Solide saker

Jeg skriver månedlig for Gatemagasinet Klar i Kristiansand. Her har du artikkelen som stod på trykk i mai 2014:

 

Bladets tema er solidaritet. Ordet solidaritet er politisk. Ordet er internasjonalt. Ordet er historisk. Litteraturen er spekket med solidariske tanker og usolidariske handlinger. Jeg har gått til ordets opprinnelse. Kjære leser, vær solidarisk med en som har rotet seg inn i rekken av ord og deres betydning.

Jeg slo opp i Norsk etymologisk ordbok (2013) av Yann de Caprona. Der står «solidaritet» under termen: Solid: sterk, massiv, rikelig, kraftig; holdbar; pålelitelig: grundig. Av latin solidus «fast, tett, massiv», som også har gitt låneordene soliditet, solidarisk og solidaritet, og navnet på den romerske mynten solidus, og derav den franske mynten sou. (s.161). I følge Store norske leksikon på nett, snl.no, har de franske sølvmyntene sou og italianske soldo vært forbilder den germanske skilling. Vi kjenner de igjen i den tyske Schilling og den britiske Shilling. Dette legger grunnen for en artikkel om formidling av historie og historieskriving på ulike måter. Snu ikke på skillingen. Invester i ord.

Yann de Caprona

Norsk etymologisk ordbok

Kagge forlag, 2013

Yann de Caprona snakker flere språk flytende, blant annet latin, nygresk og norsk. Caprona er det du kan kalle over middels interessert i språk. I Norsk etymologisk ordbok har han ordnet ord og deres opprinnelse tematisk. Forfatteren tar for seg 57 temaer og beskriver alt fra fuglenavn, til farger, mat, musikk, idrett, religion, økonomi, matematikk og psykologi. Du finner 12 000 ord i denne mursteinen på nærmere 2000 sider. Boken er et must for deg som digger språk og lurer på ordets opprinnelse og betydning. Han viser oss veien fra indoeuropeisk til det germanske til det norrøne til det norske. En litt annerledes historielesning.

Tore Janson

Germanerne – Mytene, historien og språket

Pax forlag, 2014

Den svenske filologen Tore Janson har hatt stor suksess med sine populærvitenskapelige bøker. På norsk foreligger blant annet Latin. Kulturen, historien, språket (2004) og Språk og historie – en oppdagelsesreise (2009) I Germanerne presenterer han en rikelig framstilling av to tusen år i et populærvitenskapelig perspektiv. Han gir oss opprinnelsen til Germanerne. Germanerne har ikke bare positive assosiasjoner. Han dveler omkring hva Annen verdenskrig har gjort med begrepet germanerne. Han ser på språklige likheter og ulikheter mellom norsk, tysk, engelsk, fransk og latin.

Han forsøker blant annet å forklare hvorfor ukedagene heter det de gjør i de ulike germanske landene. Han gir ingen god forklaring på hvorfor Saturday heter Lørdag. Lørdag er i følge Norsk etymologisk ordbok et særnordisk navn. Jeg tok et solid dykk i Norrøn ordbok og fant ordet Laug. Det betyr bad eller en varm badeplass hvor man kan vaske seg. Laugardagr er altså den store badedagen. Caprona bekrefter dette. Laug og varme kilder tar oss med til neste bok i bunken.

Thorvald Steen

Den lille hesten
Oktober forlag

Den lille hesten (2002) handler om Snorre Sturlasson sine siste fem dager. Snorre Sturlasson var islandsk høvding, historiker og skald. Han står bak Den yngre Edda og Heimskringla. Han som selv hadde diktet omkring kongers banehogg, ble selv drept, høsten 1241. Den store sagaskriveren endte sine dager på gården sin Reykholt på Island. Thorvald Steen skildrer en beretning om maktspill og kjærlighet. Han balanserer fint mellom historiske fakta og fargerik fiksjon.

Grete Brochmann og Knut Kjeldstadli

Innvandringen til Norge 900-2010
Pax forlag

I følge Snorre Sturlasson skal den norsk kongeætten ha stammet direkte fra Odin. Faghistorikere velger å se på denne framstillingen som en legitimering av kongens makt. Disse påstandene innleder Innvandringen til Norge 900-2010 (2014). Sosiologen Grete Brochmann og historikeren Knut Kjeldstadli har skrevet boken. Boken syntetiserer og viderefører fremstillingen i det Brageprisbelønte trebindsverket Norsk innvandringshistorie (2003).

"Å vandre er å forandre" skriver forfatterne. Forandring fryder og det er en fryd å lese slik historieformidling. Første kapittel tar for seg innvandring i middelalderen. Videre tar de for seg migrasjon til Norge i perioden fra 1500 til 1814. Fra og med da skal nasjonen bygges og ombygges gjennom to hundre år. Dette formidles med kløkt og ettbindsverket på nærmere 500 sider har blitt en lærerik bok. Den handler om å forstå nasjonen Norge og om de som har vært med å forme den slik den har blitt. På godt og vondt. Innledningsvis skriver de så treffende om dette: «Selv om det er nåtiden, eller snarere samtidshistorien, det handler om her, gir de lengre historiske linjer viktige perspektiver for forståelse av det som skjer nå». La oss se nærmere på to historiske skildringer fra norsk middelalderhistorie.

Tor Skeie
Alv Erlingsson – fortellingen om en adelsmanns undergang
Sparctacus forlag

Tore Skeie treffer blink i sine bøker om norsk middelalderhistorie. Boken Alv Erlingsson (2009) handler om adelsmannen som blir for grisk og straffes hardt for det. Han handler midt oppi et internasjonalt maktspill. Han som en gang var en av Norges mektigste menn, ender opp fredløs og
henrettes offentlig i en liten svensk havneby, sommeren 1290. Tore Skeie har gravd fram en historisk skikkelse som man har hørt lite om. Alv Erlingsson finner du også som lydbok. Den er ypperlig innlest av Hauk Heyerdahl.

Tore Skeie
Jomfruen fra Norge
Sparctacus forlag

Jomfruen fra Norge (2012) tar utgangspunkt i kongsdatteren som blir giftet bort og blir det svake bindeleddet mellom makthaverne i Norge og Sverige på begynnelsen av 1300-tallet. Den handler også om kong Håkon 5. som ved et tidspunkt var Nordens mektigste mann. Den handler om blodig strid innad i den svenske og danske kongerekka. En spennende måte å formidle historie på. Bøkene vil fenge for de som er glad i en god historie.

Peter Englund
Ufredsår
Cappelen Damm

Liker du det Tore Skeie skriver så anbefaler jeg å ta en titt på forfatterskapet til den svenske forfatteren og historikeren Peter Englund. Han har skrevet mye om Sveriges miltitære stormaktstid i perioden 1620 – 1720. En av bøkene som omhandler den tidsperioden er Ufredsår (2010). Den handler om Erik Dahlbergh. Han var greve, kunstner, kriger, artiktekt og embedsmann. Her skildres hans milititære erfaringer fra Europa på 1600-tallet. Boken innleder hans trilogi om tredveårskrigen. Den er oversatt fra svensk av Alexander Leborg. Peter Englund er Svenska Akademiens faste sekræter. Siden 2009 har han kunngjort hvem som skal motta Nobels litteraturpris.

Edvard Hoem

Kom fram, fyrste
Oktober forlag

Fra en greve til en annen. Kom fram, fyrste (2004) er romanen om erkebiskopen Olav Engebrektson. Vi blir med på hvordan han bygger opp sin makt som geistlig. Samtidig skildres hans fall som Norges siste erkebiskop. Ved reformasjonen i 1536 er hans fall endelig. Han blir stemplet svikefull mot landet. Med sin flukt ut av landet i 1537, blir kildene om han mer difus. Edvard Hoem dikter fritt et mulig endelikt for den maktglade erkebiskopen. Geistlige, bønder og det dagligdagse i norsk historie finner du flere eksempler av i neste roman.

Dag Solstad
Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden 1591-1896
Oktober forlag

Innledningsvis oppfordrer Dag Solstad oss til å lese boken langsomt. Jeg oppfordrer deg til å ta ham på ordet. Boken fortjener å bli lest langsomt og grundig. Ta gjerne en pause fra boken. Les en ny bolk. Boken er nemlig uten kapitler og avsnitt. Boken er et historisk dokument. Han tar for seg sin slekt fra Telemark. En av hans forfedre gjør en reise til Oslo i 1591. Dette er utgangspunktet for en roman som strekker seg fram til slutten av 1800-tallet. Boken passer for deg som liker norsk historie. Den passer for deg som ønsker å lese en god roman. Dag Solstad er vår fremste levende norske romanforfatter. Punktum.

Omslagsbildet av Kom fram, fyrste er hentet fra Oktober forlag.
Omslagsbildet av Jomfruen fra Norge er hentet fra Spartacus forlag.
Omslagsbildet av Germanerne er hentet fra Pax forlag.

Et lite stykke dansk sjøhistorie

Idag, 7. januar 2012, er det nøyaktig 251 år siden en gruppe vitenskapsmenn forlot København i Orlogsskipet "Grønland" i retning Jemen. Det ble en stormfull begynnelse. De måtte gjøre endereis flere ganger før de endelig kom seg av gårde mot det forlokkende Arabia.

Forhistorien til ekspedisjonen
Denne ekspedisjonen ligger til grunn for Thorkild Hansens bok Det lykkelige Arabien. Det lykkelige Arabien av Thorkild Hanseen utkom på dansk Gyldendal i 1962, og ble en stor suksess. Den ble oversatt til mange språk, der i blant til norsk i 1963. Den finnes også på finsk, fransk, italiensk, hollandsk og svensk.

Handlingen er lagt til en ekspedisjon til Jemen i 1761, hvor fem vitenskapsmenn og deres tjener bega seg ut i det ukjente. Vitenskapsgruppen bestod av Frederik Christian von Haven, Peter Forsskål, Carsten Niebuhr, George Wilhelm Baurenfeind og Christian Carl Kramer. Alle fem var lærde fra universiteter i Europa. I tillegg var tjeneren og oppasseren Larg Berggren med.

Dette er starten på selve handlingen, men la oss se på forusetningene for at denne reisen fant sted. Vi skal reise tilbake i tid, nærmere bestemt til europas opplysningstid. Bli med på fortellingen om et lite stykke dansk sjøhistorie!

Endogsaa de kloge Græker lærde først ved den store Alexanders Seyervindinger,ret at kiende Persien og Indien, [...] Siden at Kompassets Oprindelse lettede Søefarten, har denne beriget Verden [...] ved en rigtigere Kundskab og Efterretning om mangfoldige fremmede Landes Inhold,[...] og tillige har den forøget vor Begiærlighed efter at opdage det ubekiendte, hvilket vel endnu torde være det allermeeste. (Pontoppidan 1997: 7-8)

Dette sitatet er et godt bilde på europeernes menneskesyn, og deres syn på verdenen omkring seg i siste halvdel av 1700-tallet. Forfatteren av dette utdraget er den danske teologen og forfatteren Erik Pontoppidan (1698-1764). Utdraget er hentet fra forordet han skrev i forbindelse med Ludewig Ferdinand Rømers erindringsbok Tilforaderlig Efterretning om Kysten Guinea (1760). Den handler om Rømer sin erfaring som slavehandler i den dansk-norske slavehandelen i Guinea (dagens Ghana). Rømer blir omtalt i Thorkild Hansens slavetrilogi Slavernes kyst, Slavernes skibe og Slavernes øer.

Danmark-Norge drev slavehandel i perioden 1660-1806. I forbindelse med slavehandelen koloniserte Danmark de vest-indiske øyene St. Thomas i 1672, St. Jan i 1718 og St. Croix i 1733. Foruten om å forsvare slavehandelen i dette forordet, mente Pontioppidan at takket være Alexander den Stores herjinger i Persia (dagens Iran), fikk man øye på dette hittils ukjente stedet. Persia og Persepolis er blant de stedene som den danske ekspedisjonen besøker. Dette ble skrevet og gitt ut i København mens forberedelsene til den danske ekspedisjonen var i full gang. La oss se nærmere på reisens destinasjon og formålet for reisen.

Man kan undre seg over hva som var drivkraften til å utføre en slik ekspedisjon. Ekspedisjonen til Jemen er den første i sitt slag i dansk historie. Kanskje er den også den første i sitt slag i europeisk sammenheng. Hva drev den danske nasjonen, med regjering og kongehus i spissen, til å sende en ekspedisjon til Jemen? For å forstå litt av deres tankegang, er det på sin plass å se på Danmark som sjønasjon. Det er også viktig å se på den tradisjonen man hadde i Europa for å sende ut ekspedisjoner rundt omkring i verden.

Et lite stykke dansk sjøhistorie

I 1618 sendte kong Christian IV fem skip i retning Sri Lanka, som den gang het Ceylon. Han hadde gjort en avtale med keiseren av øya. Avtalen gikk ut på at danskene skulle være en beskyttende part mot keiserens mange fiender, mot at de skulle få en handelsplass som het Trankebar. Trankebar er også kjent som Dansk Ostindia. I dag heter byen Tarangambadi. Denne ekspedisjonen er blant annet beskrevet i Thorkild Hansens Jens Munk. Her får du vite mer om byens første guvenør Ove Gjedde.

Trankebar var dansk koloni i India i perioden 1620-1845. Det danske kongehuset satte inn store ressurser, og satte sin ære og stolthet på å lykkes i å øke sin makt. Så kom opplysningstiden og maktbegjæret ble blandet med kunnskapshunger. Makt er kunnskap. Kunnskap er makt. Ønsket om makt og rikdom går hånd i hånd med vitebegjær og geografisk ekspansjon. Den danske handelsflåten var blant de ledende i verden på den tiden den danske ekspedisjonen satte kurs for Jemen. En gang i året gikk et skip under seil i retning Trankebar. For danskene ble Trankebar en døråpner for videre utforskning av Asia.

Frederik Ludevig Nordens ekspedisjon til Egypt og hans nedtegninger av Nilen ved Kairo i 1737, ble en forløper tilekspedisjonen til Jemen. F. L. Nordens kartografiske ekspedisjon satte standard for kartlegging av ukjente områder. Carsten Niebuhr kjente godt til F. L. Nordens reisebeskrivelse Voyage d'Egypte etde Nubie (1755), og som vi skal se i senere artikler, gikk han i F. L. Norden sine fotspor. Rejse i Egypten og Nubien bind 1 og 2 (2010) ble utgitt i en dansk oversettelse i forbindelse med dronning Margrethe sin 75-års dag.

Kong Frederik V sendte i 1761 ut en ekspedisjon for å kartlegge en ukjent verden: «I januar 1766, mens Carsten Niebuhr opholdtsig i Bagdad, er kong Frederik død. Han blev kun 43, den 17-aarige Kristian har efterfulgt ham paa tronen [...]» (Hansen 1962: 358). Hans sønn og etterfølger kong Christian VI brydde seg svært lite om denne ekspedisjonen. Ekspedisjonsresultatene led stort under det maktvakuumet som oppstod i forbindelse med den svake kongen, som senere ble vippet av pinnen av sin egen livlege Struensee. Flere av ministrene ble avskjediget. Kongen ble erklært sinnsyk i 1768. Struensee ble henrettet i 1772. Mer om dette kan du lese i Per Olov Enquist sin roman Livläkarenes besök (1999).

Kongen ble fratatt den reelle regjeringsmakten ved et statskupp ledet av sin sønn Frederik VI i 1784. På papiret ble kongen sittende med makten inntil sin død i 1808. Kong Frederik VI regjerte framtil sin død i 1839. I løpet av denne tiden har Carsten Niebuhr med egne midler gitt ut flere verker som berørte ekspedisjonen. Det som startet som et oppdrag fra det danske kongehuset endte som et enmannsprosjekt. Carsten Niebuhr har skildret begivenhetene i sine reiseskildringer. Disse gav han ut selv etter å ha kommet tilbake til København i årene 1772 og 1774. Det er disse Thorkild Hansen nevner i selvbiografien Søforhør.

Før Thorkild Hansen skrev kronikken i avisen Information i 1961, var det få danske som hadde hørt om eksepedisjonen til Jemen 200 år tidligere. Inntil da hadde det vært magert med skriverier om dette emnet. For tiden markerer de ekspedisjonen i Danmark. Jeg feirer i det stille med å skrive om den. Ved neste korsvei vil jeg fortelle mer om selve ekspedisjonen.

Bildet av Trankebar er hentet fra blogggen Arkeologi i nord.

Fascinasjonen for Det lykkelige Arabien

Hva er det som fascinerte meg ved Thorkild Hansen og Det lykkelige Arabien? Hvordan er tilgangen på Det lykkelige Arabien og resten av Thorkild Hansens bøker i dag?

Fascinasjonen for Thorkild Hansens forfatterskap

Det som først og fremst tiltalte meg ved lesning av Det lykkelige Arabien var mitt møte med noe ukjent. Fra tidligere av kjente jeg til Thorkild Hansen gjennom lesning av Processen mod Hamsun. Denne biografien fattet min interesse på grunn av min fascinasjon for Knut Hamsun. Knut Hamsun har selv skrevet en bok som sjongler mellom det drømte og opplevde i reiseberetningen I Æventyrland – Oplevet og drømt i Kaukasien (1903).

Men det skulle gå flere år før jeg la merke til de andre bøkene til Thorkild Hansen. I mellomtiden foretok jeg reisen fra å være en lenestolreisende til å bli en lesesalreisende. Litteraturstudiene tok til, og jeg ble kjent med reiselitteratur som noe mer enn bare det å være spennende og underholdende. Andre forfattere som har fascinert meg innenfor reiselitteraturen er blant annet Karen Blixen, Robert Byron, Harry Martinson, Bruce Chatwin og Ryszard Kapuśkiński.

Thorkild Hansen skriver på en klassisk, men samtidig moderne måte. Han legger fram sine romaner som en historisk framstilling, men disse skildringene skilte seg ut fra andre bøker som tok opp faktabaserte emner på den tiden han utga bøkene. I senere tid har skillet mellom skjønnlitteratur og historieskrivning blitt mer og mer utvannet.

I nordisk sammenheng var han på sin tid for en pionèr å regne. Thorkild Hansen opererer både som historieforteller og fiksjonsforfatter, både historie og skjønnlitteratur sammenflettet. I det ene øyblikket behandler han stoffet nøkternt, i det neste øyeblikket smører han på med dikterisk frihet der det historiske stoffet ikke strekker til. Med andre ord guider han oss gjennom de historiske begivenhetene med både historielærerens språk og poetens kreativitet. I tillegg til teksten, beriker han bøkene sine med opptegnelser og illustrasjoner som stammer fra dagbøkene til ekspedisjonsdeltakerne. Han lar flere av dem som var med på reisen komme til orde i form av sitater fra de skildringer de nedtegnet. På denne måten kommer vi nærmere det som skjedde for 200 år siden.

Inntil Thorkild Hansen brakte disse historiske begivenhetene på banen, hadde denne delen av den felles dansk-norske historien vært gjemt og glemt i en lang periode. Thorkild Hansen arbeidet som freelancejournalist fram til han slo igjennom litterært med Den lykkelige Arabien. Som den gode journalist han var, fant han gode historier å skrive om. Tilfeldighetene ville det slik at han fikk nyss om historien om det lykkelige Arabia. Samtidig som lesere har latt seg underholde av Thorkild Hansens skildringer av ekspedisjonen, har han ikke blitt like godt mottatt hos faghistorikere. Med faget samtidshistorie i baklomma ser jeg jo tydlig at han ikke er en historiker. Han har skrevet en historieroman.

Skjønnlitterære forfattere som til daglig skriver lyrikk, romaner og noveller, blir ikke lest i like stor grad når de skriver reiseskildringer. Tingenes tilstand har bedret seg i de senere årene, men ennå kan man merke at bokhandlere og biblioteker har problemer med å sette bøkene i rett hylle (hvis det finnes en rett hylle for reiselitteratur). Reiselitteraturen har inntil nylig blitt sett på som noe annenrangs i litteraturforskningen.

Hvordan er tilgangen på Det lykkelige Arabien og resten av Thorkild Hansens bøker i dag?

På dansk er alle hans dokumentariske romaner å finne i nye utgivelser. Alle hans dokumentariske romaner er oversatt til norsk. Hans diktsamling Enemærker. Digte og aforismer (1989), som ble utgitt posthumt, er ikke oversatt til norsk, ei heller hans seks reiseskildringer.

Det er kun to bøker som fremdeles er i omløp hos norske bokhandlere. Den ene er Prosessen mot Hamsun (1996) oversatt av Jo Ørjasæter. Den andre er en nyutgivelse av Jens Munk som kom på norsk første gang i 1966. Gyldendal Norsk Forlag har i forbindelse med det internasjonale polaråret utgitt denne boken under en ny tittel: Døden i Hudson Bay: Jens Munks utrolige reise (2007). De har beholdt den gode oversettelsen av Harald Sverdrup. På smussomslaget står det informasjon om forfatteren Thorkild Hansen. Her har forlaget listet opp resten av hans dokumentariske romaner. Alle forutenom Det lykkelige Arabien er nevnt. Er denne forglemmelsen noe historieløst fra forlaget sin side?

Slik er situasjonen for Det lykkelige Arabien i dag. Neste gang du er i en bokhandel, råder jeg til å spørre etter Det lykkelige Arabien på norsk. I mellomtiden kan man snakke boken varm her eller på underskog.no, bokelskere.no, facebook.com, google+ eller en annen form for sosialt medium.

Omslagsbildet av Det lykkelige Arabien er hentet fra Litteratursiden.dk

Litteraturhuset mandag 21. februar, kl. 19 - Hva er det med fortiden?

Hva er forholdet mellom romanskriving og historieskrivning?

Hvor: Litteraturhuset, i Amalie Skram
Når: Mandag 21. februar kl. 1900 - 2100.
Hva: Diskusjon om forholdet mellom roman- og historieskriving
Hvem: Alle som har tid og lyst.
Hva koster det: Gratis

De som deltar:

Cecilia Trenter - Universitetslektor ved Linnéuniversitetet. Hun disputerte i 1999 på avhandlingen Granskningens retorik och historisk vetenskap: kognitiv identitet i recensioner i dansk historisk tidsskrift, norsk historisk tidsskrift och svensk historisk tidskrift 1965-1990.

Atle Næss - Forfatter som har skrevet følgende historiske romaner: Kraften som beveger (1990), Østre linje (1994), Den tvilende Thomas (1997), Innersvinger, Roten av minus en (2006), Din nestes eiendom (2009). Som faglitterær forfatter har han blant annet skrevet Da jorden sto stille. Galileo Galilei og hans tid (2001).

Anne Birgitte Rønning - Førsteamanuensis ved Institutt for Litteratur og områdestudier ved Universitetet i Oslo. Hun disputerte i 1995 på avhandlingen Historiens diskurser. Historiske romaner mellom fiksjon og historieskriving.

Erling Sandmo - Professor i historie ved Universitetet i Oslo. Også kjent som musikkritiker ved programposten "På sporet nytt på cd" ved NRK P2.

Tema for dette arrangementet i serien "Hva er det med fortiden?" er den historiske romanen. Hva er forholdet mellom romanskriving og historieskrivning? Hvilke ulike former for sannhet og innsikt kan de to sjangrene by på?

Innledninger ved historikeren Cecilia Trenter og forfatteren Atle Næss, som diskuterer med litteraturforsker Anne Birgitte Rønning og historiker Erling Sandmo. Mer info om arrangementet finner du på hjemmesiden til HF-fakultetet ved UiO.


Les også den inspirerende artikkelen om det å skrive historisk roman av forfatteren Aino Basso i Klassekampens bokmagasin uke 7.


Omslagsbildet av Den tvilende Thomas er hentet fra Gyldendal.