kontrakt med leseren om at innholdet samsvarer med en fortidig
virkelighet» (Kjeldstadli 1992: 281). En slik kontrakt gjorde Sigrid
Undset med sine middelalderromaner.</span></span></span></div>
<div lang="nn-NO" style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><span lang="nn-NO">En
slik «kontrakt» forsøker også forfatteren Gaute Heivoll å inngå
i etterordet av </span><span lang="nn-NO"><i>Himmelarkivet </i></span><span lang="nn-NO">(2008)</span><span lang="nn-NO">:
«Dette er en roman. Jeg har benyttet meg dokumentarisk materiale så
langt jeg har funnet det nødvendig for å skrive nettopp en roman.
Resten er diktning både om levende og døde personer, virkelige og
fiktive» (Heivoll 2008: 247).</span></span></span></div>
<div lang="nn-NO" style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">I
historiefaget er det fokus på bruk av kilder. Ved bruk av kilder
skal man fortelle historien. Hvem forteller historien? Hva fortelles?
Hva fortelles ikke? Hvilke kilder har de brukt for å fortelle
historien? Historiefaget handler blant annet om å orientere seg i
kildemateriale. Hva er så en troverdig kilde? I en av kildeoppgavene
som blir brukt ved videregående skole gis det som kildemateriale,
ulike beretningene omkring henrettelsen av Vidkun Quisling. En av
kildene er Thorkild Hansens </span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><i>Processen
mod Hamsun</i></span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">
(1978). Den danske forfatteren Thorkild Hansen lot seg ikke skremme
av hverken sjanger eller form da han skrev den kontroversielle boken
om Knut Hamsun. Hvordan man skal tolke utdraget fra denne boken vil
være ulikt ut i fra hvilken kjennskap man har til hvor verket står
som faksjon eller fiksjon eller i grenselandet mellom </span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><span lang="nn-NO">forankret
skjønnlitteratur i norsk og samfunnsfaget</span></span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">
disse litterære termene. Det kan virke komplekst og noe forvirrende
for elevene. </span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Lesning
av skjønnlitteratur kontra sakprosa kan trene opp elevene til å bli
mer kildebevisste. </span></span>
</div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><b>Undervisningsopplegg.</b></span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">
Tidligere har jeg nevnt forfatteren Gaute Heivoll. Han har valgt å
skrive om sine nære relasjoner. Tydeligst kommer dette fram i
</span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><i>Himmelarkivet
</i></span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">(2008),
</span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><i>Før
jeg brenner ned</i></span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">
(2010) og </span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><i>De
fem årstidene</i></span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">
(2014). Bøkene er relevante i norsk og andre fag.</span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">
</span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><span lang="nn-NO">Det
er mest nærliggende å trekke fram </span></span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><span lang="nn-NO"><i>Himmelarkivet</i></span></span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><span lang="nn-NO">
i fagene norsk og samfunnsfag. Gaute Heivoll har truffet den dype
folkesjela med sin beretning om motstandsmannen Louis Hogganvik.
Forfatteren skriver om fortiden. Han beskriver sin nåtid. Hva vil
innholdet i boken å ha for fremtiden? Etter å ha lest boken kunne
man ha besøkt Arkivet i Kristiansand. </span></span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Det
vil ta en dobbelttime i samfunnsfag på ungdomstrinnet og historie på
videregående. Hvis ikke man er lærer fagene norsk, samfunnsfag
eller historie, så er det ikke i veien for å ta turen til Arkivet
som en samfunnsbevisst og historieglad norsklærer. Besøket vil
fordre et etterarbeid hvor man kan la inntrykkene synke inn med
muntlige og skriftlige tilbakemeldinger. Hva med å gi en
tilbakemelding til Arkivet hvor man kommer med synspunkter om hvilke
inntrykk man fikk av besøket?</span></span></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Valget
av <i>Himmelarkivet</i> kan være motiverende for elevene ettersom de
har en lokal forankring. Forfatteren legger seg på et personlig
plan. Samtidig har forfatteren lagt seg på et metaplan. Han
forteller om prosessen om å skrive bøkene. På denne måten
inviterer han elevene til å få et innblikk i hvordan det er å være
forfatter og om det å skrive bøker. Samtidig kan slik type
litteratur virke forvirrende for den enkelte eleven. Kombinasjonen av
skjønnlitteratur og sakprosa kan gjøre elevene usikre på hvordan
de skal gripe an det som er sant og usant. I bunn og grunn har de
erfaring med at det som skal læres om på skolen er virkelig.</span></span></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><b>Skjønnlitteratur
i samfunnsfag på ungdomstrinnet.</b> La oss se på et annet eksempel
fra erfaring med undervisning av samfunnsfag på ungdomstrinnet:</span></span></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Klassen
hadde hatt en leselekse fra<span lang="nn-NO"> læreboka </span><span lang="nn-NO"><i>Kosmos
9 </i></span><span lang="nn-NO">(2007) av Nomedal og Bråthen. Den
inneholder flere dikt, sitater, foto og malerier. Et av diktene var
første strofe fra «The White Man's Burden» av Rydiard Kipling. Vi
leste den på engelsk og sammen oversatte vi den for å lettere
forstå bakgrunnen for nasjonalisme, imperialisme og kolonialisme.
Skal teksten stå der uten kommentarer eller skal man bruke tid på å
nærlese den? Har lærebokforfatterne tenkt på dette som et faglig
og tidsriktig krydder for faget? På et vis vil denne skjønnlitterære
teksten frembringe tanker omkring tema som vi snakker om. Samtidig
kan den være et hinder for de som ikke er koblet på faget i
utgangspunktet og som har nok med å orientere seg om selve
fagteksten.</span></span></span></div>
<div lang="nn-NO" style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<br />
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><span lang="nn-NO"><b>Skjønnlitteratur
i naturfag på barnetrinnet.</b></span><span lang="nn-NO"> Et eksempel er tatt fra </span><span lang="nn-NO"><i>Lesing, lekser og
læring</i></span><span lang="nn-NO"> (2014). Sangene «Alle fugler
små de er kommet nå tilbake» og «No livnar det i lundar, no
lauvast det i li» blir brukt som overskrifter i naturfagboka på
barnetrinnet. Artikkelforfatterne konkluderer med at «[…]
koblingen mellom det naturfaglige stoffet og norskfagets kanon
fungerte ikke optimalt denne sammenhengen» (Laugerud, Askeland og
Aamotsbakken, 2014: 62). Elevene hadde norsk som andrespråk og hadde
ikke kjennskap til disse tekstene. Hvilken rolle spiller en slik type
tekst for elever som ikke har kjennskap til slike sangtekster ? Hvis
det er nødvendig å krydre fagtekstene med rim og sanger, så er det
hensiktsmessig å ha en førlesningsdel med lærerne eller som en del
av et gruppearbeid, slik Laugerud, Askeland og Aamotsbakken skisserer
det.</span></span></span></div>
<div lang="nn-NO" style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Sylvi
Penne henviser til det Schüllerquist kaller for
«kombinasjonsstrategier» i litteraturundervisningen.
Kombinasjonsundervisning er blant annet temaundervisning,
prosjektarbeid eller andre tverrfaglige og flerfaglige
undervisningsopplegg (Penne, 2010). Selv om kombinasjonsstrategier
kan være praktisk, så kan de skape pedagogiske utfordringer. Blant
annet kan en miks av sakprosa og skjønnlitteratur skape forvirring
for elevene. Forvirringen kan gå på bekostning av
mestringsfølelsen. Når mestringsfølelsen svekkes, så svekkes også
motivasjonen for å lykkes i et fag som blir for komplisert. Dette
griper inn i de tre eksemplene ovenfor med bruk av skjønnlitteratur
og film i samfunnsfag og naturfag. Sylvi Penne påpeker at
«litteraturen i skolen er langt på vei blitt et middel til å tjene
andre av skolens mangfoldige mål. Dette spørsmålet blir enda mer
akutte når det gjelder film. Elevene ser film for å illustrere og
utdype tema de arbeider med i andre fag» (Penne 2010: 113). Som vist
ovenfor kan man knytte skjønnlitteratur og film til andre fag. Er
det så galt å illustrere virkeligheten gjennom litteratur som er en
anskuelse av virkeligheten? Nettopp det å blande inn
skjønnlitteraturen kan være med på gjøre elevene bevisst på
menneskers handlinger i virkeligheten.</span></span></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: medium;"><b>Skjønnlitteraturens</b><b>
rolle i samfunnet</b></span></span></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><b>Skjønnlitteraturens
rolle i klasserommet. </b></span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Innledningsvis
stilte jeg spørsmålet om skjønnlitteratur får for mye plass i
undervisningen på skolen? Med det mener jeg å se at undervisningen
preges av at litteratur kan brukes til nesten alt. Samtidig henviser
Sylvi Penne til erfaring fra norske og svenske klasserom: «[…]
viser gjennomgående at det er svært lite litteratur elevene får
lest i skolesammenheng, og det meste de leser, er små utdrag fra
læreboka» (Penne 2010: 113). Læreboka er satt sammen for å nå
kompetansemålene i norsk. I tillegg til teoridelen, som skal være
verktøy for å lese ulik type litteratur, er det en samling tekster
som skal dekke et stort spekter innenfor faget. Det blir snakk om å
prioritere. Man skal ikke utelukke at lærebokforfatterne har valgt
blant sine subjektive hjertebarn. Sånn er det for læreren også.
Læreren står fritt i å velge blant tekster for å dekke pensum i
språk og litteratur. Spørsmålet er om hva dette gjør med
undervisningen av skjønnlitteratur. </span></span>
</div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Det
er dette Bjørkeng drøfter i forhold til eierskapet til en tekst.
Han skisserer forskjellen mellom læreren som formidler litteratur,
kontra læreren som forvalter litteraturen. Hva er forskjellen? I
følge Bjørkeng er en formidler en som gjør det han eller hun blir
bedt om å gjøre uten å reflektere. En som forvalter en tekst, har
gjort en tekst til sin egen: «Å gjøre en tekst til sin egen betyr
å ta den til seg på en slik måte at den får betydning ut over
øyeblikket, at den på en eller annen måte blir integrert i det vi
har fra før, andre erfaringer, andre tekster, noe som allerede er en
del av oss» (Bjørkeng: 307). På denne måten mener Bjørkeng at
eieforholdet til teksten gjør noe med hvordan læreren underviser i
litteratur.</span></span></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">La
oss se nærmere på læreren rolle som litteraturformidling eller
forvalter av litteratur. </span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Lærerens
rolle spiller en stor rolle for at elevene skal tilegne seg kunnskap.
Særlig viktig blir lærerens kompetanse om språk og litteratur i
norskfaget. Lærerens kunnskaper og interesser blir en modellering
for elevene. </span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Ved
siden av å arbeide med samtidsforfattere skal man også vekke liv i
fortidig forfatterskap og litteratur. Mye avhenger hvordan læreren
ønsker å legge fram arbeid omkring klassisk og lokal litteratur.
</span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Lærerens
engasjement og entusiasme smitter over på elevene.</span></span></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Peer
Harry Bjørkeng mener at samhandling gjennom teksten er nøkkelen til
økt kunnskap om litteratur. (Smidt 304-). Målet må være at det er
rom for å lære noe nytt med gode undervisningssamtaler mellom lærer
og elev eller elever. Tradisjonelt sett har det vært slik at som
klasseleder skal læreren ha det siste ordet. En god
litteratursamtale kan gjøre både læreren og elevene bedre. Sammen
har de fått et eierskap til en tekst som før var eid av læreren.
Klassen har skapt en fellestekst.</span></span></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><b>Mangfold
i klasserommet</b>. På ungdomstrinnet samles elever i klasser fra
ulike skoler. Selv om barn på barnetrinnet skal ha tilnærmet lik
skolebakgrunn, er det allikevel ulikheter i form av lærestrategier
og organisasjon av klasser. Forskjellige metodiske grep omkring
litteraturundervisning påvirker elevenes møte med litteratur på et
høyere nivå. Bjørkeng mener å se at i grunnskolen står
opplevelseslesingen sterkt med fokus på at eleven skal dannes
gjennom å lese mer uten faglig avbrytelser. Der blir det legitimt å
ha bøker man leser for å sluke og nyte. På barnetrinnet har jeg
sett at man har laget en leseorm som snor seg rundt på veggen i
klasserommet. Hver enkelt elev kan bidra med å gjøre leseormen
større med å klistre opp sin pappsirkel med forfatternavn, tittel
og sitt eget navn. Dette er med på å skape kultur for lesning i
klassen. Det er viktig å fremheve de positive sidene ved lesning.
Der spiller norsklæreren og bibliotekaren en sentral rolle.
Oppleveseslesningen på grunnskolen kan være vel og bra på
grunnskolen for å vekke leselysten. Samtidig påpeker Bjørkeng at
eleven møter en annen hverdag på ungdomstrinnet og videregående.
Der mener han at læreren tradisjonelt sett har stått sterkere som
fagperson. Denne myten og denne trenden tror jeg er på vei til å
snu.</span></span></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Ulik
skolebakgrunn og ulik kulturell bakgrunn danner grunnlaget for en
sammensatt elevgruppe. Hvordan møter man den komplekse elevgruppa og
motiverer de best til å øke lese- og skrivekompetansen? Man skal
møte elevene med litteratur der de er i modningsprosessen og forsøke
å treffe elevene med relevant og interessant lesning. Vil økt bruk
av skjønnlitteratur i skolen være med på å bryte ned
klasseskiller? Fjørtoft påpeker at Handesten og Weinreich påstår
at litteraturundervisning kan kritiseres for å forsterke sosiale
klasseskiller (Fjørtoft 2014). Jeg forstår deres kritikk slik at
elevene har ulik kulturell kapital og stiller ulikt i forhold til
lesning av skjønnlitteratur. Elevene står slikt sett på ulike nivå
på bakgrunn av hvilken klasse i samfunnet de tilhører. Kan dette
klasseskillet viskes vekk ved å introdusere skjønnlitteratur tidlig
i undervisningsløpet? Det er da spennende å se kort på det
pedagogiske lese- og skriveprosjektet «Listiga räven» -
Läsinlärning genom skönlitteratur. «Listiga räven» ble
gjennomført i Rinkeby utenfor Stockholm i Sverige. Inspirert av
prosjektet "Whole language"-metoden fra New Zealand, ble
prosjektet gjennomført i en klasse med 12 ulike nasjonaliteter.
Barna var i alderen 6-9 år. Prosjektet gikk ut på at man byttet ut
lærebøker med skjønnlitteratur for barn. De mente at barna la
grunnlaget for lesing og skriving på bakgrunn av svenske klassikere
blant barnebøker. Initiativtagerne ser nytten av prosjektet også
kan brukes i klasser høyere tetthet av rent svenskspråklige elver.
Resultatet var at «pedagogikken som ble lagt til grunn innenfor
litteraturbasert undervisning i Rinkeby-prosjektet, utjevnet faktisk
virkningen av foreldrenes lave sosialøkonomiske status og
utdanningsnivå på elevenes prestasjoner» (Pihl 2002: 253). Det var
et svært godt samarbeid mellom lærer og skolebiblioteket, skolen og
folkebiblioteket der barna ble tidlig introdusert til et nært
forhold til bibliotekene. Klasserommet fylt opp av litteratur.
Kanskje kan prosjektet adopteres til norsk skole og til høyere
klassetrinn?</span></span></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">De
ulike barneskolene har som sagt ulik lese- og skriveundervisning.
Noen har mer fokus på lesing av skjønnlitteratur enn andre. Enkelte
skoler har vel utbygde skolebibliotek. Andre har knapt bøker til
utlån. Der det er skolebibliotek kan bibliotekaren være fraværende
av økonomiske årsaker. Å prioritere et godt tilfang til bøker og
god formidling av litteratur er en god investering. Slik er det for
elevene på hjemmebane også. Enkelte elever kommer fra hjem med
fokus på lesing. Andre har ikke bøker i hjemmet. Familiens økonomi
skal ha mindre betydning for elevene og deres utbytte av skolen. Det
er viktig at man blir kjent med skolebibliotekene eller bibliotekene
i kommunen. Et godt samarbeid mellom læreren og skolebiblioteket er
gunstig for elevene. Også skolens samarbeid med folkebiblioteket er
viktig. Joron Phil ser på folkebiblioteket som en lokal ressurs og
ved å besøke folkebibliotekene regelmessig i undervisningstiden
«[...]for «bokprat» med bibliotekaren og lån av bøker vil
læreren introdusere elevene til en lesekultur som barna vil ha glede
av både i egne interesser og i skolefaglig læring» (Pihl 2010:
259). Videre mener hun at folkebiblioteket vil være et ledd i sosial
integrering for de som besøker folkebiblioteket regelmessig.
Biblioteket er et lavterskeltilbud som er med på å utviske
klasseskiller i samfunnet.</span></span></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Man
kan gjøre besøkene til skolebiblioteket eller folkebiblioteket til
noe man kan se fram til. På barnetrinnet oppfordres man til å delta
i lesekonkurranser om sommeren for ikke å glemme lesningen. Der er
formidling og samarbeid mellom lærer, skole og bibliotekene viktig.</span></span></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: medium;"><b>Kan skjønnlitteratur motivere til økt lesnig i skolen?</b></span></span></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Norskfaget
griper inn i flere fag. Norskfaget spiller en tverrfaglig rolle. Med
gode leseferdigheter har man bedre forutsetninger for å ha større
leseforståelse i andre fag. Det handler om begrepslære og det å
kunne avkode en tekst for læring. Vi har sett eksempel på hvordan
tekster i andre fag kan virke komplekse på grunn av språkbruk og
bruk av skjønnlitteratur som i utgangspunktet ikke er kjent for alle
elevene. </span></span>
</div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Der
det er flere metoder for litteraturdidaktikk, valgte jeg å se
nærmere på nærlesning med historisk-biografiske hensyn, tekstnær
lesning og lesning i forhold til leseren selv. Den ene utelukker ikke
den andre. I den historisk-biografiske teorien står forfatteren i
fokus. Den kan være interessant å lese i lys av sjangeren biografi.
Den tekstnære lesningen krever et godt forarbeid av læreren. Med
lese-responsteorien har man leseren i fokus. Det er denne teorien som
fremheves som mest brukt i norskfaget. Flere trekker fram denne
teorien som den som har mest relevans for elevene. Teksten blir en
del av elevens bevissthet. Elevene tar med seg sine erfaringer inn i
tekstanalysen. Peer Harry Bjørkeng mener at lærerens rolle er
viktig som forvalter av litteraturarven og ikke minst veileder i
dialog med elevene.</span></span></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Man
kan ikke bruke lokal litteratur bare fordi det har en lokal
forankring. Det må ha en litterær verdi også. Litteraturen bør
også være relevant for leseren. Ved å se på det lokale kan man
utvide den litterære horisonten. Kan lokal litteratur likevel være
begrensende? Lokalhistorie og lokal litteratur kan være
identitetskapende. Hvordan kan dette være identitetskapende for de
som ikke har like stor tilknytning til stedet som portretteres? Man
kan ha en intro om lokal litteratur, nasjonal litteratur og
verdenslitteratur. Man kan gjøre elevene bevisst på hvordan se det
fjerne i forhold til det nære. Eller se det ukjente i forhold til
det kjente.</span></span></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Jeg stiller spørsmålet om skjønnlitteraturen kan motivere elevene til økt lesing.
Derfor innledet denne artikkelen med å streke opp grensen mellom
skjønnlitteratur og sakprosa. Når denne grensen er noe vag, ble jeg
fristet til å la biografien operere i grenselandet mellom
skjønnlitteratur og sakprosa. På denne måten problematiserer man
hvordan man arbeider med biografien som sjanger og felt. Dette kommer
til uttrykk i det Nina Goga ytrer i kapitlet om biografier i
</span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><i>Ungdomslitteratur
– ei innføring </i></span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="font-style: normal;">(2014)</span></span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">:
«Sentrale problemstillinger i studiet av ulike biografier dreier seg
om forholdet mellom biografien og den biograferte, mellom fakta og
fiksjon, mellom enkeltepisoder og helhetlig framstilling og om måten
biografien er strukturert på» (Goga 2014: 82).</span></span></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Jeg
la ikke vekt på å skille litteratur skrevet for voksne eller
litteratur som er spesifikt rettet mot barn og unge. Som norsklærer
bør man ha kunnskap om hva elevene leser og hva som rører seg
innenfor barne- og ungdomslitteratur- og kultur. Ved et «bok til
film»-prosjekt erfarte jeg at elevene valgte alt fra illustrerte
barnebøker til innfløkte skjønnlitterære romaner for voksne. Hver
enkelt fant sin favoritt i ulike sjangere og ulike vanskelighetsgrad.
Som norsklærer er det smart å være oppdatert på klassisk og
samtidig lokallitteratur.</span></span></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Det
er fordeler og ulemper ved bruk av skjønnlitteratur i lærebøker.
Det er betimelig å stille spørsmålet om hvilken rolle
skjønnlitteraturen spiller i læreboka og hvilket utbytte elevene
har av læreboka. Slik Sylvi Penne uttrykker det, er det empirisk
forskning fra norske og svenske studier som tilsier at elevene i
større grad leser utdrag fra bøker. Samtidig mener hun at det blir
økt fokus på å lære gjennom litteratur, og ikke om litteratur.
Det ble ikke gjort plass til lærebokanalyse i denne artikkelen.
</span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Likevel
var jeg innom et eksempel fra samfunnsfag der hvor man kanskje tar
noe for gitt kjent kunnskap, ikke nødvendigvis er kjent for alle
elevene. Elevene trenger flere knagger å henge sin forkunnskap på.
Til senere lesning kan det å dannes og utdannes om lokal litteratur
være en av de mange knaggene.</span></span></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">På
et vis kan Gaute Heivoll sin </span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><i>Himmelarkivet</i></span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">
sees på som en biografi over motstandsmannen Louis Hogganvik.
Samtidig er det en roman med selvbiografiske trekk om seg selv som
forfatter og menneske. Det er derfor det er spennende å se nærmere
på denne boken i fagene norsk og samfunnsfag ved ungdomstrinnet. Et
tverrfaglig undervisningsopplegg kan man også gjøre over andre
lokale skjønnlitterære verker. Eksempelvis kan man dra til Svinør
i ly av Mirjam Kristensen sin roman. I samfunnsfaget kan man se på
det historiske aspektet og på det geografiske mangfoldet i området.
Når det er sagt, er det mangt å lære av runeinnskriften i Oddernes
kirke; blant annet språkhistorie, lokalhistorie, geografi, historie,
samfunnsfag og religion. Det hele handler om å ha den rette
formidlingsevnen til det som skal læres bort.</span></span></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Den
flerkulturelle skolen har med sitt mangfold blitt en språklig
ressurs. De kulturelle ulikhetene blir noe man kan lære av.
Prosjektet «Listiga räven» gjorde meg nysgjerrig på hvordan
skjønnlitteraturen kan erstatte lærebøkene. I naturfag på
barnetrinnet blander man inn barnerim og sangtekster. I
samfunnsfagboka på ungdomstrinnet finner man lyrikk og andre
skjønnlitterære utdrag. Det viser at det er hensiktsmessig å koble
på elevene gjennom skjønnlitteratur så tidlig som mulig skal vi
tro resultatene fra «Listiga räven». Elevers motivasjon i en
teoritung skolehverdag er avhengig av at de kobles på lesing og
skriving så tidlig som mulig. Deres danning og utdanning innen
litteratur skal være uavhengig kulturell og klassemessig bakgrunn.</span></span></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-size: large;"><b>Kilder</b> </span></div>
<div style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<b><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Litteratur:</span></span></b></div>
<div style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Alleklev,
Birgitta & Lindvall, Lisbeth, 2000, </span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><i>Listiga
räven</i></span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">.
(Läsinlärning genom skönlitteratur. Ett läsprojekt i
Kvarnbyskolan, Rinkeby i samarbete med Rinkeby bibliotek.) En bok för
alla Ab.</span></span></div>
<div style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Bjørkeng,
Peer Harry, 2009, «Klassesamtalen om litteratur – lærerens
rolle», Red. Jon Smidt, </span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><i>Norskdidaktikk
– ei grunnbok</i></span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">,
3. utgave, Universitetetsforlaget, Oslo.</span></span></div>
<div style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Bøe,
Jan Bjarne, 2002, </span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><i>Bildene
av fortiden – Historiedidaktikk og historiebevissthet</i></span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">,
Høyskoleforlaget, Kristiansand.</span></span></div>
<div style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Fjørtoft,
Henning, 2014, </span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><i>Norskdidaktikk</i></span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">,
Fagbokforlaget, Bergen.</span></span></div>
<div style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 100%; margin-bottom: 0.21cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><span lang="nn-NO">Goga,
Nina, 2014, «Biografier», Red. Svein Slettan, </span></span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><span lang="nn-NO"><i>Ungdomslitteratur
– ei innføring</i></span></span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><span lang="nn-NO">,
Cappelen Damm – Akademisk, Oslo.</span></span></span></div>
<div style="line-height: 100%; margin-bottom: 0.21cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><span lang="nn-NO">Heivoll,
Gaute, 2008, </span></span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><span lang="nn-NO"><i>Himmelarkivet</i></span></span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><span lang="nn-NO">,
Tiden Norsk Forlag, Oslo.</span></span></span></div>
<div style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Kjeldstadli,
Knut, 1992, </span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><i>Fortida
er ikke hva den en gang var – en innføring i historiefaget</i></span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">,
Universitetsforlaget, Oslo.</span></span></div>
<div style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Laugerud,
Svein, Norunn Askeland og Bente Aamotsbakken, 2014, </span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><i>Lesing,
lekser og læring – Tilpasset opplæring og inkludering i den
flerkulturelle skolen</i></span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">,
Universitetsforlaget, Oslo.</span></span></div>
<div style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Lillevangstu,
Marianne, Elise Seip Tønnessen og Hanne Dahli-Larssøn (red.), 2007,
</span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><i>Inn
i teksten – ut i livet – Nøkler til leseglede og litterær
kompetanse</i></span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">,
Fagbokforlaget, Bergen.</span></span></div>
<div style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 100%; margin-bottom: 0.21cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><span lang="nn-NO">Løvland,
Anne, 2014, «Fagbøker», Red. Svein Slettan, </span></span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><span lang="nn-NO"><i>Ungdomslitteratur
– ei innføring</i></span></span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><span lang="nn-NO">,
Cappelen Damm – Akademisk, Oslo.</span></span></span></div>
<div lang="nn-NO" style="line-height: 100%; margin-bottom: 0.21cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div lang="nn-NO" style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Lothe, Jacob,
Christian Refsum og Ingunn Solberg, 1999, Litteraturvitenskapelig
leksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo.</span></span></div>
<div lang="nn-NO" style="line-height: 100%; margin-bottom: 0.21cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 100%; margin-bottom: 0.21cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><span lang="nn-NO">Moe,
Marthe, 2014, «Litteraturundervisning», Red. Svein Slettan,
</span></span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><span lang="nn-NO"><i>Ungdomslitteratur
– ei innføring</i></span></span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><span lang="nn-NO">,
Cappelen Damm – Akademisk, Oslo.</span></span></span></div>
<div style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Penne,
Sylvi, 2010, </span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><i>Litteratur
og film i klasserommet – didaktikk for ungdomstrinnet og
vidergående skole</i></span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">,
Universitetsforlaget, Oslo.</span></span></div>
<div style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Pihl,
Joron, 2010, Etnisk mangfold i skolen – Det sakkyndige blikket, 2.
utgave, Universitetsforlaget, Oslo.</span></span></div>
<div style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Skardhamar,
Anne-Kari, 2001, </span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><i>Litteraturundervisning
– teori og praksis</i></span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">,
Universitetsforlaget, Oslo.</span></span></div>
<div style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Skardhamar,
Anne-Kari, 2005, </span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><i>Kunsten
å lese skjønnlitteratur – om lesestimulering og lesekompetanse</i></span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">,
Universitetsforlaget, Oslo.</span></span></div>
<div style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Slettan,
Svein (red.), 2014, </span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><i>Ungdomslitteratur
– ei innføring</i></span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">,
Cappelen Damm, Oslo.</span></span></div>
<div style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Smidt,
Jon (red.), 2009, </span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><i>Norskdidaktikk
– ei grunnbok</i></span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">,
3. utgave, Universitetetsforlaget, Oslo.</span></span></div>
<div style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Tønnesson,
Johan L, 2008, </span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><i>Hva
er sakprosa</i></span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">,
Universitetsforlaget, Oslo.</span></span></div>
<div style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><b>Nettsider:</b></span></span></div>
<div style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Udir.no,
læreplan for norsk;
</span></span><a href="http://www.udir.no/kl06/NOR1-05/Kompetansemaal/?arst=98844765&kmsn=-1974299133"><span style="color: blue;"><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><u>http://www.udir.no/kl06/NOR1-05/Kompetansemaal/?arst=98844765&kmsn=-1974299133</u></span></span></span></a><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"> </span></span></div>
<div style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Udir.no,
læreplan for samfunnsfag;
</span></span><a href="http://www.udir.no/kl06/SAF1-03/Kompetansemaal/?arst=98844765&kmsn=583858936"><span style="color: blue;"><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><u>http://www.udir.no/kl06/SAF1-03/Kompetansemaal/?arst=98844765&kmsn=583858936</u></span></span></span></a><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"> </span></span></div>
<div style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Litteratur
og lesing: </span></span><a href="http://www.skolebibliotek.uia.no/">http://www.skolebibliotek.uia.no/</a></div>
<div style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Foreningen
les: </span></span><a href="http://bokslukerprisen.no/laererveiledning/"><span style="color: blue;"><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><u>http://bokslukerprisen.no/laererveiledning/</u></span></span></span></a><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">
grunnskolen og lesing. Kompetansemål for 7. trinn.</span></span></div>
<div style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">UiO,
</span></span><a href="http://www.uv.uio.no/ils/forskning/prosjekt-sider/pisa/"><span style="color: blue;"><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><u>http://www.uv.uio.no/ils/forskning/prosjekt-sider/pisa/</u></span></span></span></a><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">
</span></span>
</div>
<div style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<a href="http://www.uv.uio.no/ils/forskning/prosjekt-sider/pisa/publikasjoner/publikasjoner/fortsatt-en-vei-a-ga.pdf"><span style="color: blue;"><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><u>http://www.uv.uio.no/ils/forskning/prosjekt-sider/pisa/publikasjoner/publikasjoner/fortsatt-en-vei-a-ga.pdf</u></span></span></span></a></div>
<div style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Leksikonartikkelen
«sakprosa», (sist besøkt 12/06-2015); </span></span><a href="https://snl.no/sakprosa"><span style="color: blue;"><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><u>https://snl.no/sakprosa</u></span></span></span></a></div>
<div style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;">Leksikonartikkelen
«skjønnlitteratur», (sist besøkt 12/06-2015);
<a href="https://snl.no/skj%C3%B8nnlitteratur">https://snl.no/skj%C3%B8nnlitteratur</a>
</span></span>
</div>
<div style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0.05cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
Fredhttp://www.blogger.com/profile/03471116858293170293noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-978617805138583655.post-46818877717332189042014-09-21T23:10:00.002+02:002014-09-23T13:47:50.560+02:00Å i heiane, så tøff du er!<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><span style="font-size: small;">Mot
og tapperhet. Jeg har samlet et knippe bøker som omtaler det å våge
seg ut på noe man strengt tatt ikke har helt kontroll på. En
handler blant annet om en nebbete jubilant. </span></span></div>
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;">
</span>
<br />
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><i><br /></i></span>
</div>
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><i><span style="font-size: small;">Soga
om Fridtjov den frøkne</span></i></span><br />
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;">Gjendiktet fra gammelnorsk til nynorsk
ved Jon Fosse</span><br />
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;">Skald, 2013</span></div>
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;">
</span>
<br />
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><br /></span>
</div>
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;">
</span>
<br />
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgSYF22yhuvnJbDgMa5j9ulRrkOXDzn_ICDUyRBQuLr_Lvz8IbHQNlawm2H-Y91dmFXsEPg-shDKzLborpf0ffURsfse_7uO55YZiUBS1LuPq_3A8VLA6s2IxZj7N8pTS66k0r1MB6DLfQ/s1600/sogaom.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgSYF22yhuvnJbDgMa5j9ulRrkOXDzn_ICDUyRBQuLr_Lvz8IbHQNlawm2H-Y91dmFXsEPg-shDKzLborpf0ffURsfse_7uO55YZiUBS1LuPq_3A8VLA6s2IxZj7N8pTS66k0r1MB6DLfQ/s1600/sogaom.jpg" height="200" width="151" /></a><span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><span style="font-size: small;"><i>Fridtjof
saga</i></span> <span style="font-size: small;">ble
i 1858 gjendiktet av Ivar Aasen. Midt i blant det danske språket
kunne man for første gang lese noe skjønnlitterært på landsmålet.
Basert på den lengste håndskrevne versjonen fra 1300-tallet, har
Jon Fosse gjendiktet sagaen til et mer moderne nynorsk. Fridtjov er
den djerve høvdingssønnen. Når det gjelder kløkt og kraft, finnes
det ingen som ham. Han går bokstavelig talt gjennom ild og vann for
sin kjære Ingebjørg. Fosses tekst er lettlest og underholdende. Man
får et fint innblikk i tro, håp og kjærlighet i den ellers barske
vikingtiden. Midt i stormen kvad Fridjov en vise:</span></span></div>
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;">
</span><br />
<br />
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;">Ikkje skal menn</span><br />
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;">ottast dauden,</span><br />
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;">ver no muntre</span><br />
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;">mennene mine.</span><br />
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;">Det vil skje,
</span><br />
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;">som draumar veit,</span><br />
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;">at endå eg kan med</span><br />
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;">Ingebjørg giftast.</span><br />
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;">Skald forlag har lagt ned stor flid i utgivelsen. </span><span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><span class="meldar"><span class="cell bodyText smaller"><a href="http://skald.no/personar/rune_doli/">Rune Døli</a> er formgiver av boken. Den mottok sølv i <a href="http://www.grafill.no/avb">"Årets vakreste bøker"</a>.</span></span> </span></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><i>Donald Duck i vikingenes fotspor</i></span></div>
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;">Knut Paasche og Carl Barks</span><br />
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><span style="font-size: small;">Egmont
Serieforlaget, 2010</span></span><br />
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;">
</span>
<br />
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><br /></span>
</div>
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;">
</span>
<br />
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZoeI2mZYOj6Y8txyx4LlvRustnj9fZ-QYCH9TDilf6PUIGfVIOzX67vBFvt0bt1eWWs8V9HCAs3jTIJ05QP6VzLsC92M_SjxKOANhA5fbZgcSR-jom850r6Gj0GzVriMKa_bxpa5O5sg/s1600/Donald-i-vikingenes-fotspor.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZoeI2mZYOj6Y8txyx4LlvRustnj9fZ-QYCH9TDilf6PUIGfVIOzX67vBFvt0bt1eWWs8V9HCAs3jTIJ05QP6VzLsC92M_SjxKOANhA5fbZgcSR-jom850r6Gj0GzVriMKa_bxpa5O5sg/s1600/Donald-i-vikingenes-fotspor.jpg" height="200" width="152" /></a><span style="font-family: Verdana,sans-serif;">«Jeg er en våghals! Jeg liker
spenning – sånn barsk moro som vikingene må ha hatt». Tankene
tilhører Donald Duck. Han er vaktmann ved Andeby Museum. Han står
og dagdrømmer om bravader om bord på en tro kopi av Osebergskipet.
I fortellingen «Gullhjelmen», leter han og nevøene etter en
gullhjelm som er gjemt av norske vikinger som kom til Amerika.
Fortellingen om da de finner et vikingskip på Alaska ble i norsk
oversettelse: «Donald Duck på Grønland». Begge historiene er
klassiske historier av Carl Barks. Etter å ha lest norske moderne
Donald Duck-historier, er jeg ikke i tvil om at de eldste historiene
om ham er best.
</span></div>
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;">
</span>
<br />
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><br /></span>
</div>
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;">Arkeologen Knut Paasche formidler godt
det faglige stoffet omkring vikingene og skipene deres. Boken har
blitt til i et samarbeid med Kulturhistorisk musuem. Her får vi
unike bilder fra funnene de gjorde av skipene som står utstilt på
Vikingskipshuset på Bygdøy, Oslo. Har du ennå ikke vært der, så
har du noe å se fram til! </span><br />
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><i><span style="font-size: small;">Gods
of Asgard</span></i></span></div>
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><span style="font-size: small;">Erik
Evensen</span></span><br />
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><span style="font-size: small;">Jetpack
Press og Evensen Creative, 2007</span></span><br />
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;">
</span>
<br />
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><br /></span>
</div>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhLCm-YzacmZtpaPFxQR4vywEMtnhxqD_RD3yBi0tSI_UvajVzHyjBTOd_bYvJ2ghRPtK4Co2mh8N4n2SQBkiTBiaWR-tvjjkQsqxDntuRJtTbkuOeIdLlTj_Z5RUY11sWJNYbCSs3WhYM/s1600/godsofasgard.png" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhLCm-YzacmZtpaPFxQR4vywEMtnhxqD_RD3yBi0tSI_UvajVzHyjBTOd_bYvJ2ghRPtK4Co2mh8N4n2SQBkiTBiaWR-tvjjkQsqxDntuRJtTbkuOeIdLlTj_Z5RUY11sWJNYbCSs3WhYM/s1600/godsofasgard.png" height="200" width="158" /></a><span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><span style="font-size: small;">Tegneserieromanen
</span><span style="font-size: small;"><i>Gods
of Asgard</i></span><span style="font-size: small;">
av Erik Evensen er blant de bedre grafiske historiene som omhandler
norrøn mytologi. Erik Evensen står for utformingen. Illustrasjonene
er i svart/hvitt. Tekstene er engelske oversettelser av blant annet
</span><span style="font-size: small;"><i>Den
yngre Edda</i></span><span style="font-size: small;">
og </span><span style="font-size: small;"><i>Heimskringla</i></span><span style="font-size: small;">.
Her kommer du tett på Tor, Odin, Loke, Brage og Frøya. Boken er en
fin introduksjon til norrøn mytologi. Den anbefales unge lesere som
ønsker å lære seg historie på en alternativ måte.</span></span><br />
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><span style="font-size: small;">Omslaget av <i><a href="https://www.tanum.no/_skj%C3%B8nnlitteratur/romaner/soga-om-fridtjov-den-fr%C3%B8kne-9788279592051">Soga om Fridtjov den frøkne</a></i> er hentet fra <a href="http://tanum.no/">Tanum.no</a></span></span><br />
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><span style="font-size: small;">Omslaget av </span></span><span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><a href="http://www.univers.no/tegneserier/donald/Donald-i-vikingenes-fotspor/sku-50638;pgid=l_UTRHhcjtNSR0XUn0Bjg7ZZ0000iisSL0dk;sid=L8edj_ntKoeAj63yFQmZtuLnOGgmPUg1n8E="><i>Donald Duck i vikingenes fotspor</i></a> er hentet fra Egmont/<a href="http://univers.no/">Univers.no</a></span></span></span><br />
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: Verdana,sans-serif;">Omslaget av <a href="http://www.godsofasgard.com/"><i>Gods of Asgard</i></a> er hentet fra <a href="http://godsofasgards.com/"><i>Godsofasgards.com</i></a></span></span></span></div>
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;">
</span>
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;">
</span>Fredhttp://www.blogger.com/profile/03471116858293170293noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-978617805138583655.post-33411829641217454412014-09-20T10:10:00.000+02:002014-09-20T10:20:03.989+02:00Atlas over fjerne øyer av Judith Schalansky<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;">Atlas over fjerne øyer </span></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;">Judith Schalansky</span></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiBVRtxNyS39ir6E4AQWX9tZFosMqT260v3xw4fb_MGCJwu_w1zzg30FkKjlPjjMXMvpPNAxflo-55NBupKFLctWlK1LK4Br1OVAmF1vXQbFTeOHZqIEAVp4lBUHeDuBM2LWBs5jcfzOwc/s1600/Atlas.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiBVRtxNyS39ir6E4AQWX9tZFosMqT260v3xw4fb_MGCJwu_w1zzg30FkKjlPjjMXMvpPNAxflo-55NBupKFLctWlK1LK4Br1OVAmF1vXQbFTeOHZqIEAVp4lBUHeDuBM2LWBs5jcfzOwc/s1600/Atlas.jpg" /></a><span style="font-family: Verdana,sans-serif;">Oversatt fra tysk av Per Qvale</span></div>
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;">
</span>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><span style="font-size: small;">Forlaget
Press, 2012</span></span></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><br /></span>
</div>
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;">
</span>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><span style="font-size: small;"><i>Atlas
over fjerne øyer - Femti øyer jeg aldri har vært på og aldri
kommer til</i></span> <span style="font-size: small;">(2012)
har en lang og kledelig tittel. Slik skal en tittel på en god
reiseskildring være. Nå er nettopp dette ikke en reiseskildring.
Boken handler om femti øyer som er oppdaget, erobret, navngitt og
senere annektert. Men forfatteren har ikke besøkt øyene. Hun har
heller ingen intensjon om å besøke dem. Innledningsvis skriver hun
at hun har reist mer med pekefingeren i atlas enn det hun har gjort i
virkeligheten. Hun har skrevet femti kortprosatekster om femti fjerne
øyer. Boken omhandler fjerne og små øyer i det store verdenshavet.</span></span></div>
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;">
</span>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><br /></span>
</div>
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;">
</span>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><span style="font-size: small;">Reisene
til øyene har uredde våghalser gjort for oss. </span>Norske
vikinger dro i vesterled. De gjorde landkjenning, erobret og tok
land. Ingen av de øyene vi erobret er i norsk eie i dag. Likevel har
vi annektert eksotiske øyer. Gjennom skoleatlaset lærte jeg at
Peter I Øy var norsk. Her får du historien rundt øya som ligger i
det Antarktiske havet. Blant de andre øyene finner du den norske
Bouvetøya. Bouvetøya ble annektert av Norge i 1930. Den er oppkalt
etter franskmannen Jean-Baptiste Charles Bouvet de Lozier som
oppdaget øya i 1739. Hva fjellet Mosbytoppen er oppkalt etter vites
ikke. Boken forteller at det er flere som har vært på Månen enn
de som har gjestet øya. Også Bjørnøya som ble annektert av Norge
i 1920, er blant de eksotiske øyene. Jeg vil våge å tro at det er
masse laks i Laksvatnet og røye i Røyevatnet.</span></div>
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;">
</span>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><br /></span>
</div>
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;">
</span>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><span style="font-size: small;">«Robinson
Crusoe» utenfor Chile og «Ensomheten» i nærheten av Novaja Semlja
er litterære og poetiske navn på øyer. Boken er praktfull. Den
norske utgaven har bevart det estetiske fra originalen. Per Qvale har
gjort en god oversettelse. Ellers foreligger <a href="http://www.fpress.no/index.php?ID=Bok&ID2=494"><i>Kråker</i></a> og <i><a href="http://www.fpress.no/index.php?ID=Bok&ID2=409">Sjiraffens hals</a> </i>i norsk utgave.</span></span><span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><br /></span></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: Verdana,sans-serif;">Omslaget av <a href="http://www.fpress.no/index.php?ID=Bok&ID2=382"><i>Atlas over fjerne øyer</i></a> er hentet fra Forlaget Press.</span> </span></span>
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
Fredhttp://www.blogger.com/profile/03471116858293170293noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-978617805138583655.post-17064593605850355882014-09-19T21:12:00.002+02:002014-10-06T21:07:57.515+02:00Sprek spraking i språkøret?<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><span style="font-weight: normal;">Enten
eller. Eller begge deler? </span>Hvilken målform foretrekker du å
skrive på? Nynorsk eller bokmål? Er du konsekvent i språkbruken
eller lengter du etter å kunne blande inn dialekten din i
målformene? Kanskje ønsker du samnorsken velkommen?</span><br />
<br />
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;">I
år blir det markert at det er 200 år siden Norges Grunnlov ble
skrevet. Språket har vært gjenstand for politiske debatter.
Språkstridene har til tider herjet i landet. Det er relativt stille
nå, men Noregs Mållag ønsket seg Norges Grunnlov i begge
målformene. Flertallet på Stortinget ønsker det samme. Her følger
en aldri så liten språk- og samtidshistorietime.<b> </b></span><br />
<div style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">
<br />
<h3>
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><b>Norsk?</b></span></h3>
</div>
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><br />Hva er norsk språk? Hvor
kommer det fra? Hvor er det på vei? Se for deg et språktre. Stammen
er indoeuropeisk. En av hovedgreinene er det germanske språket.
Denne greina deler seg i tre: nordgermansk, vestgermansk og
sørgermansk. Urnordisk med norsk, svensk, islandsk og dansk tilhører
den nordgermanske greina. Denne greina har to nye greiner der Island
og Norge tilhører vestnordisk. Dansk og Svensk tilhører den
østnordiske greina. Der igjen har vi norrønt i en eldre og yngre
utgave. Fellesbetegnelsen er gammelnorsk. Så rammet Svartedauden
landet rundt 1350. Det resulterte i en mellomnorsk periode fram til
det moderne språket som ble dannet i middelalderen. Reformasjonen i
1536 spilte en stor rolle for det norske språket. Handel med
utlandet har preget det norske språket. Fremdeles har vi låneord
som vi fikk fra lavtysk i Hansatiden. Så gikk det norske
skriftspråket i dvale. Dialektene var norske, men skriftspråket ble
dansk. Skriftspråket sov i fire hundre år. I 1814 fikk vi den
eventyrlige sjansen til å bli fri fra dansk enevelde. Unionen med
Sverige ble avløst i 1905. Disse hendelse har vært med på å forme
den norske identiteten. </span>
<br />
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><br />Spørsmålet om hva som er
norsk, har gjennom språket blitt en språkstrid mellom nynorsk og
bokmål. Den dag i dag blir det diskutert om vi skal holde på to
ulike språk som ligner mer og mer på hverandre. Nynorsk har
påvirket bokmålet. Samtidig har bokmålet påvirket nynorsken.
Nynorsk og bokmål er mer like i dag enn de var for hundre år siden.
La oss ta en titt på utviklingen av det norske språket.</span><br />
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><br /></span>
<br />
<h3>
</h3>
<h3 style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><b>Ivar
Aasen og «norsk-norsk»</b></span></h3>
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><br />Ivar Aasen (1813-1896)
samlet Norge til et dialektrike. Ivar Aasen var en kunnskapsrik
bondesønn fra Sunnmøre. Ivar Aasen skrev på dansk. Hans litterære
tekster er skrevet på nynorsk. Deriblant skuespillet <i>Ervingen</i>
(1855), gjendiktningen av den islandske <i>Fridjofs saga</i> (1855)
og diktsamlingen <i>Symra</i> (1863). </span>
<br />
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><br />Aasen ønsket seg et nytt
skriftsmål. Grunnlaget for det nye språket skulle være dialektene
i Norge. Han mottok stipend og reisepenger til turene sine i perioden
1842-1847. Reise-Erindringer og Reise-Indberetninger ble utgitt ved
Halvdan Koht i 1917. P. A Munch likte godt Ivar Aasens arbeid. For
Munch stod valget mellom å beholde det danske eller gå tilbake til
det norrøne språket. Han ønsket at Aasen skulle legge seg nært
opp til det norrøne språket. Aasen bruker da også det norrøne til
å binde sammen dialektene. Det nye landsmålet skulle avløse det
danske språket. Aasen-normalen ligger tett opp til det vi kaller
gammelnorsk. Selv om skriftspråket var formelt dansk da Ivar Aasen
ble født, så hadde dialektene overlevd det å være under dansk
styre. Noen hadde klart seg bedre enn andre. Han ble bokstavelig talt
forelsket i dialekten i Valle. Her hadde språket fått være i fred
og isolasjon fra danske og svenske styresmakter. Her fant han
eksempler på uttrykk som hadde overlevd i lang tid. Språket i Valle
er den eldste dialekten vi har i landet. Håpet er at man kan bevare
det for fremtiden. I løpet av de ti siste årene, har lokale
ildsjeler har samlet 10 000 ord.</span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhFWNN5VfmoXAGO8AF3Vh1x1kUG6lO-KEtsqjZzibvCMCPkKFfs-bIG9K4fwqDnebBK8heCUM-24taiba1T36fYVc_Cs31iI63RlPbthsOkjzB7Chvsp7DStG4uUTrNE34YyZAj-q4j1io/s1600/Symra.png" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img align="BOTTOM" border="0" height="210" name="bilder1" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhFWNN5VfmoXAGO8AF3Vh1x1kUG6lO-KEtsqjZzibvCMCPkKFfs-bIG9K4fwqDnebBK8heCUM-24taiba1T36fYVc_Cs31iI63RlPbthsOkjzB7Chvsp7DStG4uUTrNE34YyZAj-q4j1io/s1600/Symra.png" width="170" /></a></span></div>
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><br />Etter Ivar Aasens store
innsats ble nynorsken ble jevnstilt med det danske språket i 1885.
Oppgaven ble nå å forme språket i rett retning. Hvordan skulle det
«nye» språket se ut? Det ble satt ned et utvalg som skulle se på
dette spørsmålet. Diskusjonen mellom Marius Hægstad på den ene
siden og Arne Garborg og Rasmus Flo på den andre siden, førte fram
til to typer nynorsk. Hægstad ville praktisere en modifisert utgave
av Aasen-normalen. Garborg og Flo ville legge til grunn
Midlandsnormalen. Midlandsnormalen ble utformet av språkekspertane
Steinar Schøtt og Hans Ross. Den er bygd på Schøtts
telemarkbaserte språkform. Den ble brukt til hans gjendiktning av
Heimskringla. Hægstad-normalen ble valgt som hovedform, mens
Midlandsnormalen ble sideformen.</span><br />
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><br /></span>
<br />
<h3 style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><b>Nynorske
kulturformidlere</b></span><span style="font-family: Verdana,sans-serif;"> </span></h3>
<h3 style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"> </span></h3>
<span style="font-weight: normal;"><span style="font-family: Verdana,sans-serif;">Forfatteren
Arne Garborg drev det nynorske ukebladet «Fedraheimen».
Fortellingen <i>Bondestudentar</i> ble i begynnelsen skrevet som en
føljetong i dette bladet. Senere ble den gitt ut som fortelling i
1883. Han reviderte teksten kraftig i den tredje utgaven. Her har han
lagt seg så tett opptil midlandsmålet som overhodet mulig. Aasmund
Olavsson Vinje var en urokråke i språkstriden. Han skrev på både
i-mål og a-mål. Han skrev i både dur og i moll. Forfatteren og
redaktøren av «Dølen» bar frem det norske språket som få andre.</span></span><span style="font-family: Verdana,sans-serif;"></span><br />
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><br />Lærerne var en viktig del
av den nynorske ekspanderingen. De brukte målet i skolen og gjennom
kulturelt arbeid. Forlaget Det norske Samlaget ble stiftet i 1868.
Her blir skjønnlitteratur utgitt på nynorsk. Sammen med det Det
norske Teatret deler de ut Nynorsk litteraturpris. Den første som
fikk den var Eldrid Lunden for sin diktsamling <i>Gjenkjennelsen</i>
(1982).</span><br />
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><br />Noregs Mållag ble stiftet
i 1906. Siden 1968 har de delt ut Nynorsk barnelitteraturpris. Erna
Osland fikk den i 2013 for Nasevis. Ellers kan jeg nevne en annen
prisbelønnet forfatter. Ingelin Røssland har skrevet flere gode
ungdomsbøker på nynorsk. Senest har hun gitt ut sin første roman
for voksne; <i>Kirsebærsnø</i> (2013). Hun har også gjort en
særdeles god oversettelse av den svenske generasjonsromanen <i>Vi
som aldrig sa hora</i> (2007) av Ronnie Sandahl. Maria Parr er kjent
for sine bøker Tonje Glimmerdal (2009) og <i>Vaffelhjarte</i>
(2005). </span>
<br />
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><br />Knut Hamre sitt
hardingfelespill klinger nynorsk i mine ører. Svein Tore Bjella og
Odd Nordstoga synger på dialekt og har båret fram nynorsken på en
melodiøs måte. De hadde fortjent å få Målprisen som deles ut til
institusjoner, artister, forfattere og andre som er gode formidlere
av nynorsk. NRK Super fikk prisen i 2014. Alle har vært viktig for å
fremme det nynorske språket. </span><br />
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;">
</span><br />
<h3 style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><b>Knud
Knudsen og «dansk-norsk»</b></span></h3>
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><br />Knud Knudsen (1812-1895)
ble født på Holt ved Tvedestrand. Knud Knudsen ville fornorske det
danske språket ved å se på dannet dagligtale. Han mente at
forskjellene var markant små i de største byene. Han ville ikke
konstruere en språkform eller favorisere en lokal uttale. Knudsen
ville bygge opp det norske språket gradvis ord for ord, med å
sammenligne det norske, danske og svenske. Språkene tilhørte den
samme språkgreina og kunne leve godt side om side med hverandre,
mente han.</span><br />
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><br />Han var med på å
avskaffe ph som tegn for f og avskaffelsen av c, ch og q som tegn for
k. I et ledd i fornorskingen endret man skrivemåten fra Christiania
til Kristiania i 1877. (P. A Munch sitt ønske om å omdøpe byen til
Oslo, fra 1350, ble gjort først i 1925). Men det er en annen
historie. Tilbake til Christiania. Der var Knud Knudsen først
adjunkt, senere lektor ved Christiania Katedralskole. Knudsen gikk
inn for overgang til latinske bokstaver. Aasen ville ha gotisk
skrift.</span><br />
<br />
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;">Knudsen
var språkkonsulent ved Det Norske Theater i Møllergata i Oslo. Her
ble blant annet Ervingen av Ivar Aasen spilt på nynorsk. På de
norske scenene var det for det meste danske skuespillere. Harde
konsonanter var et av de norske særtrekkene han brukte for å
fornorske teateret. Jeg tror ikke Ivar Aasen var lei seg av den
grunn. De blaude konsonantene ble regnet som danske og skulle vekk.
Dette skal ha påvirket Bjørnstjerne Bjørnsson og Henrik Ibsen og
deres syn på scenespråket. Knudsen og Ibsen deltok ved et
fellesskandinavisk møte i Stockholm i 1869. Knudsen dør i
Kristiania.</span><br />
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><br />Som vi har sett så regnes
perioden 1814-1907 som en nasjonal renessanse i norsk språkhistorie.
Ivar Aasen og Knud Knudsen var begge viktige aktører i denne
spennende tiden. Kulturelle skikkelser som Henrik Wergeland,
Asbjørnsen og Moe hadde stor betydning av fornorskingen av det
danske skriftspråket. Etter det skriftspråkelige bruddet med det
danske språket i 1907, skulle bokmålet igjennom flere endringer før
vi sitter igjen med dagens bokmål. Riksmålsforbundet ble stiftet i
1907. Knud Knudsen blir kalt for riksmålets far. Det er noe
misvisende. Selv skrev han i målformene Bogmaal og Bogsprog. Termen
riksmål kom etter hans død. </span>
<br />
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><br />Riksmålsforbundet deler
hvert år en språklig litteraturpris. Den har blitt utdelt siden
1957. Unntaket er 2011. Da takket forfatteren Tomas Espedal nei til å
motta prisen. Hans begrunnelse var at det ikke var i tråd med hans
politiske verdier og at han mente seg å skrive en form for bergensk.
Har du ikke lest noe av ham så har du gode leseopplevelser til gode.
Les blant annet <i>I mot naturen</i> (2011) som Riksmålsforbundet
satte pris på.</span><br />
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><br /></span>
<br />
<h3 style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><b>Løvdal
og det norske språket</b></span></h3>
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><br />Språkhistorisk er Jørgen
Løvdal (1848-1922) mest kjent for sin språkreform fra 1917. Hans
politiske karriere begynte lenge før det. Våren 1905 ledet han
forhandlingene i Stockholm. Han var Norges første utenriksminister i
perioden 1905-07. Statsminister i perioden 1907-08. Løvdal satt som
leder for Noregs Målag i perioden 1908-1912. I perioden 1915-1920
var han kirke- og undervisningsminister. </span>
<br />
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><br />I 1917 tok språkstriden
en ny vending. Skriftspråksreformen, signert Løvdal, åpnet for
heftige diskusjoner innad i leirene for riksmål og landsmål.
Setesdølen skal ha æren for en reform som førte de to språkene
nærmere hverandre. Samnorsk ble det ikke noe av i denne omgang.
Samnorsk er et annet spennende kapittel i norsk språkhistorie.</span><br />
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><br /></span>
<br />
<h3 style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><b>Draumen
om samnorsken</b></span></h3>
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><br />Folkeminneforskeren Moltke
Moe (1859-1913) og historikeren Ernst Sars (1835-1917) var begge
tidlig ute for å samle språket til ett. Gjennom firebindsverket
<i>Udsigt over Norges Historie</i> (1891) tegner Sars et bildet over
språkets utvikling i lys av norsk historie. Middelalderens språk
virket uproblematisk inntil aristokratiet ble svekket og Norge ble
underlagt dansk styre. Det danske språket svekket det gammelnorske
språket og den nasjonale kulturen. Han mente at sammensmelting av
språkene ville være klokt for den kulturelle og den sosiale
utviklingen av Norge.</span><br />
<br />
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;">Molkte
Moe mente at innad i de to ulike leirene kunne man endre
skriftnormalene i den retning at man en dag kunne forene språket til
et. Molkte Moe er også kjent for sitt arbeid omkring det
middelalderske diktverket <i>Draumkvedet</i>. De mest verdifulle
versjonene av Draumkvedet har vi fra to sangerskere fra
Vest-Telemark. Maren Ramskeid var fra Kvitseid og forlot landet i sin
drøm om Amerika. Hennes versjon ble skrevet ned av presten og
folkeminnesamleren Magnus B. Landstad omkring 1840. Hun skal ha lært
det av sin far, som sin tur skal ha lært det av sin far. Det er en
muntlig arv som har satt preg på norsk kultur. En annen versjon er
fra Anne Lillegård. Den er skrevet ned av Jørgen Moe. Begge
versjonene er fra Vest-Telemark. Målet i balladen er hverken
nynorsk, bokmål eller dansk. Samnorsk i en tidlig utgave?</span><br />
<div style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><br /></span></div>
<h3 style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><b>Samnorsk
politikk</b></span></h3>
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><br />Språkstriden har ved
flere tidspunkt vært et politisk tema. Politiske vedtekter har vært
viktig for at vi har bevart det tospråklige samfunnet vi har.
Samtidig var det en gang et politisk ønske om å gjøre nynorsk og
bokmål til et samlet språk. Hva har så dette gjort med bokmålet
og nynorsken som språk? Ordformer som man før bare fant i bokmål,
ble med rettskrivingsendringene i 1938, tillatt i nynorsk og omvendt.
Riksmålfolket så på a-endinger som vulgære og simple. Halvdan
Koht var en av arkitektene bak samnorskreformen i 1938. </span><br />
<br />
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;">Tanken var å
overvinne målstriden med å føre begge skriftmålene sammen til et
samnorsk skriftmål. Norsk folkemål skulle være grunnlag for det
nye skriftspråket. Noen så på det norske språket som noe
organisk. Noe som kunne utvikle seg. Ideen var å la språket utvikle
seg med noen politiske føringer. Et av argumentene for samnorskideen
var at den var mer økonomisk. Det var rett og slett ressurskrevende
for et lite land å ha to likestilte språk. Språkstriden ble
avbrutt av tysk okkupasjon.</span><br />
<br />
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;">Samfunnet
hadde endret seg både før og etter andre verdenskrig. Norge som
tradisjonelt hadde vært en landbruksnasjon, ble mer og mer
industrialisert. Rene industrisamfunn blomstret bokstavelig talt opp
i skyggen av store kraftsentrum. Det er blant annet stedene Rjukan og
Odda eksempler på. Folk trakk inn til byene for å få seg arbeid.
På Østlandet var talespråket mer nært opp til det vi i dag kaller
for bokmål. Etterkrigstiden blir sett på som en blomstringstid for
bokmålet. Kulturelt og sosialt ble nynorsken trengt bort i et
hjørne.</span><br />
<br />
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;">Samnorsken
møtte på 1950-tallet stor motvilje. Nærmere en halv million
underskrifter i Foreldreaksjonen mot samnorsk taler sitt eget språk.
Men drømmen om samnorsken lever fremdeles. Språkforskere har siden
1959 arbeidet med dette i Landslaget for språklig samling.</span><br />
<div style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><br /></span></div>
<h3 style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><b>Samnorsk
litteratur</b></span></h3>
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><br />Gjennom samnorskprisen
ønsker de å fremheve forfattere som de mener gjør en god innsats
for den gode saka. Mikkjel Fønhus var den første som mottok prisen.
Blant prisvinnerne finner du Tove Nilsen, Per Petterson, Øyvind Berg
og Hans Børli. </span><br />
<br />
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;">En
av prisvinnerne er Rolf Stenersen. Den fikk han i 1974. Rolf
Stenersen (1899-1978) var en norsk finansmann, idrettsmann, forfatter
og kunstsamler. Han hadde en stor samling av Edvard Munch sin kunst.
Han var venn av kunstneren som han portretterte i boken Edvard Munch.
Nærbilde av et geni (1944). I 1931 debuterte han med
novellesamlingen Godnatt da du. Den vakte oppsikt hos et konservativt
kritikerkorps og det ble spådd skandale omkring den. På Oslo
vestkant ble boken raskt fjernet fra bokhandlernes vinduer. Likevel
solgte den i fire opplag. Den ble av Nasjonal Samling plassert på en
liste over bøker som «skader den nasjonale og sosiale fremgangen».
Rolf Stenersen skriver blant annet om kunst og seksuelle fantasier.
Åpningsnovellen «Drift» setter standard for boken. Han har sosiale
betraktninger, så vel som tanker om sin fødeby, Oslo. I boken
finner du mye humør og poesi. Anbefales.</span><br />
<div style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><br /></span></div>
<h3 style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><b>Hvor
går det norske språket i dag?</b></span>
</h3>
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><br />Et språk skal speile
talemålet. Samtidig skal språket ha en norm som gjør det til et
fast punkt for flere brukere. Talemålet er stadig i endring. Det
blir blant annet påvirket av andre språk. Slik er det også med
skriftspråket. Nye låneord kommer inn. For det meste engelske og
svenske. Noen blir fornorsket. Andre ord tenker man ikke over som
utenlandske. De blir norske. </span>
<br />
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><br />Grunnloven er som sagt 200
år i år. For første gang vil den komme i nynorsk språkdrakt.
Nynorskteksten vil følge de nye rettningslinjene fra 2012.
Bokmålteksten vil være i tråd med et forslag fra språkprofessoren
Finn Erik Vinje. Stortinget har gjort et historisk og godt valg da de
velger å ha Grunnloven i begge målformene.</span><br />
<br />
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;">Å
beholde begge målformene vil være med på berike det norske
språket. Ideen om samnorsk er spennende, men virker noe utopisk.
Samnorsken likner veldig på den radikale varianten av bokmål med
innslag av dialekter. Vær stolt av målforma di. Skriv på den måten
som er mest naturlig for deg.</span><br />
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><br /></span>
<br />
<div style="line-height: 100%;">
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><b>Anbefalt
litteratur og lenker:</b></span></div>
<div style="line-height: 100%;">
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><br /></span></div>
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;">Øystein Vangsnes: Språkleg toleranse i Noreg
(2013)</span>
<br />
<div style="line-height: 100%;">
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;">Arne
Torp og Lars S. Vikør: Hovuddrag i norsk språkhistorie <span style="font-style: normal;">(2003)</span></span>
</div>
<div style="line-height: 100%;">
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><span style="font-style: normal;">Edvard
Hoem: </span>Mitt tapre språk <span style="font-style: normal;">(1996)</span></span></div>
<div style="line-height: 100%;">
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><span style="font-style: normal;">Martin
Skjekkeland: </span>Dialektlandet <span style="font-style: normal;">(2010)</span></span></div>
<div style="line-height: 100%;">
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><span style="font-style: normal;">Odd
Einar Haugen: </span>Grunnbok i norrønt språk <span style="font-style: normal;">(2001)</span></span></div>
<div style="line-height: 100%;">
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><span style="font-style: normal;">Erna
Osland og Arild Midthun: </span>Ivar Aasen. Ei historie om kjærleik
<span style="font-style: normal;">(1996)</span></span></div>
<div style="line-height: 100%;">
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;">Sylfest
Lomheim: Språkreisa – Norsk gjennom to tusen år (2007)</span></div>
<div style="line-height: 100%;">
<br />
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;">Nettsidene
til:</span><br />
<br />
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><a href="http://tunkatten.no/">Tunkatten.no</a> - fin nettside for de som vil bli kjent med katten Lurivar og nynorsk</span></span><br />
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><a href="http://nynorskbok.no/">Nynorskbok.no</a> - anbefalinger av nynorske ungdomsbøker</span> </span><br />
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;">Riksmålsforbundet </span><br />
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;">Noregs Mållag </span><br />
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;">Aasen-tunet</span><br />
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;">Landslaget for
språklig samling</span><br />
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><a href="http://snl.no/">Snl.no</a> </span><br />
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;">Valle
Mållag (<a href="http://vallemal.no/">vallemal.no</a>)</span></div>
<div style="line-height: 100%;">
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;"><br /></span></div>
<div style="line-height: 100%;">
<span style="font-family: Verdana,sans-serif;">Omslaget
til <a href="http://fagbokforlaget.no/?isbn=9788245014679"><i>Symra</i>
</a>er hentet fra
Fagbokforlaget. </span>
</div>
<!-- Blogger automated replacement: "https://images-blogger-opensocial.googleusercontent.com/gadgets/proxy?url=http%3A%2F%2F1.bp.blogspot.com%2F-8ljg9P--5MM%2FVAcs7Heq4qI%2FAAAAAAAAB9A%2FdXqDAfRIGiw%2Fs1600%2FSymra.png&container=blogger&gadget=a&rewriteMime=image%2F*" with "https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhFWNN5VfmoXAGO8AF3Vh1x1kUG6lO-KEtsqjZzibvCMCPkKFfs-bIG9K4fwqDnebBK8heCUM-24taiba1T36fYVc_Cs31iI63RlPbthsOkjzB7Chvsp7DStG4uUTrNE34YyZAj-q4j1io/s1600/Symra.png" -->Fredhttp://www.blogger.com/profile/03471116858293170293noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-978617805138583655.post-67558909066847820722014-06-29T23:07:00.000+02:002014-06-29T23:07:24.468+02:00Solide saker
<br />
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Jeg skriver månedlig for Gatemagasinet Klar i Kristiansand. Her har du artikkelen som stod på trykk i mai 2014:</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Bladets tema er solidaritet. Ordet
solidaritet er politisk. Ordet er internasjonalt. Ordet er historisk.
Litteraturen er spekket med solidariske tanker og usolidariske
handlinger. Jeg har gått til ordets opprinnelse. Kjære leser, vær
solidarisk med en som har rotet seg inn i rekken av ord og deres
betydning.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
Jeg slo opp i <i>Norsk etymologisk
ordbok</i><span style="font-style: normal;"> (2013) av Yann de
Caprona. Der</span> står «solidaritet» under termen: <i><span style="font-weight: normal;">Solid</span></i>:
sterk, massiv, rikelig, kraftig; holdbar; pålelitelig: grundig. Av
latin solidus «fast, tett, massiv», som også har gitt låneordene
soliditet, solidarisk og solidaritet, og navnet på den romerske
mynten solidus, og derav den franske mynten sou. (s.161). I følge
Store norske leksikon på nett, snl.no, har de franske sølvmyntene
<i>sou</i> og italianske <i>soldo</i> vært forbilder den germanske
skilling. Vi kjenner de igjen i den tyske Schilling og den britiske
Shilling. Dette legger grunnen for en artikkel om formidling av
historie og historieskriving på ulike måter. Snu ikke på
skillingen. Invester i ord. </div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Yann de Caprona</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<em><span style="font-style: normal;">Norsk
etymologisk ordbok</span></em><span style="font-style: normal;"> </span>
</div>
Kagge forlag, 2013<br />
<br />
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Yann de Caprona snakker flere språk
flytende, blant annet latin, nygresk og norsk. Caprona er det du kan
kalle over middels interessert i språk. I <i>Norsk etymologisk
ordbok</i><span style="font-style: normal;"> </span>har han ordnet ord
og deres opprinnelse tematisk. Forfatteren tar for seg 57 temaer og
beskriver alt fra fuglenavn, til farger, mat, musikk, idrett,
religion, økonomi, matematikk og psykologi. Du finner 12 000 ord i
denne mursteinen på nærmere 2000 sider. Boken er et must for deg
som digger språk og lurer på ordets opprinnelse og betydning. Han
viser oss veien fra indoeuropeisk til det germanske til det norrøne
til det norske. En litt annerledes historielesning.</div>
<br />
Tore Janson<br />
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Germanerne – Mytene, historien og
språket</div>
Pax forlag, 2014<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhOIQZy9i3rnHUqT8964MoBlcxr-l35GxKLQtkQ_UfTmJ3u3I42sv0PLOteHeAmJ1PfpC4PDoAyowMfpVtZP31Ngy2EHqu53wNsGkvi0Ex-yv-jRg9DhyqLLJvCC0hNAkwz8M_HBU3Cnu8/s1600/germanerne.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhOIQZy9i3rnHUqT8964MoBlcxr-l35GxKLQtkQ_UfTmJ3u3I42sv0PLOteHeAmJ1PfpC4PDoAyowMfpVtZP31Ngy2EHqu53wNsGkvi0Ex-yv-jRg9DhyqLLJvCC0hNAkwz8M_HBU3Cnu8/s1600/germanerne.jpg" height="200" width="144" /></a><br />
Den svenske filologen Tore Janson har
hatt stor suksess med sine populærvitenskapelige bøker. På norsk
foreligger blant annet <i>Latin. Kulturen, historien, språket</i>
(2004) og <i>Språk og historie – en oppdagelsesreise</i> (2009) I
<i>Germanerne</i> presenterer han en rikelig framstilling av to
tusen år i et populærvitenskapelig perspektiv. Han gir oss
opprinnelsen til Germanerne. Germanerne har ikke bare positive
assosiasjoner. Han dveler omkring hva Annen verdenskrig har gjort med
begrepet germanerne. Han ser på språklige likheter og ulikheter
mellom norsk, tysk, engelsk, fransk og latin.
<br />
<br />
Han forsøker blant annet å forklare
hvorfor ukedagene heter det de gjør i de ulike germanske landene.
Han gir ingen god forklaring på hvorfor Saturday heter Lørdag.
Lørdag er i følge <i>Norsk etymologisk ordbok </i><span style="font-style: normal;">et
særnordisk navn. </span>Jeg tok et solid dykk i <i>Norrøn ordbok</i>
og fant ordet <i>Laug</i>. Det betyr bad eller en varm badeplass hvor
man kan vaske seg. Laugardagr er altså den store badedagen. Caprona
bekrefter dette. Laug og varme kilder tar oss med til neste bok i
bunken.<br />
<br />
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Thorvald Steen</div>
Den lille hesten
<br />
Oktober forlag<br />
<br />
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<i>Den lille hesten</i> (2002) handler
om Snorre Sturlasson sine siste fem dager. Snorre Sturlasson var
islandsk høvding, historiker og skald. Han står bak <i>Den yngre
Edda</i> og <i>Heimskringla</i>. Han som selv hadde diktet omkring
kongers banehogg, ble selv drept, høsten 1241. Den store
sagaskriveren endte sine dager på gården sin Reykholt på Island.
Thorvald Steen skildrer en beretning om maktspill og kjærlighet. Han
balanserer fint mellom historiske fakta og fargerik fiksjon.</div>
<br />
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Grete Brochmann og Knut Kjeldstadli</div>
Innvandringen til Norge 900-2010<br />
Pax forlag<br />
<br />
I følge Snorre Sturlasson skal den
norsk kongeætten ha stammet direkte fra Odin. Faghistorikere velger
å se på denne framstillingen som en legitimering av kongens makt.
Disse påstandene innleder <i>Innvandringen til Norge 900-2010</i>
(2014). Sosiologen Grete Brochmann og historikeren Knut Kjeldstadli
har skrevet boken. Boken syntetiserer og viderefører fremstillingen
i det Brageprisbelønte trebindsverket <i>Norsk innvandringshistorie</i>
(2003).<br /><br />"Å vandre er å forandre" skriver
forfatterne. Forandring fryder og det er en fryd å lese slik
historieformidling. Første kapittel tar for seg innvandring i
middelalderen. Videre tar de for seg migrasjon til Norge i perioden
fra 1500 til 1814. Fra og med da skal nasjonen bygges og ombygges
gjennom to hundre år. Dette formidles med kløkt og ettbindsverket
på nærmere 500 sider har blitt en lærerik bok. Den handler om å
forstå nasjonen Norge og om de som har vært med å forme den slik
den har blitt. På godt og vondt. Innledningsvis skriver de så
treffende om dette: «Selv om det er nåtiden, eller snarere
samtidshistorien, det handler om her, gir de lengre historiske linjer
viktige perspektiver for forståelse av det som skjer nå». La oss
se nærmere på to historiske skildringer fra norsk
middelalderhistorie.<br />
<br />
Tor Skeie<br />
Alv Erlingsson – fortellingen om en
adelsmanns undergang<br />
Sparctacus forlag<br />
<br />
Tore Skeie treffer blink i sine bøker
om norsk middelalderhistorie. Boken <i>Alv Erlingsson</i> (2009)
handler om adelsmannen som blir for grisk og straffes hardt for det.
Han handler midt oppi et internasjonalt maktspill. Han som en gang
var en av Norges mektigste menn, ender opp fredløs og
<br />
henrettes offentlig i en liten svensk
havneby, sommeren 1290. Tore Skeie har gravd fram en historisk
skikkelse som man har hørt lite om. <i>Alv Erlingsson</i> finner du
også som lydbok. Den er ypperlig innlest av Hauk Heyerdahl.<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgRrx35W5Ygg76C7bEXgUXGD_K__tV-9UroXr23PeLXRzD8hlinb6ET7C1kaDYL1hMephYEgtFkI3kJOnUiZOwKSu7RTlDYSy_hnzAAb3CRq_JmXm-4D5ufVml8IwM4CMEY1reQKRcCD8M/s1600/jomfruen.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgRrx35W5Ygg76C7bEXgUXGD_K__tV-9UroXr23PeLXRzD8hlinb6ET7C1kaDYL1hMephYEgtFkI3kJOnUiZOwKSu7RTlDYSy_hnzAAb3CRq_JmXm-4D5ufVml8IwM4CMEY1reQKRcCD8M/s1600/jomfruen.jpg" height="200" width="126" /></a><br />
Tore Skeie
<br />
Jomfruen fra Norge<br />
Sparctacus forlag<br />
<br />
<i>Jomfruen fra Norge</i> (2012) tar utgangspunkt i kongsdatteren som blir giftet bort og blir det
svake bindeleddet mellom makthaverne i Norge og Sverige på
begynnelsen av 1300-tallet. Den handler også om kong Håkon 5. som
ved et tidspunkt var Nordens mektigste mann. Den handler om blodig strid innad i den svenske og danske kongerekka. En spennende måte å
formidle historie på. Bøkene vil fenge for de som er glad i en god
historie.<br />
<br />
Peter Englund<br />
Ufredsår<br />
Cappelen Damm<br />
<br />
Liker du det Tore Skeie skriver så
anbefaler jeg å ta en titt på forfatterskapet til den svenske
forfatteren og historikeren Peter Englund. Han har skrevet mye om
Sveriges miltitære stormaktstid i perioden 1620 – 1720. En av
bøkene som omhandler den tidsperioden er <i>Ufredsår</i> (2010).
Den handler om Erik Dahlbergh. Han var greve, kunstner, kriger,
artiktekt og embedsmann. Her skildres hans milititære erfaringer fra
Europa på 1600-tallet. Boken innleder hans trilogi om
tredveårskrigen. Den er oversatt fra svensk av Alexander Leborg.
Peter Englund er Svenska Akademiens faste sekræter. Siden 2009 har
han kunngjort hvem som skal motta Nobels litteraturpris.<br />
<br />
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhjjV_yX2vYhKLwkOPkeuHsn-odhHLzuBcQnX8XeOnb3yT15uULKqrxP0a7zopmEwF8sk2tPJcx-8dMlFcrsRxD3i__r2pw31_ZUep7Et3ok4GjcPCTh_Wbr2PwUssz0FwOg7bi40ldvu8/s1600/pocket_fullbok.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhjjV_yX2vYhKLwkOPkeuHsn-odhHLzuBcQnX8XeOnb3yT15uULKqrxP0a7zopmEwF8sk2tPJcx-8dMlFcrsRxD3i__r2pw31_ZUep7Et3ok4GjcPCTh_Wbr2PwUssz0FwOg7bi40ldvu8/s1600/pocket_fullbok.jpg" height="200" width="124" /></a>Edvard Hoem</div>
Kom fram, fyrste<br />
Oktober forlag<br />
<br />
Fra en greve til en annen. <i>Kom fram,
fyrste</i> (2004) er romanen om erkebiskopen Olav Engebrektson. Vi
blir med på hvordan han bygger opp sin makt som geistlig. Samtidig
skildres hans fall som Norges siste erkebiskop. Ved reformasjonen i
1536 er hans fall endelig. Han blir stemplet svikefull mot landet.
Med sin flukt ut av landet i 1537, blir kildene om han mer difus.
Edvard Hoem dikter fritt et mulig endelikt for den maktglade
erkebiskopen. Geistlige, bønder og det dagligdagse i norsk historie
finner du flere eksempler av i neste roman.<br />
<br />
Dag Solstad<br />
Det uoppløselige episke element i
Telemark i perioden 1591-1896<br />
Oktober forlag<br />
<br />
Innledningsvis oppfordrer Dag Solstad
oss til å lese boken langsomt. Jeg oppfordrer deg til å ta ham på
ordet. Boken fortjener å bli lest langsomt og grundig. Ta gjerne en
pause fra boken. Les en ny bolk. Boken er nemlig uten kapitler og
avsnitt. Boken er et historisk dokument. Han tar for seg sin slekt
fra Telemark. En av hans forfedre gjør en reise til Oslo i 1591.
Dette er utgangspunktet for en roman som strekker seg fram til
slutten av 1800-tallet. Boken passer for deg som liker norsk
historie. Den passer for deg som ønsker å lese en god roman. Dag
Solstad er vår fremste levende norske romanforfatter. Punktum.<br />
<br />
Omslagsbildet av <a href="http://www.oktober.no/Boeker/Pocket/Pocket-skjoennlitteratur/Kom-fram-fyrste/(offset)/1"><em>Kom fram, fyrste</em></a> er hentet fra Oktober forlag.<br />
Omslagsbildet av <em><a href="http://www.spartacus.no/index.php?ID=Bok&ID2=670"">Jomfruen fra Norge</a></em> er hentet fra Spartacus forlag.<br />
Omslagsbildet av <em><a href="http://pax.no/index.php?ID=Bok&counter=2012">Germanerne</a></em> er hentet fra Pax forlag.<br />
<br />
Fredhttp://www.blogger.com/profile/03471116858293170293noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-978617805138583655.post-90258690190436264232014-04-12T14:26:00.001+02:002014-04-14T00:53:08.693+02:00Kontraster i litteraturen om naturenKontrast i litteraturen handler om
understreke motsetninger mellom ulike objekter. Det er med på å øke
spenningen i en fortelling. La oss ta kontrasten ut av litteraturen
og inn i hagen eller ut i den ville naturen. I sterk kontrast til
snøen som lå tung i vinter, spirer det i veikanten, på skogstien
og i blomsterbedet. Tilsynelatende er forskjellene mellom
bruksverdien til en rose og en gulrot store. Men du skal få se at
motsetningene allikevel ikke er så store. Denne artikkelen handler
om litteratur som ser på planter i spennende kombinasjoner:<br />
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Håkon Mella</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhBerM1gik8v7ypYnC3mYs4f67u_-3b0COAYlnKsAhX3ARCb5_yQYpCvEcEeJjY8hPp_MyGPNXi0ubqQ3wLBsZE2Dc4V1EQgLxhNNig_WgBq05dpFz7SHaPN1PxV0euPZxq1rem8Vx_hfM/s1600/kj%C3%B8kkenhage.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhBerM1gik8v7ypYnC3mYs4f67u_-3b0COAYlnKsAhX3ARCb5_yQYpCvEcEeJjY8hPp_MyGPNXi0ubqQ3wLBsZE2Dc4V1EQgLxhNNig_WgBq05dpFz7SHaPN1PxV0euPZxq1rem8Vx_hfM/s1600/kj%C3%B8kkenhage.jpg" height="200" width="155" /></a>Enkel kjøkkenhage på 1-2 -3</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
J. M. Stenersens forlag, 2013</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<a href="http://www.jms.no/index.cfm?tmpl=butikk&a=author&id=1985">Håkon Mella</a> har skrevet en god bok om
det å dyrke sin egen kjøkkenhage. Med få midler og enkle grep kan
du få til god dyrking i vinduskarmen, på balkongen eller i hagen.
Her får du tips om å komme i gang. Du får også gode tips om å
hvordan ta vare på fruktene, plantene og frøene fra årets sesong.
Ved siden av sitt arbeid med økologisk dyrking, jobber Håkon Mella
som kokk. Han har flere gode tips om hvordan utnytte din kjøkkenhage
på kjøkkenbenken. Boken er skrevet for norske forhold.
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Tonje Bergh</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Vakkert og spiselig i krukker og potter</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
J. M. Stenersens forlag, 2014</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<a href="http://www.jms.no/index.cfm?tmpl=butikk&a=author&id=2615">Tonje Bergh</a> har sin utdannelse innen
plantevitenskap og grøntanlegg. Hun har flere gode tips om å plante
i krukker og potter. Fordelen med å plante i krukker og potter er at
du kan flytte dem rundt på terrassen eller i hagen.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEggSEvxIkMEB5G4mC0axWDVVmTtIXuNMeCGPyYpu3d5KWQjhM23CgvNC5K6x81N4CqBycBRmggDbolevfCyu66_TuVwLO1B1Edhxj31hxvkn9qr4ZOBff3Lm7ySWlrCJ-eZ3gUeLELqyFA/s1600/VAKKERTOGSPISELIG_forside.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEggSEvxIkMEB5G4mC0axWDVVmTtIXuNMeCGPyYpu3d5KWQjhM23CgvNC5K6x81N4CqBycBRmggDbolevfCyu66_TuVwLO1B1Edhxj31hxvkn9qr4ZOBff3Lm7ySWlrCJ-eZ3gUeLELqyFA/s1600/VAKKERTOGSPISELIG_forside.jpg" height="200" width="155" /></a>Ved å blande flere planter i den samme
krukken får man en maksimal utnyttelse av plassen. Hun har flere
tips om sammenplanting. Alt i alt er det 20 sammenplantinger med
presentasjon av over 50 planter. Med å ha grønnsaker, urter og
blomster i samme krukke vil du en få en frodig, fargerik og
velduftene blanding.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
I en krukke har hun plantet tulipan og
stevia. De tidlige blomstrende tulipanene kombineres med stevia som
med sitt grønne bladverk holder gjennom hele sommeren. Bladene til
stevia er 300 mer søte en vanlig hvitt sukker. I en annen krukke har
hun blandet roser, lavendel, oregano, gressløk og basilikum. I
blomsterspråket er basilikum forbundet med både ondskap og godhet.
Den kan symbolisere både hat og gode ønsker. Symbolverdien er
motsetningsfylt.
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Alle plantetipsene i boken kan spises.
Boken er fin som oppslagsverk. Boken er et ypperlig gavetips til den
som ønsker seg en bok om blomster til dyrking og servering.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Ellen Beate Wollen</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiW5ZlaGJUYc-VwJ44J9WfklYtmDPIjgv-mCbmMNg-iJQtg2MNKu_v32vjXZWt9Yya_Cl3zorP_4bXZY08xW6Yv98ADuQbW6HtV-yqy7un-TaJGfOMm2_TXlwjas1ZllYHyBlfrxt6fxdc/s1600/Gratismat.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiW5ZlaGJUYc-VwJ44J9WfklYtmDPIjgv-mCbmMNg-iJQtg2MNKu_v32vjXZWt9Yya_Cl3zorP_4bXZY08xW6Yv98ADuQbW6HtV-yqy7un-TaJGfOMm2_TXlwjas1ZllYHyBlfrxt6fxdc/s1600/Gratismat.jpg" height="200" width="155" /></a>Gratis mat – 50 ville og velsmakende
vekster</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
J. M. Stenersen forlag, 2014</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Tar man turen ut av kjøkkenkroken, ut
av kjøkkenhagen og ut i den ville naturen, vil man oppdage vekster i
naturens egen spiskammer. Med 50 ville og velsmakende vekster og med
over 100 oppskrifter, har <a href="http://www.jms.no/index.cfm?tmpl=butikk&a=author&id=1964">Ellen Beate Wollen</a> samlet ideer og tips til
hva man kan bruke det man finner i utmark og skog. Kortreist mat kan
ikke bli mer kortreist enn det å plukke spiselige planter på stien
når man går på tur.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Det beste av alt er at det du har
plukket med deg er gratis. Selv om allemannsretten innebærer at man
kan ferdes fritt, oppholde seg, raste og høste i utmark og på stier
gjennom hele året, er det flere hensyn man skal ta. Man skal vise
respekt overfor naturen og ta hensyn til den.
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Gjennom kapitler om blomster, urter,
tang og tare, sopp, busker og trær, bær og blader, tar hun oss med
på en rundtur i fjellet, i skogen og langs strandkanten. Boken er
kunnskapsrik. Den er rik på fristelser på hva du kanskje går glipp
av hvis du haster forbi en slåpetorn, groblad, bjørk, nesler og
villbringebær.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<b>Innhøsting av erfaring</b></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Bøkene jeg har skrevet om viser at en
plante kan være en pryd for øye og en fryd for ganen. Det er ingen
motsetning i det å pynte med eller spise friske eller tørket
kornblomst. Kanskje vil bøkene friste deg til å se nye muligheter i
en plante. Kanskje er det liten gartner i deg som vil prøve noen av
de tipsene som du leser om i disse bøkene.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Det du trenger er litt jord, noe å ha
jorda i og frø. Det er så enkelt at du plukker ut frø fra en
paprika, tomat eller noe annet du vil ha dyrket. En tom melkekartong
eller et tomt yoghurtbeger duger i massevis. Andre frø får du kjøpt
i butikken eller via flere nettsider med salg av frø. Personlig har
jeg god erfaring med den svenske frønettbutikken Impecta.se. Sett
dyrkingen til forkultur i vinduskarmen. Er det varmt nok og du har
plass. Sett frø rett ut i kjøkkenhagen. Kombiner og lek med
plassering av planter. Nyt en blomstrende sommer i pottene og på
tallerken.
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Igjen blir det høst og etter årets
sesong er det viktig å gjøre forberedelser til neste år. Da kan
man se over det man har samlet inn av frø og planter til tørking.
Krukker og potter skal rengjøres. Med det kan vinteren igjen komme.
Med erfaring fra en plantesesong kan man gjøre seg opp en mening om
hvordan man skal gjøre det til neste år. I mellomtiden kan man lese
videre i hagebøkene, dyrke noen frø som kan overvintre i
vinduskarmen eller lese skjønnlitterære bøker om blomster:
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Øyvind Rimbreid</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<i>Herbarium</i> - dikt</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Gyldendal, 2008</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Lyrikeren Øyvind Rimbreid har skrevet
en diktsamling over et knippe blomster. Her får du dikt om peoner,
skogsstjerne, roser og jonsokkoll. Tulipanen har sin egen historie.
Den kom fra Asia til Europa på slutten av 1500-tallet. I dag kjenner
vi den som Nederlandsk eksport. I diktsamlingen rommer diktet om
tulipanen hele 37 sider. <i>Herbarium</i> er et av hans lyriske
høydepunkter. Anbefales.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Peter Waterhouse</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<i>Blomster</i> – dikt</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Gjendiktet av Arild Vange</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Gasspedal, 2007</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Den tyskfødte lyrikeren Peter
Waterhouse er bosatt i Wien. Han regnes som en av de mest
interessante innen europeisk samtidspoesi. Jeg anbefaler sterkt hans
diktsamling <i>Blomster</i>. Vakkert og kontrastfylt om blomsterenger
i et ellers grelt industrilandskap. <i>Blomster</i> er et langt dikt
om natur og kultur.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Henrik Wergeland</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<i>Jan van Huysums Blomsterstykke</i> –
dikt</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
1840</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
«Blomsterstykke» er et kunstmaleri av
den nederlandske maleren Jan van Huysum. Bildet er malt i 1730 og
eies av kunstmuseet i København. Bildet viser en vase med avskårne
blomster. Med utgangspunkt i dette maleriet, skrev dikteren Henrik
Wergeland et eventyrlig dikt. Henrik Wergeland har levendegjort hver
blomst med sin egen livshistorie. <i>Jan van Huysums blomsterstykke –
en buket til Fredrika Bremer </i><span style="font-style: normal;">blir
regnet som et av hans hovedverk. Forfatteren og feministen, Fredrika
Bremer, var på den tiden en god venn av Henrik Wergeland.</span><br />
<br />
Denne teksten er tidligere publisert i Gatemagasinet Klar; April/2014.<br />
<br />
Omslaget av <em><a href="http://www.jms.no/index.cfm?tmpl=butikk&a=product_inline&b_kid=1104257&b_id=1165877">Enkel kjøkkenhage på 1-2 -3</a></em> er hentet fra J. M. Stenersens forlag<br />
Omslaget av <em><a href="http://www.jms.no/index.cfm?tmpl=butikk&a=product_inline&b_kid=1098199&b_id=1249316">Gratis mat – 50 ville og velsmakende vekster</a></em> er hentet fra J. M. Stenersens forlag<br />
Omslaget av <em><a href="http://www.jms.no/index.cfm?tmpl=butikk&a=product_inline&b_kid=1104257&b_id=1243411">Vakkert og spiselig i krukker og potter</a></em> er hentet fra J. M. Stenersens forlag</div>
Fredhttp://www.blogger.com/profile/03471116858293170293noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-978617805138583655.post-48635151601320725722014-04-04T11:15:00.001+02:002014-04-04T11:15:40.210+02:00#Bokfredag i april = historielesning<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhf6n8bvOPm4sSEr8AYGYxCMnqk1Z706yGwFTMdDWYcKF96ySXO7T1OCZouZvh8FpD1hf8jRpkX6Xn0lfelqv1Dkd-AoE7dBVT1KNtebneSrYvJZCanCubWIWUM91iJayqq4idXejOrsIg/s1600/historiebildebok.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhf6n8bvOPm4sSEr8AYGYxCMnqk1Z706yGwFTMdDWYcKF96ySXO7T1OCZouZvh8FpD1hf8jRpkX6Xn0lfelqv1Dkd-AoE7dBVT1KNtebneSrYvJZCanCubWIWUM91iJayqq4idXejOrsIg/s1600/historiebildebok.jpg" height="119" width="200" /></a></div>
Denne #bokfredagen leser jeg Innvandringen til Norge 900-2010 av Grete Brochmann og Knut Kjeldstadli.<br />
<br />
Boken syntetiserer og viderefører fremstillingen i det Brageprisbelønte trebindsverket Norsk innvandringshistorie (2003).<br />
<br />
"Å vandre er å forandre" skriver forfatterne. Forandring fryder og det er en fryd å lese slik historieformidling. Første kapittel tar for seg innvandring i middelalderen. Så langt er det spennende og lærerik lesning.<br />
<br />
<br />Fredhttp://www.blogger.com/profile/03471116858293170293noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-978617805138583655.post-53245941186270930572014-03-13T12:22:00.000+01:002014-03-13T12:22:30.755+01:00Tema: Belønning i Gatemagasinet Klar<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgxgwth4qLSq97JtBmM7aKMohZ-qd1z1p_SfukesKvtRXqE_HINRnu1kXd9lKd_KKVhwVbvd3nIUOHIaNuSub5j2oDDfqa_yxTRARuwaEI8Y9AkDiDCgUnXovVclWM3xU5YCV_lnXWKTL8/s1600/bel%C3%B8nning1.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgxgwth4qLSq97JtBmM7aKMohZ-qd1z1p_SfukesKvtRXqE_HINRnu1kXd9lKd_KKVhwVbvd3nIUOHIaNuSub5j2oDDfqa_yxTRARuwaEI8Y9AkDiDCgUnXovVclWM3xU5YCV_lnXWKTL8/s1600/bel%C3%B8nning1.jpg" height="320" width="230" /></a>At noen setter pris på det du har
skrevet er en belønning i seg selv. Salgstall, gode kritikker,
tilbakemeldinger fra lesere om at boken rørte dem, er belønning, og
også litterære priser og stipender. Høyest av litterære priser
henger Nobelprisen i litteratur. Med få unntak har den blitt delt ut
årlig i Sverige siden 1901.
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Visste du at den franske filosofen og
forfatteren Jean Paul Sartre takket nei til litteraturprisen i 1964?
Senere ville han allikevel ha prisen da han angivelig skal ha trengt
pengene.
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Visste du at Sir Winston Churchill,
Storbritanias statsminister under andre verdenskrig, fikk Nobels
litteraturpris i 1953 for sine dagbøker?
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Av norske forfattere har Sigrid Undset,
Bjørnstjerne Bjørnson og Knut Hamsun mottatt nobelprisen. Listen
over de som ikke har mottatt den er vel like lang som den man finner
over de som har fått den. I 1925 skal det ha vært en stemme i
disfavør Olav Duun. Prisen gikk det året til George Bernard Shaw
som er mest kjent for teaterstykket <i>Pygmalion</i> (1913). Denne
ene stemmen gjør ikke Olav Duun til en dårligere forfatteren enn
Shaw, men når man kanoniserer vestlig litteratur er det lettere å
trekke fram en som har mottatt Nobelprisen i litteratur. Personlig
mener jeg at han skulle hatt prisen for <i>Menneske og maktene
</i><span style="font-style: normal;">(1938)</span>. Hvordan klarer
man å bedømme et forfatterskap fra et annet? Er låttekstene til
Bob Dylan gode nok for en slik pris? Hvert år blir hans navnet
trukket fram som en av kandidatene. I Norge mener mange at
forfatteren Jon Fosse fortjener den.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<b>Grotten og Jon Fosse</b></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Grotten i Oslo ble bygd av Henrik
Wergeland. Den ligger på en fjellknaus i utkanten av Slottsparken.
Henrik Wergeland måtte i pengenød selge sveitservillaen. Fra og med
1922 har den vært Statens kunstnerbolig. Det å bo der blir en form
for belønning for sine kunstnergjerninger. Her har komponisten
Christian Sinding, forfatteren Ørnulf Øverland og komponisten Arne
Nordheim bodd.
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
I dag bor forfatteren Jon Fosse der.
Jon Fosse er mest kjent som dramatiker. Hans tekster er oversatt til
mer enn 40 språk. Med teaterstykker satt opp i hele verden er det
kun William Shakespeare som er mer spilt. Han har også skrevet flere
barnebøker, diktsamlinger, gjendiktninger, essays og romaner. Hans
seneste utgivelse er <i>Kveldsvævd </i><span style="font-style: normal;">(2014)
som er oppfølgere til romanene </span><i>Andvake </i><span style="font-style: normal;">og</span>
<i>Olavs draumar</i><span style="font-style: normal;">.</span><i> </i>Jon
Fosse er en prisbelønt forfatter. Sjekk ut hans blendende
merittliste på nettsiden til Det norske Samlaget. Han er blant annet
slått til Ridder av Den franske nasjonale fortjenestorden og har
mottatt St. Olavs Orden for sin forfattergjerning. Mange mener altså
at han fortjener Nobelprisen i litteratur. Han er prisbelønt, men
har ennå ikke mottatt noen av disse prisene:</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-size: small;"><b>Tarjei Vesaas'
Debutantpris</b></span></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Debutantprisen ble innstiftet av
forfatteren Tarjei Vesaas. Han mottok selv Nordisk Råds
litteraturpris i 1964 for romanen <i>Is-slottet</i>. Hele pengegaven
ble til legatet Tarjei Vesaas' debutantpris. Han ville hedre unge
norske forfattere med en pris for sin første utgivelse.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
En forfatter som blant annet er
inspirert av Tarjei Vesaas er Sigmund Løvåsen. Sigmund Løvåsen
har høstet heder og ære med flere nasjonale priser. I 2003
debuterte Sigmund Løvåsen med romanen <i>Nyryddinga</i>. Boken
høstet gode kritikker og han ble tildelt Tarjei Vesaas' debutantpris
og P2 lytternes romanpris. Senere har han mottatt Bjørnsonstipendet
som blir delt ut hvert år under Bjørnsonfestivalen i Molde. Den
fikk han fordi han trekker fram relasjoner mellom mennesker og
skildrer de på en ærlig måte.
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
I 2006 kom Løvåsen med <i>Brakk</i>
som er en uavhengig oppfølger til <i>Nyryddinga</i>. I <i>Nyryddinga</i>
traff vi den ti år gamle Geir, som med sine barneøyne så på
verden rundt seg. Han bor på en gård sammen med sine foreldre og en
lillebror. Familien driver med saueavl og Geir drømmer om å selv
lage en nyrydding. Men ikke alle drømmer går i oppfyllelse. Det
sørgelige som skygger for det ellers varme og humoristiske i
<i>Nyryddinga</i> omkring farens sykdom blir rammen for <i>Brakk</i>.
Faren er død og gårdsbruket er solgt. Moren og broren har flyttet
ned til sentrum av bygda. Geir har selv et værelse i leiligheten,
men velger i sitt siste år på snekkerlinja å starte med saueavl på
leid jord ved barndomshjemmet sitt. Ta også en titt på romanen
<i>Mamselle Iversen</i>. <i>Mamselle Iversen</i> er en burlesk og
viktig folkefortelling fra det indre østlandet. Forutenom romanene
har han skrevet tre teaterstykker.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<b>Blå fugl</b></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<span lang="nb-NO"><span style="font-weight: normal;">Blå
fugl-</span></span><span lang="nb-NO">prisen deles ut årlig av
Radioteatret i NRK. Første gang den ble delt ut var i 1985 og
tildeles en kunstner som har gjort en stor innsats for Radioteatret.
Æresprisen har blitt delt ut tre ganger, deriblant til Nils
Nordberg. Blå fugl 2014 ble tildelt skuespilleren Mathias Calmeyer.
I 2013 sendte Radioteatret hans hørespill </span><span lang="nb-NO"><i>Foxtrot</i></span><span lang="nb-NO">.
Den er gitt ut på Lydbokforlaget.</span><br />
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Foxtrot var etterretningstjenestens
kodenavn på Arne Treholt. Historien om embedsmannen og politikeren
som ble spiondømt i 1985, fascinerer fremdeles. Dette er en sak som
har preget norsk samtid. <i>Foxtrot – Jakten på spionen Arne
Treholt </i>er et spenningshørespill som forsøker å nøste opp
Treholtsaken. Sentralt er pengebeviset. Ble dette beviset plantet?
<i>Foxtrot</i> er et godt oppdiktet historieverk. Hørespillet våger
å stille spørsmål angående hva som har skjedd i saken. God regi
ved Steinar Berthelsen og dyktige skuespillere bærer spenningen
framover. Mathias har skrevet et godt hørespill. Hans blanding av
fakta og fiksjon gjør historien ekstra spennende. Mathias Calmeyers
neste prosjekt skal handle om det som skjedde i kjølvannet av
Scandinavian Star i 1990. Fra før har forfatteren Per Petterson
berørt denne tragiske hendelsen i romanen <i>I kjølvannet</i>
(2000).</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<b>Sørlandets litteraturpris</b></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Sørlandets litteraturpris ble
innstiftet i 2000 og skal hedre lokale forfattere. Blant tidligere
prisvinnerne finner du Annemor Sundbø, Nils Christian Moe-Repstad,
Karl Ove Knausgård og Mirjam Kristensen. Mirjam Kristensen fikk
senere Tarjei Vesaas' debutantpris for romanen <i>Dagene er
gjennomsiktige</i>. Her er litt om de nominerte til årets Sørlandets
litteraturpris.
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
I klassen skjønnlitteratur for voksne:
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Nils Christian Moe-Repstad for sin
diktsamling <i>Teori om det eneste</i><span style="font-style: normal;">.</span>
Nils Christian Moe-Repstad er blant Norges fremste lyrikere. Etter
syv kritikerroste diktsamlinger er han aktuell med sin mest
personlige bok til nå. Den omhandler hans næreste slekt, sin fødeby
Kristiansand og om det stupet som skulle endre hans liv. Dette er
hans sterkeste diktsamling. Verket er delt opp i to bøker som er
samlet i en lekker innpakning.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Agate Øksendal Kaupang er nominert for
romanen <i>Å holde pusten</i>. Dette er hennes første bok. Den
handler om psykisk sykdom i nære relasjoner. Agate Øksendal Kaupang
er en forfatter det vil bli spennende å lese mer av i fremtiden.
Dette er en stilsikker og god debut. Vondt og godt på samme tid.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Cathrine Evelid er nominert for romanen
<i>Dingelen og Ramona</i>. Hennes debutroman <i>Mamma er en
countrysang</i> (2012) høstet gode kritikker.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="font-weight: normal; margin-bottom: 0cm;">
I klassen
sakprosa:</div>
<div style="font-weight: normal; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-weight: normal;">Bjørn
Arild Ersland for sin </span><i><span style="font-weight: normal;">Nysgjerrig
på bakterier.</span></i><span style="font-weight: normal;"> Med denne
faktaboken får han både og store og små til å undre seg over hvor
stor betydning en mikroskopisk bakterie egentlig har. </span><i><span style="font-weight: normal;">Nysjerrig
på bakterier</span></i><span style="font-weight: normal;"> er med i
en fagbokserie for barn. Er du nysgjerrig på andre titler i denne
serien så har biblioteket flere å velge mellom. Bjørn Arild
Ersland er en produktiv og allsidig forfatter. Forutenom </span><i><span style="font-weight: normal;">Nysgjerrig
på bakterier</span></i><span style="font-weight: normal;">, gav han i
2013 ut ungdomsboken </span><i><span style="font-weight: normal;">Dagen
vi drømte om</span></i><span style="font-weight: normal;"> og
billedboken </span><i><span style="font-weight: normal;">Emile finner
en saks</span></i><span style="font-weight: normal;">, for de aller
minste leserne.</span></div>
<div style="font-weight: normal; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Line Baugstø for sin biografi <i>Camilla
Collett</i>. Camilla Collett er den dag i dag en spennende forfatter.
Baugstø kan sitt stoff om Camilla Collett og formidler det på en
god måte.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Tone Klev Furnes for sin
kunstnerbiografi <i>Emanuel Vigeland – Vita</i>. Furnes har skrevet
flere tekster om kirke- og monumentalkunstneren Emanuel Vigeland.
Vita henspiller til et gedigent maleri av Emanuel Vigeland. Det
dekker fullstendig et tønnehvelvet rom i Emanuel Vigeland Museum på
Slemdal i Oslo. Dette museet fikk han selv oppført i 1926. Dette er
en skjult kunstskatt. Furnes skriver levende om hans liv og virke.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<a href="https://www.blogger.com/null" name="main"></a>Dette var de
nominerte. Jeg savner <span style="font-weight: normal;">Karl Ove
Knausgård og hans essaysamling </span><i><span style="font-weight: normal;">Sjelens
Amerika</span></i><span style="font-weight: normal;"> (2013). Her har
han samlet et knippe tekster skrevet i perioden 1996-2013. Essayene
handler om alt fra fotokunst av Sally Mann og Thomas Wågström, til
litteratur av Knut Hamsun og Søren Kierkegaard, Bibelen, og om det å
forstå verden. I </span><i><span style="font-weight: normal;">Sjelens
Amerika</span></i><span style="font-weight: normal;"> får Knausgård
oss blant annet til å betrakte verden sett fra fjellets perspektiv.
Denne boken vil være midt i blinken for deg som satte pris på hans
essays i romansyklusen </span><i><span style="font-weight: normal;">Min
kamp</span></i><span style="font-weight: normal;">. Også Bjarte
Breiteig sin reiseskildring </span><i><span style="font-weight: normal;">Île
Sainte-Marie</span></i><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">
</span></span><span style="font-weight: normal;">kunne fått plass
blant de nominerte. I klassen for sakprosa savner jeg </span><i>Spis
Sørlandet</i> av Marte Rostvåg Ulltveit-Moe. <i>Spis Sørlandet</i>
er en personlig kokebok med kortreist mat i fokus. Her lærte jeg
like mye om Sørlandet som om maten jeg skal lage. Også <i>Blaude
konsonantar</i> kunne vært listet blant de nominerte. Den er skrevet
av de språkkyndigen kollegaene Birgitte Kleivset og Ingrid Kristine
Haslund fra Universitetet i Agder. De er lekne sin bevaring av
historiske og lokale ord.
</div>
<div style="font-weight: normal; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="font-weight: normal; margin-bottom: 0cm;">
Jeg skjønner at
arbeidet med å plukke ut bøker til denne prisen er vanskelig. Bruk
din stemmerett. Stem fram din favoritt blant noen av de sørlandske
forfatterne. Besøk en bokhandel eller et bibliotek i Aust- og
Vest-Agder. Der finner du stemmesedler og mer om bøkene og
forfatterne. Ellers kan du følge instruksen på nettsiden til
Sørlandets litteraturpris og stemme via sms eller nettet.</div>
<div style="font-weight: normal; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Dette var et forsøk på å liste opp
priser og deres vinnere. Jeg håper du satte pris på denne lille
oppramsingen. For meg er det en belønning i seg selv å kunne få
bidra til dette bladet.<br />
<br />
Omslaget av Gatemagasinet Klar, mars 2014, tema belønning er hentet fra nettsiden til <a href="http://www.klar.as/">Klar</a></div>
Fredhttp://www.blogger.com/profile/03471116858293170293noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-978617805138583655.post-14041617396530419452013-12-23T23:51:00.000+01:002013-12-23T23:51:21.926+01:00Dødtid av Karpe Diem og Akam1k3<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgKop4cf7BH0XWeNDNc5oPUezqppiYXDKX8dJKtEJAqaj3zv_mro_P04m47P5nIsOP0ee-XR1PR6bZkao33YlD37J0fdhiGxZkYExCNtSxKvVRqTmVnqsxhk6w541p9ePysweB_TXkqAOI/s1600/d%C3%B8dtid.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgKop4cf7BH0XWeNDNc5oPUezqppiYXDKX8dJKtEJAqaj3zv_mro_P04m47P5nIsOP0ee-XR1PR6bZkao33YlD37J0fdhiGxZkYExCNtSxKvVRqTmVnqsxhk6w541p9ePysweB_TXkqAOI/s200/d%C3%B8dtid.jpg" width="147" /></a>Karpe Diem / Akam1k3<br />
Dødtid - bilder og turnénotater<br />
Aschehoug, 2013<br />
<br />
Jeg må innrømme det først som sist; dette er en av de bedre bandbiografene jeg har lest. Nei, la meg korrigere meg selv. Dette er ikke en bandbiografi. Dette er en turnébok hvor vi får følge dem på veien gjennom to år. De ser seg tilbake og mimrer over tiden før Karpe Diem ble Karpe Diem. De ser framover og det samme gjør jeg. Jeg ser fram til mer av Karpe Diem. <br />
<br />
Dette er en bok om og av et av de mest framgangsfulle bandene vi har sett i Norge på lengre tid. De leverer på hver eneste skive. De modnes for hvert album. De leverer også i bokform. Etter ti år som band skildrer de turnélivet gjennom bilder og notater. Bildene er tatt av fotografen Akam1k3. Tekstene er ført i pennen av Magdi og Chirag. Her får du servert alt fra de dypeste tanker omkring det å være artist og menneske, til å stå foran et glissent publikum i Kongsvinger. Bildene taler sitt eget språk. Chirag og Magdi skriver godt. Med varme og humor har dette blitt en underholdende bok. Anbefales.<br />
<br />
Omslagsbildet av <em><a href="http://www.aschehoug.no/nettbutikk/dodtid.html">Dødtid</a></em> er hentet fra nettsiden til Aschehoug.<br />
<br />Fredhttp://www.blogger.com/profile/03471116858293170293noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-978617805138583655.post-92121108333272836802013-12-23T23:28:00.001+01:002013-12-23T23:28:16.302+01:00Festivalpass i julegave - Måkeskrik under juletreet<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj0_daZHiZQYoAHshUuSmU44PbUXeZ7SA_R0t0J0vg4r14xCT_KHyZkD3g0ga6UajS-S7GHa9LelJpMA_disnqBQ2n6AsCPgLnuXdrGV3m28lk1cGHSmqwHd0-Y7Ku4BlHPfiQAN0t7b8o/s1600/m%C3%A5keskrik.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj0_daZHiZQYoAHshUuSmU44PbUXeZ7SA_R0t0J0vg4r14xCT_KHyZkD3g0ga6UajS-S7GHa9LelJpMA_disnqBQ2n6AsCPgLnuXdrGV3m28lk1cGHSmqwHd0-Y7Ku4BlHPfiQAN0t7b8o/s200/m%C3%A5keskrik.jpg" width="141" /></a>Måkeskrik 2014 arrangeres for tredje gang i Bendiksbukta på Odderøya i Kristiansand. Aktuelle artister for Måkeskrik 2014 er Fork og Baby In Vain (DK). <br />
<br />
Tidligere har band som Oslo Faenskap, Warp Riders og Riddarna spilt her. Det var tre band jeg hverken hadde sett eller hørt før de entret scenen. De overrasket meg med knallbra konserter. Kanskje oppdager du noe nytt 25 & 26 juli 2014?<br />
<br />
Nå har du muligheten til å kapre deg billige festivalpass til Måkeskrik 2014. Juletilbudet har et begrenset antall. Prisen er 400 spenn. Kjøp to. En til deg og en til en god venn. God musikk skal nytes i et godt lag.<br />
<br />
Plakaten for juletilbudet er hentet fra <a href="http://maakeskrik.no/">Maakeskrik.no</a>Fredhttp://www.blogger.com/profile/03471116858293170293noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-978617805138583655.post-73397124640758881252013-12-23T23:08:00.001+01:002013-12-23T23:08:14.540+01:00Femmila av Thor Gotaas<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEilsNxQv_tJTDjaa22_zBmI1603RPYyiiAnb51YuH6sPc5HhOqsqiOtNRomppA6zKpA0OnTC6nARm5OA7YmSwPwYe8Z7DwxI1EYFPb5ze-XehKfNPCUr2yrR8fGudbO3BtFsy1gs8U52SI/s1600/Femmila-vinner-i-bokhandelen_articleimage.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEilsNxQv_tJTDjaa22_zBmI1603RPYyiiAnb51YuH6sPc5HhOqsqiOtNRomppA6zKpA0OnTC6nARm5OA7YmSwPwYe8Z7DwxI1EYFPb5ze-XehKfNPCUr2yrR8fGudbO3BtFsy1gs8U52SI/s1600/Femmila-vinner-i-bokhandelen_articleimage.jpg" /></a>Thor Gotaas<br />
Femmila - <br />
Skisportens manndomsprøve<br />
Gyldendal<br />
2013<br />
<br />
<blockquote class="tr_bq">
«Noko slikt som langrennsmørjing
plaga me kje tankane med, men daa smurde me aller gale hell. Vilkaara
var like for alle, og det blei dugleiken og styrken som skiløypar
det spurdest om, ikkje om rett og gali smørjing».</blockquote>
<br />
<br />
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Skiløperen
Torjus Hemmestveit i 1888 brydde seg ikke om smørningen. Andre
smurte med revefett, koteletter, sild og honning. Langs sporet stod frivillige med drikke og mat til de milslukerne.</div>
<br />
Les om legenden Sixten Jernberg, den råsterke Thomas Wassberg, den grasiøse Torgny Mogren og ikke minst den finske sliteren Veikko Hakulinen. Listen over nasjonale helter i skisporet er milelang. Gotaas har skrevet en femmil om femmila. Det har blitt en vinner i bokhandelen. Det vil ikke forundre meg om den ligger under mange juletrær i år. Det fortjener den. Boken har rikt billedmateriale og er rik på anekdoter. <br />
<br />
Hvis du ønsker du å lese mer om <em>Femmila</em>; sjekk ut nettsiden <a href="http://olympiastadion.no/">Olympiastadion.no</a>. Her finner du både et intervju med Thor Gotaas og et utdrag fra boken.<br />
<br />
Omslagsbildet av <em><a href="http://www.gyldendal.no/Fakta-og-dokumentar/Historie/Femmila">Femmila</a></em> er hentet fra <a href="http://gyldendal.no/">Gyldendal.no</a>Fredhttp://www.blogger.com/profile/03471116858293170293noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-978617805138583655.post-34254387018322366562013-12-23T22:58:00.001+01:002013-12-23T22:58:47.723+01:00Spis Sørlandet
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiG09JqRYEMe2lPC0xF0FH4Z7bkAyTWr802jaNWABWn29_NRou554TfxaRYXH6Ppu1YdbX41aM_QSHbe1tuUrWHQGtRgN0a3tL8_N290PHtj8mY2_3yNAAQToFBXSczkip7AaLsuusK63w/s1600/spis.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiG09JqRYEMe2lPC0xF0FH4Z7bkAyTWr802jaNWABWn29_NRou554TfxaRYXH6Ppu1YdbX41aM_QSHbe1tuUrWHQGtRgN0a3tL8_N290PHtj8mY2_3yNAAQToFBXSczkip7AaLsuusK63w/s200/spis.jpg" width="192" /></a>Marte Rostvåg Ulltveit-Moe<br />
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Spis Sørlandet</div>
Portal forlag<br />
2013<br />
<br />
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<i>Spis Sørlandet</i> er en personlig
kokebok med kortreist mat i fokus. Hun oppfordrer oss til å spise
lokalt og økologisk. Rådet er å komponere retter med å følge
årstidens rytme og spise råvarene da de er best. Boken er delt opp
i bolkene vår, sommer, høst, frost og vinter. Forfatteren har
hentet oppskrifter fra blant annet skolekjøkkenet på Oddemarka
ungdomsskole. Her får du servert enkle og gode oppskrifter på bakte
epler, stekte grønne tomater, tomatsuppe med rødvin og en
skremmende god gresskarsuppe.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Omslagsbildet av <em><a href="http://www.portalforlag.no/produkt.php?id=87">Spis Sørlandet</a></em> er hentet fra <a href="http://portalforlag.no/">Portalforlag.no</a></div>
Fredhttp://www.blogger.com/profile/03471116858293170293noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-978617805138583655.post-75641912543335584472013-12-23T22:53:00.001+01:002013-12-23T22:53:21.424+01:00Blaude konsonanter
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhIZ6Afo8CI9vhKmVDomT6bpbqCx19mMbrv-EHXTvgpA1N9nyCXJJTEV_f8zMcut7VA_EbofVW5kOH4Z6YjEi_OildAfZQjFfdNKx81I7GjTGrG6qLvoypZUs5nlD9qGGRhMdNVVO5iNjE/s1600/blaude.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhIZ6Afo8CI9vhKmVDomT6bpbqCx19mMbrv-EHXTvgpA1N9nyCXJJTEV_f8zMcut7VA_EbofVW5kOH4Z6YjEi_OildAfZQjFfdNKx81I7GjTGrG6qLvoypZUs5nlD9qGGRhMdNVVO5iNjE/s200/blaude.jpg" width="200" /></a></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Birgitte Kleivset og Ingrid Kristine
Haslund</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Blaude konsonanter</div>
Portal forlag<br />
2013<br />
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
<i>Blaude konsonanter – 1000
sørlandske ord og udtrykk</i> er skrevet av de språkkyndige
kollegaene fra Universitetet i Agder. Sørlandske ord i alfabetisk
rekkefølge er blandet med bilder som illustrerer ordene i sine rette
elementer. Boken avsluttes med uttrykk og munnhell som er typiske for
Sørlandet, sett med østlandske øyne. Forfatterne spør seg: «Er
det ikke verdt å verne om dette karakteristiske språgtrekket som
har eksistert siden 1300-tallet?» Mitt svar etter å ha lest boken
er; absolutt!</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Omslagsbildet av <em><a href="http://www.portalforlag.no/produkt.php?id=113">Blaude konsonanter</a></em> er hentet fra <a href="http://portalforlag.no/">Portalforlag.no</a></div>
Fredhttp://www.blogger.com/profile/03471116858293170293noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-978617805138583655.post-17971859118863299282013-12-20T23:20:00.001+01:002013-12-20T23:20:17.161+01:00Norske sjømannstatoveringer<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiACYpBwrE9aep89xODwflDPtnFhCVW3p00CNqgCXmPi7bEAbrDl-qqCbdY8S9dyHO6AOyGoXzuvy2oZBO0chM__n4_NZOkkFW10NlwozCRuD6V4KSBa9bcjj8F8GgDb0w71E0foZSZjak/s1600/tattis.png" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiACYpBwrE9aep89xODwflDPtnFhCVW3p00CNqgCXmPi7bEAbrDl-qqCbdY8S9dyHO6AOyGoXzuvy2oZBO0chM__n4_NZOkkFW10NlwozCRuD6V4KSBa9bcjj8F8GgDb0w71E0foZSZjak/s200/tattis.png" width="155" /></a>Tor Ola Svennevig, Marit Sunnanå Aalrust og Elin Hansson<br />
Norske sjømannstatoveringer<br />
Magikon forlag<br />
2013<br />
<br />Forfatteren Jon Michelet skriver i forordet om tatoveringens betydning for sjømannen. Han er i år aktuell med bind to i romansyklusen <i>En sjøens helt</i>. Tatovøren Tor Ola Svennevig tar for seg historien om tatoveringer og sjøfolk. Marit Sunnanå Aalrust har sammen med fotograf, Elin Hansson, intervjuet 13 sjømenn om sine erfaringer på sjøen og om deres tatoveringer. Helt til slutt tar forfatterne oss med til tatovører i Norge. Det som før var et havnefenomen og mote blant sjøfolk har blitt helt vanlig for landkrabber. Sammen har de laget et kulturhistorisk dokument over tatoveringen.<br />
<br />
Omslagsbildet av <em>Norske sjømannstatoveringer</em> er hentet fra Magikon forlag.Fredhttp://www.blogger.com/profile/03471116858293170293noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-978617805138583655.post-76627484247748462222013-12-20T23:12:00.002+01:002013-12-20T23:12:59.010+01:00Île Sainte-Marie av Bjarte Breiteig<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgbA5lrVsZmWG8Q0gbkFq9kp-PT2fRlHgdjuiV5S6b_IPfVOTU22-u6YcV8HapcmbmV-v2OsCqcC2jzEqR_voJThtI45xQ3omXRouua5rhEUSDebjqxUyC6QV5DpWo3efKNYxbvgp9pGtA/s1600/Ile-Sainte-Marie_Cover_300dpi.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgbA5lrVsZmWG8Q0gbkFq9kp-PT2fRlHgdjuiV5S6b_IPfVOTU22-u6YcV8HapcmbmV-v2OsCqcC2jzEqR_voJThtI45xQ3omXRouua5rhEUSDebjqxUyC6QV5DpWo3efKNYxbvgp9pGtA/s200/Ile-Sainte-Marie_Cover_300dpi.jpg" width="136" /></a><br />
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Bjarte Breiteig</div>
<div style="font-style: normal; margin-bottom: 0cm;">
Île Sainte-Marie</div>
Flamme forlag<br />
2013<br />
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
Bjarte Breiteig har tidligere utgitt
tre kritikerroste novellesamlinger. Sammen med sin kone Tonje og
sønnen Askil, drar de til den lille øya <span style="font-style: normal;">Île
Sainte-Marie utenfor</span> Madagaskar. Kombinert med en
utenlandsreise for familien, skal de arbeide med sine
skriveprosjekter. Det skal vise seg at oppholdet skal by på
overraskelser og utfordringer for småbarnsforeldrene. <span style="font-style: normal;">Île
Sainte-Marie</span> er en personlig, selvironisk og uhøytidelig
reiseskildring om å møte det fremmede.<br />
<br />
Omslagsbildet av <em>Île Sainte-Marie</em> er hentet fra nettsiden til Flamme forlag.Fredhttp://www.blogger.com/profile/03471116858293170293noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-978617805138583655.post-43042239639225876132013-12-20T23:07:00.001+01:002013-12-20T23:07:14.238+01:00Transportflotte Speer av Leo Löthman<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjSqHxQdgLnBG9OnnWoKOrSJlDAm0pQo5iVZIcZcdYRbEXAdJnlRTXBFppCOaUXquB9OO_aq7-2JL9SKC0OvEhvpKPqnIMTEYFU_N5g-lBG5vrk69GnGbPBZCY2qJgVOtvmuKCLrEdP6JA/s1600/Transportflotte+11x17_300dpi.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjSqHxQdgLnBG9OnnWoKOrSJlDAm0pQo5iVZIcZcdYRbEXAdJnlRTXBFppCOaUXquB9OO_aq7-2JL9SKC0OvEhvpKPqnIMTEYFU_N5g-lBG5vrk69GnGbPBZCY2qJgVOtvmuKCLrEdP6JA/s200/Transportflotte+11x17_300dpi.jpg" width="130" /></a>Leo Löthman<br />
Transportflotte Speer<br />
Flyt forlag<br />
2013<br />
<br />
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
Tenk deg en sprukken holk som skal
forsøke å komme seg helskinnet fra Åland til Finnmark. Motoren er
gåen, men «Gullkysten» lokker. Begivenheten fant sted under andre
verdenskrig. Den livsfarlige norske kysten ble en økonomisk gevinst
for finner som meldte seg til tjeneste for tyskerne. Rederen Albin
får med seg to sjømenn på den finskregistrerte galeasen Brita. Leo
Löthman har med sin muntlige fortelling skrevet en skipperskrøne.
Dette er en reiseberetning utenom det vanlige. Flyt forlag har
spesialisert seg på reiseskildringer fra havet. Bøkene er designet
for å være med på båtturer. I bokhylla blir de en fargerik
utsmykning. Ta med deg reiseskildringene til havs eller la havet
komme til lenestolen. God reiselesning!</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Omslagsbildet av <em>Transportflotte Speer</em> er hentet fra <a href="http://flytforlag.no/">Flytforlag.no</a></div>
Fredhttp://www.blogger.com/profile/03471116858293170293noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-978617805138583655.post-82285527832047518492013-12-20T13:26:00.002+01:002013-12-20T13:26:30.186+01:00Hjemmesydd av Mari Meliot
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi0qauLR5KFGSppD1A-3RdKwyr7Ey1KaVCWvvGa5jGWIaeSwa0U5ZngNVtTutyDnBRb3ZGE2bGKKC2xqEiwhVXo2NRT-MIbiAo43AB18ei3qurOEf8twY-OLVJR42wlzq17jAVMMAymrhE/s1600/Hjemmesydd.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi0qauLR5KFGSppD1A-3RdKwyr7Ey1KaVCWvvGa5jGWIaeSwa0U5ZngNVtTutyDnBRb3ZGE2bGKKC2xqEiwhVXo2NRT-MIbiAo43AB18ei3qurOEf8twY-OLVJR42wlzq17jAVMMAymrhE/s200/Hjemmesydd.jpg" width="141" /></a>Mari Melilot<br />
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Hjemmesydd – Rom for rom</div>
J. M. Stenersens Forlag<br />
<br />
<br />
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Klesdesigneren Mari Melilot holder egne
sykurs og har tidligere utgitt bøkene <i>Syboka</i> og <i>Sy for
barna</i>. Nå er hun aktuell med <i>Hjemmesydd</i>. Innledningsvis i
boken holder hun et lite kurs i hvordan sy med maskin. Melilot tar
for seg rom for rom; gangen, stua, kjøkkenet, soverommet,
barnerommet og badet. Du får tips om hvordan trekke om puffen i
gangen eller godstolen i stua. Ellers finner du oppskrifter på blant
annet en håndsydd vedbærer, en presskannevarmer og
dukketeatergardin. Enkle instruksjoner med tegninger og bilder vil
helt sikkert inspirere til deg å skape din unike stil i hjemmet
ditt.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Omslagsbildet av <em><a href="http://jms.no/index.cfm?tmpl=butikk&a=product_inline&b_kid=1104257&b_id=1195540">Hjemmesydd</a></em> er hentet fra nettsiden til J. M Stenersens Forlag.</div>
Fredhttp://www.blogger.com/profile/03471116858293170293noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-978617805138583655.post-72126862959358308662013-12-20T10:52:00.000+01:002013-12-20T10:52:00.604+01:001001 natt av Vetle Lid Larsen<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg9uUBxsIhBTkIjBugIKQk8k0Devdw-Ob_k0GIzb467MAzUw4zr9pCnmHLB2f9i3_HD9FQHpf95Xw9yhyphenhyphenw9ju1t6-_zH5k113jTXnP-uLvCt4nQH5sXVfjFDju3crIWiD-r5REEk2uWMso/s1600/1001.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg9uUBxsIhBTkIjBugIKQk8k0Devdw-Ob_k0GIzb467MAzUw4zr9pCnmHLB2f9i3_HD9FQHpf95Xw9yhyphenhyphenw9ju1t6-_zH5k113jTXnP-uLvCt4nQH5sXVfjFDju3crIWiD-r5REEk2uWMso/s1600/1001.jpg" /></a>Vetle Lid Larsen<br />
1001 natt - den utrolige historien om to norske slaver i Alger<br />
Cappelen Damm /
Lydbokforlaget<br />
2013<br />
<br />
<div style="font-weight: normal; margin-bottom: 0cm;">
Vetle Lid Larsen
har gravd fram den ukjente historien om to norske slaver i Alger. I
likhet med hundretusener av andre europeere ble flere nordmenn tatt
til fange og holdt som slaver for nordafrikanske stater. Han reiser i
fotsporene til trønderen Niels Moss og bergenseren Christian Børs
som i 1769 dro til sjøs. De ante lite om hvilken skjebne som ventet
dem. Vetle Lid Larsen sin bok er en spennende beretning med et
historisk sus. Den finnes også som lydbok og er fint innlest av
Anders Ribu.</div>
<div style="font-weight: normal; margin-bottom: 0cm;">
</div>
<div style="font-weight: normal; margin-bottom: 0cm;">
Omslagsbildet av <em>1001 natt</em> er hentet fra nettsiden til Cappelen Damm.</div>
Fredhttp://www.blogger.com/profile/03471116858293170293noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-978617805138583655.post-50803415978026512642013-12-20T10:44:00.000+01:002013-12-20T10:44:00.818+01:00Koblinger av Øyvind Torseter<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg6dmtr61U1WSU0BLHM-Vz31ssV4JD2SyiE7sNJtH_BXMbVXirE_JI1z_tFZ2frmjUAbZu0g1VqNTZZRu6CXeuaiiDzECcAbU2ijVSS6BGpfc5Fqa3HcTfdhKMtXrMFVWnCY4PxoIYyes4/s1600/koblinger.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg6dmtr61U1WSU0BLHM-Vz31ssV4JD2SyiE7sNJtH_BXMbVXirE_JI1z_tFZ2frmjUAbZu0g1VqNTZZRu6CXeuaiiDzECcAbU2ijVSS6BGpfc5Fqa3HcTfdhKMtXrMFVWnCY4PxoIYyes4/s1600/koblinger.jpg" /></a>Øyvind Torseter<br />
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Koblinger</div>
Cappelen Damm<br />
2013<br />
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
Illustratøren og forfatteren, Øyvind
Torseter, er i år aktuell med tre bøker. Han har illustrert
barnebøkene <i>Vaffelmøkk</i> av Tore Renberg og <i>Brune</i> av
Håkon Øvreås. <i>Koblinger</i><span style="font-style: normal;"> er
uten tekst. Øyvind Torseter forteller en snurrig historie.<span id="goog_2050774840"></span><a href="http://www.blogger.com/"></a><span id="goog_2050774841"></span> Hva
</span><i>Koblinger</i><span style="font-style: normal;"> handler om?
Jeg anbefaler deg å lese boken og selv gjøre deg opp en mening.
</span><i>Koblinger</i><span style="font-style: normal;"> beveger seg
innenfor flere sjangre. Den vil appellere til lesere i ulike aldre.
Den kan leses som en barne- og ungdomsbok. </span><i>Koblinger</i><span style="font-style: normal;">
er det fremste man finner av norske grafiske romaner. Liker du
</span><i>Koblinger</i><span style="font-style: normal;">, så vil jeg
anbefale hans </span><i>Gravenstein</i><span style="font-style: normal;">,
</span><i>Hullet</i><span style="font-style: normal;"> og </span><i>Avstikkere</i><span style="font-style: normal;">.</span><br />
<span style="font-style: normal;"></span><br />
<span style="font-style: normal;">Omslagsbildet av <em><a href="http://www.cappelendamm.no/main/katalog.aspx?f=4110&isbn=9788202420840">Koblinger</a></em> er hentet fra nettsiden til Cappelen Damm.</span>Fredhttp://www.blogger.com/profile/03471116858293170293noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-978617805138583655.post-38671027097151420182013-12-19T14:06:00.001+01:002013-12-19T14:06:11.583+01:00Strikk fra Setesdal av Arne & Carlos
Arne & Carlos<br />
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjFDd338_kxT7ODJicy_6qmZ3aMi79RRGOWpaXGtivToj9OXrZPtI3cdtP8SpxbYCfCU6Q126jTqwyOYcI1rqNb0XKChxquAt3-g2v2L3hCgya-Li-aibFPgq6czyRCCAfyQqGMIlMhse0/s1600/arne.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjFDd338_kxT7ODJicy_6qmZ3aMi79RRGOWpaXGtivToj9OXrZPtI3cdtP8SpxbYCfCU6Q126jTqwyOYcI1rqNb0XKChxquAt3-g2v2L3hCgya-Li-aibFPgq6czyRCCAfyQqGMIlMhse0/s200/arne.jpg" width="144" /></a>Strikk fra Setesdal – tradisjon med
ny vri</div>
Cappelen Damm<br />
2013<br />
<br />
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />Arne & Carlos har hatt stor suksess
med <i>Julekuler</i>. I vår var de aktuell med <i>Håndarbeid fra
hagen.</i> I høst har de latt seg inspirere av utallige mønstre fra
Setesdal. Arnes mormor kom fra Bygland. Han har sammen med Carlos
totalrenovert huset hennes. I huset fant de gamle magasiner, brev og
julekort. Dette er utgangspunktet for en bok med 33
strikkeoppskrifter. Her finner du lusekofta fra Setesdal, en
dobbellue inspirert av sluntehuva, puter og votter med åklemønster,
dør- og vindusputer med setesdalsborder.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Omslagsbildet av <em><a href="http://www.cappelendamm.no/main/katalog.aspx?f=10141&isbn=9788202418328">Strikk fra Setesdal</a></em> er hentet fra nettsiden til Cappelen Damm.</div>
Fredhttp://www.blogger.com/profile/03471116858293170293noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-978617805138583655.post-41508239087800742042013-12-19T13:59:00.000+01:002013-12-19T13:59:15.776+01:00Nattevakt av Synne Lea og Stian Hole<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiQLw1oFczE_db9Te0kyKkjmcZ-4cxAk9mD8t0dwGQadw7xT2O6DDR-B2wdibU3Yr88zr-WxXV2oM1K0H_ZMRSFR2ZNoLYe8c5RJX4WzI9-AzuUMbpBWlL_n37GRgB6hwbHhA06zI9NxRA/s1600/nattevakt.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiQLw1oFczE_db9Te0kyKkjmcZ-4cxAk9mD8t0dwGQadw7xT2O6DDR-B2wdibU3Yr88zr-WxXV2oM1K0H_ZMRSFR2ZNoLYe8c5RJX4WzI9-AzuUMbpBWlL_n37GRgB6hwbHhA06zI9NxRA/s1600/nattevakt.jpg" /></a>
Synne Lea / Stian Hole<br />
<div style="font-weight: normal; margin-bottom: 0cm;">
Nattevakt</div>
Cappelen Damm, 2013<br />
<br />
Synne Lea har
skrevet barne- og ungdomsbøker og diktsamlinger for voksne. Nå har
hun skrevet en diktsamling for barn. <i>Nattevakt</i> er illustrert
av Stian Hole. Han er grafisk designer, illustratør og
barnebokforfatter. Boken handler om drøm, lengsel og vennskap.
Diktene og illustrasjonene<span style="font-style: normal;"> inviterer
til samtale og ettertanke. </span><i>Nattevakt</i><span style="font-style: normal;">
er </span>en fin diktsamling for barn som leser selv eller som liker
å bli lest for.<br />
<br />
Omslagsbildet av <em><a href="http://www.cappelendamm.no/main/katalog.aspx?f=4014&isbn=9788202414092">Nattevakt</a></em> er hentet fra nettsiden til Cappelen Damm.<br />
Fredhttp://www.blogger.com/profile/03471116858293170293noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-978617805138583655.post-3977556862109866462013-12-18T12:26:00.002+01:002013-12-18T12:28:34.663+01:00Foxtrot av Mathias CalmeyerMathias Calmeyer<br />
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj-imumqLU7sW2rVc7Z_lXyN3xws0sQpCbhfJNcPilJpQnHMsWjeW3qnXa1Donsc7b0AyEKTDzf-PXNXV57ihyphenhyphen55TENcLxzYf9nwVacdIyr3cV6DWzDRyaY90tmSge9dN3AqCXGPcBIAe0/s1600/foxtrot.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj-imumqLU7sW2rVc7Z_lXyN3xws0sQpCbhfJNcPilJpQnHMsWjeW3qnXa1Donsc7b0AyEKTDzf-PXNXV57ihyphenhyphen55TENcLxzYf9nwVacdIyr3cV6DWzDRyaY90tmSge9dN3AqCXGPcBIAe0/s200/foxtrot.jpg" width="193" /></a>Foxtrot</div>
Lydbokforlaget – NRK Radioteateret, 2013<br />
<br />
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
Foxtrot var etterretningstjenestens
kodenavn på Arne Treholt. Historien om embedsmannen og politikeren
som ble spiondømt i 1985, fascinerer fremdeles. Dette er en sak som
har preget norsk samtid. <i>Foxtrot – Jakten på spionen Arne
Treholt </i>er et spenningshørespill som forsøker å nøste opp
Treholtsaken. Sentralt er pengebeviset. Ble dette beviset plantet?
<i>Foxtrot</i> er et godt oppdiktet historieverk. Hørespillet våger
å stille spørsmål angående hva som har skjedd i saken. God regi
og dyktige skuespillere bærer spenningen framover.</div>
<br />
Omslaget av <em><a href="https://www.lydbokforlaget.no/node/16118">Foxtrot</a></em> er hentet fra nettsiden Lydbokforlaget.Fredhttp://www.blogger.com/profile/03471116858293170293noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-978617805138583655.post-4052003164141006012013-12-18T12:19:00.000+01:002013-12-18T12:19:58.848+01:00Sjelens Amerika av Karl Ove Knausgård
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgwuGleDZCQLgEiQqpmIlAOfdAssFe68bQfjKtSO0Fex8BHjbgL79F-trIvJWNJr0AjiQsCoFCeoFsfgzSzlKQzvz-8x51W9WaD6INsHbERjMrNg10V7LXKcYq9cJRFLcmmc0k87Dk1mB4/s1600/knausg%C3%A5rd.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgwuGleDZCQLgEiQqpmIlAOfdAssFe68bQfjKtSO0Fex8BHjbgL79F-trIvJWNJr0AjiQsCoFCeoFsfgzSzlKQzvz-8x51W9WaD6INsHbERjMrNg10V7LXKcYq9cJRFLcmmc0k87Dk1mB4/s200/knausg%C3%A5rd.jpg" width="125" /></a>Karl Ove Knausgård<br />
<div style="font-weight: normal; margin-bottom: 0cm;">
Sjelens Amerika –
Tekster 1996-2013</div>
Oktober forlag, 2013<br />
<br />
<div style="font-weight: normal; margin-bottom: 0cm;">
<br />
Forfatteren Karl
Ove Knausgård har samlet et knippe tekster skrevet i perioden
1996-2013. Essayene handler om alt fra fotokunst av Sally Mann og
Thomas Wågström, til litteratur av Knut Hamsun og Søren
Kierkegaard, Bibelen, og om det å forstå verden. I <i>Sjelens
Amerika</i> får Knausgård oss blant annet til å betrakte verden
sett fra fjellets perspektiv. Denne boken vil være midt i blinken
for deg som satte pris på hans essays i romansyklusen <i>Min kamp</i>.</div>
<div style="font-weight: normal; margin-bottom: 0cm;">
</div>
<div style="font-weight: normal; margin-bottom: 0cm;">
Omslaget av <em>Sjelens Amerika</em> er hentet fra nettsiden til Oktober forlag.</div>
Fredhttp://www.blogger.com/profile/03471116858293170293noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-978617805138583655.post-10593916760049701202013-12-18T11:59:00.000+01:002013-12-18T11:59:43.672+01:00Jul i Flåklypa av Karsten Fullu<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiZ8XSwBYcjOMmCPUb2UbpHql_vXV17UwSmlafHqQSBrEc63q7V-evw2hFlH9Rse59sxqouXJXAjUgzfZeKaNq4xGXandQ1bx6J39aCUqiLbPImBDDFQoNV92o1TW3l6UJn_xar14V3yis/s1600/solan.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiZ8XSwBYcjOMmCPUb2UbpHql_vXV17UwSmlafHqQSBrEc63q7V-evw2hFlH9Rse59sxqouXJXAjUgzfZeKaNq4xGXandQ1bx6J39aCUqiLbPImBDDFQoNV92o1TW3l6UJn_xar14V3yis/s1600/solan.jpg" /></a>
Karsten Fullu<br />
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Solan og Ludvig - Jul i Flåklypa</div>
Cappelen Damm, 2013.<br />
<br />
I fjellbygda Flåklypa ser det ut som
snøen skal utebli på selveste julaften. Reodor Felgen bygger
verdens kraftigste snømaskin. Redaktøren i Flåklypa Tidende,
Frimand Pløsen, ønsker seg snø og nyhetsstoff som kan redde avisen
hans. Med Felgen sin oppfinnelse ser det ut som Pløsen får begge
sine ønsker oppfylt. Men å tukle med naturen – det er farlig,
det! Midt i julestria må Solan og Ludvig redde Flåklypa fra verdens
verste snøstorm. Boken er basert på Kjell Aukrust sine karakterer
og univers. Historien er den samme som den kinoaktuelle
animasjonsfilmen. Det er bilder fra filmen i boka. Det er med andre
ord duket for en helaften lesestund!<br />
<br />
Omslaget av <em>Jul i Flåklypa</em> er hentet fra nettsiden til Cappelen Damm.Fredhttp://www.blogger.com/profile/03471116858293170293noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-978617805138583655.post-88768792637428547352013-12-18T11:52:00.000+01:002013-12-18T12:01:24.028+01:00Venner med venger av Erna Osland<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiq-XnmwwtW0uEd5rkcdQzKL8Kh4lKByEHmN6a3zkanFUCYO71W1VGABR3OjAATStoqJV0oteEK0ygO2GwtKmREweWtg6k9hYVjHqS_K6JC31h37lSFvPyWWBLMIPqdEQpsbnvqZwcErW4/s1600/venner+med+venger.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiq-XnmwwtW0uEd5rkcdQzKL8Kh4lKByEHmN6a3zkanFUCYO71W1VGABR3OjAATStoqJV0oteEK0ygO2GwtKmREweWtg6k9hYVjHqS_K6JC31h37lSFvPyWWBLMIPqdEQpsbnvqZwcErW4/s1600/venner+med+venger.jpg" /></a>Erna Osland og Inger Lise Belsvik<br />
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Venner med venger</div>
Det norske Samlaget, 2012<br />
<br />
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<i>Venner med venger</i> handler om
Dina. Hun får besøk av fugl rett under soveromsvinduet sitt. Her
lager den seg et reir. Hver dag etter skolen utforsker hun nærområdet
sammen med sin venn William. Boken passer godt for deg som vil lære
mer om fugler. Illustrasjonene av Inger Lise Belsvik er fine å tegne
etter. Bakerst finner du notatboka som blir omtalt i boken. Den kan
inspirere deg til å lage en egen notatbok for å skrive ned og tegne
de fuglene du ser omkring deg. Liker du <i>Venner med venger</i> så
sjekk ut Erna Oslands <i>Nasevis</i> også. Den handler om nebb og
neser i alle fasonger.<br />
<br />
Omslaget av <em><a href="http://www.samlaget.no/nn-no/barn%20og%20unge/faktaboeker/venner-med-venger/innbunden.aspx">Venner med venger</a></em> er hentet fra nettsiden til Det norske Samlaget.</div>
Fredhttp://www.blogger.com/profile/03471116858293170293noreply@blogger.com0