Bokvennen, Vidarforlaget og Transit inviterer til bokfest!

Oslo Bokfestival 2010- Bakgårdsbok

Bokvennen – Vidarforlaget – Transit inviterer til bakgårdsfest - Universitetsgaten 14, Lørdag 18. september - Søndag 19.september.

En ny forlagskonstellasjon har i løpet av de siste årene sett dagens lys, eid og drevet Gunnar R. Totland og Elisabeth Skjervum Hole. I virksomhetens forlagsportefølje befinner seg det filosofisk orienterte Vidarforlaget, som også utgir tidsskriftet Personae; Bokvennen Forlag, forlaget for oversatte klassikere med eget litterært magasin; samt forlaget Transit, et bredt orientert allmennforlag, der utgivelsene spenner fra barnebøker, norsk skjønnlitteratur, dokumentar- og debattbøker og skriftserien P2-akademiet.

Program

Lørdag 18.september

Kl 12:00.

Dørene åpnes. Bakgårdsalget starter. Forlagene har med lykt og lupe funnet boksskatter fra loft og kjeller.

Kl 12:30

Krabbeskipet av Takiji Kobayashi.

Krabbeskipet er en japanskproletarroman fra 1929 som igjen er blitt særdeles aktuell. Boken

har fåttt en voldsom renessanse i Japan: dagens arbeidere kjenner seg igjen i de umenneskelige forholdene Kobayashi beskriver. Møt Magne Tørring, som har oversatt romanen til norsk.

Opplesninger fra novelleantologien Løsrivelse. Ida Zachariassen Sagberg leser «Plaster på såret». Andreas Bjåstad leser «Skuggeland».

Kl 14:30.

Frances H. Burnett – «The Romantic Lady». Frances H. Burnett (1849–1924) er en av barne- og ungdomslitteraturens store forfattere. Opplesning ved Torstein Bugge Høverstad, som har oversatt Lille Lord Fauntleroy, En liten prinsesse og Den hemmelige hagen.

Opplesning fra novelleantologien Løsrivelse. Annlaug Selstø leser «00.43».

Kl 16:00.

Hvem var Sigurd Mathiesen? Romanen Hide Unas og kortprosasamlingen Unge sjæle, begge utgitt i 1903, er begge å betrakte som moderne klassikere. Bokvennen Forlag gjenutgir bøkene på nytt, og inviterer publikum til et foredrag ved Mathiesen-biograf Knut Brynhildsvold. Brynhildsvold har skrevet etterord til både Hide Unas og Unge sjæle.

Kl 18:00.

Diktopplesning ved Ove Røsbak og Geir Uthaug. Ove Røsbak leser fra sin kommende diktsamling, og Geir Uthaug leser fra Ad Astra – dikt og gjendiktninger. Velkommen til en kveld i poesiens verden!

Opplesninger fra novelleantologien Løsrivelse.

Kjersti Kollbotn leser «Hardt saman». Andreas Seland leser «Andre kjærlighet».

Kl 20:00

Lansering av nye Bokvennen litterært magasin.

Dette nummeret er utelukkende viet dramatikk og dramatikere. Til lanseringen kommer Jan Erik Vold, Mette Karlsvik og Johan Harstad.

Søndag 18.september

Kl 12:00.

Dørene åpnes. Bakgårdsalget fortsetter.

Kl 13:00.

Aristoteles´ betraktninger over sjelen. Tore Frost har oversatt Aristoteles´ Om sjelen til norsk. Foredrag ved oversetteren.

Opplesninger fra novelleantologien Løsrivelse. Kristin Lind leser «Det kjennes ikke helt». Helene Guåker leser «Jonas».

Kl 14:30.

Møt Vidkun Quisling. Folkefrelseren er Kolbjørn Brekstads andre bind i romantrilogien om Vidkun Quisling. Første bind, Heroisme og svik, utkom i fjor, og med årets bok beskriver forfatteren Quislings virksomhet i tidsrommet 1930–1939. Kolbjørn Brekstad i samtale med historiker Tore Pryser.

Kl 16:00.

Filosofisk – fra Machiavelli til Swedenborg. Høsten 2010 kommer flere sentrale filosofiske verk for første gang på norsk av blant annet Mill, Rousseau, Milton, Descartes, Swedenborg, Machiavelli.

Omslagsbildet av Bokvennen Litterære Magasin 03/2010 er hentet fra Bokvennen forlag.

Omslagsbildet av Den hemmelige hagen er hentet fra Forlaget Transit.

Omslagsbildet av Ad Astra er hentet fra Vidarforlaget.

Omslagsbildet av Folkefrelseren er hentet fra Forlaget Transit.

Omslagsbildet av Krabbeskipet er hentet fra Bokvennen forlag.

Omslagsbildet av Om sjelen er hentet fra Vidarforlaget.

Omslagsbildet av Hide Unas er hentet fra Bokvennen forlag.

Bildet av forlagshuset sin fasade er hentet fra forlagets side på Facebook.

Synsesjølmelding 2009

Selvangivelsen er for lengst levert og kemneren klorer med sine kvasse klør på døra mi. Men bøkene jeg har lest og har hørt i 2009 synes jeg det mer spennende å tenke på enn penger ut og penger inn. Her er synsesjølmeldinga 2009:

Lyrikk
Tommy Skoglund sin diktsamling Våkne som en del av naturen. Dette er en god debut. Noen sterke setninger og bra bilder. Omslaget er utformet av forfatteren selv. Det gir et godt anslag til det boken blant annet handler om; nemlig livet, døden og om menneskene som er en del av naturen. Skoglund er en forfatter jeg vil lese mer av senere.

Diktsyklusen I hundevaktene av Nils Chr. Moe-Repstad. Dette er virkelig god lyrikk, den får meg til å tenke på Bjørn Aamodt sin Anchorage i tema og kvalitet. Det er en klok samling av en erfaren lyriker i ennå ung alder. Les utdrag fra boken på hjemmesiden til Kolon forlag.

Diktsamlingen Der ganze Weg av Kristin Berget. Dette er godt og vondt og den har en god nerve. Hun følger fint opp sin forrige bok loosing louise. Ser fram til flere utgivelser fra henne. I mellomtiden skal nok boka leses opptil flere ganger.

Cathrine Grøndahls Jeg satte mitt håp til verden. Fin diktsamling. Mitt favorittdikt er på side 48:

O!

Du holder fast i den lille tissen din, som
et ror over sju herlige hav,
et håndtak inn til all verdens styrerom,
et utropstegn inn i all evighet!
O, salighet!
O, banalitet!
Hvis du ikke holder opp snart,
må jeg skille dere
med et kontant belte i livet
For du trenger begge hender, min lille sønn,
for å ta imot
all kjærligheten og all dritten
du vil få slengt etter deg
i en hel mannsalder.

Teaterstykket Invasion! av Jonas Hassen Khemiri; Abulkasem! Da la fainsch!

Stig Larsson sin Natta de mina. Jeg blir grepet av at mine ord ikke strekker til når jeg har lest noe godt som dette. Det er uten tvil en av de beste prosadiktsamlingen jeg har lest noensinne. Den er eksperimentell og hans leken med ord vitner om overskudd og det hele grenser til genialitet:

Jig brikir hippis itt diktin jig skrivir blir - jig brikir hippis itt diktin jig skrivir blir - jig brikir hippis itt diktin jig skrivir blir bri... Vilkin insimhit - jig stir i ditti silskin... Vilskin insimhit...

Itt sti i silskinhet -

och ott ollo som sor mog sto hor o solskonot sor ott mono fodolsomorkon po mogon boldor...

Varför stannar jag här? -

Eller hva med dette tekstutdraget som kunne ha vært en del av Karl Ove Knausgård sitt nye bokprosjekt. Det skal sies at Knausgård har Stig Larsson som en av sine litterære forbilder. Døm selv:

En på alla sätt och vis fantastisk idé: att människor långt efter min död kunde intressera sig för, exempelvis "var jag hade rest". Om jag nu just den här veckan var ovanligt solbränd - eller skulle inte alls ha solat, fortfarande blek. Människor som sitter och spekulerar över spekulerar över en massa sådana skitdetaljer från mitt liv.

Romaner / Prosa

Cormac McCarthy sin The Road / Veien: Mørk poesi, stilsikkert og ikke minst stor litteratur. Leste første del på engelsk og andre del på norsk. Knut Ofstad har gjort en fabelaktig jobb med å oversette McCarthys univers. Denne kommer til å være iboende i meg en god stund framover. En stor leseopplevelse. En av mine favoritter fra året 2009. Dette er min første bok av McCarthy, men denne boken frister meg til å lese mer av ham.

Kristopher Schau sin På vegne av venner. Dette er en sterk liten sak om det å overvære kommunale begravelser i oslo. Dette er stor kunst! En av mine favoritter fra 2009. Schau er saklig og faller aldri i den klisjefylte fallgruven.

Stig Sæterbakken sin Ikke forlat meg; Jeg håpet i det lengste at den skulle gripe meg, men det som skal virke sjokkerende blir kun en parodi på noe som kunne ha vært sterkt om ensomhet, sjalusi og onde tanker og blir derfor irriterende. Forutsigbart. Jeg er skuffet.
Kjersti Rorgemoen sin Purkene snudde seg. Dette er en stilsikker og til dels god debut. Vi følger en ung kvinne og hennes hund i møte med seg selv og andre mennesker og hunder. Les utdrag fra boka på hjemmesiden til Kolon forlag.

Hedda H. Robertsen sin Skutt i filler av Mads. Sexy og lett førstereis av en ung forfatter.

Sigmund Løvåsen sin Mamsell Iversen. En burlesk og viktig folkefortelling fra det indre østlandet. En bok man ønsker å sitere til sin sidemann på trikken eller til sin venn over en kopp kruttsterk pulverkaffe i steinrøysa nedi bakken:

Og skakke og rare var ungane, etter kvart som slektstreet fekk krokete greiner som gjekk i kryss og minte mest om ei gammal fjellbjørk.

Har du en god potetåker og sterk rygg, kjem du langt i livet.

Nils Henrik Smith sin Austerrike. Språklig og temamessig er dette en finurlig liten sak. En nynorsk kryssning av Erlend Loe og Arto Paasilinna.

Karl Ove Knausgård sin Min kamp 1. En velskrevet selvbiografi i romanform med innslag av essay. En ørliten redigering hadde gjort boken bedre.

Karl Ove Knausgård sin roman Min kamp - Andre bok; nok en gang en velskrevet og velkomponert roman. Min favoritt i hans nye prosjekt.

Jeg har sagt det før og sier det igjen: det utgis altfor mange bøker i Norge. Dette er dommen etter å lest Ari Behn sin Vivian Seving etc.- sladder, forskyvninger og andre overdrivelser om en prinsesse og hennes samtid - denne boka er det dårligste skjønnlitterære verket jeg har lest på flere år. Jeg har lest hele Ari Behn sitt forfatterskap, inkludert en tekst i antologien Nye linjer. Hvor er dette talentet som man så den gangen? Som redaktør hadde jeg sagt; kom tilbake i morgen med noe bedre. Dette kan vi ikke gi ut.

Herta Müller sin Mennesket er en stor fasan i verden. Vakkert, sårt, vakkert. Den handler om mennerskers kamp om å holde hodet over vann. Vi følger mølleren Windisch, hans kone og da tteren. Jeg fikk fornemmelsen av Brobowski sin Lewins mølle. Herta Müller mottok Nobelprisen i litteratur 2009. I år har romanen Pustegynge kommet ut på norsk i bok og lydbokversjon. Den har jeg lastet ned til ipoden og den er klar for lytting. Her er et eksempel på hennes poetiske og filmatiske språk:

Bak døren hørte Windisch de krampaktige, rytmiske stønnene fra sin kone. Som fra en symaskin.

Daniel Kelhmann sin roman David Mahlers tid. En stilsikker og finurlig fortelling. Den har et godt driv og er en lettlest liten sommersak.

Ett minutts stillhet av Siegfried Lenz. Liten bok, stor litteratur. Det er vanskelig å ikke bli grepet av denne lille perlen av en bok. Lenz blir utgitt i Norge. Jeg takker for det. Lenz blir utsolgt i Norge. Hyggelig for ham. Men Lenz blir aldri gjenutgitt i Norge. Det er synd. Veldig synd. Hvis jeg hadde hatt Lenz i min bokstall så hadde jeg gitt ut ham i en samlet utgave. Først innbundet, deretter i storpocket.

Rune Christiansen sin Krysantemum. Rett etter at jeg hadde lest den stod den fram som en fin historie med et vakkert språk. Men etter at boka har modnet litt, har den også bleknet litt. Jeg har glemt hva den handlet om og det er et dårlig tegn.

Autisterna av Stig Larsson. Det er vanskelig å holde seg kort til noe så godt, men vil allikevel forsøke å beskrive leseopplevelsen med ordene vemmelse og lyst. Tore Renberg har i sin tid oversatt denne moderne klassikeren. Mitt ønske er at flere av hans verker blir oversatt og ikke oversett. Her er et lite tekstutdrag fra boken:

Jag gick in i köket, slog upp ett glas mjölk, satte på en panna vatten för att
värma mitt ansikte, jag brukade göra så innan jag la mig, drömmarna brukade
utspela sig i varmare länder då. När det började koka skruvade jag av plattan,
ställde kastrullen på en tidning på bordet, och sträkckte fram ansiktet över
vattenångan.

Philip Roth sin Everyman. Dette er en liten og sørgmodig overskuddsroman fra en kommende nobelprisvinner! Det var ikke noe oppløftende lesning. Alle som er interessert i diagnoser bør lese denne boka.

Niels Fredrik Dahl sin historiskbiografiske roman Herre. Intensjonen er god. Det begynner bra, men verket virker noe masete og den går fort over i

gjentakelser.

Frægd av Lars Ove Seljestad. Jeg er til dels imponert, men samtidig litt skuffet. Boka har et godt språk og en fengende historie, men den mangler det lille ekstra som gjør at boken kan stå seg lenger enn en mulig pocketutgivelse.

Kodane av Olav R. Øyehaug. Jeg må si det som det er: Jeg er svært lite imponert. Hadde det vært en lydbokversjon av denne boka så hadde nok budskapet gått inn i det ene øret og slapt ut av det andre. Men dette er min synsing. Døm selv etter å ha lest utdrag fra boka på Kolon sin hjemmeside.

Den senile landmåleren av Arto Paasilinna er svært underholdende lesning og lytting. Her får man finsk historie servert med en burlesk finsk humor av ypperste klasse.

Kiffe kiffe i morgen av Faïza Guène er en velskrevet og lettlest bok om et innvandrermiljø i en fiktiv drabantby i Paris. En god leseopplevelse. Selv om målgruppen er yngre og urbane mennesker så passer den også for en eldre bondegutt som meg.

Nekronauten av Lajla Rolstad er en god debut. Godt språk, stilsikkert og spennende. Boken er skrevet i sjangeren innen grøssere, gotisk og science fiction. Denne hadde gjort seg som hørespill. Jeg kan nærmest høre Per Sunderland sin stemme i dette groteske mørket som omsluker denne lille byen. Ser jeg den som heftet versjon på en badestrand i sommer?

Partisanens datter av Louis de Bernières. En helt ok og lettlest bok. En bok man leser på trikken og kan hvile øynene på.

Våtmarksområder av Charlotte Roche. Jeg synes at den er en underholdende intimroman fra Tyskland. Etter min mening bør dette være pensum for alle gutter og jenter på ungdomsskolen.

Bård Torgersen: Maskinens uerstattelige deler: Helt ok. Bra, men den mangler det siste for at jeg skal huske den om et år. Det året har gått og jeg husker hva den handlet om, men jeg må beklage at jeg er likegyldig til det jeg husker.

Jeg leste og hørte Vente, blinke av Gunnhild Øyehaug som er etter min mening en helt ok samtidsroman. Synes nok at den blir noe koselig og jeg må dessverre bruke ordet "dameroman". Det ble en norsk variant av Saman er ein mindre aleine av Anna Gavalda. Ok for de som liker en underholdende roman hvor det går greit med de fleste til slutt.

Markus Midrè sin Tunnel. Liten bok, stor litteratur.

Norsk elghund, grå. Kortromanen Norsk elghund av Jørgen Krog. Det virker som dette er en kladd til noe som kunne ha blitt en litt annerledes norsk roman fra bygda. Det har blitt en litt annerledes roman fra bygda, men stiller seg i rekken blant litt annerledes romaner fra bygda. Håper å se mer fra Jørgen Krog ettersom det ligger et godt skrivetalent på lur her. Som pocket hadde denne gjort seg i innerlomma til en ung bygdegutt som "egentlig" ikke leser bøker.

Novellesamlingen Køyre frå Fræna av Lars Petter Sveen. Sveen mottok Tarjei Vesaas' debutantpris for denne boken. Det var vel fortjent.

Lars Saabye Christensen sin roman Visning. Ok, men med en skuffende slutt. Mitt forslag til deg som skal lese boken; les hele boken utenom det siste kapitlet. Redaktøren må ha glemt at det er lov å kutte i manus. Ikke den beste av Lars Saabye Christensens romaner. Håper årets roman som kommer til høsten blir bedre!

Mount Tupel av Agnar Lirhus. Jeg digger det radikale språket. Boka fenger med nærmest filmatiske klipp og gode personskildringer. Jeg kjenner igjen anslagene fra de to foregående bøkene hans Skogen er grønn og Til øya. Alt i alt synes jeg det var en underholdende roman på lirhusk vis. Jeg synes det er svært merkelig at ikke noen av hans romaner har kommet i pocket og med det blitt mer tilgjengelig. Det hadde Herr Lirhus fortjent.

Friedrich Dürrenmatt sin Uhellet et et lite stykke god litteratur. Lang fortelling/ kortroman på skarve 68 sider. Godt å se at gode gamle Friedrich ennå blir utgitt på norsk.

Lydbøker og hørespill

Tore Renberg leser selv lydboken Charlotta Isabell Hansen. Jeg synes ikke det er så god ide å lage en hel romanserie om Jarle Klepp. Mannen som elsket Yngve var en fin bok om det å være ungdom på nittitallet. Kompani Orheim fortsetter i samme sporet, men sporer av. Den tredje boken om Jarle Klepp har en god opplesning, men er en dårlig bok. Jeg stopper nok min lesning om Jarle Klepp her. Med mindre noen har noe utrolig positivt å si om Pixley Mapogo.

Hørespillet Den hemmelighetsfulle hagen av Frances H. Burnett. En klassiker som er en varm historie for hele familien.

God aften mitt navn er Cox av Rolf og Alexandra Becker. Dette er en god gammel klassiker som det er verdt å låne øret til!

Jeppe Jansens giraff av Odd Eidem. Jeg er litt skuffet. Husket den som litt bedre da jeg var yngre.

Hørespillet Åndemasken av Stein Ståle var spennende og velspilt.

Radioteateret sin versjon av Henrik Ibsen sitt skuespill Catilina var ålreit. Men det er tross alt bedre å lese teksten selv.

Muffe 1 og 2. Arne "Pelle Parafin" Garvang leser sine egne barne og ungdomsbøker om Muffe: Muffe tar saken og Og bakom synger hverdagen. Bra barne og ungdomsbøker! Har tilgode å høre den tredje boken om Muffe; Skoda Octavia Combi. Gleder meg til det.

Lydboken Fars krig av Bjørn Westlie. Ivar Nergård leser med innlevelse. Sterkt og gripende.

Radioteateret sin versjon av Sigurd Hoel: Møte ved milpælen. Den var knakende god. De hadde virkelig fått ut essensen fra klassikeren skrevet av Oslo-odølingen som hadde fylt 120 år i år.

Barnebøker
Ujiji - en historie om å oppdage verden av Arne Svingen og Bjørn Ousland. Boken har gode illustrasjoner men en noe slapp og lite troverdig historie.

Leste Bjørn Ousland sin Sydover - Kappløpet mot Sydpolen med Jens. Jens sovnet fra boken, men jeg leste ferdig uten ham. Han er nok litt for liten, men jeg er ikke for stor. En fin barne-faktabok.

Nordover - med Nansen mot Nordpolen av Bjørn Ousland. Dette er en knallbra barnebok om en fantastisk og helt vill tur som Nansen og Johansen foretok.

Erlend Loe; Kurtby for barn: for drøy og upassende, for kidza: helt grei og midt på treet, for de voksne: lett underholdning.

Reiseskildringer
Henrik Angell sin reiseskildring Gjennem Montnegro paa ski (1895) i en revidert utgave fra 2005; en fornøyelig lesning av en svært begeistret kaptein på skitur i de sorte fjell i 1893!

Petromania av Simen Sætre er en veldig god reiseskildring med politisk tilsnitt. Det er en viktig bok med norske journalistøyne på hva oljerikdommen kan gjøre med mennesker og nasjoner, Norge inkludert. Min lesning av denne boken påvirket en statusmelding på facebook i valgkampen:

Er spent på om det blir Jens eller Jensen etter valget. Til neste valg ønsker jeg meg tyngre saker på dagsorden. Årets valg har bare vært føling i fjæra og lommerusktennis. Hvorfor er man så redd for å stå for noe? EU? Oljeboring i nord? Sosial dumping? Klasseskiller?

Tysk høst av Stig Dagerman. Tysk etterkrigstid anno 1946 har fått en helt annen betydning for meg.

Elias Canetti sin Stemmene fra Marrakech - opptegnelser efter en reise er en fin og tidløs reiseskildring.

Tegneserier

Øystein Runde sin tegneserieroman Soga om Olav Sleggja; God og rå tegneserie. Den beste av Herr Runde til nå. Dette var min favoritt til Sproingprisen 2010, men Runde fikk dessverre ikke prisen. Men kanskje er det hans tur til neste år? Det kommer en spennende oppfølger til De fire store som kommer i år.

Summer Blonde av Adrian Tomine. Helt ok. Tror kanskje jeg er minst 15 år for gammel. Det var gode historier men noe dybdeløst. Litt for lett.

Vals med Bashir er en tegneserieroman av Ari Folman og David Polonsky. Den handler om en mann som trodde han hadde glemt alle grusomhetene han var en del i Libanon på 1980-tallet. Det viser seg at han har fortrengt det hele. Grusomhetene blir gjenfortalt gjennom gode tegninger og velformulert dialog.

Tegneserien Get a life av Dupuy & Berberian er lett og grei og litt sånn passe bra komiserie i tegneserieform.

Tegneserieromanen Laika av Nick Abadzis er ålreit, men ikke noe mer. Det kan være at den fenger yngre lesere, men den hadde ikke nok nerve for min del.

Tegneserien Jag är din flickvän nu. Veldig god, samfunnsorientert tegneserie. Den består av enrutere og mer sammenhengende tegneserie. Den er morsom og en av mine beste tegneserieleseopplevelser i 2009. Her er en liten smakebit:

Han har gjort sig oanträffbar sen jag bad honom att omgående befrukta mig.

Du kanske skrämde honom?

Tror du? Nå, då var det väl lika bra, såna mes-gener borde man nog inte föra vidare.





Omslagsbildet av Stemmene fra Marrakech er hentet fra Gyldendal Norsk Forlag.
Omslagsbildet av Jag är din flickvän nu er hentet fra Kartago Förlag.
Omslasgbildet av Våtmarksområder er hentet fra Cappelen Damm.
Omslagsbildet av Kiffe kiffe i morgen er hentet fra Minuskel forlag.

Omslagsbildet av Våkne som en del av naturen er hentet fra Aschehoug Forlag.
Omslagsbildet av Jeg satte mitt håp til verden er hentet fra Gyldendal Norsk Forlag.
Omslagsbildet av I hundevaktene er hentet fra Kolon forlag.
Omslagsbildet av På vegne av venner er hentet fra Forlaget Oktober.
Omslagsbildet av Min kamp 2 er hentet fra Forlaget Oktober.
Omslagsbildet av Nekronauten er hentet fra Gyldendal Norsk Forlag.

Lese- og lyttestatus 1. kvartal 2010

Et nytt år og nye muligheter med lesning av god og mindre god litteratur. I forbindelse med et arrangement på Litteratur på Blå fikk jeg anledning til å gjøre et etterlengtet dypdykk i reiselitteraturen. Ettersom reiselitteraturen er mitt litterære hjertebarn, så var dette noe jeg satte pris på. I løpet av en måned gjorde jeg meg kjent med forfatteren og nomaden Isabelle Eberhardt. Forutenom gjensynet med noe eldre reiselitteratur leste jeg en del norsk samtidslitteratur. Flere har vært debutanter. Kvaliteten har vært ymse, men jevnt over bra. Sammen med min sønn, Jens, har jeg fått et nærmere innblikk i hva som rører seg innen barnelitteraturen. Til sist har jeg fortsatt med å høre lydbøker og hørespill. Lydbøkene er fine å ha når man går lengere turer eller sykler fram og tilbake til jobb. Hørespill passer ypperlig til en times rydding eller vask. Dette er min investering i litteratur 1. kvartal 2010:


Romaner og prosa

Tina Åmodt, Anleggsprosa.

Jean-Louis Fournier, Hvor skal vi hen, pappa. Jean-Louis Fournier er humorist, forfatter og kjent tevemann i Frankrike. Han fikk to mentalt og handikappede sønner. Hvor skal vi hen, pappa er det spørsmålet den ene sønnen stiller hver gang de sitter i en bil. Selv om faren svarer så blir dette spørsmålet stilt gjentatte ganger skal vi tro Jean-Louis Fournier. Boken balanserer fint mellom det humoristiske og det såre. Telefonsamtalen mellom far og sønn er det fineste eksemplet fra boka. Sjangermessig beveger den seg i et litterært grenseland og har både romanen, anekdoten, essayet og aforismen i seg. Boken er oversatt til norsk ved Elisabeth Solberg Holm.

Jeg skulle ha løftet deg varsomt over av Wencke Mühleisen.

Jan Roar Leikvoll sin Fiolinane.

Ola Bauer Rosapenna. Se etter hvert egen artikkel.

Den første slurken med øl (Ørsmå gleder) av Philippe Delerm.

Elisabeth Eides sin roman Å finne deg igjen. Dette er en blanding av en roman og en halvbiografisk tekst om Isabelle Eberhardt. Jeg sitter igjen med den samme følelsen som jeg fikk etter å ha lest Kamelskyer av Thorvald Steen. Der skildrer han hærføreren Saladin samtidig som han skriver inn en fiktiv mann fra vår tid. Jeg synes i begge tilfeller at den historiske og biografiske biten er den beste.

Grufulle tomrom av Simen Hagerup. Tomt vas som gikk fort i glemmeboken. Jeg humret litt i starten, men det gikk over til kjedsomhetsgrynt. Jeg tror at forfatteren ville noe med teksten, men det blir med ideen. Prosjektet faller til grus. Jeg hadde forventet meg mer. Litt skuffet.

Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg. Det er en god debut, selv om man tydelig ser at det er en debut. Skal jeg være pirkete så var det noen setninger som kunne ha blitt ryddet bort. Dette gjelder enkelte klisjefylte vendinger, men ellers en språksikker roman av en forfatter man ønsker seg mer litteratur av. For denne boka har hun mottat Tarjei Vesaas' debutantpris 2009. Hun deler den med Eivind Hofstad Evjemo med sin roman Vekk meg hvis jeg sovner. Den sistnevnte skal jeg lese etter hvert.

Kerstin Ekmans Hunden med tegninger av Henrik Krogh. Dette er rett og slett en svensk, liten perle med usedvanlige gode naturskildringer. Nakkehårene reiser seg hver gang hunden hører skritt i mosen. De mange poetiske vendingen til Ekman maner fram et klart bilde over hvordan hunden har det alene i den barske naturen:

Han levde i sin väntan som stenbiten lever i det köldgrumliga, knappt rörliga bäckvattnet under isens skorvor och svall.

Karl Ove Knausgård sin Min kamp - tredje bok. Nok en velskrevet bok signert Karl Ove Knausgård. Dette til tross for at jeg ikke er så begeistret for oppvekstromaner, med mindre jeg leser noe jeg ikke har lest tidligere. Dessverre var det intet nytt under sørlandshimmelen når det gjelder barne- og ungdomskildringer. Ikke den sterkeste av Knausgård.

Lyrikk

Lys og løgn av Knut Isachsen. Det er lenge siden jeg har lest dikt som har grepet om så mye på så liten plass. Den omfavner et helt liv. Diktamlingen er leken. Modent. Særegent. Godkjent. Les utdrag fra diktsamlingen på Kolon forlag.

Et øyeblikk noen tusen år av Hege Siri. Av bokens tre deler var kun tredje og siste del godkjent. Resten var ikke nok til å fylle en hel diktsamling. Tynt. Det var ingen nerve som drev meg fram som leser. Utdrag fra boken kan leses på Kolon forlag.




Reiselitteratur


Isabelle Eberhardt: Nomade var jeg. Biografi og tekstutvalg ved Sigrid Briseid. Boken handler om forfatteren og journalisten Isabelle Eberhardt (1877-1904). Den omhandler europeisk dannelse og Orientalsk reisefeber. Det har blitt en fin introduksjon til Isabelle Eberhardts liv og diktning. Gode reisereportasjer. Helt ålreite noveller. Fine dagboksnotater.

Antologien Stig Hansén och Clas Thor: Århundradets reportage (2000). Dette er en storartet del av den nyere verdenshistorien og den brede litteraturhistorien. Den er fortalt gjennom engasjerende reportasjer og gode introduksjoner av tospannet Hansén og Thor. Dette er en bok jeg kommer til å referere til flere ganger framover.

Yrke, reporter - antologi redigert av Torunn Borge.

Tidsskriftet Utflukt 1/2008 om Isabelle Eberhardt. Redaktør Renate Thorbjørnsen har samlet mange gode innlegg om Isabelle Eberhardt. Dette nummeret ble utsolgt. Fikk et eksemplar av Thorbjørnsen. Jeg er svært tilfreds med å ha dette fine nummeret i bokhylla!


Barnebøker

Legenden om Sally Jones av Jakob Wegelius; det er lenge siden jeg har kost meg med en barne/ungdomsbok som sniker seg inn i en god svensk tradisjon med utsøkte illustrasjoner og en fortellerstemme som vil gjøre denne boka til en morderne klassiker. Eventyrskrøner og reiseskildringer for barn, ungdom og barnlige voksne blir bare bedre og bedre! Gjendiktet av Cornelius Jakhelln.


Mummi - Tove Janssons samlede tegneserier, bnd 1. I tillegg til å illustrere og skrive om Mummitrollet for barn, så tegnet hun avisstriper om Mummitrollet for Londonaviseen "Evening News" i perioden 1953 til 1960. Disse avisstripene er mer egnet for voksne. Her er det sjalusi, fyll og spetakkel. Dette bindet inneholder historiene: "Mummitrollet og bandittene", "Mummitrollets familie", "Mummitrollet på Rivieraen" og "Mummitrollets øde øy". Den norske oversettelsen er av Anders Heger. Jeg koste meg med en litt annerledes versjon av Mummitrollet og vennene hans.

Fugleboka mi. En bok som er illustrert med fargebilder av fugler. Her kan man blant annet lese og synge om Alf Prøysen sin dompap og rødstrupen til Inger Hagerup. Dette er en bok jeg og min sønn rett og slett ikke blir lei! Ko ko!

Fra Stora boken om Mumin av Tove Jansson har jeg lest Hur gick det sen? Boken om Mymlan, Mumintrollet och lilla My. Tove Jansson var en av de få som var virkelig god på både å illustrere og fortelle historier. Dette er hennes bok om da mummitrollet er på vei hjem fra butikken med en kanne melk under armen. På hjemveien møter han på hemuler, filifjonka, gafsan og andre morsomme figurer. Historien er skrevet på rim og har et driv som får deg til å bla om og se hvordan det går videre. Illustrasjonene er i rolige, men samtidig sterke farger. Mummitrollet er i originalstøpning før teveproduksjonen tok ham. Lille My er i farta, men i et harmonisk tempo, til forskjell fra de nyere versjonen av henne. Dette er en av mine favoritter av Tove Jansson. Anbefaler også å se den animerte versjonen med Tove Jansson som forteller på YouTube i to deler: del 1 og del 2.

Billedboken Frosk og snømannen. Frosk og vennene hans er ellers kjent fra norsk barneteve. Det føles bedre og mer stille og lese selve boken. Fine og rene tegninger. Enkel og grei historie. Har på følelsen at den blir lest et par ganger til.


Lydbøker

Morderen fra mørket av Stein Riverton opplest av Sverre Wilberg; overordentlig god opplesning av en spennende og velskrevet krimroman. Et psykologisk drama av godt gammelt merke.

Hørespillet Gerts have av Gunnar Heiberg; lett underholdning. I Gert sin hage flørtes over en lav sko eller sandal. Med blant annet Tvorvald Maurstad og Wenche Foss.

Hørespillet Karneval Nils Collett Vogt i en versjon av NRK Radioteatret 1955 på vei til jobb. Den var tragikomisk og underfundig.

Hørespillet Agnete av Amalie Skram i en versjon av Nrk Radioteatret 1956; stakkars Agnete som blir forlatt av en herremann spilt av kongen av hørespill: Per Sunderland. Skram er ram!

Stein Rivertons Jernvognen som hørespill er et veldig bra hørespill som er bygget på en av norges beste krimromaner. Riverton er en mester på å tegne ulike personkarakterer. Spenningen holdes oppe svært lenge, ja helt til finalen med avklaringen av mysteriet omkring Jernvognen. Anbefaler også å lese boken i sin helhet. Den er også ypperlig ført i tegnepennen av Jason.

Hørespillet Coctailparty av T.S Eliot fra NRK Radioteateret 1952; et psykologisk drama som lengter etter utgivelse.

Hauk og due, et politisk spill av Stig Ryste Amdam. Det er et morsomt hørespill om hvordan man løser en mulig indre katastrofe i et politisk parti. Regissør Ingrid Forthun ble tildelt Radioteatrets ærespris Blå Fugl 2009 for sin oppsetting av Hauk og due.

Komedien Grønn Sofa av Alex Brinchmann fra NRK Radioteateret; hovedpersonen spilt av Arne Bang-Hansen kommer hjem med en grønn sofa som han har kjøpt, med den følger det en gjenstand han vil gi tilbake til eieren. Et fornøyerlig hørespill!

Hørespillet Sommernatt av Terje Stigen fra NRK Radioteatret 8. januar 1957. Kun en times underholdning.

Carl Frode Tiller sin roman Skråninga opplest av Lasse Kolsrud. God opplesning av en usedvanlig velkomponert roman av en stilsikker forfatter. Det er en god debutbok. Jeg liker veldig godt fortellerstilen med å la et ord eller et uttrykk binde sammen flere ulike hendelser. Men det er som i denne som i Innsirkling; den virkelige store litteraturen hadde det blitt hvis han hadde hevet historien enda et hakk. Det er noe som mangler. Noe som gjør at boken midtveis eller mot slutten begynner å gå på tomgang. Hovedfiguren i Skråninga blir en halvbror av Ingvar Ambjørnsens Elling. Av og til blir noen av bildene og beskrivelsene litt for karikaturmessige og med det lite troverdige.

For de som kommer til å løpe til nærmeste bokhandel eller bibliotek for å høre noen av disse hørespillene, så må jeg nok skuffe dere. Morderen fra mørket, Jernvognen og Skråninga er tilgjengelig. De andre podcastet jeg fra Nrk i 2008, men fikk hørt de først nå.





Omslagsbildet av Skråninga er hentet fra Lydbokforlaget.
Omslagsbildet av Jernvognen er hentet fra Lydbokforlaget.
Omslagsbildet av Hauk og due er hentet fra Solum forlag.
Omslagsbildet av Sally Jones er hentet fra Cappelen Damm.
Omslagsbildet av Hvor skal vi hen, pappa er hentet fra Cappelen Damm.
Omslagsbildet av Min kamp 3 er hentet fra Forlaget Oktober.

Omslagsbildet av Mummi - Tove Janssons samlede tegneserier, bnd 1, er hentet fra forlaget Cappelen Damm.
Omslagsbildet av Lys og løgn er hentet fra Kolon forlag.

Jeg skulle ha løftet deg varsomt over av Wencke Mühleisen

Wenche Mühleisen er kjønns- og medieforsker, forfatter og performancekunstner. I disse dager er hun ute med boken Jeg skulle ha løftet deg varsomt over – nedtegnelser.

Jeg skulle ha løftet deg varsomt over er en liten bok som handler både om livet og om døden. I utgangspunktet er det en bok om Mühleisens mor og teksten er Mühleisens personlige nedtegnelser omkring sin mors bortgang. Hun er åpenhjertig og ærlig. Men boken handler like mye om henne selv. Rollene er byttet mellom mor og datter:

«En gang voktet hun mine første skritt. Nå vokter jeg hennes siste. De siste skrittene bærer ingen løfter i seg.» (s. 59).

Det er en sår tekst om det å miste et holdepunkt i livet, men jeg synes hun beskriver dette tapet balansert og rørende. Mühleisen kommer også inn på hva slags liv moren har levd og skildrer hvordan sitt eget liv har vært annerledes. Teksten er ikke blottet for humor og Mühleisens rolle som kjønnsforsker og performancekunstner kommer tydelig fram her:

«Det er mulig jeg ventet meg en hensynsfull død. At hun skulle dø lett og meningsfylt kanskje. Siden hun hadde levd så melodramatisk og krevd oppmerksomheten vår. Til fulle. Døden som personlighetsutvikling. How to die. Fra de levende til de døde. Jeg endrer meg heller ikke frivillig. Faktisk bare om noe presser skikkelig hardt på. Heller ingen grunn til å dø frivillig. Bra, Mutter! Du vegret deg. Ikke noen lett overgivelse eller patetisk resignasjon her, nei, You did it your way. Last show. Vi sto og måpte. En uforglemmelig forestilling. Dødsens bra performance. Minner nesten litt om mine egne på slutten av 70-tallet. Kropp, brudd på intimitetsgrenser, involvering av publikum, tematisering av tabuiserte temaer. Det hele. Skjønner hvor jeg hadde det fra». (s. 131)

Foreldreepos


Mühleisens bok har blitt sammenlignet med Karl Ove Knausgårds bokprosjekt Min kamp, fordi han også har skrevet detaljrikt om sin far etter hans død. Der Karl Ove Knausgård skildrer side opp og side ned om hvordan han rydder ut sin far fra sin farmors hus i løpet av en uke, tømmer Mühleisen og familien hennes leiligheten til sin mor i løpet av en halv side og en hel dag. Begge gjør dette i Kristiansand, en by de har et ambivalent forhold til om man skal tro tekstene. Etter at leiligheten er tom og forlatt skriver Mühleisen dette:

«Når jeg i framtiden går forbi Strandpromenaden 9 i Kristiansand. Nei, jeg kommer aldri til å gå forbi Strandpromenaden 9 i Kristiansand. Det har alltid vært en stygg bygning. Kristiansand er en heslig by. Sjelløs. Sukkersøt. De smiler og smiler. De snakker med lyse sørlandsstemmer. De later som de er vennlige. Snille. Særlig de kristiansandske damene.» (s. 79)

Jeg skulle ha løftet deg varsomt over blir omtalt som Mühleisens romandebut. Jeg vil si meg uenig i denne påstanden. Boken har fått merkelappen nedtegnelser og det er det det virkelig er. Forskjellen på Mühleisen sine nedtegnelser og Knausgårds roman ligger nettopp i hvilken sjanger de skriver i. Mühleisen skriver prosaistisk essay med skjønnlitterære tilnærmelser. Knausgård skriver inn virkeligheten i fiksjonen. Likheten blir nettopp blandingen av fiksjon og fakta hos dem begge.


Er Mors og fars historie av Edvard Hoem regnet som en roman? Ja, men det er ikke Bjørn Westlie sin bok Fars krig. Hva er forskjellen på Hoem og Westlie sine bøker? Den største forskjellen er at Hoem i utgangspunktet er en skjønnlitterær forfatter, mens Bjørn Westlie er journalist. Ellers kan man påpeke at Hoems tekst er mer poetisk enn Westlie sin. Er det derfor så lett å si at en romanforfatter skriver en roman om sine foreldre mens en journalist skriver en biografi om sin far? I dette tilfellet virker det som om forlagene har valgt å se det slik. Jeg mener faktisk at Fars krig er bygd opp som en roman og har romanens dramaturgi. Jeg vil kalle dem begge for dokuromaner.


Mühleisens bok får meg til å tenke på en annen bok innenfor sjangeren foreldreepos, nemlig Meg eier ingen av Åsa Lindeborg. Også denne boken leker med roman- og novellesjangeren. Lindeborgs bok er en kjærlighetserklæring til sin far, Mühleisen sin bok er en kjærlighetserklæring til sin mor. Der Lindeborg skriver prosa, skriver Mühleisen kortprosa.

Mühleisen har et vakkert og fortettet språk. Med den poetiske tittelen Jeg skulle løftet deg varsomt over har Wencke Mühleisen med sine nedtegnelser skrevet en god bok, uansett sjanger.

Omslagsbildet er hentet fra Gyldendal Norsk forlag