Pekebibel og Pek-Elvis av Lars Steiner

Pekebibel
Lars Steiner

Oversatt av Anne Hansen
Cappelen Damm, 2012

Pek-Elvis

Lars Steiner

Rabén & Sjögren, 2007

I begynnelsen var ordet. Eller var det peking? Her får du Bibelen i pekebokversjon. Som bonus får du peke igjennom livet til rockekongen Elvis Presley.

Lars Steiner er Art Director. Som fadder til et dåpsbarn lagde han som gave en pekebibel. I 2006 ble Pekbibeln gitt ut i Sverige. Den danske versjonen kom i 2007. Nå er den aktuell i norsk oversettelse av Anne Hansen. Lars Steiner står for tekst og illustrasjon. Han har plukket ut 22 bilder og ord som skal gi et lite bilde av hva Bibelen går ut på. Funker det å lese boken hvis man tar ut de enkelte bildene ut av konteksten? Kan man ut i fra hans utvalg forstå denne boken i en komprimert utgave? Eller blir det bare et pekepinn?

For hvert tema henvises det til hvor bildene er hentet fra i Bibelen. Eksempelvis står det Mos 1,1 på den første siden hvor man finner en tegning av jordkloden med underteksten "Jord". I mitt tilfelle søkte jeg opp henvisningene i Bibelen.no. I nettbibelen leser man følgende: "I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden". Slik fortsetter boken med enkle og fargerike tegninger av Adam og Eva, Slange, Eple, Båt, David og Goliat, Tre vise menn, Brød og fisk, Lam, Beger og selvsagt Jesus.

Med dette som utgangspunkt, har man muligheten til å fortelle Det gamle testamentets historier om babyen Moses som ligger i en kurv, syndefallet og gresshopperstormen over Egypt og fortsette inn i Det nye testamentet med å fortelle om livet før og etter Jesus. Det hele avsluttes på baksiden med treenigheten og den hellige ånd.

Med respekt for Bibelens innhold og budskap har Lars Steiner laget en morsom og annerledes pekebok for barn. Lars Steiner har også laget Pek-Elvis - Rocka med bebisen! (2007). Gjennom 20 illustrasjoner følger vi Elvis Presleys liv. Her finner du gitar og flere instrumenter, sko, bil (en rosa Cadillac), bukse, jakke, ring, hus (Graceland), brille, kam, fans, sandwich (dobbeltskive med banan og peanøttsmør), mikrofon, badebasseng og frisyre.

Den noe nøkterne streken i Pekebibelen er i Pek-Elvis erstattet av glitter, stas og glamour. Med en god dose humor har Lars Steiner laget en uhøytidelig pekebok for de aller minste leserne. For de aller største fans av rockekongen har han laget en bok man ikke hadde ventet seg. Ja, selv Elvis Presley Enterprises hadde ikke tenkt denne tanken.

Foreløpig er Pek-Elvis kun i svensk versjon, men det er vel bare et spørsmål om tid for når den foreligger i norsk oversettelse?

Bokomslaget til Pekebibel er hentet fra  nettsiden til Cappelen Damm. Bokomslaget til Pek-Elvis er hentet fra Rabén & Sjögren

Ett öga rött - Jonas Hassen Khemiri

Jonas Hassen Khemiri, Ett öga rött, Norstedts Förlag, 2003.

Da la fainsch!

Ett öga rött er Jonas Hassen Khemiris debutroman. Ett öga rött er en form for dannelsesroman. Boka handler om Halim, som vi blir kjent med i det sommerferien tar slutt. Boka avsluttes med juleferien et halvt år senere. På skolen er han en urokråke som begår hærverk, men gjør det allikevel godt i basisfagene. Halim er en ensom ung mann som gjennomgår en krise. Årsakene til denne krisen kunne vært mange nok i seg selv på grunn av pubertetens natur, men det stikker dypere enn som så. Hans mor har nylig avgått med døden etter et tilsynelatende lengre sykdomstilfelle. Tilbake sitter han og den libanesiske faren i den nye leiligheten, etter å ha flyttet fra de triste minnene.

Teater og virkelighet

Halim slites mellom to verdener: En drømmeverden og en virkelig verden. Den ene verdenen er dominert av den gamle, arabiske kvinnen Dalanda, som sitter på en benk og mater ham med kamptanker. Med hennes røst summende i hodet skriver han sine gjerninger ned i sin notatbok han har fått av nettopp Dalanda for at ikke tankene skal gå i glemselen. Denne boka som utgjør kjernen i romanen, ligner på smussomslaget på Ett öga rött: ”en tjock skrivbok med röd hardpärm. Ovanpå det röda det fanns massa guldmönster…” (12) I denne forsøker han å ”skriva rakt på pucken om vad som hänt i dag. Det måste ju vara äktast möjliga och såklart Naguib Mahfouz skulle aldrig skriva historier om annan än sig och sin liv.” (13) Halim blir med dette en tankesultan som skal kjempe arabernes sak i Sverige.


Den andre verdenen består av skolen som han går på, og faren som han bor sammen med. Skolen truer med å legge ned timene med arabisk. Faren spiser appelsiner fra Jaffa, og forsøker å integrere seg i det svenske samfunnet etter å ha kommet til Sverige som flyktning.
Forholdet mellom far og sønn er konfliktfylt på grunn av farens kampresignasjon.


Vendepunktet for Halim og bokens handling kommer i bokens fjerde del: ”Tålamod är ett fint namn.” Vaksinasjonssprøyter og sykehuslukt minner ham om morens siste dager i sykehussengen. Halim rømmer fra vaksinasjonskontoret og faren finner ham i trappeoppgangen, iskald og forslått. Farens omsorg og deres prat på tomannshånd vekker Halim fra hans stormannsgale tanker og han innser at faren har rett i at det ikke finnes noen kamp foruten den å passe inn i det samfunnet man lever i. Et eksempel på en av de flere gode samtalene mellom far og sønn, er hvor faren er litt bekymret og forsøker å dele sin erfaring med Halim:

Jag vet vad dom säger om språket[…]men du måste fatta att svenskan är viktigast[…]titta på mig… jag vet vad som händer om man inte kan språket[…]” […] ”Om du inte talar perfekt svenska blir du som Nourdine eller han Samirs kusin[…]du kommer bli en rigtig gangster och förbrytare[…]du blir utanför, som målisen i Glasgow,[…] (s.130)

Syntax error

I begynnelsen tar det litt tid før man venner seg til de noe syntaktisk ukorrekte setningene. Men så fort man har blitt vant til hans skrivemåte er det bare å nyte det herlige språket som Jonas Hassen Khemiri har skapt i sin debutbok. Han er en språkbevisst debutant som vet hvordan han skal forme ordene omkring hovedpersonen Halim. På denne måten kommer vi nærmere Halim og de skikkelsene som omgir ham og på godt og vondt. Språket til Jonas Hassen Khemiri løfter Ett öga rött fra å være en helt ordinær roman om en ung manns utilpasshet i dagens samfunn. Setningene bærer preg av at det skal være identisk med hovedpersonens vegring mot å skrive ordinært svensk i sin dagbok. Halims dagdrømmerier smitter over på skifte av fortellerstemme. Halim forteller om sitt liv i jeg-person gjennom sine daglige skriblerier, men idet Halim ikler seg rollen som tankesultan, omtaler han seg selv i tredje person.

Ett öga rött er rik på figurer og personkarakteristikker. De fineste karakteristikkene er av hans far, Otman, som er enkemann, kioskeier og en gammel forkjemper for arabernes sak. Halims avdøde mor dukker opp gjennom flere tilbakeblikk. Nourdine, en venn av familien, forsøker å livnære seg som skuespiller. Alex er en ålreit ekstralærer som passer litt på hva Halim foretar seg. Curre er en farget vaskehjelp på skolen som gjør ham noen tjenester. Marit er en jente i klassen som han forelsker seg i:” Marit är som färggladaste regnbågfisken i förorenat hav eller som finaste blomman som växer på äkligaste sophög. (s.107) Micke er skuespilleren Mikael Persbrandt som medvirker i teaterstykket Maria Stuart i regi av Ingmar Bergman. Halims plan er å skade Micke slik at han ikke kan gjennomføre sin rolletolkning og teateret blir nødt til å erstatte ham med Nourdine.

Samtalene mellom personene er på en mesterlig måte flettet inn i teksten. Her er et eksempel hvor Halim og faren snakker om en ung nabo som heter Khemiri. Samtidig skriver forfatteren med dette eksemplet seg selv i inn i verket:

”Khemeri?” jag frågade pappa. ”Det är väl ett arabiskt namn, eller?”
”Mm, arabiskt. Från Tunisien.”
”Han såg inte ut som arab, tycker jag. Han har ingen skäggstubb alls.”
”Det är för att hans mamma är svensk. Och han är född här. Som du.”

Sjalabais

Jeg synes at boka er både morsom og sørgelig. Morsom og humørfylt er den når samholdet mellom Halim, faren og Nourdine skildres. Halim er en ung mann som i en vanskelig tid gjør det mer komplisert for seg selv, men disse tre ordner opp i problemene sammen. Minnene omkring moren til Halim utgjør de sørgelige delene av boka. Disse er skrevet på en sår og vakker måte.
Historien om Halim i Ett öga rött er en ”feel good- historie” som jeg godt forstår lot seg overføre til teaterscenen på Angereds Teater i Göteborg. Den er senere blitt filmatisert med tittelen Ett öga rött.

Alt i alt hadde jeg fine øyeblikk i lesningen av denne boken. Det hele er en god utført debut fra Jonas Hassen Khemiris side. Skulle man ikke forstå alt i først forsøket, så er det bare å lese den om igjen. Det er den verdt!

Omslagsbildet er hentet fra: Norstedts förlag