Låne og lesestatus uke 2

Denne uken var jeg innom Kristiansand Folkebibliotek. De har en god avdeling for tegneserier. Den kan ikke måle seg med Majorstua Deichmanske eller Serieteket på Schousplass, men utvalget er redelig. Fra denne avdelingen lånte jeg og leser tegneseriesamlingen Fia Mia - 1993-2011 av Rune Borvik.

Tok en kjapp kikk innom lydbokavdelingen. Derfra har jeg nå Orkanger av Johan Mjønes surrende på Ipoden. Det er Håkon Strøm og Hermann Sabado som leser.

Omslagsbildet av Fia Mia er hentet fra Jippi Forlag.

Et lite stykke dansk sjøhistorie

Idag, 7. januar 2012, er det nøyaktig 251 år siden en gruppe vitenskapsmenn forlot København i Orlogsskipet "Grønland" i retning Jemen. Det ble en stormfull begynnelse. De måtte gjøre endereis flere ganger før de endelig kom seg av gårde mot det forlokkende Arabia.

Forhistorien til ekspedisjonen
Denne ekspedisjonen ligger til grunn for Thorkild Hansens bok Det lykkelige Arabien. Det lykkelige Arabien av Thorkild Hanseen utkom på dansk Gyldendal i 1962, og ble en stor suksess. Den ble oversatt til mange språk, der i blant til norsk i 1963. Den finnes også på finsk, fransk, italiensk, hollandsk og svensk.

Handlingen er lagt til en ekspedisjon til Jemen i 1761, hvor fem vitenskapsmenn og deres tjener bega seg ut i det ukjente. Vitenskapsgruppen bestod av Frederik Christian von Haven, Peter Forsskål, Carsten Niebuhr, George Wilhelm Baurenfeind og Christian Carl Kramer. Alle fem var lærde fra universiteter i Europa. I tillegg var tjeneren og oppasseren Larg Berggren med.

Dette er starten på selve handlingen, men la oss se på forusetningene for at denne reisen fant sted. Vi skal reise tilbake i tid, nærmere bestemt til europas opplysningstid. Bli med på fortellingen om et lite stykke dansk sjøhistorie!

Endogsaa de kloge Græker lærde først ved den store Alexanders Seyervindinger,ret at kiende Persien og Indien, [...] Siden at Kompassets Oprindelse lettede Søefarten, har denne beriget Verden [...] ved en rigtigere Kundskab og Efterretning om mangfoldige fremmede Landes Inhold,[...] og tillige har den forøget vor Begiærlighed efter at opdage det ubekiendte, hvilket vel endnu torde være det allermeeste. (Pontoppidan 1997: 7-8)

Dette sitatet er et godt bilde på europeernes menneskesyn, og deres syn på verdenen omkring seg i siste halvdel av 1700-tallet. Forfatteren av dette utdraget er den danske teologen og forfatteren Erik Pontoppidan (1698-1764). Utdraget er hentet fra forordet han skrev i forbindelse med Ludewig Ferdinand Rømers erindringsbok Tilforaderlig Efterretning om Kysten Guinea (1760). Den handler om Rømer sin erfaring som slavehandler i den dansk-norske slavehandelen i Guinea (dagens Ghana). Rømer blir omtalt i Thorkild Hansens slavetrilogi Slavernes kyst, Slavernes skibe og Slavernes øer.

Danmark-Norge drev slavehandel i perioden 1660-1806. I forbindelse med slavehandelen koloniserte Danmark de vest-indiske øyene St. Thomas i 1672, St. Jan i 1718 og St. Croix i 1733. Foruten om å forsvare slavehandelen i dette forordet, mente Pontioppidan at takket være Alexander den Stores herjinger i Persia (dagens Iran), fikk man øye på dette hittils ukjente stedet. Persia og Persepolis er blant de stedene som den danske ekspedisjonen besøker. Dette ble skrevet og gitt ut i København mens forberedelsene til den danske ekspedisjonen var i full gang. La oss se nærmere på reisens destinasjon og formålet for reisen.

Man kan undre seg over hva som var drivkraften til å utføre en slik ekspedisjon. Ekspedisjonen til Jemen er den første i sitt slag i dansk historie. Kanskje er den også den første i sitt slag i europeisk sammenheng. Hva drev den danske nasjonen, med regjering og kongehus i spissen, til å sende en ekspedisjon til Jemen? For å forstå litt av deres tankegang, er det på sin plass å se på Danmark som sjønasjon. Det er også viktig å se på den tradisjonen man hadde i Europa for å sende ut ekspedisjoner rundt omkring i verden.

Et lite stykke dansk sjøhistorie

I 1618 sendte kong Christian IV fem skip i retning Sri Lanka, som den gang het Ceylon. Han hadde gjort en avtale med keiseren av øya. Avtalen gikk ut på at danskene skulle være en beskyttende part mot keiserens mange fiender, mot at de skulle få en handelsplass som het Trankebar. Trankebar er også kjent som Dansk Ostindia. I dag heter byen Tarangambadi. Denne ekspedisjonen er blant annet beskrevet i Thorkild Hansens Jens Munk. Her får du vite mer om byens første guvenør Ove Gjedde.

Trankebar var dansk koloni i India i perioden 1620-1845. Det danske kongehuset satte inn store ressurser, og satte sin ære og stolthet på å lykkes i å øke sin makt. Så kom opplysningstiden og maktbegjæret ble blandet med kunnskapshunger. Makt er kunnskap. Kunnskap er makt. Ønsket om makt og rikdom går hånd i hånd med vitebegjær og geografisk ekspansjon. Den danske handelsflåten var blant de ledende i verden på den tiden den danske ekspedisjonen satte kurs for Jemen. En gang i året gikk et skip under seil i retning Trankebar. For danskene ble Trankebar en døråpner for videre utforskning av Asia.

Frederik Ludevig Nordens ekspedisjon til Egypt og hans nedtegninger av Nilen ved Kairo i 1737, ble en forløper tilekspedisjonen til Jemen. F. L. Nordens kartografiske ekspedisjon satte standard for kartlegging av ukjente områder. Carsten Niebuhr kjente godt til F. L. Nordens reisebeskrivelse Voyage d'Egypte etde Nubie (1755), og som vi skal se i senere artikler, gikk han i F. L. Norden sine fotspor. Rejse i Egypten og Nubien bind 1 og 2 (2010) ble utgitt i en dansk oversettelse i forbindelse med dronning Margrethe sin 75-års dag.

Kong Frederik V sendte i 1761 ut en ekspedisjon for å kartlegge en ukjent verden: «I januar 1766, mens Carsten Niebuhr opholdtsig i Bagdad, er kong Frederik død. Han blev kun 43, den 17-aarige Kristian har efterfulgt ham paa tronen [...]» (Hansen 1962: 358). Hans sønn og etterfølger kong Christian VI brydde seg svært lite om denne ekspedisjonen. Ekspedisjonsresultatene led stort under det maktvakuumet som oppstod i forbindelse med den svake kongen, som senere ble vippet av pinnen av sin egen livlege Struensee. Flere av ministrene ble avskjediget. Kongen ble erklært sinnsyk i 1768. Struensee ble henrettet i 1772. Mer om dette kan du lese i Per Olov Enquist sin roman Livläkarenes besök (1999).

Kongen ble fratatt den reelle regjeringsmakten ved et statskupp ledet av sin sønn Frederik VI i 1784. På papiret ble kongen sittende med makten inntil sin død i 1808. Kong Frederik VI regjerte framtil sin død i 1839. I løpet av denne tiden har Carsten Niebuhr med egne midler gitt ut flere verker som berørte ekspedisjonen. Det som startet som et oppdrag fra det danske kongehuset endte som et enmannsprosjekt. Carsten Niebuhr har skildret begivenhetene i sine reiseskildringer. Disse gav han ut selv etter å ha kommet tilbake til København i årene 1772 og 1774. Det er disse Thorkild Hansen nevner i selvbiografien Søforhør.

Før Thorkild Hansen skrev kronikken i avisen Information i 1961, var det få danske som hadde hørt om eksepedisjonen til Jemen 200 år tidligere. Inntil da hadde det vært magert med skriverier om dette emnet. For tiden markerer de ekspedisjonen i Danmark. Jeg feirer i det stille med å skrive om den. Ved neste korsvei vil jeg fortelle mer om selve ekspedisjonen.

Bildet av Trankebar er hentet fra blogggen Arkeologi i nord.

Gravøl for bokhandelen?

Først vil jeg sprette sjampanjen for Bislet Bok. Bislet Bok ble 2011 kåret til Norges beste bokhandel. Hipp hurra for butikken og jentene som har stålkontroll på litteratur og sørvis! På tampen av bokåret 2010 fikk jeg den æren å få stå bak kassa på Bislet bok. Det var stas å være flue på veggen i dette lille lokalet som ikke er større enn stua hjemme. Det er riktig så hjemmekoselig der også. Her finner du norsk og svensk skjønnlitteratur, et godt utvalg av barnebøker, aktivetetshefter for barn, lokalhistore og ikke minst rosinen i pølsa; den gigantiske firkanten med stabler av bøker med litteraturhistorisk sus over seg.

Fri bokhandel vs. kjedebokhandel
Det å bli kåret til Norges beste bokhandel, gir ingen garanti for evig liv. Det er mange bokhandelperler som har forsvunnet fra Oslo de siste åra:

• Qvist i Drammensveien - det var her jeg kjøpte mine bøker på engelsk, et enormt utvalg
  
• Tanum Bogstadveien - ble i 2006 kåret til Norges beste bokhandel
• Norli Litteraturhuset - to etasjer med et utvalg av kremlitteratur ble omvandlet til en Tanum-storkiosk
• Frogner Atrium bok og papir - mens jeg jobbet på Langbrecke var jeg stadig innom der og stjal ideer
• Colosseum bokhandel - en av få senterbutikker som var fri og hadde dedikerte bokhandlere
• Ullevål bokhandel - ble spist opp av en matvarekjede. Eller var det en annen konkurrent? En liten konspirasjonsteori: Norli og Libris fusjonerte våren 2010. Norli eies av forlaget Aschehoug. Libris eies av Norgesgruppen. Norgesgruppen eier igjen Kiwi som har overtatt lokalene til Ullevål bokhandel.
  

Støtt derfor opp om din lokale bokhandel!

I Oslo finner du fremdeles en rekke fantastikse og egenartede bokhandelene:

• Zazie - Den franske bokhandel rett ovenfor St. Olavs plass
  
• Tronsmo
  
• Bislet Bok
• Per Magnusen i Ullevålsveien
  
• Torpedo bokhandel
• Sagene bok og papir
  
• Langbrecke bok og papir - om fire år fyller butikken i Bygdøy Allé 100 år.

For flere frie bokhandlere, sjekk ut oversikten på hjemmesiden til fribokhandel. Kanskje er det en fri bokhandel i nærheten av der du bor?

Jeg har selv vært bokhandler i en fri bokhandel og i en kjedestyrt bokhandel. Jeg har lært at det er stor forskjell mellom den frie bokhandelen og den kjedestyrte bokhandelen. Den største forskjellen er at man har større spillerom som bokhandler i en fri bokhandel. For fem år siden kunne man mer eller mindre selv velge hva man skulle fylle kjedebokhandelen med. I dag styres utvalget av kjedekontorene og man blir målt på hvilke titler man har solgt. Hyllevarmere plukkes ut av hylla og enten selges til spottpriser på bilfrie dager eller rett og slett kastes i papirinnsamlingen. Jeg har opplevd å plukke opp Mircea Cartarescu, Kjell Askildsen, J. M. Coetzee og Lars Saabye Christensen fra papirsøpla. I beste fall havnet bøker hos Fretex eller Fattighuset.

Jeg har også lært at det er forskjell på de kjedestyrte bokhandlene. På min runde som frivillig julehjelp for flere bokhandlere fikk jeg ja hos alle untatt hos de butikkene som er tilknyttet Ark-kjeden. Her hadde de ikke rett til å ta stilling til om jeg skulle arbeide gratis for dem uten å ha fått klarsignal fra den sentrale ledelsen. Dette synes jeg er synd.

Kjærligheten til litteratur er nok like stor i både den frie og den fjernstyrte bokhandelen. I en fjernstyrt bokhandel bestemmer kjedekontorene hvilke bøker som "robotene" (de ansatte) skal selge til kunden. Store kampanjer lages for å selge mer av allerede bestselgende bøker.
Kampanjene er ofte betalt av forlagene. På samme måte som de store matvarekjedene snurper inn vareutvalget for kunden ved å lage bleke seigmenn, gjør bokhandlerkjede det samme med boktilbudet. Sånn sett passer jo Aschehoug og Norgesgruppen godt sammen.

Bok på kino
Mens flere bokhandlere enten har gått inn eller byttet eier, dukker det snart opp en gigantbokhandel i Oslo sentrum. Selskapet Read Entertainment har gravd og funnet gull i det forhenværende lokalet til Eldorado kino. Bokhandelen er bygd opp slik at forlag kan kjøpe seg plass til sine bøker. De tre største forlagene i Norge ønsker ikke å ha bøkene sine i denne bokhandelen. Disse forlagene eier jo som kjent hver sin bokhandelkjede: Aschehoug (Norli-Libris), Gyldendal (Ark) og Cappelen Damm (Tanum).

Bok på nett
I forbindelse med min flytting fra Oslo til Kristiansand gav jeg bort over førti esker med bøker. Det ga meg stor glede å se igjen bøkene i hyllene til Marita-butikken på Grünerløkka. Her kunne nye lesere få med glede av bøkene. Mine kjæreste bøker ble selvfølgelig med meg til Kristiansand.

Via Bokhylla.no leser jeg bøker som er digitalisert. Til dags dato har jeg benyttet meg av mobilen. Brukegrensesnittet er ikke det beste, men det er en god erstatning for de bøkene jeg tidligere hadde i hylla. Som bibliofil vil jeg beholde bøker som det lukter litt støv av eller som er så praktfulle i utførelsen at det ikke blir det samme å se den på en skjerm.

Da Bokskya kom på banen skjønte jeg fort at dette ikke var en optimal løsning. Jeg har derfor valgt å sitte litt på gjerdet. Hovedgrunnen til det er at jeg er avventende til Bokskya er at forlagsbransjen er selv avventende med å gi et godt tilbud.

Gravølet?
Så lenge humlebrygget er både alkoholfritt og glutenfritt så deltar jeg gjerne i gravølet over bokhandelen. Selv tror jeg at bokhandelen vil bestå, men det vil bli lagt ned mange bokhandlere i nær fremtid. Debatten omkring bokbransjen er like fersk som boktrykkerkunsten. Jeg er helt sikker på at de fleste utgivelser i fremtiden kun vil være i digital form.

Hvert år blusser det opp en liten debatt om forvaltningen av litteraturen her til lands. Forlegger Ivar Tronsmo skrev dette i debattinnlegget i Dagbladet om bokavtalen den 16. februar 2010:

Nå har bokhandlene blitt kjeder, kjedelige, sentralstyrte og bestselgerorienterte. Det er nettbokhandlene og ebokhandlene som har det store mangfoldet og utvalget, som selger bredden og den smale litteraturen — og de gjør det mye billigere enn de tradisjonelle bokhandlene. Om en stor del av boksalget blir digitalt og flyttet over på nettet, så vil ikke dette svekke litteraturen og språket — tvert om.

I år er han på banen igjen og stusser over at forlagene har kjøpt seg inn i bokhandelen:

Norske bokhandler vil ikke forsvinne. Men noen må sikkert legges ned, og generelt vil de gå dårligere. Forlagene vil nok klare seg, og hadde de bare vært vanlige forlag som i resten av verden, kunne de tjent penger. Nå eier de både bokhandler og nettbokhandel. Det kan bli et helvete.

Sitatet er hentet fra Aftenposten. Hele debatten er en ugudelig komedie, men om det blir like infernalsk som Dantes Inferno vites ikke. Fremtiden for norsk bokbransje styres verken av forlagene eller bokhandelene - det styres av kundene!

Artisten og forfatteren Herodes Falsk har meldt seg på i debatten og sparker i øst og vest om de fordummende aktørene innen bokbransjen. Les hans humoristiske tekst på hans blogg. Siste ord for denne gang går til Herodes Falsk:

"Så kan virkelig de store norske forlagshusene være så dumme at de forsøker å tviholde på bokhandlerne helt til ingen av dem lenger eksisterer?"

Bildet fra Bislet bok her hentet fra deres Facebookside.

Innbundet fakta i pocketversjon

"De beste bøkene kommer i pocket"

Dette er en av slagordene til en av landets største bokhandelkjeder. Det er skremmende hvor feil dette utsagnet er. Det er nemlig ingen sammenheng mellom kvalitet og det at bok tar steget fra den innbundne utgaven til den mer prisvennlige og håndterbare utgaven; pocket. Det som bestemmer at en bok blir valgt ut til å være pocketbok er rett og slett hvor mye den har solgt som innbundet. Det at en forfatter får en bok utgitt i pocket har mye å si for at forfatteren når ut til flere. Det er flere eksempler på at bøker som holder en svært god kvalitet, som har fått gode kritikker blant litteraturanmelder og som solgte greit, havner i kategorien: den solgte greit, men det holder ikke til at man skal investere i en pocketutgave.

Etter den nye bokavtalen er en boks liv blitt begrenset til cirka et år. En bok er utgitt i 2011 får frigitt utsalgsprisen sin fra og med 1. mai 2012. Denne regelen begrenser holdbarhetsdatoen for litteratur. Bokhandlere flest er svært bevisste på å ha en fersk bok inne. En bok som ikke har solgt i løpet av et halvt år tid er en såkalt "hyllevarmer". En hyllevarmer er rent tap for butikken. Tapet er mindre hvis boka er heftet i forhold til en innbundet utgave. Bokhandlerkjedene forsøker så godt de kan å begrense "hyllevarmere". Dermed blir også utvalget og mangfoldet begrenset. Kunden får mindre å velge i og mindre å oppdage. Er ikke noe av gleden med å gå i en bokhandel det å snuse rundt i hyllene for å tilfeldigvis oppdage en godbit man lenge har tenkt på å kjøpe? Er ikke gleden av det å handle i en bokhandel det å bli anbefalt litteratur som du ikke bare finner på bestselgerlistene? Jeg mener at man tjener på å ha en bok i butikken, det er nemlig vanskelig å kjøpe en bok som ikke står i bokhandlerhylla.

Graver dermed bokhandlerkjedene sin egen grav? Det er jo fullt mulig å bestille boka, men da lønner det seg å bestille den via nettet. Flere nettbokhandlere har gode avtaler med forlag om salg av restopplag av kvalitetslitteratur. Veien å gå for salg av bøker er vel nettopp via nettet?
Det er ingen tvil om at bokhandelkjedene vil tape terreng til e-boka. Mer om dette i en senere artikkel.

Omslagsbildet av Temmelig mye juling er hentet fra Schibsted Forlag

#nyttårshelglesning

#nyttårshelglesningen består av å lese gamle aviser og tidsskrifter.

Jeg tyvtitter i de bøkene som andre familiemedlemmer fikk til jul: mursteinen Den store boken om Knerten av Anne-Cath. Vestly, juleheftet Elias og Kong Vinter og klassikeren Stora boken om Bill och Bolla: han så klok och hon en stolla av Gunilla Bergström.

I bilen og på stereoanlegget surrer en velfortjent reprise av Monstrene i Dunderly.

Ha en fortsatt god julehelg og godt nytt år!

Omslagsbildet av Elias og Kong Vinter er hentet fra Minetegneserier.no

Tubfrim og julekort

Nå gjelder det å få sendt julekort til familie, venner og kjente. Da er det på tide å lage julekort og sanke frimerker.

Skulle det ha seg at du ryddet vekk juleposten fra ifjor sammen med julepynten? Da kan det være at du har en samling frimerker som kan glede andre.

Bokhandlere, bibliotek, forlag, forfattere, skribenter, trykkerier, grafisk designere, gallerier, litteraturhus, kulturhus, mediehus og bloggere mottar post som alle andre. Skulle det ha seg at der du jobber kommer det inn ufattelig mye post, da vet jeg med stor sikkerhet at du har kastet kunst og penger rett i søpla. Ikke kast frimerkene i papirinnsamlingen. Ta deg tiden det tar å klippe ut frimerkene. Send de brukte frimerkene til TubFrim.

TubFrim er forkortelsen for Tuberkulosearbeidets Frimerkeforening. TubFrim ble grunnlagt av postmester Ditlef Frantzen i 1928. Overskuddet av salget av de brukte frimerkene gikk til turberkulosearbeid blant barn i Norge. I dag går overskuddsmidlene til helse- og trivselfremmende tiltak for funksjonsfriske og funksjonshemmede barn og unge i Norge. Besøk deres hjemmeside eller følg Tubfrim på Facebook.

Da jeg var liten samlet jeg på frimerker. Denne lille firkantete og taggete papirlappen ble for meg kultur, politikk, design, historie, kunst og litteratur i miniformat. Ved å sende frimerkene dine til TubFrim er du med på støtte humanitært arbeid. Samtidig bidrar du til at andre oppdager en hel verden av frimerker. Det var nettopp slike pakker jeg kjøpte og startet min frimerkesamling.

Slik går du fram:

• Finn en tom konvolutt
• Klistre et postfriskt frimerke øverst til høyre
• Skriv adressen til Tubfrim, 3540 Nesbyen
• Heng den opp et sted for å fylle den opp.
• Fyll den opp med brukte frimerker
  
• Da den er fylt opp klistrer du igjen konvolutten.
• Finn nærmeste postkasse

Bildene av årets julefrimerker er hentet fra Posten.no

Henrik And trives i bokbussen i Oppland

"Vi liker Henrik And" skriver Bokbussen i Oppland på facebooksiden til Det norske Samlaget. Jeg liker at Bokbussen i Oppland finnes. Det jeg også liker er at Det norske Samlaget melder at Anna R. Folkestad jobber med nye bokprosjekt. Samtidig liker jeg at Henrik And er i sitt andre opplag. Det varmer et litteraturhjerte at barnelitteratur på nynorsk gjør det godt. Oppfordringen blir å låne den neste gang bokbussen i Oppland kommer i nærheten av deg eller låne den på ditt nærmeste bibliotek.

Bildet av bokbussen i Oppland er hentet fra hjemmesiden til bokbussen.

Litteratur mellom barken og veden

En liten assosiasjonsranke med bøker omkring skog og trær og ved dukket opp da jeg begynte å bla i boken Hel ved av Lars Mytting. Innledningen er av Roy Jacobsen. Tankene tok meg over tretopper til hans roman Hoggerne. Den handler om landsbyprofilen Timmo Vatanen som nekter å bli med på evakueringen av Suomussalmi da russerne rykker stadig nærmere.

Hugging av trær fikk meg til å tenke på lyden av Trær som faller av Thomas Bernhard. Den handler ikke om skog eller trær. Bli Bjørk av Mette Karlsvik handler ikke om hvor god bjørka er til vedfyring, men om den islandske artisten Bjørk. Skog og trær er imidlertid tema i Med øks og lyre av Hans Børli. Lars Mytting referer til denne selvbiografiske boken om å sitte med penn og papir i ly av sitt eget hogstvirke. Skaufolk - frå øks til hogstmaskin griper rett inn emnet til Lars Mytting.

Lars Mytting deler med oss et dikt av Hans Børli. Diktet "Duften av fersk ved" finner du her på Huvenes. En annen lyriker som skriver om øks, ved og trær som faller er Steinar Opstad i diktsamlingen Samle inn øksene for kvelden. Romanen Jag smyger förbi en yxa av Beate Grimsrud handler om noe helt annet. Lydia havner mellom barken og veden i en stor søskenflokk. Det som kjennetegner disse bøkene er at de havner bokstavelig talt mellom barken og veden.

Ved et kjapt søk i min egen hjernebark dukker det opp tre bøker med tittelen mellom barken og veden. Mellom barken og veden av Jon Michelet er en spenningsroman om supermaktspionasje. Mellom barken og veden av historikeren Nils Johan Ringdal er en bok om politiet under den tyske okkupasjonen av Norge under annen verdenskrig. Den er i en tykk tømmestokkstørrelse. Mens flisa Mellom barken og veden er en diktsamling av Triztan Gyldenløwe Vindtorn alias Kjell Erik Vindtorn alias Kjell Erik Larsen. Kjært barn har mange barn og hans diktsamlinger Slik trær føder barn og Hodet er den eneste trekrone som vokser inn i himmelen må trygt sies å ha røtter i surrealistiske tanker.

Med det er denne tankeadspredelsen over for denne gang. Men det er jo lov å tenke tanken på hvor mange trær som må til for å få publisert de titlene jeg har listet opp ovenfor. Nesten samtlige er å få tak i papirløse versjoner. Noen er publisert som lydbøker. Helt gratis får du flere av dem på nettstedet bokhylla.no. Minst to av bøkene vil bli anmeldt her på nettsiden i løpet av kort tid.

Illustrasjonsbildet av barkpoding er hentet fra Tvedestrandboktrykkeri.no

#bokhelgen 50 - hva leser du denne helgen?

#bokhelgen 50: Jeg leser Bli Bjørk av Mette Karlsvik. I bilen surrer Den store pulverheksboka.


Bildet av Bjørk er hentet fra Lydverket.

Dikt hentet fra Oss av Agnar Lirhus

ulykker

navna som begynte på på r på t

alle dem som bukka under.

k, s, a, o,

melløs

mfk

kværner

gimle

glassverket

bb

gk (gretha kant)

bygninger & mennesker

Agnar Lirhus har flere romaner bak seg. Hans debut Skogen er grønn er litt Dag Solstadsk. Den ferskeste romanen er Affektlære. Hans bøker fortjener flere lesere. Det er merkelig at ikke hans bøker har blitt pocketversjoner. Dette er et ansvar som ligger hos Oktober forlag. Kanskje det hadde vært en ide å samle alle bøkene i en murstein? Lydbokforlaget bør kontakte forfatteren for opplesning av egne bøker. Og jeg bestiller herved 1 stk av Oss om Moss.

Omslagsbildet av diktsamlingen Oss er hentet fra forlaget H//O//F .