Montecore - En unik tiger av Jonas Hassen Khemiri

Jonas Hassen Khemiri, Montecore – En unik tiger. Norstedts Förlag, 2006.

Jonas Hassen Khemiri - en unik svensk forfatter?

Montecore handler om forholdet mellom far og sønn og spørsmål angående sannferdige erindringer. Blir det sann leserglede av sånt?

Montecore åpner med at forfatteren Jonas Hassen Khemiri er i gang med å skrive sin andre bok. Men det er romanfiguren Jonas Hassen Khemiri som det handler om. Ikke forfatteren av denne romanen, nemlig Jonas Hassen Khemiri. Forvirret? Legg det side. En dag får han en overraskende e-post fra Kadir, som sier at han er en barndomskamerat av Jonas’ far, Abbas. Kadir foreslår at Jonas skal skrive en bok om Abbas. Jonas har ikke hatt kontakt med sin far på ni år.

Jonas’ far er fra Tunisia, moren fra Sverige. Chartertrafikken på slutten av 1970-tallet førte Jonas’ foreldre sammen. Moren var flyvertinne. Faren var passasjer. Handlingen i boken strekker seg fra da de ble kjent med hverandre og fram til i dag, det vil si hele Jonas’ oppvekst. Da Jonas var liten, var faren hans forbilde. Men som tenåring føler Jonas at faren svikter ham, både som familiefar og fordi han prøver å ”forsvenske” seg. I det faren svikter, finner Jonas nye rollemodeller i blant andre Franz Fanon og Malcolm X. Men Jonas er ikke like moden som sine forbilder. Sammen med vennegjengen sin, som taler innvandrerens sak, ender de opp med selv å bli rasister i kampen mot rasister.

Magisk!

Jonas Hassen Khemiri debuterte i 2003 med romanen Ett öga rött, oversatt til norsk av Andreas E. Østby. Den norske versjonen er utsolgt fra forlaget. Denne boken høstet gode kritikker, og er høyst leseverdig. Khemiri lever opp til forventningene etter debuten. Han leker stadig med språket og blander to fortellerstemmer: Kadirs e-poster og Jonas’ minner. Han skriver magisk litteratur!

Khemiri forener integrasjonspolitikk og barndomsskildring på en imponerende måte.

Montecore er utgitt på flere språk, blant annet norsk. Også denne gangen er det Andreas E. Østby som står for den norske oversettelsen. Min oppfordring er; finn nærmeste bokhandel og invester i god fortellerkunst!

Omslagsbildet er hentet fra: Norstedts förlag.

Ett öga rött - Jonas Hassen Khemiri

Jonas Hassen Khemiri, Ett öga rött, Norstedts Förlag, 2003.

Da la fainsch!

Ett öga rött er Jonas Hassen Khemiris debutroman. Ett öga rött er en form for dannelsesroman. Boka handler om Halim, som vi blir kjent med i det sommerferien tar slutt. Boka avsluttes med juleferien et halvt år senere. På skolen er han en urokråke som begår hærverk, men gjør det allikevel godt i basisfagene. Halim er en ensom ung mann som gjennomgår en krise. Årsakene til denne krisen kunne vært mange nok i seg selv på grunn av pubertetens natur, men det stikker dypere enn som så. Hans mor har nylig avgått med døden etter et tilsynelatende lengre sykdomstilfelle. Tilbake sitter han og den libanesiske faren i den nye leiligheten, etter å ha flyttet fra de triste minnene.

Teater og virkelighet

Halim slites mellom to verdener: En drømmeverden og en virkelig verden. Den ene verdenen er dominert av den gamle, arabiske kvinnen Dalanda, som sitter på en benk og mater ham med kamptanker. Med hennes røst summende i hodet skriver han sine gjerninger ned i sin notatbok han har fått av nettopp Dalanda for at ikke tankene skal gå i glemselen. Denne boka som utgjør kjernen i romanen, ligner på smussomslaget på Ett öga rött: ”en tjock skrivbok med röd hardpärm. Ovanpå det röda det fanns massa guldmönster…” (12) I denne forsøker han å ”skriva rakt på pucken om vad som hänt i dag. Det måste ju vara äktast möjliga och såklart Naguib Mahfouz skulle aldrig skriva historier om annan än sig och sin liv.” (13) Halim blir med dette en tankesultan som skal kjempe arabernes sak i Sverige.


Den andre verdenen består av skolen som han går på, og faren som han bor sammen med. Skolen truer med å legge ned timene med arabisk. Faren spiser appelsiner fra Jaffa, og forsøker å integrere seg i det svenske samfunnet etter å ha kommet til Sverige som flyktning.
Forholdet mellom far og sønn er konfliktfylt på grunn av farens kampresignasjon.


Vendepunktet for Halim og bokens handling kommer i bokens fjerde del: ”Tålamod är ett fint namn.” Vaksinasjonssprøyter og sykehuslukt minner ham om morens siste dager i sykehussengen. Halim rømmer fra vaksinasjonskontoret og faren finner ham i trappeoppgangen, iskald og forslått. Farens omsorg og deres prat på tomannshånd vekker Halim fra hans stormannsgale tanker og han innser at faren har rett i at det ikke finnes noen kamp foruten den å passe inn i det samfunnet man lever i. Et eksempel på en av de flere gode samtalene mellom far og sønn, er hvor faren er litt bekymret og forsøker å dele sin erfaring med Halim:

Jag vet vad dom säger om språket[…]men du måste fatta att svenskan är viktigast[…]titta på mig… jag vet vad som händer om man inte kan språket[…]” […] ”Om du inte talar perfekt svenska blir du som Nourdine eller han Samirs kusin[…]du kommer bli en rigtig gangster och förbrytare[…]du blir utanför, som målisen i Glasgow,[…] (s.130)

Syntax error

I begynnelsen tar det litt tid før man venner seg til de noe syntaktisk ukorrekte setningene. Men så fort man har blitt vant til hans skrivemåte er det bare å nyte det herlige språket som Jonas Hassen Khemiri har skapt i sin debutbok. Han er en språkbevisst debutant som vet hvordan han skal forme ordene omkring hovedpersonen Halim. På denne måten kommer vi nærmere Halim og de skikkelsene som omgir ham og på godt og vondt. Språket til Jonas Hassen Khemiri løfter Ett öga rött fra å være en helt ordinær roman om en ung manns utilpasshet i dagens samfunn. Setningene bærer preg av at det skal være identisk med hovedpersonens vegring mot å skrive ordinært svensk i sin dagbok. Halims dagdrømmerier smitter over på skifte av fortellerstemme. Halim forteller om sitt liv i jeg-person gjennom sine daglige skriblerier, men idet Halim ikler seg rollen som tankesultan, omtaler han seg selv i tredje person.

Ett öga rött er rik på figurer og personkarakteristikker. De fineste karakteristikkene er av hans far, Otman, som er enkemann, kioskeier og en gammel forkjemper for arabernes sak. Halims avdøde mor dukker opp gjennom flere tilbakeblikk. Nourdine, en venn av familien, forsøker å livnære seg som skuespiller. Alex er en ålreit ekstralærer som passer litt på hva Halim foretar seg. Curre er en farget vaskehjelp på skolen som gjør ham noen tjenester. Marit er en jente i klassen som han forelsker seg i:” Marit är som färggladaste regnbågfisken i förorenat hav eller som finaste blomman som växer på äkligaste sophög. (s.107) Micke er skuespilleren Mikael Persbrandt som medvirker i teaterstykket Maria Stuart i regi av Ingmar Bergman. Halims plan er å skade Micke slik at han ikke kan gjennomføre sin rolletolkning og teateret blir nødt til å erstatte ham med Nourdine.

Samtalene mellom personene er på en mesterlig måte flettet inn i teksten. Her er et eksempel hvor Halim og faren snakker om en ung nabo som heter Khemiri. Samtidig skriver forfatteren med dette eksemplet seg selv i inn i verket:

”Khemeri?” jag frågade pappa. ”Det är väl ett arabiskt namn, eller?”
”Mm, arabiskt. Från Tunisien.”
”Han såg inte ut som arab, tycker jag. Han har ingen skäggstubb alls.”
”Det är för att hans mamma är svensk. Och han är född här. Som du.”

Sjalabais

Jeg synes at boka er både morsom og sørgelig. Morsom og humørfylt er den når samholdet mellom Halim, faren og Nourdine skildres. Halim er en ung mann som i en vanskelig tid gjør det mer komplisert for seg selv, men disse tre ordner opp i problemene sammen. Minnene omkring moren til Halim utgjør de sørgelige delene av boka. Disse er skrevet på en sår og vakker måte.
Historien om Halim i Ett öga rött er en ”feel good- historie” som jeg godt forstår lot seg overføre til teaterscenen på Angereds Teater i Göteborg. Den er senere blitt filmatisert med tittelen Ett öga rött.

Alt i alt hadde jeg fine øyeblikk i lesningen av denne boken. Det hele er en god utført debut fra Jonas Hassen Khemiris side. Skulle man ikke forstå alt i først forsøket, så er det bare å lese den om igjen. Det er den verdt!

Omslagsbildet er hentet fra: Norstedts förlag