søndag 21. september 2014

Å i heiane, så tøff du er!

Mot og tapperhet. Jeg har samlet et knippe bøker som omtaler det å våge seg ut på noe man strengt tatt ikke har helt kontroll på. En handler blant annet om en nebbete jubilant.


Soga om Fridtjov den frøkne
Gjendiktet fra gammelnorsk til nynorsk ved Jon Fosse
Skald, 2013



Fridtjof saga ble i 1858 gjendiktet av Ivar Aasen. Midt i blant det danske språket kunne man for første gang lese noe skjønnlitterært på landsmålet. Basert på den lengste håndskrevne versjonen fra 1300-tallet, har Jon Fosse gjendiktet sagaen til et mer moderne nynorsk. Fridtjov er den djerve høvdingssønnen. Når det gjelder kløkt og kraft, finnes det ingen som ham. Han går bokstavelig talt gjennom ild og vann for sin kjære Ingebjørg. Fosses tekst er lettlest og underholdende. Man får et fint innblikk i tro, håp og kjærlighet i den ellers barske vikingtiden. Midt i stormen kvad Fridjov en vise:


Ikkje skal menn
ottast dauden,
ver no muntre
mennene mine.
Det vil skje,
som draumar veit,
at endå eg kan med
Ingebjørg giftast.

Skald forlag har lagt ned stor flid i utgivelsen. Rune Døli er formgiver av boken. Den mottok sølv i "Årets vakreste bøker".

Donald Duck i vikingenes fotspor
Knut Paasche og Carl Barks
Egmont Serieforlaget, 2010



«Jeg er en våghals! Jeg liker spenning – sånn barsk moro som vikingene må ha hatt». Tankene tilhører Donald Duck. Han er vaktmann ved Andeby Museum. Han står og dagdrømmer om bravader om bord på en tro kopi av Osebergskipet. I fortellingen «Gullhjelmen», leter han og nevøene etter en gullhjelm som er gjemt av norske vikinger som kom til Amerika. Fortellingen om da de finner et vikingskip på Alaska ble i norsk oversettelse: «Donald Duck på Grønland». Begge historiene er klassiske historier av Carl Barks. Etter å ha lest norske moderne Donald Duck-historier, er jeg ikke i tvil om at de eldste historiene om ham er best.


Arkeologen Knut Paasche formidler godt det faglige stoffet omkring vikingene og skipene deres. Boken har blitt til i et samarbeid med Kulturhistorisk musuem. Her får vi unike bilder fra funnene de gjorde av skipene som står utstilt på Vikingskipshuset på Bygdøy, Oslo. Har du ennå ikke vært der, så har du noe å se fram til! 

Gods of Asgard
Erik Evensen
Jetpack Press og Evensen Creative, 2007


Tegneserieromanen Gods of Asgard av Erik Evensen er blant de bedre grafiske historiene som omhandler norrøn mytologi. Erik Evensen står for utformingen. Illustrasjonene er i svart/hvitt. Tekstene er engelske oversettelser av blant annet Den yngre Edda og Heimskringla. Her kommer du tett på Tor, Odin, Loke, Brage og Frøya. Boken er en fin introduksjon til norrøn mytologi. Den anbefales unge lesere som ønsker å lære seg historie på en alternativ måte.

Omslaget av Soga om Fridtjov den frøkne er hentet fra Tanum.no
Omslaget av Donald Duck i vikingenes fotspor er hentet fra Egmont/Univers.no
Omslaget av Gods of Asgard er hentet fra Godsofasgards.com

lørdag 20. september 2014

Atlas over fjerne øyer av Judith Schalansky

Atlas over fjerne øyer
Judith Schalansky
Oversatt fra tysk av Per Qvale
Forlaget Press, 2012

Atlas over fjerne øyer - Femti øyer jeg aldri har vært på og aldri kommer til (2012) har en lang og kledelig tittel. Slik skal en tittel på en god reiseskildring være. Nå er nettopp dette ikke en reiseskildring. Boken handler om femti øyer som er oppdaget, erobret, navngitt og senere annektert. Men forfatteren har ikke besøkt øyene. Hun har heller ingen intensjon om å besøke dem. Innledningsvis skriver hun at hun har reist mer med pekefingeren i atlas enn det hun har gjort i virkeligheten. Hun har skrevet femti kortprosatekster om femti fjerne øyer. Boken omhandler fjerne og små øyer i det store verdenshavet.

Reisene til øyene har uredde våghalser gjort for oss. Norske vikinger dro i vesterled. De gjorde landkjenning, erobret og tok land. Ingen av de øyene vi erobret er i norsk eie i dag. Likevel har vi annektert eksotiske øyer. Gjennom skoleatlaset lærte jeg at Peter I Øy var norsk. Her får du historien rundt øya som ligger i det Antarktiske havet. Blant de andre øyene finner du den norske Bouvetøya. Bouvetøya ble annektert av Norge i 1930. Den er oppkalt etter franskmannen Jean-Baptiste Charles Bouvet de Lozier som oppdaget øya i 1739. Hva fjellet Mosbytoppen er oppkalt etter vites ikke. Boken forteller at det er flere som har vært på Månen enn de som har gjestet øya. Også Bjørnøya som ble annektert av Norge i 1920, er blant de eksotiske øyene. Jeg vil våge å tro at det er masse laks i Laksvatnet og røye i Røyevatnet.

«Robinson Crusoe» utenfor Chile og «Ensomheten» i nærheten av Novaja Semlja er litterære og poetiske navn på øyer. Boken er praktfull. Den norske utgaven har bevart det estetiske fra originalen. Per Qvale har gjort en god oversettelse. Ellers foreligger Kråker og Sjiraffens hals i norsk utgave.

Omslaget av Atlas over fjerne øyer er hentet fra Forlaget Press. 

fredag 19. september 2014

Sprek spraking i språkøret?

Enten eller. Eller begge deler? Hvilken målform foretrekker du å skrive på? Nynorsk eller bokmål? Er du konsekvent i språkbruken eller lengter du etter å kunne blande inn dialekten din i målformene? Kanskje ønsker du samnorsken velkommen?

I år blir det markert at det er 200 år siden Norges Grunnlov ble skrevet. Språket har vært gjenstand for politiske debatter. Språkstridene har til tider herjet i landet. Det er relativt stille nå, men Noregs Mållag ønsket seg Norges Grunnlov i begge målformene. Flertallet på Stortinget ønsker det samme. Her følger en aldri så liten språk- og samtidshistorietime. 

Norsk?


Hva er norsk språk? Hvor kommer det fra? Hvor er det på vei? Se for deg et språktre. Stammen er indoeuropeisk. En av hovedgreinene er det germanske språket. Denne greina deler seg i tre: nordgermansk, vestgermansk og sørgermansk. Urnordisk med norsk, svensk, islandsk og dansk tilhører den nordgermanske greina. Denne greina har to nye greiner der Island og Norge tilhører vestnordisk. Dansk og Svensk tilhører den østnordiske greina. Der igjen har vi norrønt i en eldre og yngre utgave. Fellesbetegnelsen er gammelnorsk. Så rammet Svartedauden landet rundt 1350. Det resulterte i en mellomnorsk periode fram til det moderne språket som ble dannet i middelalderen. Reformasjonen i 1536 spilte en stor rolle for det norske språket. Handel med utlandet har preget det norske språket. Fremdeles har vi låneord som vi fikk fra lavtysk i Hansatiden. Så gikk det norske skriftspråket i dvale. Dialektene var norske, men skriftspråket ble dansk. Skriftspråket sov i fire hundre år. I 1814 fikk vi den eventyrlige sjansen til å bli fri fra dansk enevelde. Unionen med Sverige ble avløst i 1905. Disse hendelse har vært med på å forme den norske identiteten.


Spørsmålet om hva som er norsk, har gjennom språket blitt en språkstrid mellom nynorsk og bokmål. Den dag i dag blir det diskutert om vi skal holde på to ulike språk som ligner mer og mer på hverandre. Nynorsk har påvirket bokmålet. Samtidig har bokmålet påvirket nynorsken. Nynorsk og bokmål er mer like i dag enn de var for hundre år siden. La oss ta en titt på utviklingen av det norske språket.



Ivar Aasen og «norsk-norsk»


Ivar Aasen (1813-1896) samlet Norge til et dialektrike. Ivar Aasen var en kunnskapsrik bondesønn fra Sunnmøre. Ivar Aasen skrev på dansk. Hans litterære tekster er skrevet på nynorsk. Deriblant skuespillet Ervingen (1855), gjendiktningen av den islandske Fridjofs saga (1855) og diktsamlingen Symra (1863).


Aasen ønsket seg et nytt skriftsmål. Grunnlaget for det nye språket skulle være dialektene i Norge. Han mottok stipend og reisepenger til turene sine i perioden 1842-1847. Reise-Erindringer og Reise-Indberetninger ble utgitt ved Halvdan Koht i 1917. P. A Munch likte godt Ivar Aasens arbeid. For Munch stod valget mellom å beholde det danske eller gå tilbake til det norrøne språket. Han ønsket at Aasen skulle legge seg nært opp til det norrøne språket. Aasen bruker da også det norrøne til å binde sammen dialektene. Det nye landsmålet skulle avløse det danske språket. Aasen-normalen ligger tett opp til det vi kaller gammelnorsk. Selv om skriftspråket var formelt dansk da Ivar Aasen ble født, så hadde dialektene overlevd det å være under dansk styre. Noen hadde klart seg bedre enn andre. Han ble bokstavelig talt forelsket i dialekten i Valle. Her hadde språket fått være i fred og isolasjon fra danske og svenske styresmakter. Her fant han eksempler på uttrykk som hadde overlevd i lang tid. Språket i Valle er den eldste dialekten vi har i landet. Håpet er at man kan bevare det for fremtiden. I løpet av de ti siste årene, har lokale ildsjeler har samlet 10 000 ord.


Etter Ivar Aasens store innsats ble nynorsken ble jevnstilt med det danske språket i 1885. Oppgaven ble nå å forme språket i rett retning. Hvordan skulle det «nye» språket se ut? Det ble satt ned et utvalg som skulle se på dette spørsmålet. Diskusjonen mellom Marius Hægstad på den ene siden og Arne Garborg og Rasmus Flo på den andre siden, førte fram til to typer nynorsk. Hægstad ville praktisere en modifisert utgave av Aasen-normalen. Garborg og Flo ville legge til grunn Midlandsnormalen. Midlandsnormalen ble utformet av språkekspertane Steinar Schøtt og Hans Ross. Den er bygd på Schøtts telemarkbaserte språkform. Den ble brukt til hans gjendiktning av Heimskringla. Hægstad-normalen ble valgt som hovedform, mens Midlandsnormalen ble sideformen.



Nynorske kulturformidlere 

 

Forfatteren Arne Garborg drev det nynorske ukebladet «Fedraheimen». Fortellingen Bondestudentar ble i begynnelsen skrevet som en føljetong i dette bladet. Senere ble den gitt ut som fortelling i 1883. Han reviderte teksten kraftig i den tredje utgaven. Her har han lagt seg så tett opptil midlandsmålet som overhodet mulig. Aasmund Olavsson Vinje var en urokråke i språkstriden. Han skrev på både i-mål og a-mål. Han skrev i både dur og i moll. Forfatteren og redaktøren av «Dølen» bar frem det norske språket som få andre.

Lærerne var en viktig del av den nynorske ekspanderingen. De brukte målet i skolen og gjennom kulturelt arbeid. Forlaget Det norske Samlaget ble stiftet i 1868. Her blir skjønnlitteratur utgitt på nynorsk. Sammen med det Det norske Teatret deler de ut Nynorsk litteraturpris. Den første som fikk den var Eldrid Lunden for sin diktsamling Gjenkjennelsen (1982).


Noregs Mållag ble stiftet i 1906. Siden 1968 har de delt ut Nynorsk barnelitteraturpris. Erna Osland fikk den i 2013 for Nasevis. Ellers kan jeg nevne en annen prisbelønnet forfatter. Ingelin Røssland har skrevet flere gode ungdomsbøker på nynorsk. Senest har hun gitt ut sin første roman for voksne; Kirsebærsnø (2013). Hun har også gjort en særdeles god oversettelse av den svenske generasjonsromanen Vi som aldrig sa hora (2007) av Ronnie Sandahl. Maria Parr er kjent for sine bøker Tonje Glimmerdal (2009) og Vaffelhjarte (2005).


Knut Hamre sitt hardingfelespill klinger nynorsk i mine ører. Svein Tore Bjella og Odd Nordstoga synger på dialekt og har båret fram nynorsken på en melodiøs måte. De hadde fortjent å få Målprisen som deles ut til institusjoner, artister, forfattere og andre som er gode formidlere av nynorsk. NRK Super fikk prisen i 2014. Alle har vært viktig for å fremme det nynorske språket. 

 

Knud Knudsen og «dansk-norsk»


Knud Knudsen (1812-1895) ble født på Holt ved Tvedestrand. Knud Knudsen ville fornorske det danske språket ved å se på dannet dagligtale. Han mente at forskjellene var markant små i de største byene. Han ville ikke konstruere en språkform eller favorisere en lokal uttale. Knudsen ville bygge opp det norske språket gradvis ord for ord, med å sammenligne det norske, danske og svenske. Språkene tilhørte den samme språkgreina og kunne leve godt side om side med hverandre, mente han.


Han var med på å avskaffe ph som tegn for f og avskaffelsen av c, ch og q som tegn for k. I et ledd i fornorskingen endret man skrivemåten fra Christiania til Kristiania i 1877. (P. A Munch sitt ønske om å omdøpe byen til Oslo, fra 1350, ble gjort først i 1925). Men det er en annen historie. Tilbake til Christiania. Der var Knud Knudsen først adjunkt, senere lektor ved Christiania Katedralskole. Knudsen gikk inn for overgang til latinske bokstaver. Aasen ville ha gotisk skrift.


Knudsen var språkkonsulent ved Det Norske Theater i Møllergata i Oslo. Her ble blant annet Ervingen av Ivar Aasen spilt på nynorsk. På de norske scenene var det for det meste danske skuespillere. Harde konsonanter var et av de norske særtrekkene han brukte for å fornorske teateret. Jeg tror ikke Ivar Aasen var lei seg av den grunn. De blaude konsonantene ble regnet som danske og skulle vekk. Dette skal ha påvirket Bjørnstjerne Bjørnsson og Henrik Ibsen og deres syn på scenespråket. Knudsen og Ibsen deltok ved et fellesskandinavisk møte i Stockholm i 1869. Knudsen dør i Kristiania.

Som vi har sett så regnes perioden 1814-1907 som en nasjonal renessanse i norsk språkhistorie. Ivar Aasen og Knud Knudsen var begge viktige aktører i denne spennende tiden. Kulturelle skikkelser som Henrik Wergeland, Asbjørnsen og Moe hadde stor betydning av fornorskingen av det danske skriftspråket. Etter det skriftspråkelige bruddet med det danske språket i 1907, skulle bokmålet igjennom flere endringer før vi sitter igjen med dagens bokmål. Riksmålsforbundet ble stiftet i 1907. Knud Knudsen blir kalt for riksmålets far. Det er noe misvisende. Selv skrev han i målformene Bogmaal og Bogsprog. Termen riksmål kom etter hans død.


Riksmålsforbundet deler hvert år en språklig litteraturpris. Den har blitt utdelt siden 1957. Unntaket er 2011. Da takket forfatteren Tomas Espedal nei til å motta prisen. Hans begrunnelse var at det ikke var i tråd med hans politiske verdier og at han mente seg å skrive en form for bergensk. Har du ikke lest noe av ham så har du gode leseopplevelser til gode. Les blant annet I mot naturen (2011) som Riksmålsforbundet satte pris på.



Løvdal og det norske språket


Språkhistorisk er Jørgen Løvdal (1848-1922) mest kjent for sin språkreform fra 1917. Hans politiske karriere begynte lenge før det. Våren 1905 ledet han forhandlingene i Stockholm. Han var Norges første utenriksminister i perioden 1905-07. Statsminister i perioden 1907-08. Løvdal satt som leder for Noregs Målag i perioden 1908-1912. I perioden 1915-1920 var han kirke- og undervisningsminister.


I 1917 tok språkstriden en ny vending. Skriftspråksreformen, signert Løvdal, åpnet for heftige diskusjoner innad i leirene for riksmål og landsmål. Setesdølen skal ha æren for en reform som førte de to språkene nærmere hverandre. Samnorsk ble det ikke noe av i denne omgang. Samnorsk er et annet spennende kapittel i norsk språkhistorie.



Draumen om samnorsken


Folkeminneforskeren Moltke Moe (1859-1913) og historikeren Ernst Sars (1835-1917) var begge tidlig ute for å samle språket til ett. Gjennom firebindsverket Udsigt over Norges Historie (1891) tegner Sars et bildet over språkets utvikling i lys av norsk historie. Middelalderens språk virket uproblematisk inntil aristokratiet ble svekket og Norge ble underlagt dansk styre. Det danske språket svekket det gammelnorske språket og den nasjonale kulturen. Han mente at sammensmelting av språkene ville være klokt for den kulturelle og den sosiale utviklingen av Norge.


Molkte Moe mente at innad i de to ulike leirene kunne man endre skriftnormalene i den retning at man en dag kunne forene språket til et. Molkte Moe er også kjent for sitt arbeid omkring det middelalderske diktverket Draumkvedet. De mest verdifulle versjonene av Draumkvedet har vi fra to sangerskere fra Vest-Telemark. Maren Ramskeid var fra Kvitseid og forlot landet i sin drøm om Amerika. Hennes versjon ble skrevet ned av presten og folkeminnesamleren Magnus B. Landstad omkring 1840. Hun skal ha lært det av sin far, som sin tur skal ha lært det av sin far. Det er en muntlig arv som har satt preg på norsk kultur. En annen versjon er fra Anne Lillegård. Den er skrevet ned av Jørgen Moe. Begge versjonene er fra Vest-Telemark. Målet i balladen er hverken nynorsk, bokmål eller dansk. Samnorsk i en tidlig utgave?

Samnorsk politikk


Språkstriden har ved flere tidspunkt vært et politisk tema. Politiske vedtekter har vært viktig for at vi har bevart det tospråklige samfunnet vi har. Samtidig var det en gang et politisk ønske om å gjøre nynorsk og bokmål til et samlet språk. Hva har så dette gjort med bokmålet og nynorsken som språk? Ordformer som man før bare fant i bokmål, ble med rettskrivingsendringene i 1938, tillatt i nynorsk og omvendt. Riksmålfolket så på a-endinger som vulgære og simple. Halvdan Koht var en av arkitektene bak samnorskreformen i 1938. 


Tanken var å overvinne målstriden med å føre begge skriftmålene sammen til et samnorsk skriftmål. Norsk folkemål skulle være grunnlag for det nye skriftspråket. Noen så på det norske språket som noe organisk. Noe som kunne utvikle seg. Ideen var å la språket utvikle seg med noen politiske føringer. Et av argumentene for samnorskideen var at den var mer økonomisk. Det var rett og slett ressurskrevende for et lite land å ha to likestilte språk. Språkstriden ble avbrutt av tysk okkupasjon.

Samfunnet hadde endret seg både før og etter andre verdenskrig. Norge som tradisjonelt hadde vært en landbruksnasjon, ble mer og mer industrialisert. Rene industrisamfunn blomstret bokstavelig talt opp i skyggen av store kraftsentrum. Det er blant annet stedene Rjukan og Odda eksempler på. Folk trakk inn til byene for å få seg arbeid. På Østlandet var talespråket mer nært opp til det vi i dag kaller for bokmål. Etterkrigstiden blir sett på som en blomstringstid for bokmålet. Kulturelt og sosialt ble nynorsken trengt bort i et hjørne.

Samnorsken møtte på 1950-tallet stor motvilje. Nærmere en halv million underskrifter i Foreldreaksjonen mot samnorsk taler sitt eget språk. Men drømmen om samnorsken lever fremdeles. Språkforskere har siden 1959 arbeidet med dette i Landslaget for språklig samling.

Samnorsk litteratur


Gjennom samnorskprisen ønsker de å fremheve forfattere som de mener gjør en god innsats for den gode saka. Mikkjel Fønhus var den første som mottok prisen. Blant prisvinnerne finner du Tove Nilsen, Per Petterson, Øyvind Berg og Hans Børli. 


En av prisvinnerne er Rolf Stenersen. Den fikk han i 1974. Rolf Stenersen (1899-1978) var en norsk finansmann, idrettsmann, forfatter og kunstsamler. Han hadde en stor samling av Edvard Munch sin kunst. Han var venn av kunstneren som han portretterte i boken Edvard Munch. Nærbilde av et geni (1944). I 1931 debuterte han med novellesamlingen Godnatt da du. Den vakte oppsikt hos et konservativt kritikerkorps og det ble spådd skandale omkring den. På Oslo vestkant ble boken raskt fjernet fra bokhandlernes vinduer. Likevel solgte den i fire opplag. Den ble av Nasjonal Samling plassert på en liste over bøker som «skader den nasjonale og sosiale fremgangen». Rolf Stenersen skriver blant annet om kunst og seksuelle fantasier. Åpningsnovellen «Drift» setter standard for boken. Han har sosiale betraktninger, så vel som tanker om sin fødeby, Oslo. I boken finner du mye humør og poesi. Anbefales.

Hvor går det norske språket i dag?


Et språk skal speile talemålet. Samtidig skal språket ha en norm som gjør det til et fast punkt for flere brukere. Talemålet er stadig i endring. Det blir blant annet påvirket av andre språk. Slik er det også med skriftspråket. Nye låneord kommer inn. For det meste engelske og svenske. Noen blir fornorsket. Andre ord tenker man ikke over som utenlandske. De blir norske.


Grunnloven er som sagt 200 år i år. For første gang vil den komme i nynorsk språkdrakt. Nynorskteksten vil følge de nye rettningslinjene fra 2012. Bokmålteksten vil være i tråd med et forslag fra språkprofessoren Finn Erik Vinje. Stortinget har gjort et historisk og godt valg da de velger å ha Grunnloven i begge målformene.


Å beholde begge målformene vil være med på berike det norske språket. Ideen om samnorsk er spennende, men virker noe utopisk. Samnorsken likner veldig på den radikale varianten av bokmål med innslag av dialekter. Vær stolt av målforma di. Skriv på den måten som er mest naturlig for deg.




Anbefalt litteratur og lenker:

Øystein Vangsnes: Språkleg toleranse i Noreg (2013)
Arne Torp og Lars S. Vikør: Hovuddrag i norsk språkhistorie (2003)
Edvard Hoem: Mitt tapre språk (1996)
Martin Skjekkeland: Dialektlandet (2010)
Odd Einar Haugen: Grunnbok i norrønt språk (2001)
Erna Osland og Arild Midthun: Ivar Aasen. Ei historie om kjærleik (1996)
Sylfest Lomheim: Språkreisa – Norsk gjennom to tusen år (2007)

Nettsidene til:

Tunkatten.no - fin nettside for de som vil bli kjent med katten Lurivar og nynorsk
Nynorskbok.no - anbefalinger av nynorske ungdomsbøker
Riksmålsforbundet 
Noregs Mållag 
Aasen-tunet
Landslaget for språklig samling
Snl.no 
Valle Mållag (vallemal.no)

Omslaget til Symra er hentet fra Fagbokforlaget.

søndag 29. juni 2014

Solide saker


Jeg skriver månedlig for Gatemagasinet Klar i Kristiansand. Her har du artikkelen som stod på trykk i mai 2014:
 
Bladets tema er solidaritet. Ordet solidaritet er politisk. Ordet er internasjonalt. Ordet er historisk. Litteraturen er spekket med solidariske tanker og usolidariske handlinger. Jeg har gått til ordets opprinnelse. Kjære leser, vær solidarisk med en som har rotet seg inn i rekken av ord og deres betydning.

Jeg slo opp i Norsk etymologisk ordbok (2013) av Yann de Caprona. Der står «solidaritet» under termen: Solid: sterk, massiv, rikelig, kraftig; holdbar; pålelitelig: grundig. Av latin solidus «fast, tett, massiv», som også har gitt låneordene soliditet, solidarisk og solidaritet, og navnet på den romerske mynten solidus, og derav den franske mynten sou. (s.161). I følge Store norske leksikon på nett, snl.no, har de franske sølvmyntene sou og italianske soldo vært forbilder den germanske skilling. Vi kjenner de igjen i den tyske Schilling og den britiske Shilling. Dette legger grunnen for en artikkel om formidling av historie og historieskriving på ulike måter. Snu ikke på skillingen. Invester i ord.

Yann de Caprona
Norsk etymologisk ordbok
Kagge forlag, 2013

Yann de Caprona snakker flere språk flytende, blant annet latin, nygresk og norsk. Caprona er det du kan kalle over middels interessert i språk. I Norsk etymologisk ordbok har han ordnet ord og deres opprinnelse tematisk. Forfatteren tar for seg 57 temaer og beskriver alt fra fuglenavn, til farger, mat, musikk, idrett, religion, økonomi, matematikk og psykologi. Du finner 12 000 ord i denne mursteinen på nærmere 2000 sider. Boken er et must for deg som digger språk og lurer på ordets opprinnelse og betydning. Han viser oss veien fra indoeuropeisk til det germanske til det norrøne til det norske. En litt annerledes historielesning.

Tore Janson
Germanerne – Mytene, historien og språket
Pax forlag, 2014

Den svenske filologen Tore Janson har hatt stor suksess med sine populærvitenskapelige bøker. På norsk foreligger blant annet Latin. Kulturen, historien, språket (2004) og Språk og historie – en oppdagelsesreise (2009) I Germanerne presenterer han en rikelig framstilling av to tusen år i et populærvitenskapelig perspektiv. Han gir oss opprinnelsen til Germanerne. Germanerne har ikke bare positive assosiasjoner. Han dveler omkring hva Annen verdenskrig har gjort med begrepet germanerne. Han ser på språklige likheter og ulikheter mellom norsk, tysk, engelsk, fransk og latin.

Han forsøker blant annet å forklare hvorfor ukedagene heter det de gjør i de ulike germanske landene. Han gir ingen god forklaring på hvorfor Saturday heter Lørdag. Lørdag er i følge Norsk etymologisk ordbok et særnordisk navn. Jeg tok et solid dykk i Norrøn ordbok og fant ordet Laug. Det betyr bad eller en varm badeplass hvor man kan vaske seg. Laugardagr er altså den store badedagen. Caprona bekrefter dette. Laug og varme kilder tar oss med til neste bok i bunken.

Thorvald Steen
Den lille hesten
Oktober forlag

Den lille hesten (2002) handler om Snorre Sturlasson sine siste fem dager. Snorre Sturlasson var islandsk høvding, historiker og skald. Han står bak Den yngre Edda og Heimskringla. Han som selv hadde diktet omkring kongers banehogg, ble selv drept, høsten 1241. Den store sagaskriveren endte sine dager på gården sin Reykholt på Island. Thorvald Steen skildrer en beretning om maktspill og kjærlighet. Han balanserer fint mellom historiske fakta og fargerik fiksjon.

Grete Brochmann og Knut Kjeldstadli
Innvandringen til Norge 900-2010
Pax forlag

I følge Snorre Sturlasson skal den norsk kongeætten ha stammet direkte fra Odin. Faghistorikere velger å se på denne framstillingen som en legitimering av kongens makt. Disse påstandene innleder Innvandringen til Norge 900-2010 (2014). Sosiologen Grete Brochmann og historikeren Knut Kjeldstadli har skrevet boken. Boken syntetiserer og viderefører fremstillingen i det Brageprisbelønte trebindsverket Norsk innvandringshistorie (2003).

"Å vandre er å forandre" skriver forfatterne. Forandring fryder og det er en fryd å lese slik historieformidling. Første kapittel tar for seg innvandring i middelalderen. Videre tar de for seg migrasjon til Norge i perioden fra 1500 til 1814. Fra og med da skal nasjonen bygges og ombygges gjennom to hundre år. Dette formidles med kløkt og ettbindsverket på nærmere 500 sider har blitt en lærerik bok. Den handler om å forstå nasjonen Norge og om de som har vært med å forme den slik den har blitt. På godt og vondt. Innledningsvis skriver de så treffende om dette: «Selv om det er nåtiden, eller snarere samtidshistorien, det handler om her, gir de lengre historiske linjer viktige perspektiver for forståelse av det som skjer nå». La oss se nærmere på to historiske skildringer fra norsk middelalderhistorie.

Tor Skeie
Alv Erlingsson – fortellingen om en adelsmanns undergang
Sparctacus forlag

Tore Skeie treffer blink i sine bøker om norsk middelalderhistorie. Boken Alv Erlingsson (2009) handler om adelsmannen som blir for grisk og straffes hardt for det. Han handler midt oppi et internasjonalt maktspill. Han som en gang var en av Norges mektigste menn, ender opp fredløs og
henrettes offentlig i en liten svensk havneby, sommeren 1290. Tore Skeie har gravd fram en historisk skikkelse som man har hørt lite om. Alv Erlingsson finner du også som lydbok. Den er ypperlig innlest av Hauk Heyerdahl.

Tore Skeie
Jomfruen fra Norge
Sparctacus forlag

Jomfruen fra Norge (2012) tar utgangspunkt i kongsdatteren som blir giftet bort og blir det svake bindeleddet mellom makthaverne i Norge og Sverige på begynnelsen av 1300-tallet. Den handler også om kong Håkon 5. som ved et tidspunkt var Nordens mektigste mann. Den handler om blodig strid innad i den svenske og danske kongerekka. En spennende måte å formidle historie på. Bøkene vil fenge for de som er glad i en god historie.

Peter Englund
Ufredsår
Cappelen Damm

Liker du det Tore Skeie skriver så anbefaler jeg å ta en titt på forfatterskapet til den svenske forfatteren og historikeren Peter Englund. Han har skrevet mye om Sveriges miltitære stormaktstid i perioden 1620 – 1720. En av bøkene som omhandler den tidsperioden er Ufredsår (2010). Den handler om Erik Dahlbergh. Han var greve, kunstner, kriger, artiktekt og embedsmann. Her skildres hans milititære erfaringer fra Europa på 1600-tallet. Boken innleder hans trilogi om tredveårskrigen. Den er oversatt fra svensk av Alexander Leborg. Peter Englund er Svenska Akademiens faste sekræter. Siden 2009 har han kunngjort hvem som skal motta Nobels litteraturpris.

Edvard Hoem
Kom fram, fyrste
Oktober forlag

Fra en greve til en annen. Kom fram, fyrste (2004) er romanen om erkebiskopen Olav Engebrektson. Vi blir med på hvordan han bygger opp sin makt som geistlig. Samtidig skildres hans fall som Norges siste erkebiskop. Ved reformasjonen i 1536 er hans fall endelig. Han blir stemplet svikefull mot landet. Med sin flukt ut av landet i 1537, blir kildene om han mer difus. Edvard Hoem dikter fritt et mulig endelikt for den maktglade erkebiskopen. Geistlige, bønder og det dagligdagse i norsk historie finner du flere eksempler av i neste roman.

Dag Solstad
Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden 1591-1896
Oktober forlag

Innledningsvis oppfordrer Dag Solstad oss til å lese boken langsomt. Jeg oppfordrer deg til å ta ham på ordet. Boken fortjener å bli lest langsomt og grundig. Ta gjerne en pause fra boken. Les en ny bolk. Boken er nemlig uten kapitler og avsnitt. Boken er et historisk dokument. Han tar for seg sin slekt fra Telemark. En av hans forfedre gjør en reise til Oslo i 1591. Dette er utgangspunktet for en roman som strekker seg fram til slutten av 1800-tallet. Boken passer for deg som liker norsk historie. Den passer for deg som ønsker å lese en god roman. Dag Solstad er vår fremste levende norske romanforfatter. Punktum.

Omslagsbildet av Kom fram, fyrste er hentet fra Oktober forlag.
Omslagsbildet av Jomfruen fra Norge er hentet fra Spartacus forlag.
Omslagsbildet av Germanerne er hentet fra Pax forlag.

lørdag 12. april 2014

Kontraster i litteraturen om naturen

Kontrast i litteraturen handler om understreke motsetninger mellom ulike objekter. Det er med på å øke spenningen i en fortelling. La oss ta kontrasten ut av litteraturen og inn i hagen eller ut i den ville naturen. I sterk kontrast til snøen som lå tung i vinter, spirer det i veikanten, på skogstien og i blomsterbedet. Tilsynelatende er forskjellene mellom bruksverdien til en rose og en gulrot store. Men du skal få se at motsetningene allikevel ikke er så store. Denne artikkelen handler om litteratur som ser på planter i spennende kombinasjoner:

Håkon Mella
Enkel kjøkkenhage på 1-2 -3
J. M. Stenersens forlag, 2013

Håkon Mella har skrevet en god bok om det å dyrke sin egen kjøkkenhage. Med få midler og enkle grep kan du få til god dyrking i vinduskarmen, på balkongen eller i hagen. Her får du tips om å komme i gang. Du får også gode tips om å hvordan ta vare på fruktene, plantene og frøene fra årets sesong. Ved siden av sitt arbeid med økologisk dyrking, jobber Håkon Mella som kokk. Han har flere gode tips om hvordan utnytte din kjøkkenhage på kjøkkenbenken. Boken er skrevet for norske forhold.

Tonje Bergh
Vakkert og spiselig i krukker og potter
J. M. Stenersens forlag, 2014

Tonje Bergh har sin utdannelse innen plantevitenskap og grøntanlegg. Hun har flere gode tips om å plante i krukker og potter. Fordelen med å plante i krukker og potter er at du kan flytte dem rundt på terrassen eller i hagen.

Ved å blande flere planter i den samme krukken får man en maksimal utnyttelse av plassen. Hun har flere tips om sammenplanting. Alt i alt er det 20 sammenplantinger med presentasjon av over 50 planter. Med å ha grønnsaker, urter og blomster i samme krukke vil du en få en frodig, fargerik og velduftene blanding.

I en krukke har hun plantet tulipan og stevia. De tidlige blomstrende tulipanene kombineres med stevia som med sitt grønne bladverk holder gjennom hele sommeren. Bladene til stevia er 300 mer søte en vanlig hvitt sukker. I en annen krukke har hun blandet roser, lavendel, oregano, gressløk og basilikum. I blomsterspråket er basilikum forbundet med både ondskap og godhet. Den kan symbolisere både hat og gode ønsker. Symbolverdien er motsetningsfylt.

Alle plantetipsene i boken kan spises. Boken er fin som oppslagsverk. Boken er et ypperlig gavetips til den som ønsker seg en bok om blomster til dyrking og servering.

Ellen Beate Wollen
Gratis mat – 50 ville og velsmakende vekster
J. M. Stenersen forlag, 2014

Tar man turen ut av kjøkkenkroken, ut av kjøkkenhagen og ut i den ville naturen, vil man oppdage vekster i naturens egen spiskammer. Med 50 ville og velsmakende vekster og med over 100 oppskrifter, har Ellen Beate Wollen samlet ideer og tips til hva man kan bruke det man finner i utmark og skog. Kortreist mat kan ikke bli mer kortreist enn det å plukke spiselige planter på stien når man går på tur.

Det beste av alt er at det du har plukket med deg er gratis. Selv om allemannsretten innebærer at man kan ferdes fritt, oppholde seg, raste og høste i utmark og på stier gjennom hele året, er det flere hensyn man skal ta. Man skal vise respekt overfor naturen og ta hensyn til den.

Gjennom kapitler om blomster, urter, tang og tare, sopp, busker og trær, bær og blader, tar hun oss med på en rundtur i fjellet, i skogen og langs strandkanten. Boken er kunnskapsrik. Den er rik på fristelser på hva du kanskje går glipp av hvis du haster forbi en slåpetorn, groblad, bjørk, nesler og villbringebær.

Innhøsting av erfaring

Bøkene jeg har skrevet om viser at en plante kan være en pryd for øye og en fryd for ganen. Det er ingen motsetning i det å pynte med eller spise friske eller tørket kornblomst. Kanskje vil bøkene friste deg til å se nye muligheter i en plante. Kanskje er det liten gartner i deg som vil prøve noen av de tipsene som du leser om i disse bøkene.

Det du trenger er litt jord, noe å ha jorda i og frø. Det er så enkelt at du plukker ut frø fra en paprika, tomat eller noe annet du vil ha dyrket. En tom melkekartong eller et tomt yoghurtbeger duger i massevis. Andre frø får du kjøpt i butikken eller via flere nettsider med salg av frø. Personlig har jeg god erfaring med den svenske frønettbutikken Impecta.se. Sett dyrkingen til forkultur i vinduskarmen. Er det varmt nok og du har plass. Sett frø rett ut i kjøkkenhagen. Kombiner og lek med plassering av planter. Nyt en blomstrende sommer i pottene og på tallerken.

Igjen blir det høst og etter årets sesong er det viktig å gjøre forberedelser til neste år. Da kan man se over det man har samlet inn av frø og planter til tørking. Krukker og potter skal rengjøres. Med det kan vinteren igjen komme. Med erfaring fra en plantesesong kan man gjøre seg opp en mening om hvordan man skal gjøre det til neste år. I mellomtiden kan man lese videre i hagebøkene, dyrke noen frø som kan overvintre i vinduskarmen eller lese skjønnlitterære bøker om blomster:

Øyvind Rimbreid
Herbarium - dikt
Gyldendal, 2008

Lyrikeren Øyvind Rimbreid har skrevet en diktsamling over et knippe blomster. Her får du dikt om peoner, skogsstjerne, roser og jonsokkoll. Tulipanen har sin egen historie. Den kom fra Asia til Europa på slutten av 1500-tallet. I dag kjenner vi den som Nederlandsk eksport. I diktsamlingen rommer diktet om tulipanen hele 37 sider. Herbarium er et av hans lyriske høydepunkter. Anbefales.

Peter Waterhouse
Blomster – dikt
Gjendiktet av Arild Vange
Gasspedal, 2007

Den tyskfødte lyrikeren Peter Waterhouse er bosatt i Wien. Han regnes som en av de mest interessante innen europeisk samtidspoesi. Jeg anbefaler sterkt hans diktsamling Blomster. Vakkert og kontrastfylt om blomsterenger i et ellers grelt industrilandskap. Blomster er et langt dikt om natur og kultur.

Henrik Wergeland
Jan van Huysums Blomsterstykke – dikt
1840

«Blomsterstykke» er et kunstmaleri av den nederlandske maleren Jan van Huysum. Bildet er malt i 1730 og eies av kunstmuseet i København. Bildet viser en vase med avskårne blomster. Med utgangspunkt i dette maleriet, skrev dikteren Henrik Wergeland et eventyrlig dikt. Henrik Wergeland har levendegjort hver blomst med sin egen livshistorie. Jan van Huysums blomsterstykke – en buket til Fredrika Bremer blir regnet som et av hans hovedverk. Forfatteren og feministen, Fredrika Bremer, var på den tiden en god venn av Henrik Wergeland.

Denne teksten er tidligere publisert i Gatemagasinet Klar; April/2014.

Omslaget av Enkel kjøkkenhage på 1-2 -3 er hentet fra J. M. Stenersens forlag
Omslaget av Gratis mat – 50 ville og velsmakende vekster er hentet fra J. M. Stenersens forlag
Omslaget av Vakkert og spiselig i krukker og potter er hentet fra  J. M. Stenersens forlag

fredag 4. april 2014

#Bokfredag i april = historielesning

Denne #bokfredagen leser jeg Innvandringen til Norge 900-2010 av Grete Brochmann og Knut Kjeldstadli.

Boken syntetiserer og viderefører fremstillingen i det Brageprisbelønte trebindsverket Norsk innvandringshistorie (2003).

"Å vandre er å forandre" skriver forfatterne. Forandring fryder og det er en fryd å lese slik historieformidling. Første kapittel tar for seg innvandring i middelalderen. Så langt er det spennende og lærerik lesning.


torsdag 13. mars 2014

Tema: Belønning i Gatemagasinet Klar



At noen setter pris på det du har skrevet er en belønning i seg selv. Salgstall, gode kritikker, tilbakemeldinger fra lesere om at boken rørte dem, er belønning, og også litterære priser og stipender. Høyest av litterære priser henger Nobelprisen i litteratur. Med få unntak har den blitt delt ut årlig i Sverige siden 1901.

Visste du at den franske filosofen og forfatteren Jean Paul Sartre takket nei til litteraturprisen i 1964? Senere ville han allikevel ha prisen da han angivelig skal ha trengt pengene.

Visste du at Sir Winston Churchill, Storbritanias statsminister under andre verdenskrig, fikk Nobels litteraturpris i 1953 for sine dagbøker?

Av norske forfattere har Sigrid Undset, Bjørnstjerne Bjørnson og Knut Hamsun mottatt nobelprisen. Listen over de som ikke har mottatt den er vel like lang som den man finner over de som har fått den. I 1925 skal det ha vært en stemme i disfavør Olav Duun. Prisen gikk det året til George Bernard Shaw som er mest kjent for teaterstykket Pygmalion (1913). Denne ene stemmen gjør ikke Olav Duun til en dårligere forfatteren enn Shaw, men når man kanoniserer vestlig litteratur er det lettere å trekke fram en som har mottatt Nobelprisen i litteratur. Personlig mener jeg at han skulle hatt prisen for Menneske og maktene (1938). Hvordan klarer man å bedømme et forfatterskap fra et annet? Er låttekstene til Bob Dylan gode nok for en slik pris? Hvert år blir hans navnet trukket fram som en av kandidatene. I Norge mener mange at forfatteren Jon Fosse fortjener den.

Grotten og Jon Fosse

Grotten i Oslo ble bygd av Henrik Wergeland. Den ligger på en fjellknaus i utkanten av Slottsparken. Henrik Wergeland måtte i pengenød selge sveitservillaen. Fra og med 1922 har den vært Statens kunstnerbolig. Det å bo der blir en form for belønning for sine kunstnergjerninger. Her har komponisten Christian Sinding, forfatteren Ørnulf Øverland og komponisten Arne Nordheim bodd.

I dag bor forfatteren Jon Fosse der. Jon Fosse er mest kjent som dramatiker. Hans tekster er oversatt til mer enn 40 språk. Med teaterstykker satt opp i hele verden er det kun William Shakespeare som er mer spilt. Han har også skrevet flere barnebøker, diktsamlinger, gjendiktninger, essays og romaner. Hans seneste utgivelse er Kveldsvævd (2014) som er oppfølgere til romanene Andvake og Olavs draumar. Jon Fosse er en prisbelønt forfatter. Sjekk ut hans blendende merittliste på nettsiden til Det norske Samlaget. Han er blant annet slått til Ridder av Den franske nasjonale fortjenestorden og har mottatt St. Olavs Orden for sin forfattergjerning. Mange mener altså at han fortjener Nobelprisen i litteratur. Han er prisbelønt, men har ennå ikke mottatt noen av disse prisene:

Tarjei Vesaas' Debutantpris

Debutantprisen ble innstiftet av forfatteren Tarjei Vesaas. Han mottok selv Nordisk Råds litteraturpris i 1964 for romanen Is-slottet. Hele pengegaven ble til legatet Tarjei Vesaas' debutantpris. Han ville hedre unge norske forfattere med en pris for sin første utgivelse.

En forfatter som blant annet er inspirert av Tarjei Vesaas er Sigmund Løvåsen. Sigmund Løvåsen har høstet heder og ære med flere nasjonale priser. I 2003 debuterte Sigmund Løvåsen med romanen Nyryddinga. Boken høstet gode kritikker og han ble tildelt Tarjei Vesaas' debutantpris og P2 lytternes romanpris. Senere har han mottatt Bjørnsonstipendet som blir delt ut hvert år under Bjørnsonfestivalen i Molde. Den fikk han fordi han trekker fram relasjoner mellom mennesker og skildrer de på en ærlig måte.

I 2006 kom Løvåsen med Brakk som er en uavhengig oppfølger til Nyryddinga. I Nyryddinga traff vi den ti år gamle Geir, som med sine barneøyne så på verden rundt seg. Han bor på en gård sammen med sine foreldre og en lillebror. Familien driver med saueavl og Geir drømmer om å selv lage en nyrydding. Men ikke alle drømmer går i oppfyllelse. Det sørgelige som skygger for det ellers varme og humoristiske i Nyryddinga omkring farens sykdom blir rammen for Brakk. Faren er død og gårdsbruket er solgt. Moren og broren har flyttet ned til sentrum av bygda. Geir har selv et værelse i leiligheten, men velger i sitt siste år på snekkerlinja å starte med saueavl på leid jord ved barndomshjemmet sitt. Ta også en titt på romanen Mamselle Iversen. Mamselle Iversen er en burlesk og viktig folkefortelling fra det indre østlandet. Forutenom romanene har han skrevet tre teaterstykker.

Blå fugl

Blå fugl-prisen deles ut årlig av Radioteatret i NRK. Første gang den ble delt ut var i 1985 og tildeles en kunstner som har gjort en stor innsats for Radioteatret. Æresprisen har blitt delt ut tre ganger, deriblant til Nils Nordberg. Blå fugl 2014 ble tildelt skuespilleren Mathias Calmeyer. I 2013 sendte Radioteatret hans hørespill Foxtrot. Den er gitt ut på Lydbokforlaget.

Foxtrot var etterretningstjenestens kodenavn på Arne Treholt. Historien om embedsmannen og politikeren som ble spiondømt i 1985, fascinerer fremdeles. Dette er en sak som har preget norsk samtid. Foxtrot – Jakten på spionen Arne Treholt er et spenningshørespill som forsøker å nøste opp Treholtsaken. Sentralt er pengebeviset. Ble dette beviset plantet? Foxtrot er et godt oppdiktet historieverk. Hørespillet våger å stille spørsmål angående hva som har skjedd i saken. God regi ved Steinar Berthelsen og dyktige skuespillere bærer spenningen framover. Mathias har skrevet et godt hørespill. Hans blanding av fakta og fiksjon gjør historien ekstra spennende. Mathias Calmeyers neste prosjekt skal handle om det som skjedde i kjølvannet av Scandinavian Star i 1990. Fra før har forfatteren Per Petterson berørt denne tragiske hendelsen i romanen I kjølvannet (2000).

Sørlandets litteraturpris

Sørlandets litteraturpris ble innstiftet i 2000 og skal hedre lokale forfattere. Blant tidligere prisvinnerne finner du Annemor Sundbø, Nils Christian Moe-Repstad, Karl Ove Knausgård og Mirjam Kristensen. Mirjam Kristensen fikk senere Tarjei Vesaas' debutantpris for romanen Dagene er gjennomsiktige. Her er litt om de nominerte til årets Sørlandets litteraturpris.

I klassen skjønnlitteratur for voksne:

Nils Christian Moe-Repstad for sin diktsamling Teori om det eneste. Nils Christian Moe-Repstad er blant Norges fremste lyrikere. Etter syv kritikerroste diktsamlinger er han aktuell med sin mest personlige bok til nå. Den omhandler hans næreste slekt, sin fødeby Kristiansand og om det stupet som skulle endre hans liv. Dette er hans sterkeste diktsamling. Verket er delt opp i to bøker som er samlet i en lekker innpakning.

Agate Øksendal Kaupang er nominert for romanen Å holde pusten. Dette er hennes første bok. Den handler om psykisk sykdom i nære relasjoner. Agate Øksendal Kaupang er en forfatter det vil bli spennende å lese mer av i fremtiden. Dette er en stilsikker og god debut. Vondt og godt på samme tid.

Cathrine Evelid er nominert for romanen Dingelen og Ramona. Hennes debutroman Mamma er en countrysang (2012) høstet gode kritikker.

I klassen sakprosa:

Bjørn Arild Ersland for sin Nysgjerrig på bakterier. Med denne faktaboken får han både og store og små til å undre seg over hvor stor betydning en mikroskopisk bakterie egentlig har. Nysjerrig på bakterier er med i en fagbokserie for barn. Er du nysgjerrig på andre titler i denne serien så har biblioteket flere å velge mellom. Bjørn Arild Ersland er en produktiv og allsidig forfatter. Forutenom Nysgjerrig på bakterier, gav han i 2013 ut ungdomsboken Dagen vi drømte om og billedboken Emile finner en saks, for de aller minste leserne.

Line Baugstø for sin biografi Camilla Collett. Camilla Collett er den dag i dag en spennende forfatter. Baugstø kan sitt stoff om Camilla Collett og formidler det på en god måte.

Tone Klev Furnes for sin kunstnerbiografi Emanuel Vigeland – Vita. Furnes har skrevet flere tekster om kirke- og monumentalkunstneren Emanuel Vigeland. Vita henspiller til et gedigent maleri av Emanuel Vigeland. Det dekker fullstendig et tønnehvelvet rom i Emanuel Vigeland Museum på Slemdal i Oslo. Dette museet fikk han selv oppført i 1926. Dette er en skjult kunstskatt. Furnes skriver levende om hans liv og virke.

Dette var de nominerte. Jeg savner Karl Ove Knausgård og hans essaysamling Sjelens Amerika (2013). Her har han samlet et knippe tekster skrevet i perioden 1996-2013. Essayene handler om alt fra fotokunst av Sally Mann og Thomas Wågström, til litteratur av Knut Hamsun og Søren Kierkegaard, Bibelen, og om det å forstå verden. I Sjelens Amerika får Knausgård oss blant annet til å betrakte verden sett fra fjellets perspektiv. Denne boken vil være midt i blinken for deg som satte pris på hans essays i romansyklusen Min kamp. Også Bjarte Breiteig sin reiseskildring Île Sainte-Marie kunne fått plass blant de nominerte. I klassen for sakprosa savner jeg Spis Sørlandet av Marte Rostvåg Ulltveit-Moe. Spis Sørlandet er en personlig kokebok med kortreist mat i fokus. Her lærte jeg like mye om Sørlandet som om maten jeg skal lage. Også Blaude konsonantar kunne vært listet blant de nominerte. Den er skrevet av de språkkyndigen kollegaene Birgitte Kleivset og Ingrid Kristine Haslund fra Universitetet i Agder. De er lekne sin bevaring av historiske og lokale ord.

Jeg skjønner at arbeidet med å plukke ut bøker til denne prisen er vanskelig. Bruk din stemmerett. Stem fram din favoritt blant noen av de sørlandske forfatterne. Besøk en bokhandel eller et bibliotek i Aust- og Vest-Agder. Der finner du stemmesedler og mer om bøkene og forfatterne. Ellers kan du følge instruksen på nettsiden til Sørlandets litteraturpris og stemme via sms eller nettet.

Dette var et forsøk på å liste opp priser og deres vinnere. Jeg håper du satte pris på denne lille oppramsingen. For meg er det en belønning i seg selv å kunne få bidra til dette bladet.

Omslaget av Gatemagasinet Klar, mars 2014, tema belønning er hentet fra nettsiden til Klar

mandag 23. desember 2013

Dødtid av Karpe Diem og Akam1k3

Karpe Diem / Akam1k3
Dødtid - bilder og turnénotater
Aschehoug, 2013

Jeg må innrømme det først som sist; dette er en av de bedre bandbiografene jeg har lest. Nei, la meg korrigere meg selv. Dette er ikke en bandbiografi. Dette er en turnébok hvor vi får følge dem på veien gjennom to år. De ser seg tilbake og mimrer over tiden før Karpe Diem ble Karpe Diem. De ser framover og det samme gjør jeg. Jeg ser fram til mer av Karpe Diem.

Dette er en bok om og av et av de mest framgangsfulle bandene vi har sett i Norge på lengre tid. De leverer på hver eneste skive. De modnes for hvert album. De leverer også i bokform. Etter ti år som band skildrer de turnélivet gjennom bilder og notater. Bildene er tatt av fotografen Akam1k3. Tekstene er ført i pennen av Magdi og Chirag. Her får du servert alt fra de dypeste tanker omkring det å være artist og menneske, til å stå foran et glissent publikum i Kongsvinger. Bildene taler sitt eget språk. Chirag og Magdi skriver godt. Med varme og humor har dette blitt en underholdende bok. Anbefales.

Omslagsbildet av Dødtid er hentet fra nettsiden til Aschehoug.

Festivalpass i julegave - Måkeskrik under juletreet

Måkeskrik 2014 arrangeres for tredje gang i Bendiksbukta på Odderøya i Kristiansand. Aktuelle artister for Måkeskrik 2014 er Fork og Baby In Vain (DK).

Tidligere har band som Oslo Faenskap, Warp Riders og Riddarna spilt her. Det var tre band jeg hverken hadde sett eller hørt før de entret scenen. De overrasket meg med knallbra konserter. Kanskje oppdager du noe nytt 25 & 26 juli 2014?

Nå har du muligheten til å kapre deg billige festivalpass til Måkeskrik 2014. Juletilbudet har et begrenset antall. Prisen er 400 spenn. Kjøp to. En til deg og en til en god venn. God musikk skal nytes i et godt lag.

 Plakaten for juletilbudet er hentet fra Maakeskrik.no

Femmila av Thor Gotaas

Thor Gotaas
Femmila -
Skisportens manndomsprøve
Gyldendal
2013

«Noko slikt som langrennsmørjing plaga me kje tankane med, men daa smurde me aller gale hell. Vilkaara var like for alle, og det blei dugleiken og styrken som skiløypar det spurdest om, ikkje om rett og gali smørjing».


Skiløperen Torjus Hemmestveit i 1888 brydde seg ikke om smørningen. Andre smurte med revefett, koteletter, sild og honning. Langs sporet stod frivillige med drikke og mat til de milslukerne.

Les om legenden Sixten Jernberg, den råsterke Thomas Wassberg, den grasiøse Torgny Mogren og ikke minst den finske sliteren Veikko Hakulinen. Listen over nasjonale helter i skisporet er milelang. Gotaas har skrevet en femmil om femmila. Det har blitt en vinner i bokhandelen. Det vil ikke forundre meg om den ligger under mange juletrær i år. Det fortjener den. Boken har rikt billedmateriale og er rik på anekdoter.

Hvis du ønsker du å lese mer om Femmila; sjekk ut nettsiden Olympiastadion.no. Her finner du både et intervju med Thor Gotaas og et utdrag fra boken.

Omslagsbildet av Femmila er hentet fra Gyldendal.no