Hvordan kan skjønnlitteratur motivere til økt lesing på skolen?

Boka har harde konkurrenter i et mediesamfunn der ting skal gå i et superheltraskt tempo. Flere elever ytrer at boka tar for lang tid å lese. Det føles fortere å spille et digitalt spill eller se en film. Er det plass til skjønnlitteraturen i hjemmet og på skolen? I så fall hvordan jobber man best med skjønnlitteraturen i norskfaget og i andre fag?

Lesing og skriving er et stort og omfattende felt. I 2002 kom Norge veldig skjevt ut på leseferdigheter ved den internasjonale undersøkelsen i regi av PISA (Programme for International Student Assessment). I ettertid har man hatt fokus på lese- og skriveferdigheter som grunnleggende ferdigheter i alle fag. Dette kom med kunnskapsløftet i 2006. Økt leseforståelse bidrar til økt skriveforståelse. Kan skjønnlitteratur være motivasjon for mer lesing? 

I Etnisk mangfold i skolen (2010) berører Joron Pihl litteraturbasert undervisning og bibliotekets rolle i samfunnet. Selv om boken omhandler elever med minoritetsbakgrunn og flerspråklige elver, kan hennes synspunkter nyttes på elever som har norsk som førstespråk. Det samme gjelder Lesing, lekser og læring – Tilpasset opplæring og inkludering i den flerkulturelle skolen (2014). Her ser de blant annet på kompleksiteten rundt avkoding av kulturelle språkkoder i en lærebok ved grunnskolen. Jeg skal også trekke fram det svenske leseprosjektet «Listiga räven». Gjennom Sylvi Penne stiller jeg spørsmålet hva norskfaget skal være: Er det å lære om litteratur eller lære gjennom litteratur. Ja takk begge deler?

Skjønnlitteratur og sakprosa

Hva er skjønnlitteratur? Hva er sakprosa? Skjønnlitteratur er kort sagt fiktiv litteratur. En definisjon på sakprosa er: «Sakprosa er tektster som adressaten har grunn til å oppfatte som direkte ytringer om virkeligheten» (Tønnesson 2008: 34). Mottakeren er med andre ord leseren. I følge sakprosateksten til Tønnesson, er det forfatteren som setter premissen om hva som skal regnes som en sakprosatekst eller ei. I leksikonartikkelen «sakprosa» på www.snl.no har de valgt Tønnessons definisjon som innledning til diskusjon omkring sakprosa. Som adressat har jeg grunn til å oppfatte leksikonartikkelen som en direkte ytring om virkeligheten. Dermed kan jeg si at det er en sakprosatekst. Det kan jeg i utgangspunktet også si om en Wikipediatekst, men der har ikke artikkelen noen forfatter som står til ansvar for teksten.

En annen definisjon finner vi i Anne Løvlands artikkel «Fagbøker» i Ungdomslitteratur – ei innføring (2014). Der drøfter hun forfatterens virkelighetsforståelse og forfatterens litterære grep og kommer fram til at […] sakprosa er tekstar der forfatteren har ein intensjon om å fortelje om noko verkeleg, og der lesaren har grunn til å tru at det som blir formidla, er sant eller i det minste sannsynleg» (Løvland 2014: 164). Med andre ord, så er skjønnlitteratur motsatsen til sakprosa eller sagt med Litteraturvitenskaplig leksikon; «Overgangen mellom skjønnlitteratur og sakprosa kan være uklar» (Lothe m.fl. 1999: 234). Ei lærebok i et skolefag er sakprosa, men vi skal se at læreboka kan inneholde skjønnlitteratur.

Etter et kort forsøkt på å definere hva skjønnlitteratur er og ikke er, kan vi se på hva den rommer. Skjønnlitteratur er blant annet lyrikk, drama, romaner, noveller, kortprosa og reiselitteratur. La oss ta en nærmere titt på skjønnlitteraturens plass i norskfaget.

Skjønnlitteraturens rolle i norskfaget

Innledningsvis skisserer Henning Fjørtoft i Norsdidaktikk (2014) ulike teorier som drøfter nytten av skjønnlitteratur i norskfaget. Fjørtoft spør seg: «Hvordan kan vi skape engasjement og opplevelse av relevans for alle elever, og hvordan kan vi legitimere skjønnlitteraturens plass i norskfaget?» (Fjørtoft 2014: 184). Hvordan øke leselysten for de som ikke er motivert til å lese med økt fokus på skjønnlitteratur i norskundervisningen? I norskfaget er det flere steder innført leseøkter fra de er små. Dette er et hinder for noen, men til glede for andre. For de enkelte som ikke har knekt lesekoden kan disse leseminuttene virke evigvarende. De kan virke søvndyssende for de som ikke leser utenom skolen. Lesing i form av tvang kan virke demotiverende. Kan alternativet være å høre en lydbok? Samtidig er det et frikvarter for de som liker å lese. I utgangspunktet blir det satt av 20-30 minutter der de kan lære noe gjennom lesning.

Hvordan jobbe med litteratur og øke lysten på å lese? Lese er avkoding og gir økt forståelse. Hvordan fange leseglede? Hvordan øke skrivelysten ved å lese skjønnlitteratur? Norskfaget har ikke som oppgave å skape nye forfattere, men det er ikke skadelig å øke kompetansen på skriveferdighetene. Kan undervisning av skjønnlitteratur være med på å øke skriveferdighetene? Marthe Moe har erfaring med at «[…] elever som leser mye, blir bedre skrivere» (Moe: 193). Samtidig mener hun at lesing er viktig for selvforståelse og mestring. Dette er interessant lesning.

Hvordan lese skjønnlitteratur

Sylvi Penne påpeker at norsk og svensk skolegang dreier seg om å lære gjennom litteratur framfor det å lære om litteratur. Det kan ha praktiske årsaker, men hvor blir det av skjønnlitteraturens egenart midt i det Schüllerqvist kaller for kombinasjonsstrategier? La oss se nærmere på hvordan undervise om skjønnlitteratur.

Hvilken metodikk skal man møte skjønnlitteraturen med? Skal man lese den ut i fra teoriene; historisk-biografisk, nykritikk, formalisme eller nyere hermeneutikk? Teoriene er mange. Jeg støtter meg til Skardhamars utgangspunkt. Skardhamar ser på fire innfallsvinkler eller tilnærmingsmåter til skjønnlitteratur:

1. Forfatterorientert
2. Samfunnsorientert
3. Tekstorientert
4. Leseorientert

(Skardhamar 2001: 60-61 og Skardhamar 2005: 11)

Forfatteren i fokus. En forfatterorientert tilnærming ser på sammenhengen mellom forfatterens liv og diktning. Den er historisk-biografisk og det blir her viktig å kjenne til forfatteren til dens kontekst. Vi har en lang tradisjon for slik tilnærming av litteratur. Den har i følge Skardhamar en klar pedagogisk verdi. Forfatterbiografiene er skrevet over denne lesten. Man forsøker å se etter mulige forklaringer for hvorfor forfatteren skrev som han eller hun gjorde eller man ønsker å se om det er noe av forfatteren selv tilstede i teksten. Denne tilnærmingen er forklarende og beskrivende.

Biografien er en sjanger som ligger i grenseland mellom skjønnlitteratur og sakprosa, fiksjon og fakta. Lokalt sett er det flere biografier om blant annet Kjell Askildsen, Henrik Wergeland, Camilla Collett, Jens Bjørneboe, Vilhelm Krag, Gabriel Scott og Knut Hamsun. Ved å se på en eller flere av biografiene er det nyttig å se hvordan biografen har valgt av kilder, og hva de legger vekt på av hva man vil framstille. Hvordan en biografi blir, avhenger av hvilken synsvinkel forfatteren har valgt i sin framstilling av personen det skrives om.

Å arbeide med biografien kan være en ressurs i flere fag i tillegg til norsk. I kroppsøving kan man eksempelvis lese biografier om idrettsutøvere som for eksempel Jesper Mathisen sin Pappas siste kamp (2011), Håvard Rem sin Erik Mykland (2000) eller Best med ball (2010) av Erik Mykland, Kristoffer Hæstad og Viggo Strømme. Samtlige har tilknytning idrett og Sørlandet. I kunst og håndverk kan man trekke fram bøker som omhandler blant annet Thilo Schoder, Henrik Sørensen, Kjell Nupen, Leonard Richard og Else Marie Jacobsen. Nina Goga mener biografien har relevans for elevene:

Ikke bare gir lesing av biografier innsikt i andre menneskers liv og i litterære strategier i formidlingen av det, biografilesing kan også stimulere barn og unges refleksjon over eget liv og over hvordan det kan forvaltes litterært, gjennom ord og bilder, i de mange medier der de bevisst eller ubevisst former sporene av sitt eget liv.

(Goga 2014: 82)

Samfunnet i fokus. Skardhamar mener at styrken ved samfunnsorienterte tilnærmingsmåten er at elevene stimuleres til å bli mer samfunnsbevisste. Ulempen er å la et bestemt samfunnssyn skal legge premissene for lesningen.

Teksten i fokus. En tekstorientert tilnærming er å se på tekstens oppbygging. Teksten i seg selv er i fokus. Teksten er autonom. I ytterste grad vil en utgivelse av en slik tekst hverken inneholde forfatternavn eller tittel på tittelbladet. Den vil være trykket i en ensfarget og enkel papirutgave. Ingenting skal kunne farge teksten utenom teksten selv. Alternativt kan den utgis på en pdf-fil eller i en e-bokversjon.

Det er mange måter å møte teksten på. Man kan ha samtale om teksten. Opprette en boklogg. Dramatisere teksten. Tegne en tegneserie på bakgrunn av teksten. La elevene lese selv. La de lytte til lydbok og eller la læreren lese fra boken. Nærlesing av teksten der man ser etter ord og uttrykk som har betydning for tema, motiv og budskap. Analyse av ulike sjangere.

Leseren i fokus. Ved en leseorientert tilnærming ser man teksten i forhold til den enkelte leseren. Fjørtoft trekker fram Jon Smidt sin avhandling Seks lesere i skolen (1989). Den undersøkte leserresponsteorien. Det ble ulik og unik lesning av samme bok. Med ulik kulturell kapital har man ulike lesestrategier. «Balansen mellom en elevorientert og en tekstorientert litteraturundervisning kan derfor være et ideal for litteraturundervisning» (Fjørtoft 2014: 185). Laila Aase motsetter seg ideen om at lesning i norskfaget skal handle om utvikling av elevens individuelle eller sosiale identitet. Litteraturundervisning bør heller handle om å forstå estetiske tekster som del av en utforskning av selve språket [...]» (Fjørtoft 2014: 185). Fjørtoft mener at «[...] skjønnlitteraturen bør fremheves som verdifull i dobbel forstand – både som estetisk objekt av høy kvalitet og som et pedagogisk grunnlag for å utvikle verdifull lese- og skrivekompetanse» (Fjørtoft 2014: 186). Marthe Moe referer til Jon Smidt som sier at nyere litteraturteori har vært opptatt av leserens rolle i tolkningsprosessen: «Leser-respons-metoden». Der sier Skardhamar at «analysen vil legge vekt på leserens opplevelse av hva som er relevant i teksten.

Marthe Moe har valgt en leseorientert metodikk: «Hovedprinsippet mitt er å ta utgangspunkt i det elevene selv legger merke til når de leser (eller hører læreren lese) teksten. Elevenes egne tanker om tekst er verdifulle. Når undervisningen er bygd på det elevene legger merke til når de leser, blir litteraturen mer relevant for dem». (Moe 2014: 193) Inn i teksten: «personlig tilnærming til tekst» «Å starte en teksttilnærming med elevenes innspill krever en godt forberedt lærer» (Moe 2014: 194).

Lokal skjønnlitteratur. Hvordan kan undervisning i lokalt forankret skjønnlitteratur være med på motivere elever til å lese mer? Fordelen med å ha fokus på lokale samtidsforfattere er mulighet for forfattersamtaler. Man kan lettere invitere forfatteren til et besøk hvor han eller hun forteller om det å være forfatter generelt og la ham presentere sine bøker spesielt. Av økonomiske årsaker kan dette være et hinder. Hvis arrangementer er i skoletiden og dette kan sammenfalle med undervisning i norskfaget, kan man besøke arrangementet.

Følgende vil jeg kort liste opp noen lokale sørlandske samtidsforfattere i ulike sjangere som jeg ønsker å gjøre til fellestekster. Innen noveller må Kjell Askildsen som opprinnelig er fra Mandal nevnes. Paal-Helge Haugens skriver poetisk og sjangeroverskridende skjønnlitteratur omkring kilder med punktromanen Anne (1968). Karl Ove Knausgårds åtte romaner; Ute av verden (1999), En tid for alt (2004) og Min kamp 1-6 (2009-2011) rammer inn Sørlandet på en slik måte ingen sørlending har gjort tidligere. Bjarte Breiteig har blant annet skrevet noveller som skildrer arbeidsforholdene på Falken Bridge i Kristiansand på 1990-tallet. Også hans reiseskildring Île Sainte-Marie bør nevnes. Christian Moe-Repstad fra Kristiansand er blant de fremste lyrikerne i landet. Hans verk Teorier om det eneste (2013) er et eksempel på selvbiografisk lyrikk fra Sørlandet. Debutanten Atle Håland skriver delvis biografisk i sin lyrikksamling Han (2015). Han er et spennende, ungt og ubeskrevet litterært blad. Multikunstneren Terje Dragseth skriver blant annet poetisk sci-fiction i Bella Blue (2012). Mirjam Kristensen trekker fram Sørlandet i sin kritikerroste Jeg har ventet på deg (2014). Morten Langeland eksperimenterer med makrell-lyrikk i ÆÆÅ (2012). Ungdomsromanen Spranget (2013) av Heidi Sævareid, handler om de nære relasjonene og hvordan gruppepress og religion spiller inn på hver enkelt. Tiril Valeur skriver godt og underholdene for de aller minste leserne. Sist men ikke minst har man Gaute Heivoll og biografiromanene.

Det er flere å ta av og det er opp til hver enkelt norsklærer å utnytte det litterære mangfoldet som er forankret lokalt. I tillegg har man flere forfatter man kan vekke til live; Jens Bjørneboe, Gabriel Scott, Knut Hamsun, Camilla Collett, Henrik Wergeland og Henrik Ibsen for å nevne noen. Man kan la det ende opp som en fordypningsoppgave om hele forfatterskap eller en kortere tekst om noen av de romanene som er lokalt forankret. Å lese lokal skjønnlitteratur kan være identitetsskapende. Elevene kan få følelsen av å ha noe til felles med lærer, andre elever og lokalsamfunnet.

Skjønnlitteraturens rolle i andre fag

Skjønnlitteratur i samfunnsfag og historie. Skjønnlitteratur kan på mange måter være en døråpner for andre emner og fag. Blant annet samfunnsfag og historie. Romanen blir oftest sett på som ren fiksjon, men selv sakprosaen griper til fantasien når fakta om virkeligheten har hull som skal fylles. Knut Kjeldstadli mener at man ikke kan se svart/hvitt på skjønnlitteratur og sakprosa i historiefaget: «En forfatter som velger å skrive en realitisk, historisk roman, signaliserer til leseren at det jeg nå beretter, skjedde slik jeg forteller det. Forfatteren inngår på et vis en kontrakt med leseren om at innholdet samsvarer med en fortidig virkelighet» (Kjeldstadli 1992: 281). En slik kontrakt gjorde Sigrid Undset med sine middelalderromaner.

En slik «kontrakt» forsøker også forfatteren Gaute Heivoll å inngå i etterordet av Himmelarkivet (2008): «Dette er en roman. Jeg har benyttet meg dokumentarisk materiale så langt jeg har funnet det nødvendig for å skrive nettopp en roman. Resten er diktning både om levende og døde personer, virkelige og fiktive» (Heivoll 2008: 247).

I historiefaget er det fokus på bruk av kilder. Ved bruk av kilder skal man fortelle historien. Hvem forteller historien? Hva fortelles? Hva fortelles ikke? Hvilke kilder har de brukt for å fortelle historien? Historiefaget handler blant annet om å orientere seg i kildemateriale. Hva er så en troverdig kilde? I en av kildeoppgavene som blir brukt ved videregående skole gis det som kildemateriale, ulike beretningene omkring henrettelsen av Vidkun Quisling. En av kildene er Thorkild Hansens Processen mod Hamsun (1978). Den danske forfatteren Thorkild Hansen lot seg ikke skremme av hverken sjanger eller form da han skrev den kontroversielle boken om Knut Hamsun. Hvordan man skal tolke utdraget fra denne boken vil være ulikt ut i fra hvilken kjennskap man har til hvor verket står som faksjon eller fiksjon eller i grenselandet mellom forankret skjønnlitteratur i norsk og samfunnsfaget disse litterære termene. Det kan virke komplekst og noe forvirrende for elevene. Lesning av skjønnlitteratur kontra sakprosa kan trene opp elevene til å bli mer kildebevisste.

Undervisningsopplegg. Tidligere har jeg nevnt forfatteren Gaute Heivoll. Han har valgt å skrive om sine nære relasjoner. Tydeligst kommer dette fram i Himmelarkivet (2008), Før jeg brenner ned (2010) og De fem årstidene (2014). Bøkene er relevante i norsk og andre fag. Det er mest nærliggende å trekke fram Himmelarkivet i fagene norsk og samfunnsfag. Gaute Heivoll har truffet den dype folkesjela med sin beretning om motstandsmannen Louis Hogganvik. Forfatteren skriver om fortiden. Han beskriver sin nåtid. Hva vil innholdet i boken å ha for fremtiden? Etter å ha lest boken kunne man ha besøkt Arkivet i Kristiansand. Det vil ta en dobbelttime i samfunnsfag på ungdomstrinnet og historie på videregående. Hvis ikke man er lærer fagene norsk, samfunnsfag eller historie, så er det ikke i veien for å ta turen til Arkivet som en samfunnsbevisst og historieglad norsklærer. Besøket vil fordre et etterarbeid hvor man kan la inntrykkene synke inn med muntlige og skriftlige tilbakemeldinger. Hva med å gi en tilbakemelding til Arkivet hvor man kommer med synspunkter om hvilke inntrykk man fikk av besøket?

Valget av Himmelarkivet kan være motiverende for elevene ettersom de har en lokal forankring. Forfatteren legger seg på et personlig plan. Samtidig har forfatteren lagt seg på et metaplan. Han forteller om prosessen om å skrive bøkene. På denne måten inviterer han elevene til å få et innblikk i hvordan det er å være forfatter og om det å skrive bøker. Samtidig kan slik type litteratur virke forvirrende for den enkelte eleven. Kombinasjonen av skjønnlitteratur og sakprosa kan gjøre elevene usikre på hvordan de skal gripe an det som er sant og usant. I bunn og grunn har de erfaring med at det som skal læres om på skolen er virkelig.

Skjønnlitteratur i samfunnsfag på ungdomstrinnet. La oss se på et annet eksempel fra erfaring med undervisning av samfunnsfag på ungdomstrinnet:

Klassen hadde hatt en leselekse fra læreboka Kosmos 9 (2007) av Nomedal og Bråthen. Den inneholder flere dikt, sitater, foto og malerier. Et av diktene var første strofe fra «The White Man's Burden» av Rydiard Kipling. Vi leste den på engelsk og sammen oversatte vi den for å lettere forstå bakgrunnen for nasjonalisme, imperialisme og kolonialisme. Skal teksten stå der uten kommentarer eller skal man bruke tid på å nærlese den? Har lærebokforfatterne tenkt på dette som et faglig og tidsriktig krydder for faget? På et vis vil denne skjønnlitterære teksten frembringe tanker omkring tema som vi snakker om. Samtidig kan den være et hinder for de som ikke er koblet på faget i utgangspunktet og som har nok med å orientere seg om selve fagteksten.

Skjønnlitteratur i naturfag på barnetrinnet. Et eksempel er tatt fra Lesing, lekser og læring (2014). Sangene «Alle fugler små de er kommet nå tilbake» og «No livnar det i lundar, no lauvast det i li» blir brukt som overskrifter i naturfagboka på barnetrinnet. Artikkelforfatterne konkluderer med at «[…] koblingen mellom det naturfaglige stoffet og norskfagets kanon fungerte ikke optimalt denne sammenhengen» (Laugerud, Askeland og Aamotsbakken, 2014: 62). Elevene hadde norsk som andrespråk og hadde ikke kjennskap til disse tekstene. Hvilken rolle spiller en slik type tekst for elever som ikke har kjennskap til slike sangtekster ? Hvis det er nødvendig å krydre fagtekstene med rim og sanger, så er det hensiktsmessig å ha en førlesningsdel med lærerne eller som en del av et gruppearbeid, slik Laugerud, Askeland og Aamotsbakken skisserer det.

Sylvi Penne henviser til det Schüllerquist kaller for «kombinasjonsstrategier» i litteraturundervisningen. Kombinasjonsundervisning er blant annet temaundervisning, prosjektarbeid eller andre tverrfaglige og flerfaglige undervisningsopplegg (Penne, 2010). Selv om kombinasjonsstrategier kan være praktisk, så kan de skape pedagogiske utfordringer. Blant annet kan en miks av sakprosa og skjønnlitteratur skape forvirring for elevene. Forvirringen kan gå på bekostning av mestringsfølelsen. Når mestringsfølelsen svekkes, så svekkes også motivasjonen for å lykkes i et fag som blir for komplisert. Dette griper inn i de tre eksemplene ovenfor med bruk av skjønnlitteratur og film i samfunnsfag og naturfag. Sylvi Penne påpeker at «litteraturen i skolen er langt på vei blitt et middel til å tjene andre av skolens mangfoldige mål. Dette spørsmålet blir enda mer akutte når det gjelder film. Elevene ser film for å illustrere og utdype tema de arbeider med i andre fag» (Penne 2010: 113). Som vist ovenfor kan man knytte skjønnlitteratur og film til andre fag. Er det så galt å illustrere virkeligheten gjennom litteratur som er en anskuelse av virkeligheten? Nettopp det å blande inn skjønnlitteraturen kan være med på gjøre elevene bevisst på menneskers handlinger i virkeligheten.

Skjønnlitteraturens rolle i samfunnet

Skjønnlitteraturens rolle i klasserommet. Innledningsvis stilte jeg spørsmålet om skjønnlitteratur får for mye plass i undervisningen på skolen? Med det mener jeg å se at undervisningen preges av at litteratur kan brukes til nesten alt. Samtidig henviser Sylvi Penne til erfaring fra norske og svenske klasserom: «[…] viser gjennomgående at det er svært lite litteratur elevene får lest i skolesammenheng, og det meste de leser, er små utdrag fra læreboka» (Penne 2010: 113). Læreboka er satt sammen for å nå kompetansemålene i norsk. I tillegg til teoridelen, som skal være verktøy for å lese ulik type litteratur, er det en samling tekster som skal dekke et stort spekter innenfor faget. Det blir snakk om å prioritere. Man skal ikke utelukke at lærebokforfatterne har valgt blant sine subjektive hjertebarn. Sånn er det for læreren også. Læreren står fritt i å velge blant tekster for å dekke pensum i språk og litteratur. Spørsmålet er om hva dette gjør med undervisningen av skjønnlitteratur.

Det er dette Bjørkeng drøfter i forhold til eierskapet til en tekst. Han skisserer forskjellen mellom læreren som formidler litteratur, kontra læreren som forvalter litteraturen. Hva er forskjellen? I følge Bjørkeng er en formidler en som gjør det han eller hun blir bedt om å gjøre uten å reflektere. En som forvalter en tekst, har gjort en tekst til sin egen: «Å gjøre en tekst til sin egen betyr å ta den til seg på en slik måte at den får betydning ut over øyeblikket, at den på en eller annen måte blir integrert i det vi har fra før, andre erfaringer, andre tekster, noe som allerede er en del av oss» (Bjørkeng: 307). På denne måten mener Bjørkeng at eieforholdet til teksten gjør noe med hvordan læreren underviser i litteratur.

La oss se nærmere på læreren rolle som litteraturformidling eller forvalter av litteratur. Lærerens rolle spiller en stor rolle for at elevene skal tilegne seg kunnskap. Særlig viktig blir lærerens kompetanse om språk og litteratur i norskfaget. Lærerens kunnskaper og interesser blir en modellering for elevene. Ved siden av å arbeide med samtidsforfattere skal man også vekke liv i fortidig forfatterskap og litteratur. Mye avhenger hvordan læreren ønsker å legge fram arbeid omkring klassisk og lokal litteratur. Lærerens engasjement og entusiasme smitter over på elevene.

Peer Harry Bjørkeng mener at samhandling gjennom teksten er nøkkelen til økt kunnskap om litteratur. (Smidt 304-). Målet må være at det er rom for å lære noe nytt med gode undervisningssamtaler mellom lærer og elev eller elever. Tradisjonelt sett har det vært slik at som klasseleder skal læreren ha det siste ordet. En god litteratursamtale kan gjøre både læreren og elevene bedre. Sammen har de fått et eierskap til en tekst som før var eid av læreren. Klassen har skapt en fellestekst.

Mangfold i klasserommet. På ungdomstrinnet samles elever i klasser fra ulike skoler. Selv om barn på barnetrinnet skal ha tilnærmet lik skolebakgrunn, er det allikevel ulikheter i form av lærestrategier og organisasjon av klasser. Forskjellige metodiske grep omkring litteraturundervisning påvirker elevenes møte med litteratur på et høyere nivå. Bjørkeng mener å se at i grunnskolen står opplevelseslesingen sterkt med fokus på at eleven skal dannes gjennom å lese mer uten faglig avbrytelser. Der blir det legitimt å ha bøker man leser for å sluke og nyte. På barnetrinnet har jeg sett at man har laget en leseorm som snor seg rundt på veggen i klasserommet. Hver enkelt elev kan bidra med å gjøre leseormen større med å klistre opp sin pappsirkel med forfatternavn, tittel og sitt eget navn. Dette er med på å skape kultur for lesning i klassen. Det er viktig å fremheve de positive sidene ved lesning. Der spiller norsklæreren og bibliotekaren en sentral rolle. Oppleveseslesningen på grunnskolen kan være vel og bra på grunnskolen for å vekke leselysten. Samtidig påpeker Bjørkeng at eleven møter en annen hverdag på ungdomstrinnet og videregående. Der mener han at læreren tradisjonelt sett har stått sterkere som fagperson. Denne myten og denne trenden tror jeg er på vei til å snu.

Ulik skolebakgrunn og ulik kulturell bakgrunn danner grunnlaget for en sammensatt elevgruppe. Hvordan møter man den komplekse elevgruppa og motiverer de best til å øke lese- og skrivekompetansen? Man skal møte elevene med litteratur der de er i modningsprosessen og forsøke å treffe elevene med relevant og interessant lesning. Vil økt bruk av skjønnlitteratur i skolen være med på å bryte ned klasseskiller? Fjørtoft påpeker at Handesten og Weinreich påstår at litteraturundervisning kan kritiseres for å forsterke sosiale klasseskiller (Fjørtoft 2014). Jeg forstår deres kritikk slik at elevene har ulik kulturell kapital og stiller ulikt i forhold til lesning av skjønnlitteratur. Elevene står slikt sett på ulike nivå på bakgrunn av hvilken klasse i samfunnet de tilhører. Kan dette klasseskillet viskes vekk ved å introdusere skjønnlitteratur tidlig i undervisningsløpet? Det er da spennende å se kort på det pedagogiske lese- og skriveprosjektet «Listiga räven» - Läsinlärning genom skönlitteratur. «Listiga räven» ble gjennomført i Rinkeby utenfor Stockholm i Sverige. Inspirert av prosjektet "Whole language"-metoden fra New Zealand, ble prosjektet gjennomført i en klasse med 12 ulike nasjonaliteter. Barna var i alderen 6-9 år. Prosjektet gikk ut på at man byttet ut lærebøker med skjønnlitteratur for barn. De mente at barna la grunnlaget for lesing og skriving på bakgrunn av svenske klassikere blant barnebøker. Initiativtagerne ser nytten av prosjektet også kan brukes i klasser høyere tetthet av rent svenskspråklige elver. Resultatet var at «pedagogikken som ble lagt til grunn innenfor litteraturbasert undervisning i Rinkeby-prosjektet, utjevnet faktisk virkningen av foreldrenes lave sosialøkonomiske status og utdanningsnivå på elevenes prestasjoner» (Pihl 2002: 253). Det var et svært godt samarbeid mellom lærer og skolebiblioteket, skolen og folkebiblioteket der barna ble tidlig introdusert til et nært forhold til bibliotekene. Klasserommet fylt opp av litteratur. Kanskje kan prosjektet adopteres til norsk skole og til høyere klassetrinn?

De ulike barneskolene har som sagt ulik lese- og skriveundervisning. Noen har mer fokus på lesing av skjønnlitteratur enn andre. Enkelte skoler har vel utbygde skolebibliotek. Andre har knapt bøker til utlån. Der det er skolebibliotek kan bibliotekaren være fraværende av økonomiske årsaker. Å prioritere et godt tilfang til bøker og god formidling av litteratur er en god investering. Slik er det for elevene på hjemmebane også. Enkelte elever kommer fra hjem med fokus på lesing. Andre har ikke bøker i hjemmet. Familiens økonomi skal ha mindre betydning for elevene og deres utbytte av skolen. Det er viktig at man blir kjent med skolebibliotekene eller bibliotekene i kommunen. Et godt samarbeid mellom læreren og skolebiblioteket er gunstig for elevene. Også skolens samarbeid med folkebiblioteket er viktig. Joron Phil ser på folkebiblioteket som en lokal ressurs og ved å besøke folkebibliotekene regelmessig i undervisningstiden «[...]for «bokprat» med bibliotekaren og lån av bøker vil læreren introdusere elevene til en lesekultur som barna vil ha glede av både i egne interesser og i skolefaglig læring» (Pihl 2010: 259). Videre mener hun at folkebiblioteket vil være et ledd i sosial integrering for de som besøker folkebiblioteket regelmessig. Biblioteket er et lavterskeltilbud som er med på å utviske klasseskiller i samfunnet.

Man kan gjøre besøkene til skolebiblioteket eller folkebiblioteket til noe man kan se fram til. På barnetrinnet oppfordres man til å delta i lesekonkurranser om sommeren for ikke å glemme lesningen. Der er formidling og samarbeid mellom lærer, skole og bibliotekene viktig.

Kan skjønnlitteratur motivere til økt lesnig i skolen?

Norskfaget griper inn i flere fag. Norskfaget spiller en tverrfaglig rolle. Med gode leseferdigheter har man bedre forutsetninger for å ha større leseforståelse i andre fag. Det handler om begrepslære og det å kunne avkode en tekst for læring. Vi har sett eksempel på hvordan tekster i andre fag kan virke komplekse på grunn av språkbruk og bruk av skjønnlitteratur som i utgangspunktet ikke er kjent for alle elevene.

Der det er flere metoder for litteraturdidaktikk, valgte jeg å se nærmere på nærlesning med historisk-biografiske hensyn, tekstnær lesning og lesning i forhold til leseren selv. Den ene utelukker ikke den andre. I den historisk-biografiske teorien står forfatteren i fokus. Den kan være interessant å lese i lys av sjangeren biografi. Den tekstnære lesningen krever et godt forarbeid av læreren. Med lese-responsteorien har man leseren i fokus. Det er denne teorien som fremheves som mest brukt i norskfaget. Flere trekker fram denne teorien som den som har mest relevans for elevene. Teksten blir en del av elevens bevissthet. Elevene tar med seg sine erfaringer inn i tekstanalysen. Peer Harry Bjørkeng mener at lærerens rolle er viktig som forvalter av litteraturarven og ikke minst veileder i dialog med elevene.

Man kan ikke bruke lokal litteratur bare fordi det har en lokal forankring. Det må ha en litterær verdi også. Litteraturen bør også være relevant for leseren. Ved å se på det lokale kan man utvide den litterære horisonten. Kan lokal litteratur likevel være begrensende? Lokalhistorie og lokal litteratur kan være identitetskapende. Hvordan kan dette være identitetskapende for de som ikke har like stor tilknytning til stedet som portretteres? Man kan ha en intro om lokal litteratur, nasjonal litteratur og verdenslitteratur. Man kan gjøre elevene bevisst på hvordan se det fjerne i forhold til det nære. Eller se det ukjente i forhold til det kjente.

Jeg stiller spørsmålet om skjønnlitteraturen kan motivere elevene til økt lesing. Derfor innledet denne artikkelen med å streke opp grensen mellom skjønnlitteratur og sakprosa. Når denne grensen er noe vag, ble jeg fristet til å la biografien operere i grenselandet mellom skjønnlitteratur og sakprosa. På denne måten problematiserer man hvordan man arbeider med biografien som sjanger og felt. Dette kommer til uttrykk i det Nina Goga ytrer i kapitlet om biografier i Ungdomslitteratur – ei innføring (2014): «Sentrale problemstillinger i studiet av ulike biografier dreier seg om forholdet mellom biografien og den biograferte, mellom fakta og fiksjon, mellom enkeltepisoder og helhetlig framstilling og om måten biografien er strukturert på» (Goga 2014: 82).

Jeg la ikke vekt på å skille litteratur skrevet for voksne eller litteratur som er spesifikt rettet mot barn og unge. Som norsklærer bør man ha kunnskap om hva elevene leser og hva som rører seg innenfor barne- og ungdomslitteratur- og kultur. Ved et «bok til film»-prosjekt erfarte jeg at elevene valgte alt fra illustrerte barnebøker til innfløkte skjønnlitterære romaner for voksne. Hver enkelt fant sin favoritt i ulike sjangere og ulike vanskelighetsgrad. Som norsklærer er det smart å være oppdatert på klassisk og samtidig lokallitteratur.

Det er fordeler og ulemper ved bruk av skjønnlitteratur i lærebøker. Det er betimelig å stille spørsmålet om hvilken rolle skjønnlitteraturen spiller i læreboka og hvilket utbytte elevene har av læreboka. Slik Sylvi Penne uttrykker det, er det empirisk forskning fra norske og svenske studier som tilsier at elevene i større grad leser utdrag fra bøker. Samtidig mener hun at det blir økt fokus på å lære gjennom litteratur, og ikke om litteratur. Det ble ikke gjort plass til lærebokanalyse i denne artikkelen. Likevel var jeg innom et eksempel fra samfunnsfag der hvor man kanskje tar noe for gitt kjent kunnskap, ikke nødvendigvis er kjent for alle elevene. Elevene trenger flere knagger å henge sin forkunnskap på. Til senere lesning kan det å dannes og utdannes om lokal litteratur være en av de mange knaggene.

På et vis kan Gaute Heivoll sin Himmelarkivet sees på som en biografi over motstandsmannen Louis Hogganvik. Samtidig er det en roman med selvbiografiske trekk om seg selv som forfatter og menneske. Det er derfor det er spennende å se nærmere på denne boken i fagene norsk og samfunnsfag ved ungdomstrinnet. Et tverrfaglig undervisningsopplegg kan man også gjøre over andre lokale skjønnlitterære verker. Eksempelvis kan man dra til Svinør i ly av Mirjam Kristensen sin roman. I samfunnsfaget kan man se på det historiske aspektet og på det geografiske mangfoldet i området. Når det er sagt, er det mangt å lære av runeinnskriften i Oddernes kirke; blant annet språkhistorie, lokalhistorie, geografi, historie, samfunnsfag og religion. Det hele handler om å ha den rette formidlingsevnen til det som skal læres bort.

Den flerkulturelle skolen har med sitt mangfold blitt en språklig ressurs. De kulturelle ulikhetene blir noe man kan lære av. Prosjektet «Listiga räven» gjorde meg nysgjerrig på hvordan skjønnlitteraturen kan erstatte lærebøkene. I naturfag på barnetrinnet blander man inn barnerim og sangtekster. I samfunnsfagboka på ungdomstrinnet finner man lyrikk og andre skjønnlitterære utdrag. Det viser at det er hensiktsmessig å koble på elevene gjennom skjønnlitteratur så tidlig som mulig skal vi tro resultatene fra «Listiga räven». Elevers motivasjon i en teoritung skolehverdag er avhengig av at de kobles på lesing og skriving så tidlig som mulig. Deres danning og utdanning innen litteratur skal være uavhengig kulturell og klassemessig bakgrunn.

Kilder

Litteratur:

Alleklev, Birgitta & Lindvall, Lisbeth, 2000, Listiga räven. (Läsinlärning genom skönlitteratur. Ett läsprojekt i Kvarnbyskolan, Rinkeby i samarbete med Rinkeby bibliotek.) En bok för alla Ab.

Bjørkeng, Peer Harry, 2009, «Klassesamtalen om litteratur – lærerens rolle», Red. Jon Smidt, Norskdidaktikk – ei grunnbok, 3. utgave, Universitetetsforlaget, Oslo.

Bøe, Jan Bjarne, 2002, Bildene av fortiden – Historiedidaktikk og historiebevissthet, Høyskoleforlaget, Kristiansand.

Fjørtoft, Henning, 2014, Norskdidaktikk, Fagbokforlaget, Bergen.

Goga, Nina, 2014, «Biografier», Red. Svein Slettan, Ungdomslitteratur – ei innføring, Cappelen Damm – Akademisk, Oslo.

Heivoll, Gaute, 2008, Himmelarkivet, Tiden Norsk Forlag, Oslo.

Kjeldstadli, Knut, 1992, Fortida er ikke hva den en gang var – en innføring i historiefaget, Universitetsforlaget, Oslo.

Laugerud, Svein, Norunn Askeland og Bente Aamotsbakken, 2014, Lesing, lekser og læring – Tilpasset opplæring og inkludering i den flerkulturelle skolen, Universitetsforlaget, Oslo.

Lillevangstu, Marianne, Elise Seip Tønnessen og Hanne Dahli-Larssøn (red.), 2007, Inn i teksten – ut i livet – Nøkler til leseglede og litterær kompetanse, Fagbokforlaget, Bergen.

Løvland, Anne, 2014, «Fagbøker», Red. Svein Slettan, Ungdomslitteratur – ei innføring, Cappelen Damm – Akademisk, Oslo.

Lothe, Jacob, Christian Refsum og Ingunn Solberg, 1999, Litteraturvitenskapelig leksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo.

Moe, Marthe, 2014, «Litteraturundervisning», Red. Svein Slettan, Ungdomslitteratur – ei innføring, Cappelen Damm – Akademisk, Oslo.

Penne, Sylvi, 2010, Litteratur og film i klasserommet – didaktikk for ungdomstrinnet og vidergående skole, Universitetsforlaget, Oslo.

Pihl, Joron, 2010, Etnisk mangfold i skolen – Det sakkyndige blikket, 2. utgave, Universitetsforlaget, Oslo.

Skardhamar, Anne-Kari, 2001, Litteraturundervisning – teori og praksis, Universitetsforlaget, Oslo.

Skardhamar, Anne-Kari, 2005, Kunsten å lese skjønnlitteratur – om lesestimulering og lesekompetanse, Universitetsforlaget, Oslo.

Slettan, Svein (red.), 2014, Ungdomslitteratur – ei innføring, Cappelen Damm, Oslo.

Smidt, Jon (red.), 2009, Norskdidaktikk – ei grunnbok, 3. utgave, Universitetetsforlaget, Oslo.

Tønnesson, Johan L, 2008, Hva er sakprosa, Universitetsforlaget, Oslo.

Nettsider:

Udir.no, læreplan for norsk; http://www.udir.no/kl06/NOR1-05/Kompetansemaal/?arst=98844765&kmsn=-1974299133

Udir.no, læreplan for samfunnsfag; http://www.udir.no/kl06/SAF1-03/Kompetansemaal/?arst=98844765&kmsn=583858936

Litteratur og lesing: http://www.skolebibliotek.uia.no/

Foreningen les: http://bokslukerprisen.no/laererveiledning/ grunnskolen og lesing. Kompetansemål for 7. trinn.

UiO, http://www.uv.uio.no/ils/forskning/prosjekt-sider/pisa/

http://www.uv.uio.no/ils/forskning/prosjekt-sider/pisa/publikasjoner/publikasjoner/fortsatt-en-vei-a-ga.pdf

Leksikonartikkelen «sakprosa», (sist besøkt 12/06-2015); https://snl.no/sakprosa

Leksikonartikkelen «skjønnlitteratur», (sist besøkt 12/06-2015); https://snl.no/skj%C3%B8nnlitteratur

Solide saker

Jeg skriver månedlig for Gatemagasinet Klar i Kristiansand. Her har du artikkelen som stod på trykk i mai 2014:

 

Bladets tema er solidaritet. Ordet solidaritet er politisk. Ordet er internasjonalt. Ordet er historisk. Litteraturen er spekket med solidariske tanker og usolidariske handlinger. Jeg har gått til ordets opprinnelse. Kjære leser, vær solidarisk med en som har rotet seg inn i rekken av ord og deres betydning.

Jeg slo opp i Norsk etymologisk ordbok (2013) av Yann de Caprona. Der står «solidaritet» under termen: Solid: sterk, massiv, rikelig, kraftig; holdbar; pålelitelig: grundig. Av latin solidus «fast, tett, massiv», som også har gitt låneordene soliditet, solidarisk og solidaritet, og navnet på den romerske mynten solidus, og derav den franske mynten sou. (s.161). I følge Store norske leksikon på nett, snl.no, har de franske sølvmyntene sou og italianske soldo vært forbilder den germanske skilling. Vi kjenner de igjen i den tyske Schilling og den britiske Shilling. Dette legger grunnen for en artikkel om formidling av historie og historieskriving på ulike måter. Snu ikke på skillingen. Invester i ord.

Yann de Caprona

Norsk etymologisk ordbok

Kagge forlag, 2013

Yann de Caprona snakker flere språk flytende, blant annet latin, nygresk og norsk. Caprona er det du kan kalle over middels interessert i språk. I Norsk etymologisk ordbok har han ordnet ord og deres opprinnelse tematisk. Forfatteren tar for seg 57 temaer og beskriver alt fra fuglenavn, til farger, mat, musikk, idrett, religion, økonomi, matematikk og psykologi. Du finner 12 000 ord i denne mursteinen på nærmere 2000 sider. Boken er et must for deg som digger språk og lurer på ordets opprinnelse og betydning. Han viser oss veien fra indoeuropeisk til det germanske til det norrøne til det norske. En litt annerledes historielesning.

Tore Janson

Germanerne – Mytene, historien og språket

Pax forlag, 2014

Den svenske filologen Tore Janson har hatt stor suksess med sine populærvitenskapelige bøker. På norsk foreligger blant annet Latin. Kulturen, historien, språket (2004) og Språk og historie – en oppdagelsesreise (2009) I Germanerne presenterer han en rikelig framstilling av to tusen år i et populærvitenskapelig perspektiv. Han gir oss opprinnelsen til Germanerne. Germanerne har ikke bare positive assosiasjoner. Han dveler omkring hva Annen verdenskrig har gjort med begrepet germanerne. Han ser på språklige likheter og ulikheter mellom norsk, tysk, engelsk, fransk og latin.

Han forsøker blant annet å forklare hvorfor ukedagene heter det de gjør i de ulike germanske landene. Han gir ingen god forklaring på hvorfor Saturday heter Lørdag. Lørdag er i følge Norsk etymologisk ordbok et særnordisk navn. Jeg tok et solid dykk i Norrøn ordbok og fant ordet Laug. Det betyr bad eller en varm badeplass hvor man kan vaske seg. Laugardagr er altså den store badedagen. Caprona bekrefter dette. Laug og varme kilder tar oss med til neste bok i bunken.

Thorvald Steen

Den lille hesten
Oktober forlag

Den lille hesten (2002) handler om Snorre Sturlasson sine siste fem dager. Snorre Sturlasson var islandsk høvding, historiker og skald. Han står bak Den yngre Edda og Heimskringla. Han som selv hadde diktet omkring kongers banehogg, ble selv drept, høsten 1241. Den store sagaskriveren endte sine dager på gården sin Reykholt på Island. Thorvald Steen skildrer en beretning om maktspill og kjærlighet. Han balanserer fint mellom historiske fakta og fargerik fiksjon.

Grete Brochmann og Knut Kjeldstadli

Innvandringen til Norge 900-2010
Pax forlag

I følge Snorre Sturlasson skal den norsk kongeætten ha stammet direkte fra Odin. Faghistorikere velger å se på denne framstillingen som en legitimering av kongens makt. Disse påstandene innleder Innvandringen til Norge 900-2010 (2014). Sosiologen Grete Brochmann og historikeren Knut Kjeldstadli har skrevet boken. Boken syntetiserer og viderefører fremstillingen i det Brageprisbelønte trebindsverket Norsk innvandringshistorie (2003).

"Å vandre er å forandre" skriver forfatterne. Forandring fryder og det er en fryd å lese slik historieformidling. Første kapittel tar for seg innvandring i middelalderen. Videre tar de for seg migrasjon til Norge i perioden fra 1500 til 1814. Fra og med da skal nasjonen bygges og ombygges gjennom to hundre år. Dette formidles med kløkt og ettbindsverket på nærmere 500 sider har blitt en lærerik bok. Den handler om å forstå nasjonen Norge og om de som har vært med å forme den slik den har blitt. På godt og vondt. Innledningsvis skriver de så treffende om dette: «Selv om det er nåtiden, eller snarere samtidshistorien, det handler om her, gir de lengre historiske linjer viktige perspektiver for forståelse av det som skjer nå». La oss se nærmere på to historiske skildringer fra norsk middelalderhistorie.

Tor Skeie
Alv Erlingsson – fortellingen om en adelsmanns undergang
Sparctacus forlag

Tore Skeie treffer blink i sine bøker om norsk middelalderhistorie. Boken Alv Erlingsson (2009) handler om adelsmannen som blir for grisk og straffes hardt for det. Han handler midt oppi et internasjonalt maktspill. Han som en gang var en av Norges mektigste menn, ender opp fredløs og
henrettes offentlig i en liten svensk havneby, sommeren 1290. Tore Skeie har gravd fram en historisk skikkelse som man har hørt lite om. Alv Erlingsson finner du også som lydbok. Den er ypperlig innlest av Hauk Heyerdahl.

Tore Skeie
Jomfruen fra Norge
Sparctacus forlag

Jomfruen fra Norge (2012) tar utgangspunkt i kongsdatteren som blir giftet bort og blir det svake bindeleddet mellom makthaverne i Norge og Sverige på begynnelsen av 1300-tallet. Den handler også om kong Håkon 5. som ved et tidspunkt var Nordens mektigste mann. Den handler om blodig strid innad i den svenske og danske kongerekka. En spennende måte å formidle historie på. Bøkene vil fenge for de som er glad i en god historie.

Peter Englund
Ufredsår
Cappelen Damm

Liker du det Tore Skeie skriver så anbefaler jeg å ta en titt på forfatterskapet til den svenske forfatteren og historikeren Peter Englund. Han har skrevet mye om Sveriges miltitære stormaktstid i perioden 1620 – 1720. En av bøkene som omhandler den tidsperioden er Ufredsår (2010). Den handler om Erik Dahlbergh. Han var greve, kunstner, kriger, artiktekt og embedsmann. Her skildres hans milititære erfaringer fra Europa på 1600-tallet. Boken innleder hans trilogi om tredveårskrigen. Den er oversatt fra svensk av Alexander Leborg. Peter Englund er Svenska Akademiens faste sekræter. Siden 2009 har han kunngjort hvem som skal motta Nobels litteraturpris.

Edvard Hoem

Kom fram, fyrste
Oktober forlag

Fra en greve til en annen. Kom fram, fyrste (2004) er romanen om erkebiskopen Olav Engebrektson. Vi blir med på hvordan han bygger opp sin makt som geistlig. Samtidig skildres hans fall som Norges siste erkebiskop. Ved reformasjonen i 1536 er hans fall endelig. Han blir stemplet svikefull mot landet. Med sin flukt ut av landet i 1537, blir kildene om han mer difus. Edvard Hoem dikter fritt et mulig endelikt for den maktglade erkebiskopen. Geistlige, bønder og det dagligdagse i norsk historie finner du flere eksempler av i neste roman.

Dag Solstad
Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden 1591-1896
Oktober forlag

Innledningsvis oppfordrer Dag Solstad oss til å lese boken langsomt. Jeg oppfordrer deg til å ta ham på ordet. Boken fortjener å bli lest langsomt og grundig. Ta gjerne en pause fra boken. Les en ny bolk. Boken er nemlig uten kapitler og avsnitt. Boken er et historisk dokument. Han tar for seg sin slekt fra Telemark. En av hans forfedre gjør en reise til Oslo i 1591. Dette er utgangspunktet for en roman som strekker seg fram til slutten av 1800-tallet. Boken passer for deg som liker norsk historie. Den passer for deg som ønsker å lese en god roman. Dag Solstad er vår fremste levende norske romanforfatter. Punktum.

Omslagsbildet av Kom fram, fyrste er hentet fra Oktober forlag.
Omslagsbildet av Jomfruen fra Norge er hentet fra Spartacus forlag.
Omslagsbildet av Germanerne er hentet fra Pax forlag.

#bokhelgen 43 - hva leser du denne helgen?

Leser Eventyrlyst av Fridtjof Nansen og Erling Kagge. Erling Kagge har samlet et knippe tekster av Fridtjof Nansen. Blant annet skriver han i sitt forord at "Fridtjof Nansens egne ord overgår alt som er skrevet om ham". Jeg tar forleggeren på ordet og velger ut denne boken i det mylderet av bøker som omhandler Fridtjof Nansen i jubileumsåret.

I tillegg leser jeg Program 2012 for Kilden - teater og konserthus i Kristiansand. I cdspilleren venter Monstrene i Dunderly, cd nr. 4.

Bildet av bokhyllene er hentet fra Sprell.no

Kulturelle arrangementer - uke 43

Her er noen forslag på hvordan du skal fylle en uke med reise og litterære arrangementer. Her kan du blande musikk, teater, litteratursamtaler med mer.

Mandag 24. Oktober
Konsert med PJ Harvey
Sentrum Scene, Oslo
Kl. 20:30

Alle maser om at Bob Dylan bør få Nobelprisen i Litteratur. Ja vel. Hva med PJ Harvey? PJ Harvey holder konsert på Sentrum Scene både mandag og tirsdag denne uken. Hva er din favorittlåt? Jeg nynner gjerne til:

TO BRING YOU MY LOVE

I was born in the desert
Ive been down for years
Jesus, come closer
I think my time is near
I've travelled over
Dry earth and floods
Hell and high water
To bring you my love

Ive climbed over mountains
Travelled the seas
Cast out of heaven
Cast down on my knees


Tirsdag 25. Oktober
Litteratur på Blå
Blå, Brenneriveien, Oslo.
Kl. 19 - 22
Inngang: 30 kr.

"Om å skrive bort skjønnheten" - samtale med Mara Lee. Fra plakaten til arrangementet:

Litteratur på Blå inviterer til dybdesamtale med Mara Lee om hennes forfatterskap; om det å skrive bort skjønnheten, om språkets nærvær og ufordøyelige motstand. Samtalepartner er Astrid Hygen Meyer, litteraturviter og kulturjournalist i Klassekampen.

I Kristiansand:
Internasjonal Uke
Forfatterkveld med Romeo Gill
Konsert med Nepal Music Center
Samsen kulturhus
Kl. 19

Onsdag 26. Oktober
Dickie Dick Dickens med Riksteateret
Stjørdal kino
Kl. 19:30

Riksteateretbussen ruller vider med oppsetningen av Dickie Dick Dickens. Rolf og Alexandra Beck sitt univers har en lang og suksessrik historie her i Norge. På 1960- og 70-tallet satt nesten hele norge klistret til radioapparatene. Radioteatret sine innspillinger er utgitt på Lydbokforlaget. Sjekk ut det de har av Dickie Dick Dickens. En frisk gangsterkomedie med Frank Robert i hovedrollen har gjort at dette blir regnet som "tidenes hørespill".

I samarbeid med Oslo Nye Teater har man skapt en scene med samspill mellom dukker og mennesker. Johannes Joner gestalter rollen som Dickie Dick Dickens og Monica Hjelle spiller hans forlovede Effie Marconi.

I Kristiansand:
Kristiansand Filosofikafe
Ekstensiell uro og sterke følelser - perspektiver på helsebringende og usunn religiøsitet
Kick Kafe, Dronningensgate 8
Kl. 19:30
Entre: 100

Professor i religionspykologi Leif Gunnar Engedal ved Meninghetsfakultetet og psykolog Gry Stålsett vil drøfte religiøsitetens tvetydighet; den kan være både helsebringende og usunn.

Torsdag 27. Oktober
Lanseringsfest for Olav R. Øyehaugs Essensen
Kafè Knøderen, Lyder Sagensgate 22, Bergen
Kl. 19

Kolon Forlag inviterer til lanseringsfest for Olav R. Øyehaugs nye bok, Essensen. Opplesninger ved blant annet Olav R. Øyehaug og Kjersti Rorgemoen. I tillegg blir det musikk.


I Kristiansand:
Spøker det på Kongsgård?
Friluftsmuseet på Vige
Vestagdermuseet i Kristiansand
Kl. 19
Gratis

Ta med hele familien og en lommelykt!

Fredag 28. Oktober
Lydbokforlagets krimkonkurranse
Lydbokforlaget.no
I løpet av dagen

Besøk Lydbokforlagets hjemmeside og delta i høstens krimkonkurranse. Ved å svare på følgende spørsmål, er du med i trekningen av en lydbok: Hva heter Tønsberg-advokaten Jan Mehlum skriver om i sine bøker? Svaret finner du blant annet i min artikkel Kåring av årets beste omslag 2010. Siste frist for å svare på konkurransen er i løpet av denne dagen.

I Kristiansand:
Rosegården Teaterhus fyller 25 år!

Fredag 28. oktober starter Rosegårddagene, og samtidig skal de feire at det er 25 år siden det hele startet i en nedlagt tobakksfabrikk. Programmet finner du etter hvert på deres hjemmeside

Lørdag 29. Oktober
Barnelørdag med Dunderly
Tanum Karl Johan, Oslo
Kl. 14

Lesestund med monsteret Bulder fra Dunderly. Bulder er en av Monstrene i Dunderly. Gratis hveteboller til barna. For barn fra tre år og oppover.

I Kristiansand:
Symonisk Lørdag
Kristiansand Domkirke
Kl. 15
Billtetter kjøpes via nettsiden www.kilden.com

Program:

Grieg: Morgenstemning, I Dovregubbens Hall
Rossini: Ouverture til Italienerinnen i Algerie
Massenet: Meditasjon
Groven: Undring
Sibelius: Finlandia

Dirigent: Torodd Wigum
Fiolin: Marin Stallemo Bakke

Søndag 30. oktober
Se en bok på kino eller les boka hjemme.
Babycall
Fønix Kino, Kristiansand
Kl. 20:45 - Alladin Rød

Babycall på kino eller som bok. Oppsøk din nærmeste kino og se om de har den på plakaten. Noomi Rapace og Kristoffer Joner i hovedrollene. Alternativet er å lese den i bokform. I første omgang har jeg planer om lese dette filmmanuskriptet denne helgen. Pål Sletaune står for både filmmanus og regi.

Er det et arrangement du vil dele så legg gjerne igjen en kommentar om det.

Sørlandsk bokdag - 1. oktober i Kristiansand

Lørdag 1. oktober
Kl. 15:30 - 18:00
Haandverkeren i Kristiansand

Lørdag 1. oktober feirer Norsk Forfattersentrum Sørlandet bokhøsten med en lesefest på Haandverkeren. 12 forfattere vil lese fra sine nye bøker. Kristin Øyegarden er vertinne. Mads With kommer for å spille. Dikt, romaner og barnebøker er bare noe av det man kan høre opplest denne ettermiddagen.

• Terje Dragset - forfatter, gjendikter og trubadour. Debuterte i 1980 med diktsamlingen Offerfesten. Seneste utgivelse er Ti titler - ti diktsamlinger 1980-2005.


• Tiril Valeur - illustratør, grafisk designer og forfatter. Hun står bak barnebøkene Baldrian og musa og Polly-Esther og ønskemonsteret.


• Tore Kvæven - forfatter. Han debuterer i år med vikingromanen Hard er mitt lands lov.


• Oddmund Haugen - Oddmund Haugen fra Vråliosen i Telemark, bosatt i Skien, lyriker og adjunkt. Han debuterte i 1975 med diktsamlingen Doggdropen. Titteldiktet har fått sin egen Minnelund på Nenset kirke i Skien, der teksten ble til. I 1976 kom diktsamlingen Elvesteinen, i 1979 Gras og ugras, i 1996 Lengtande landskap, i 2005 Gule vengeslag i februar og i 2011 Å vere attende.


• Gunstein Bakke - forfatter og gjendikter. Hans roman Maud og Aud. Ein roman om trafikk ble nominert til den kommersielle litteraturprisen Brageprisen 2011.


• Øyvind Ellenes - forfatter. Han debuterte i 1996 med novellesamlingen Fortellingen Gjenfortelling. Hans seneste utgivelse er romanen Fire hundre franske fornærmelser (2011).


• Aasne Linnestå - forfatter, freelansskribent, litteraturkritiker og driver kurs i kreativ skriving. Hun debuterte med diktsamlingen Små, hellige løgner i 2000. I år er hun ute med romanen Hagesang.


• Paal-Helge Haugen - lyriker, forfatter, gjendikter, dramatiker. Etter to gjendiktninger debuterte han med novellesamlingen På botnen av einmørksommar (1967). Året etter kom den legendariske punktromanen Anne. Diktsamlingen Kyst. Sør (2010) er hans seneste utgivelse.
  


• Knut Henning Larsen - advokat og forfatter. Han debuterer i år med romanen Tann for tann.


• Annabelle Despard - lyriker og gjendikter. Hennes første bok var diktsamlingen Fisken tenker sitt. Danseskolen er hennes nyeste bok.
  


• Ørjan Nordhus Karlsson - forfatter. Til daglig er han avdelingsleder i Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap. Han debuterte med spenningsromanen Goliat. I år er han ute med sin tredje roman Fredsmekleren.
  


• Cornelius Jakhelln - forfatter, musiker. Han debuterte i 2001 med diktsamlingen Gebura Muse. Har siden da skrevet diktsamlinger, romaner og barneboken Rikke gidder ikke!

Arrangementet er i samarbeid med Kagge Forlag, Oktober Forlag, Det norske Samlaget, Cappelen Damm, Omnipax, Fritt Ord, Kristiansand kommune, Vest-Agder Fylkeskommune og Norsk Forfattersentrum. Les mer om Norsk Forfattersentrum på deres hjemmeside.

Bildet av Haandverkeren er hentet fra Norsk Forfattersentrum.