Jeg skulle ha løftet deg varsomt over av Wencke Mühleisen

Wenche Mühleisen er kjønns- og medieforsker, forfatter og performancekunstner. I disse dager er hun ute med boken Jeg skulle ha løftet deg varsomt over – nedtegnelser.

Jeg skulle ha løftet deg varsomt over er en liten bok som handler både om livet og om døden. I utgangspunktet er det en bok om Mühleisens mor og teksten er Mühleisens personlige nedtegnelser omkring sin mors bortgang. Hun er åpenhjertig og ærlig. Men boken handler like mye om henne selv. Rollene er byttet mellom mor og datter:

«En gang voktet hun mine første skritt. Nå vokter jeg hennes siste. De siste skrittene bærer ingen løfter i seg.» (s. 59).

Det er en sår tekst om det å miste et holdepunkt i livet, men jeg synes hun beskriver dette tapet balansert og rørende. Mühleisen kommer også inn på hva slags liv moren har levd og skildrer hvordan sitt eget liv har vært annerledes. Teksten er ikke blottet for humor og Mühleisens rolle som kjønnsforsker og performancekunstner kommer tydelig fram her:

«Det er mulig jeg ventet meg en hensynsfull død. At hun skulle dø lett og meningsfylt kanskje. Siden hun hadde levd så melodramatisk og krevd oppmerksomheten vår. Til fulle. Døden som personlighetsutvikling. How to die. Fra de levende til de døde. Jeg endrer meg heller ikke frivillig. Faktisk bare om noe presser skikkelig hardt på. Heller ingen grunn til å dø frivillig. Bra, Mutter! Du vegret deg. Ikke noen lett overgivelse eller patetisk resignasjon her, nei, You did it your way. Last show. Vi sto og måpte. En uforglemmelig forestilling. Dødsens bra performance. Minner nesten litt om mine egne på slutten av 70-tallet. Kropp, brudd på intimitetsgrenser, involvering av publikum, tematisering av tabuiserte temaer. Det hele. Skjønner hvor jeg hadde det fra». (s. 131)

Foreldreepos


Mühleisens bok har blitt sammenlignet med Karl Ove Knausgårds bokprosjekt Min kamp, fordi han også har skrevet detaljrikt om sin far etter hans død. Der Karl Ove Knausgård skildrer side opp og side ned om hvordan han rydder ut sin far fra sin farmors hus i løpet av en uke, tømmer Mühleisen og familien hennes leiligheten til sin mor i løpet av en halv side og en hel dag. Begge gjør dette i Kristiansand, en by de har et ambivalent forhold til om man skal tro tekstene. Etter at leiligheten er tom og forlatt skriver Mühleisen dette:

«Når jeg i framtiden går forbi Strandpromenaden 9 i Kristiansand. Nei, jeg kommer aldri til å gå forbi Strandpromenaden 9 i Kristiansand. Det har alltid vært en stygg bygning. Kristiansand er en heslig by. Sjelløs. Sukkersøt. De smiler og smiler. De snakker med lyse sørlandsstemmer. De later som de er vennlige. Snille. Særlig de kristiansandske damene.» (s. 79)

Jeg skulle ha løftet deg varsomt over blir omtalt som Mühleisens romandebut. Jeg vil si meg uenig i denne påstanden. Boken har fått merkelappen nedtegnelser og det er det det virkelig er. Forskjellen på Mühleisen sine nedtegnelser og Knausgårds roman ligger nettopp i hvilken sjanger de skriver i. Mühleisen skriver prosaistisk essay med skjønnlitterære tilnærmelser. Knausgård skriver inn virkeligheten i fiksjonen. Likheten blir nettopp blandingen av fiksjon og fakta hos dem begge.


Er Mors og fars historie av Edvard Hoem regnet som en roman? Ja, men det er ikke Bjørn Westlie sin bok Fars krig. Hva er forskjellen på Hoem og Westlie sine bøker? Den største forskjellen er at Hoem i utgangspunktet er en skjønnlitterær forfatter, mens Bjørn Westlie er journalist. Ellers kan man påpeke at Hoems tekst er mer poetisk enn Westlie sin. Er det derfor så lett å si at en romanforfatter skriver en roman om sine foreldre mens en journalist skriver en biografi om sin far? I dette tilfellet virker det som om forlagene har valgt å se det slik. Jeg mener faktisk at Fars krig er bygd opp som en roman og har romanens dramaturgi. Jeg vil kalle dem begge for dokuromaner.


Mühleisens bok får meg til å tenke på en annen bok innenfor sjangeren foreldreepos, nemlig Meg eier ingen av Åsa Lindeborg. Også denne boken leker med roman- og novellesjangeren. Lindeborgs bok er en kjærlighetserklæring til sin far, Mühleisen sin bok er en kjærlighetserklæring til sin mor. Der Lindeborg skriver prosa, skriver Mühleisen kortprosa.

Mühleisen har et vakkert og fortettet språk. Med den poetiske tittelen Jeg skulle løftet deg varsomt over har Wencke Mühleisen med sine nedtegnelser skrevet en god bok, uansett sjanger.

Omslagsbildet er hentet fra Gyldendal Norsk forlag