Et lite stykke dansk sjøhistorie

Idag, 7. januar 2012, er det nøyaktig 251 år siden en gruppe vitenskapsmenn forlot København i Orlogsskipet "Grønland" i retning Jemen. Det ble en stormfull begynnelse. De måtte gjøre endereis flere ganger før de endelig kom seg av gårde mot det forlokkende Arabia.

Forhistorien til ekspedisjonen
Denne ekspedisjonen ligger til grunn for Thorkild Hansens bok Det lykkelige Arabien. Det lykkelige Arabien av Thorkild Hanseen utkom på dansk Gyldendal i 1962, og ble en stor suksess. Den ble oversatt til mange språk, der i blant til norsk i 1963. Den finnes også på finsk, fransk, italiensk, hollandsk og svensk.

Handlingen er lagt til en ekspedisjon til Jemen i 1761, hvor fem vitenskapsmenn og deres tjener bega seg ut i det ukjente. Vitenskapsgruppen bestod av Frederik Christian von Haven, Peter Forsskål, Carsten Niebuhr, George Wilhelm Baurenfeind og Christian Carl Kramer. Alle fem var lærde fra universiteter i Europa. I tillegg var tjeneren og oppasseren Larg Berggren med.

Dette er starten på selve handlingen, men la oss se på forusetningene for at denne reisen fant sted. Vi skal reise tilbake i tid, nærmere bestemt til europas opplysningstid. Bli med på fortellingen om et lite stykke dansk sjøhistorie!

Endogsaa de kloge Græker lærde først ved den store Alexanders Seyervindinger,ret at kiende Persien og Indien, [...] Siden at Kompassets Oprindelse lettede Søefarten, har denne beriget Verden [...] ved en rigtigere Kundskab og Efterretning om mangfoldige fremmede Landes Inhold,[...] og tillige har den forøget vor Begiærlighed efter at opdage det ubekiendte, hvilket vel endnu torde være det allermeeste. (Pontoppidan 1997: 7-8)

Dette sitatet er et godt bilde på europeernes menneskesyn, og deres syn på verdenen omkring seg i siste halvdel av 1700-tallet. Forfatteren av dette utdraget er den danske teologen og forfatteren Erik Pontoppidan (1698-1764). Utdraget er hentet fra forordet han skrev i forbindelse med Ludewig Ferdinand Rømers erindringsbok Tilforaderlig Efterretning om Kysten Guinea (1760). Den handler om Rømer sin erfaring som slavehandler i den dansk-norske slavehandelen i Guinea (dagens Ghana). Rømer blir omtalt i Thorkild Hansens slavetrilogi Slavernes kyst, Slavernes skibe og Slavernes øer.

Danmark-Norge drev slavehandel i perioden 1660-1806. I forbindelse med slavehandelen koloniserte Danmark de vest-indiske øyene St. Thomas i 1672, St. Jan i 1718 og St. Croix i 1733. Foruten om å forsvare slavehandelen i dette forordet, mente Pontioppidan at takket være Alexander den Stores herjinger i Persia (dagens Iran), fikk man øye på dette hittils ukjente stedet. Persia og Persepolis er blant de stedene som den danske ekspedisjonen besøker. Dette ble skrevet og gitt ut i København mens forberedelsene til den danske ekspedisjonen var i full gang. La oss se nærmere på reisens destinasjon og formålet for reisen.

Man kan undre seg over hva som var drivkraften til å utføre en slik ekspedisjon. Ekspedisjonen til Jemen er den første i sitt slag i dansk historie. Kanskje er den også den første i sitt slag i europeisk sammenheng. Hva drev den danske nasjonen, med regjering og kongehus i spissen, til å sende en ekspedisjon til Jemen? For å forstå litt av deres tankegang, er det på sin plass å se på Danmark som sjønasjon. Det er også viktig å se på den tradisjonen man hadde i Europa for å sende ut ekspedisjoner rundt omkring i verden.

Et lite stykke dansk sjøhistorie

I 1618 sendte kong Christian IV fem skip i retning Sri Lanka, som den gang het Ceylon. Han hadde gjort en avtale med keiseren av øya. Avtalen gikk ut på at danskene skulle være en beskyttende part mot keiserens mange fiender, mot at de skulle få en handelsplass som het Trankebar. Trankebar er også kjent som Dansk Ostindia. I dag heter byen Tarangambadi. Denne ekspedisjonen er blant annet beskrevet i Thorkild Hansens Jens Munk. Her får du vite mer om byens første guvenør Ove Gjedde.

Trankebar var dansk koloni i India i perioden 1620-1845. Det danske kongehuset satte inn store ressurser, og satte sin ære og stolthet på å lykkes i å øke sin makt. Så kom opplysningstiden og maktbegjæret ble blandet med kunnskapshunger. Makt er kunnskap. Kunnskap er makt. Ønsket om makt og rikdom går hånd i hånd med vitebegjær og geografisk ekspansjon. Den danske handelsflåten var blant de ledende i verden på den tiden den danske ekspedisjonen satte kurs for Jemen. En gang i året gikk et skip under seil i retning Trankebar. For danskene ble Trankebar en døråpner for videre utforskning av Asia.

Frederik Ludevig Nordens ekspedisjon til Egypt og hans nedtegninger av Nilen ved Kairo i 1737, ble en forløper tilekspedisjonen til Jemen. F. L. Nordens kartografiske ekspedisjon satte standard for kartlegging av ukjente områder. Carsten Niebuhr kjente godt til F. L. Nordens reisebeskrivelse Voyage d'Egypte etde Nubie (1755), og som vi skal se i senere artikler, gikk han i F. L. Norden sine fotspor. Rejse i Egypten og Nubien bind 1 og 2 (2010) ble utgitt i en dansk oversettelse i forbindelse med dronning Margrethe sin 75-års dag.

Kong Frederik V sendte i 1761 ut en ekspedisjon for å kartlegge en ukjent verden: «I januar 1766, mens Carsten Niebuhr opholdtsig i Bagdad, er kong Frederik død. Han blev kun 43, den 17-aarige Kristian har efterfulgt ham paa tronen [...]» (Hansen 1962: 358). Hans sønn og etterfølger kong Christian VI brydde seg svært lite om denne ekspedisjonen. Ekspedisjonsresultatene led stort under det maktvakuumet som oppstod i forbindelse med den svake kongen, som senere ble vippet av pinnen av sin egen livlege Struensee. Flere av ministrene ble avskjediget. Kongen ble erklært sinnsyk i 1768. Struensee ble henrettet i 1772. Mer om dette kan du lese i Per Olov Enquist sin roman Livläkarenes besök (1999).

Kongen ble fratatt den reelle regjeringsmakten ved et statskupp ledet av sin sønn Frederik VI i 1784. På papiret ble kongen sittende med makten inntil sin død i 1808. Kong Frederik VI regjerte framtil sin død i 1839. I løpet av denne tiden har Carsten Niebuhr med egne midler gitt ut flere verker som berørte ekspedisjonen. Det som startet som et oppdrag fra det danske kongehuset endte som et enmannsprosjekt. Carsten Niebuhr har skildret begivenhetene i sine reiseskildringer. Disse gav han ut selv etter å ha kommet tilbake til København i årene 1772 og 1774. Det er disse Thorkild Hansen nevner i selvbiografien Søforhør.

Før Thorkild Hansen skrev kronikken i avisen Information i 1961, var det få danske som hadde hørt om eksepedisjonen til Jemen 200 år tidligere. Inntil da hadde det vært magert med skriverier om dette emnet. For tiden markerer de ekspedisjonen i Danmark. Jeg feirer i det stille med å skrive om den. Ved neste korsvei vil jeg fortelle mer om selve ekspedisjonen.

Bildet av Trankebar er hentet fra blogggen Arkeologi i nord.

Reiselitteratur til minipris

Hvorfor reise land og strand når man kan reise litterært på førsteklassesbillett i lenestolen? Jeg har gjort et utvalg av reiselitteratur som man kan få for en billig penge.

I perioden 17. februar - 5. mars gjennomføres Mammutsalget.
Jeg har bladd i katalogen og funnet følgende reiseskildringer:

All verdens ulykker av Jonny Halberg, Vals med Bashir av Ari Folman og David Polonsky, Øyne i Gaza av Mads Gilbert og Erik Fosse (bokformat), Leopardens dans av Lieve Joris, Reisebrev I og II av Niels Chr. Geelmuyden, En reise i Norge i 1857 av Bayard Taylor, Tre i Norge - ved to av dem og Tre i Norge - tyve år etter av J. A. Lee og sist men ikke minst Ra og Aku-Aku av Thor Heyerdahl.

I forbindelse med 50-års jubileet har Bokklubben et stort salg på sine bøker. Her finner du et godt utvalg av reiselitteratur. Blant klassikerne finner du Den afrikanske farm av Karen Blixen. I tillegg har de et eget salg på lydbøker. Her finner du blant annet Øyne i Gaza og De krenkede. Begge kan anbefales. For barn kan jeg anbefale Sydover - kappløpet mot Sydpolen av Bjørn Ousland. Ellers har de Reisen til istiden.

Haugen bok har flere godbiter på sitt nettlager. Her er to smakebiter:

I eventyret - norske reiseskildringer fra Astrup til Aasheim av Jørgen Alnæs er en ålreit innføring av norske reiseskildringer.

Norge i dag - en fullstendig subjektiv reiseskildring fra en syklende reporter på svært lavt blodsukker fra Nordkapp til Lindesnes av Gunhild Dahlberg. Treffende med en lang og beskrivende tittel.

Litteratur kan tydeligvis selges overalt: Det lykkelig Arabia av Thorkild Hansen er å finne hos Lampespectrum i Thorvald Meyersgt 54.

God tur og god lesning!


Omslagsbildet av I eventyret er hentet fra Cappelen Damm.

Fotballkrigen av Ryszard Kapuscinki

Ryszard Kapuscinski, Fotballkrigen - En reportasjereise i Afrika og Latin – Amerika, Aschehoug, Spor Pocket, 2006.


Reiselitteratur med fotball som ramme
Ryszard Kapuscinskis Fotballkrigen - En reportasjereise i Afrika og Latin – Amerika. Boken kom første gang på norsk i 1992, våren 2006 kom den i pocket. Det er en glede å se at boken fremdeles selger.

Året er 1969. Den polske journalisten Ryszard Kapucinski sitter i Mexico og leser i en avis at Honduras og El Salvador har spilt en kvalifiseringskamp for å komme til VM i Mexico, 1970. Han værer at noe er i gjære i grenseområdet mellom Honduras og El Salvador. Han tar første fly til Honduras’ hovedstad, Tegucigalpa.

Fotballkrigen
Hva skjer med to land som til daglig lever i fattigdom og nød, når muligheten for å vise seg fram for hele verden dukker opp? Vil man godta at nabolandet skal få leke med de store gutta, mens du sitter igjen med elendighet opp etter ørene og lite å trøste seg med? I et område hvor grensen mellom fotball, religion og politikk er vag, hjelper det ikke at det spilles om å være med i VM i fotball!

Det er stor fattigdom i begge land. El Salvador er i tillegg overbefolket. En kvart million mennesker har immigrert til Honduras og slått seg ned som bønder i grensetraktene. Myndighetene i Honduras har innført en landreform og immigrantene får en brutal håndtering. Men hvor skal de gjøre av seg? I deres hjemland frykter regjeringen at de hjemvendte skal starte en revolusjon på grunn av landets tilstand. Myndighetene i landene løser problemene med en skitten ordkrig. Den verbale krigen forvandler seg til en blodig krig. Men først skal det spilles fotball!

Den første kampen blir spilt i Honduras, den 8. Juni 1969. Hjemmelagets tilhengere har holdt sine motstandere våkne gjennom hele natten ved å holde et forferdelig leven utenfor spillernes hotell. Honduras vinner 1-0. Ryszard Kapuscinski forteller om en atten år gammel jente fra El Salvador som har skutt seg selv med farens pistol på grunn av tapet. Begravelsen blir overført direkte på den nasjonale TV-kanalen med presidenten, regjeringen og fotballandslaget i spissen.

Dette er rammen for returkampen som går en uke senere på Flor Blanca stadion i El Salvador. Hjemmelaget vinner kampen 3-0. Treneren til Honduras sukker lettende. Spillerne fra Honduras kommer seg trygt hjem, men to tilhengere blir drept, mange blir skadet. Honduras kaster ut 100 000 immigranter. Grensene blir stengt. El Salvador slipper de første bombene. Honduras svarer i samme ordlag. Fotballkrigen er i gang, og nok en gang er Kapuscinski fanget i en konflikt i et fremmed land. Han drar til fronten og treffer mange triste skjebner i en krig som varer i 100 timer. I løpet av fem dager dør seks tusen mennesker, tolv tusen blir såret, de fleste sivile. Femti tusen har blitt husløse og landsbyer brent til grunnen.

Dette skjedde i en tid da verden fulgte spent med på Apollo 11s ferd og det første skritt på månen. Men man behøver ikke å være rakettforsker for å skjønne at to fotballkamper hadde en finger med i spillet når det gjelder krigen mellom Honduras og El Salvador. Ryszard Kapuscinski var til stede og skrev en spennende bok om dette.

Fodboldøje - En rejse i fodboldens univers

Lasse Højstrup Sørensen, Fodboldøje - En rejse i fodboldens univers, Books on Demand, 2006.

Fotball på godt og vondt.

Freelancejournalisten Lasse Højstrup Sørensen har skrevet en reiseskildring fra fotballens univers. Boka er utgitt på forlaget Books on Demand. Dette forlaget tilbyr utgivelse mot at skribenter betaler for utgivelsen. Overskuddet fra salget av denne boka går til utdannelses- og idrettsorganisasjonen Mathare Youth Sports Association (MYSA) for barn i Nairobi, Kenya.

Hans skildringer stammer fra hans reiser fra fire kontinenter, ti land, i løpet av et år. På reisen oppsøker han ulike fotballmiljø. Dette har resultert i 11 personlige historier. Sørensen viser at følelser ovenfor spillet fotball er like dyptgående på tross av ulike politisk, religiøs, kulturell, nasjonal og sosial tilhørighet.

På hjemmebane

Turen går først til Europa. Han skildrer møtet med tyske fotballanarkister som gir rasisme rødt kort. Han snakker med supportere i engelsk fotball som ikke er fornøyd med hvordan klubbene i deres hjerter blir drevet. Klubben Wimbledon F.C er eksemplet på hvordan pengemakt har ødelagt moderklubben, mens supportere har stablet et nytt lag på beina. I Irland spiller man helst fotball med hendene, eller cricket som det heter blant gentlemen kledd i hvitt. I Nord-Irland skal man helst tilhøre den riktige trosretning, og landslagsledelsen må nøye seg med fotballspillere fra lavere divisjoner i det engelske ligasystemet.

Sambafotball

Sør-Amerika er representert med Peru, Bolivia og Brasil. I Peru er det fotballferie og da blir det tid til å mimre om landets deltagelse i tre verdensmesterskapsturneringer i perioden 1970-1982. I Bolivia har de et stadionanlegg som har beliggenhet i en fryktinngytende høyde over havet. I Brasil er han vitne til brasilianske hooligans i et lokaloppgjør mellom Botafago og Fluminense i Rio de Janeiro. Fluminense har den tidligere storheten Romario på laget.

Østen

Fotballstoppet i Asia er India. De mimrer om den gangen de slo sine koloniherrer i en vennskapskamp i 1911. Slaget stod mellom Mohun Bagan på bare føtter og The East Yorkshire Regimet med harde knotter. I dagens India, i skyggen av cricketspillerne, har fotballspilleren Baicgung Bhutia skapt seg et stort navn som den første utenlandsproffen fra India. Han spilte i perioden1998-2001 for Bury F.C. i England.

Afrika United

Historiene fra Afrika er fascinerende og gripende. Kenya er første stopp. Her besøker Sørensen de fattige slumghettoene i Mathare i utkanten av Nairobi. Han ser en viktig cupkamp for Mathare United Football Club på Nairobis City Stadium. Mahare United og MYSA er en suksesshistorie som levner håp for fremtiden for unge fotballspillere i Kenya.

Reisen og boken avsluttes i Sør-Afrika. Her ser han en vennskapskamp mellom Sør-Afrika og Madagaskar. Det er få hvite på tribunen. Da var det annerledes under Apartheid, noe Sørensen beskriver i sin samtale med Kaj Johansen. Johansen var på 1970-tallet en dansk landslagspiller med proffkarriere i Skottland. På tampen av sin karriere endte han som spiller og senere trener for en klubb i Pretoria i Sør-Afrika. Han var den første treneren som byttet inn en farget spiller i den ellers hvite seriefotballen den gangen.

Fotballreiselitteratur

Lasse Højstrup Sørensen blander politikk, historie, kultur og ikke minst sin forkjærlighet til fotballen. Sørensen er i sitt ess i sitt møte med slummen i Afrika. Boka er ennå ikke gitt ut på norsk, men det er lov å håpe på en norsk utgivelse. I mellomtiden kan du finne bonusmateriale med flere bilder og mer informasjon om boka på Fodboldoje hvor også omslagsbildet er hentet fra.