Forhåndsomtale av Dikt om Odd av Stian Johansen

Du tror kanskje Dikt om Odd handler om Odd Nordstoga. Niks. Du tror kanskje at den handler om merkelige ting. Du nærmer deg. Du tror nesten helt sikkert at den handler om Odd Iversen. Nei, men tampen brenner. Den handler om merkelige ting. Den handler om fotball. Dikt om Odd handler om fotball-laget Odd Grenland. Forfatteren er Stian Johansen.

I samspill med Inge Haugane debuterte han med diktsamlingen Nedenom og Volvo (2009). Han har tidligere gjesteblogget her med et dikt om Mammutsalget. På bloggen min representerer Stian Johansen Odd Grenland i min tipping på hvordan utfallet i Eliteserien i norsk fotball og prosa blir. Det spørs om jeg har vært noe streng mot laget fra Skien.

Se snutten om diktsamlingen Dikt om Odd på TV Telemark. Spol litt fram i sendingen for å se reportasjen. Dikt om Odd utgis på Det stille forlaget. Den er ute hos utvalgte bokhandlere i slutten av november. Forøvrig finner du den i sjappa til Det stille forlaget.

Bildet av Stian Johansen er hentet fra hans Facebookprofil

Gjesteblogger Peder Knutsen Samdal - Er fotball kunst?

Er fotball kunst?

Med mellomrom dukker diskusjonen om fotball er kunst opp. Fiendebilder mellom den såkalte kultursnobben og det såkalte folket tegnes fram, og i definisjonskampen om hva kunst faktisk er, kaster de portvin og øl på hverandre.

Jeg skal ikke kalle Karl Ove Knausgårds Min Kamp en brannfakkel i denne diskusjonen, men noen av Knausgård tanker og forhold til kunst, ledet mine egne tanker over på forholdet mellom fotball og kunst. I Min Kamp 2 (s. 535) skriver Knausgård følgende: Kunst kan ikke oppleves kollektivt, ingenting kan det, kunst er det man er alene med. Man møter det blikket alene. Knausgårds beskrivelse av kunsten sparker en av bærebjelkene til fotballen: Tilskuerne. Fotballen oppleves av flere samtidig.

Hvordan tolke et mål? Knausgård peker på møtet mellom kunsten og tilskueren. Møtet rommer potensielt uendelige tolkningsmuligheter, men tilskuerens blikk er hele tiden alene. Hva skjer når 50 000 tilskuere skal tolke et mål? Tar man vekk de såkalte nøytrale tilskuerne, sitter man igjen med to tolkningsmuligheter, målet kan enten glede eller skuffe. Et mål bringer aldri med seg likegyldighet, et mål er aldri unisont, og i gleden og skuffelsen vil det alltid finnes grader og variasjoner. På denne måten er det vanskelig å si noe annet enn at fotball står kunsten nær, og, ja, at fotball er kunst, kunst er fotball.

Det kollektive er fotballens ryggrad, både på og utenfor banen. Individualitet vil alltid beundres og dyrkes, men kan bare strekke seg så lenge det har kollektivet bak seg, går det individuelle utover det kollektive i lengden, vil kollektivet fjerne det individuelle. Den eneste som er alene på en fotballbane er fotballen. På tribunene dyrkes det kollektive. Flertall og styrke er supporternes fremste kvaliteter. Det er det kollektive som skal skremme. Og overalt finnes det tilskuere, fra miniputtfotball i Karasjok, til et oppgjør mellom Ullern Playboys og Skruknott i 7.divisjon avdeling 5, til der tilskuerne blir betalende, og der et visst nivå ventes å vise seg. Ensomheten er fraværende på fotballbanen. Men hvorfor fjerner kollektivet fotball ifra kunst? Hva gjør at kunst ikke kan oppleves med andre?

Litteratur er kunst. Musikk er kunst. Maling er kunst. Hva så med fotball? Vil vi i det hele tatt at fotball skal regnes som kunst? Når supportere diskuterer seg selv i mellom, er de ikke nødvendigvis opptatt av at fotball skal være vakkert og dermed kunst. Det viktigste er det at fotball er en kamp, en form for krig, der det kåres vinnere og tapere. Skjønnheten og det kunstferdige blir, for de aller fleste, en bonus. Dette blir mer og mer gjeldende jo lenger ned i ligasystemene. Der er ikke fotball kunst, der er fotball en krig som varer i to ganger førtifem minutter.

Med disse tankene er det ikke meningen å skrive fram Karl Ove Knausgård som en motstander av fotball. Tvert imot. Mot slutten i bind 2 er hovedpersonen selv ute og spiller fotball med en kameratgjeng og er så uheldig å brekke skulderen. I det påfølgende legevaktbesøket, må sykepleieren klippe opp Knausgårds Argentina-drakt, ikke uten protester og sukk. Om Messis navn er på ryggen skrives det intet om. Eller for alt jeg vet, kanskje det var en retrodrakt med Maradona. Visse ting må Knausgård også få holde for seg selv.


Av Peder Knutsen Samdal


Denne artikkelen ble først publisert i fotballmagasinet Josimar, 02/2010. Bildet av fotballdrakten til Argentina er hentet fra Kelkoo.

Eliteserien i norsk fotball og prosa

"Halvferdige snømenn stend att" og den 18. mars rulles det i gang igjen på fotballarenaer over hele landet. Jeg har tatt utgangspunkt i de byene som representerer Eliteserien i norsk fotball for herrer i 2011. Spørsmålet jeg har stilt meg er følgende: Er det viktig for norsk fotball at det er lokale spillere på laget? Er det vesentlig å vite hvor en forfatter er født og oppvokst? For meg holder det med at jeg vet med stor sikkerhet at Knut Hamsun ble født på flyttelasset mellom Vågå og Lom. Men det er en annen sak. Over til denne artikkelen sitt hovedtema. Ved hver enkelt by har jeg plukket ut en nålevende forfatter, gjendikter, dikter eller forlagsperson som representerer hver sin by og fotball-lag. Lagene er rangert slik jeg tror at Eliteserien 2011 vil ende den 27. november:

1. Rosenborg Ballklub - Trondheim: Nina Elisabeth Grøntvedt

2. Vålerenga Fotball - Oslo: Kristopher Hugh Martin Schau

3. Molde Fotballklubb - Molde: Steinar Løding

4. Tromsø Idrettslag - Tromsø: Ida Zachariassen Sagberg

5. Idrettsklubben Start - Kristiansand: Line Baugstø

6. Aalesunds Fotballklubb - Ålesund: Marit Kaldhol

7. Strømsgodset Idrettsforening - Drammen: Erland Kiøsterud

8. Lillestrøm Sportsklubb - Lillestrøm: Arne Scheie

9. Odd Grenland - Skien: Stian Johansen

10. Viking Fotballklubb - Stavanger: Øyvind Rimbreid

11. Fredrikstad Fotballklubb - Fredrikstad: Elisabeth Beanca Halvorsen

12. Stabæk Fotball - Bærum: Nikolaj Frobenius

13. Sportsklubben Brann - Bergen: Tina Åmodt

14. Fotballklubben Haugesund - Haugesund: Steffen Kverneland

15. Sogndal Fotball - Sogndal: May Grethe Lerum

16. Sarpsborg 08 - Sarpsborg: Tore Stubberud


Her finner du spilleplanen for Eliteserien 2011. I løpet av sesongen vil jeg skrive utdypende artikler om hvert enkelt lag, det vil si hver enkelt bokperson. Etter endt sesong vil man ha fasiten på om jeg tippet riktig på hvem som havnet hvor på tabellen. Hvor jeg ville ha plassert forfatteren får du aldri vite. Jeg bedriver da ikke listetopp på forfattere må vite. Vil du ha både litteratur og fotball så anbefaler jeg deg å ta en titt på tidsskriftet Josimar.

God kamp, min kamp, din kamp, vårkamp og høstkamp og kampen om flere lesere!


Omslaget av Josimar #2 2011 er hentet fra Josimar.

Gjesteblogger Peder Knutsen Samdal om fotballmagasinet Josimar

Fotballmagasinet Josimar

I disse dager fyller tidenes beste, norske fotballmagasin ett år. Lenge fantes det ingen gode alternativer for den som verdsatte det skrevne ord om fotballen, men så, ut av intet, dukket Frode da Costa-Lia opp med sitt Josimar.


I det siste nummeret, som selvfølgelig er tilegnet VM, kan man blant annet lese en taktikkartikkel om angrepsmønstrene til Brasil, Argentina og Spania, den historieinteresserte kan lese om viktigheten av Tysklands VM-gull fra 1954, den som er glad i de nest beste, kan lese Lasse Midtuns artikkel De vakre taperne, som handler om gode VM-lag som av ulike grunner ikke nådde helt til topps, mens den mer filosofisk anlagte kan lese et intervju med Sean Smith under tittelen Fotball og den televisuelle kroppens politikk.


Ja, du leste riktig. Dette er Josimar! Norges beste fotballmagasin.


Av Peder Knutsen Samdal



Omslagsbildet av Josimar 4/2010 er hentet fra magasinet Josimar.

Gjesteblogger Peder Knutsen Samdal om forfatterlandslaget i fotball sin bok VM 2010

VM 2010 – 32 land 33 tekster

I anledning sommerens VM-sluttspill, slo forfatterlandslaget i fotball til og skrev en antologi om alle deltakernasjonene, inkludert en tekst om Irland som ble handset ut av sluttspillet. 32 forfattere, der de fleste har representert det norske forfatterlandslaget, har altså lagd en omfattende antologi. Jeg skal ikke gå igjen tekst for tekst, i stedet vil jeg komme med en generell kommentar til hele boken, før jeg tilslutt trekker fram de tekstene som i mine øyne setter ballen i mål med et brassespark.


Det sier nærmest seg selv at en slik antologi vil variere i innhold og stil. Dette skal i utgangspunktet være en antologis styrke, men det kan også slå tilbake på den. Nå vet jeg ikke hvor mye arbeid redaktørene la ned i å koblingene mellom forfatter og land. I visse tilfeller er det opplagt, for eksempel at Kjetil Siem skriver om Sør-Afrika og at Knut Hoem tar for seg Tyskland. Andre ganger er det helt tilfeldig, som når Carl Frode Tiller representerer Nederland og Tomas Espedal Sveits. Espedal åpner sin tekst med å si: Om sveitsisk fotball vet jeg ingenting. For meg, som heller ikke kan stort om sveitsisk fotball, men som har lyst til å lære, sitter jeg igjen med, ja, ingenting, i hvert fall hva fotball angår. Hvor hardt forsøkte redaktørene å finne et landslag som Espedal passet til?


Når jeg leser en antologi om landslagene som er med i VM, tar jeg som en selvfølge at man også skal få et innblikk i disse lagene. Dette er dessverre ikke alltid tilfelle i denne boken. Hvis koblingene mellom forfatter og landslag hadde vært mer lystbetonte, ville boken vært mange hakk sterkere. Forfatteren skal selvfølgelig ikke ramse opp fakta om sitt land og landslag, men sette sin litterære stil i møtet med landslaget. Når forfatteren ikke kjenner til landslaget han skal skrive om, sier det seg selv at dette blir en vanskelig oppgave.De tilsynelatende tilfeldige koblingene har heldigvis noen hederlige unntak.

Tormod Haugland skriver underholdende om Paraguay og er freidig nok til å fortelle oss hvordan gruppen ender, rundt to måneder før den første kampen er spilt. Naturligvis tipper Haugland Paraguay på førsteplass, noe han fikk helt rett i. Den eneste svakheten i tabelltippingen, er undervurderingen av New Zealand, som med sine tre uavgjortresultater, vil bli stående som det eneste laget som ikke tapte i dette VM-sluttspillet, dersom Ghana, Tyskland eller Spania skulle vinne finalen.


En annen heldig kobling er Bjørn Espen Almaas og Nigeria. Almaas bruker sine skrivekunster og lager en intrikat fortelling mellom en ung norsk mann og en nigeriansk bankdirektør som kontakter ham på e-post. I stedet for å kaste seg med på svindlerens opplegg, forteller nordmannen om sin vanskelige hverdag som forfatter og nylig separert småbarnsfar. Som et bakteppe i fortellingen ligger den mye omtalte John Obi Mikel-saken. Denne teksten er en av antologiens høydepunkt.


En annen godbit er Oddmund F. J. Vaagsholms tekst om England. Nå kan man selvfølgelig si at det er enklere for en nordmann å skrive om England enn om for eksempel Slovenia eller Slovakia, uansett, Vaagsholm og England er en drømmekombinasjon. Åpningssetningen lyder: England er verdens beste fotballag. Mange vil sikkert le av denne påstanden, men Vaagsholm er dønn alvorlig. England er verdens beste fotballag, det er ikke Englands skyld at de kun har vunnet VM én gang, det er markedskreftenes makt over VM som er ansvarlige for Englands nitriste VM-historie. Igjennom hele teksten argumenterer han saklig for sin påstand. Han går også inn i en større diskusjon, om hva fotball er og hva fotball bør være – hva er det vi verdsetter ved fotballen og hvordan kan verdiene best bevares. Dette er meget god lesning, og lyser opp i en antologi, som varierer i kvalitet.


Av Peder Knutsen Samdal

Antologien består av følgende forfattere og tekster:

Aksel Selmer - Mexico, Kjetil Siem - Sør-Afrika, Erik Ingebrigtsen - Irland og Frankrike, Stig Aasvik - Uruguay, Brynjulf Jung Tjønn - Sør-Afrika, Karl Ove Knausgård - Argentina, Bjørn Esben Almaas - Nigeria, Steffen Sørum - Hellas, Erlend O. Nødtvedt - Algerie, Oddmund F. J. Vaagsholm - England, Gunstein Bakke - Slovenia, Christian Valeur - USA, Knut Hoem - Tyskland, Thomas Marco Blatt - Serbia, Eivind H. Evjemo - Ghana, Henning Bergsvåg - Australia, Ola By Rise - Kamerun, Romeo Gill - Japan, Agnar Lirhus - Danmark, Carl Frode Tiller - Nederland, Tormod Haugland - Paraguay, Tor Even Svanes - Italia, Endre Ruset - Slovakia, Jo Fenne - New Zealand, Egil "Drillo" Olsen - Brasil, Dag Solstad - Nord-Korea, Jo Sannem - Portugal, Alf Kjetil Valgermo - Elfenbenkysten, Joachim Førsund - Honduras, Bjarte Samuelsen - Chile, Johan Mjønes - Spania, Tomas Espedal - Sveits.



Omslagsbildet av VM 2010 er hentet fra Publicom Forlag.

Garderobelesning - en samtale med Monica Helvig

Den lille rødstrupe er et litterært organ for Cheltenham Town supporterklubb i Norge. Den lille rødstrupe har som syfte at litteratur og fotball og annen idrett spiller på samme lag. Som litteraturfrelst fotballtilhenger ville jeg finne noen som kunne sette ord på samholdet mellom litteratur og idrett.

Jeg tok kontakt med Monica Helvig som er prosjektleder for Foreningen !Les. God fornøyelse!


En peptalk i garderoben om litteratur og idrett.
Kan litteratur og idrett forenes eller spiller de i hver sin elite? Den lille rødstrupe har vært så heldig å få en liten samtale med Monica Helvig. Hun er prosjektleder for Idrett og lesing i regi av Foreningen! Les.

Kan du kort fortelle hva "Idrett og lesing" er for noe?

Idrett og lesing er et prosjekt, som primært retter seg mot ungdom i alderen 13-19 år. Det lever fortsatt en myte om at idrettsutøvere ikke leser bøker. En typisk leser er en boknerd med tykke brilleglass, og utrent kropp. Vi ønsker å avlive disse mytene ved å vise at toppidrettsutøvere faktisk leser. Dette tror vi vil inspirere ungdom i idrettslag til å være mer åpne for litteratur. Etter hvert vil lokale bibliotek bli knyttet til prosjektet, og tilby ”garderobebibliotekarer” til klubbene. Hele prosjektet er tuftet på leselyst og ikke lesetvang. Formidlingen blir derfor helt essensiell.

Hvorfor bør flere lese bøker. Mener dere at det er nødvendig å lese?

Foreningen! Les sitt grunnlag er leselyst. Hovedårsaken til at flere bør lese bøker er derfor gleden, og de positive opplevelsene man får av litteratur. Det er heller ingen ulempe at det trigger fantasien, litteratur kan skape de fantastiske bilder i hodene våre. Videre viser undersøkelser at lesende barn og ungdom generelt blir flinkere på skolen, og spesielt i å uttrykke seg skriftlig. Jeg mener også at litteratur er viktig for en nasjon, som en kulturell, språklig og meningsdannende faktor.

Finnes det god og dårlig litteratur? Hva er i så fall dårlig litteratur og hva er god litteratur?

I utgangspunktet vil jeg si at god litteratur er den litteraturen DU liker å lese, det er altså personavhengig. Jeg mener generelt at det litt for mye ”litteratursnobberi”, og det tror jeg virker ekskluderende for mange.

Finnes det farlig eller skadelig litteratur?

Vel, jeg tror eksempelvis at American Psycho ikke vil virke direkte oppbyggende på en 8 åring, og personvern er selvfølgelig viktig i bøker basert på virkelige personer, men som utganspunkt vil jeg ikke si at det finnes farlig litteratur, uten at jeg har tenkt veldig nøye over det.

Hvorfor har du valgt å henvende deg til idrettsutøvere om deres lesevaner?

Foreningen !les ønsker å bruke toppidrettsutøvere, som gode forbilder for ungdom som driver breddeidrett. Jeg mener at det kan påvirke, og mange vil sikkert la seg inspirere til å lese bøker, som deres idrettsidoler anbefaler.

Du har fått flere idrettsutøvere til å fortelle om sin favorittbok. Hvilken bok eller hvilke bøker har gjort mest inntrykk på deg og hvorfor vil du anbefale den eller de?

For meg er en virkelig god bok – en bok som blir sittende i meg, og som former meg som person. En god bok er en bok, som gir meg en fin leseopplevelse. Pippi Langstrømpe inspirerte meg enormt i barndommen, visst var det mulig for en jente å være sterk, frekk, tøff og frampå! Det fantes ikke andre slike forbilder for jenter på den tiden. Jeg sugde i meg bøkene, og ønsket å være litt som Pippi. For å ta et litt nyere eksempel, så forelsket jeg meg totalt i Jonathan Safran Foers Ekstremt høyt og utrolig nært. Boken kombinerer en ekstrem sårhet med fantastisk humor, samtidig som det nøstes opp ”mysterier” både fra nåtid og fortid. Jeg klarte ikke å legge fra meg boka, og både lo og gråt meg igjennom den. Anbefales på det varmeste!

Har du noen favorittidrett?

Naturlig nok er karate min favorittidrett som utøver. Jeg har drevet karate på høyt nivå. Jeg var landslagsutøver i ni år, og har en rekke medaljer både nasjonalt og internasjonalt. Som utøver har jeg utrolig mange bra minner, men det var spesielt flott i VM, hvor utøvere fra over 90 land var samlet.

Hva leste du mens du selv var utøver?
Jeg må innrømme at jeg på turer med landslaget leste mye krim, det gikk i hele Mankell rekka, Jo Nesbø, Karin Fossum og Unni Lindell. Altså hele krim-standardpakken. Hjemme leste jeg som nå, det meste av ny interresant litteratur, samt noen gamle klassikere.

Foruten om karate, hva slags idrett liker du å se på?

Jeg sluker det meste av idrett! Og det er så mye å ta av, men fotball, håndball, skiskyting og friidrett står i hvert fall høyt på listen. Jeg er for eksempel ekstremt god til å se på fotball, men ekstremt dårlig til å spille selv (min store sorg). Fotballinteressen ble for alvor vekket med Maradona i VM i 1986 – jeg var helt bergtatt!! Han var uten diskusjon verdens beste fotballspiller. Ellers så er ethvert VM eller OL en STOR begivenhet for meg.

Til slutt en oppfordring til alle leseglade Cheltenhamstere! Idrett og lesing hører sammen!

Ps. angående Supporter-cupen 2007: Det er ikke flaut å bli sett med en pocketbok på sidelinjen av en fotballkamp før du selv skal i aksjon! Kanskje vil en eller annen stoppe opp og vite hvilken bok som fenger en rødstrupe!

Omslagsbildet av Ekstremt høyt og utrolig nært er hentet fra Gyldendal Norsk Forlag.
Teksten og logoen er hentet fra Norwegian Robins sin hjemmeside. Publisert for første gang sommeren 2007.

Gjesteblogger Peder Knutsen Samdal om Africa United

Africa United – How Football Explains Africa av Steve Bloomfield

Å forklare politikk og samfunn igjennom fotball er intet nytt fenomen. Mest kjent er Franklin Foers, How Soccer Explains the World, der han kobler politiske temaer med fotballklubber, som for eksempel Glasgow Celtic og Glasgow Rangers med sekterisme. Konflikten mellom katolikkene og protestantene er velkjent, men noe man kanskje ikke er klar over, er hvordan fotballklubbene er avhengige av denne sekterisme for å være så store klubber som de faktisk er. Rivaliseringen er en gullgruve for markedsavdelingene i begge leire, noe som ble understreket da Celtic prøvde å overtale Rangers til å spille treningskamper mot dem i Boston og New York i sommer, byer som mange irer har utvandret til. I Norge brukte Aslak Nore nylig oppskriften fotball – politikk da han i et innlegg i VG kritiserte Danmark for dårlig integrering av innvandrerne ved å peke på hvor få spillere med innvandrerbakgrunn som er å finne på de aldersbestemte landslagene i Danmark.

Hvordan funker det å forklare verden igjennom fotball? Hvor stort er utbyttet? Hvordan bør forholdet mellom fotball og verden være? Disse spørsmålene kan diskuteres lenge og vel, men for min del, slår jeg fast at for oss fotballentusiaster er dette en effektiv måte å lære om verdens mekanismer på. For selv om man ikke er villig til å lese en debattbok på 800 sider om krigen i Sudan, betyr det ikke at man er uinteressert. Man kan for eksempel lese et oppklarende og nærgående kapittel på 26 sider i Steve Bloomfields Africa United – How Football Explains Africa. Bloomfield er en engelsk journalist som i flere år har arbeidet som afrika-korrespondent, en jobb som har ført ham til land som Somalia, DR Kongo, Rwanda, Elfenbenskysten, Zimbawe og Sierra Leone. Africa United er hans første bok. Under VM oppdaterer han jevnlig hjemmesiden sin.

Utvelgelsesprosess

Når store idrettskonkurranser arrangeres, liker jeg å kombinere tv-tittingen med lesing om landet og kontinentet der begivenhetene finner sted. Under OL i Kina leste jeg en reiseskildring av Torbjørn Færøvik, med stort utbytte. Nå var altså turen kommet til fotball-VM i Sør-Afrika. Uten tvil den største happeningen i verden. Hva skulle jeg så fylle timene mellom kampene med? Selvbiografien til Nelson Mandela, Veien til frihet, ble lenge vurdert, men veid og funnet for tung. Sorry Mandela, livet ditt forsvarer helt sikkert 900 tettskrevne sider, men det blir for mye for min del. Neste kandidat var Dead Aid av Dambisa Moyo, en debattbok om bistand til Afrika og hvordan dette, ifølge Moyo, skaper flere problemer enn det løser. Denne boken begynte jeg på, men jeg merket raskt at det var noe som ikke stemte, jeg lærte for lite om Afrika, samtidig som boken gav meg assosiasjoner til Blindern-lesning. Da – som et overraskende skudd fra midtbanen – dukket Africa United opp i en bokhandel på Oslo beste vestkant. Jeg trengte bare å skumme igjennom prologen for å forstå at dette sommerens VM-lesning:

Bloomfield blir arrestert i Sudan og situasjonen ser kritisk ut, soldatene prater lite engelsk, det eneste ordet Bloomfield forstår er problem, hvorpå han svarer no problem. Timene går, en ny soldat med høyere rang og større ordforråd dukker opp. Problem, sier soldaten. Problem. French. Soldaten peker på Bloomfield, som peker på seg selv og roper at han er britisk. Soldater lyser opp. Beckham, friend of mine, sier han. Beckham, friend of mine, svarer Bloomfield og blir umiddelbart løslatt. Prologen viser fotballens makt og påvirkning. Og her våger jeg meg med en påstand: Afrika er det mest fotballgale kontinentet i verden. Derfor er det meget velegnet med en bok som forklarer kontinentet igjennom fotball.

Fotball og politikk i Elfenbenskysten

Av de afrikanske landene som deltar, regnes Elfenbenskysten, sammen med Ghana, som nasjonen med størst potensial. Uheldigvis for Drogba og co har de havnet i dødens gruppe sammen med Brasil, Portugal og Nord-Korea. Kommer Elfenbenskysten seg igjennom gruppespillet, må de regnes som en seriøs kandidat til å vinne hele cupen. Elfenbenskysten er et land som har dratt nytte av fotballen når landet skulle sammensveises etter en borgerkrig mellom det kristne sør og muslimske nord. I et intervju med Bloomfield, uttaler Manchester Citys stopper, Kolo Touré seg om dette:

In our national team you have players coming from all different parts of the country. We played together and qualified for the World Cup. That showed all the people in the country how important it is to work together. We would not have qualifies if we had players just from one part of the country. We showed how important it is to be united.

Utsagnet viser hvor stor symbolkraft fotballen har. For å befeste freden og samholdet, tok Drogba til orde for at landslaget skulle spille en VM-kvalifiseringskamp mot Madagaskar i Bouaké, en storby i den nordlige delen av landet. Kampen ble en stor suksess, ikke bare vant Elfenbenskysten 5-0 og Drogba scoret, tusenvis reiste fra sør for å kombinere kampen med familie- og vennegjenforeninger, og bidro dermed til å bringe landet tettere sammen.

Tommel opp

Raskt oppsummert, Steve Bloomfield har skrevet en lett og ledig reportasjebok om Afrika. Beskrivelsene av de politiske situasjonene er presise, passasjene om fotball viser at Bloomfield vet hva han skriver om. Til sammen blir dette en rik bok, som ikke glemmer å vise Afrika fra sine beste sider. Når Bloomfield besøker det krigsherjede Somalia blir han slått ut av hvor vakker kyststripen er. Omviseren, en returnert flyktning med et lenger opphold i Finland bak seg, overtaler Bloomfield til å bli med på hans planer om å åpne en restaurant med sjømat på menyen når krigen en dag tar slutt. Enn så lenge er stranden den eneste trygge plassen barna i Mogadishu kan spille fotball.

Av Peder Knutsen Samdal

Smussomslaget av Africa United er hentet fra hjemmesiden til Africa United.

Tid for fotball

Tid for fotball av Kenzaburo Oe handler om Mitsu Nedokoro og hans familie. Mitsu og hans kone får et hjerneskadet barn som de plasserer på en institusjon. Boka handler også om Mitsu sin bror Takashi som kommer tilbake fra et lengre opphold i USA. I USA har han gjort seg bemerket som opprører. Sammen drar disse tre til brødrenes hjemsted. Takashi samler en gjeng ungdom til fotballtrening og opprørsprat. Dette viser seg å bli en bitter kamp mot den lokale kjøpmannen. Samtidig kjemper det unge ekteparet for sitt ekteskap og om sin skyldfølelse ovenfor sitt barn som de har forlatt. Historien utspiller seg på 1960-tallet og det blir pustet liv i en hundre år gammel stridighet.

Bokens originaltittel er Man'en grannen no futtobóru og kan direkte oversettes til Fotball i det første året av Man'en. Man'en er navnet på den kortvarige æraen etter et opprør og drapet på li Naosuke i 1860. Boken er oversatt til norsk fra engelsk. Både den danske og engelske versjonen er oversatt direkte fra japansk. Den engelske tittelen er The Silent Cry. Kenzaburo Oe mottok Nobelprisen 1994. Å vinne nobelprisen betyr ikke at man blir lettere tilgjengelig etter at det har gått et par år. Med et raskt søk vil du innse at man kan låne denne tittelen på blant annet arabisk, norsk og svensk. De skandinaviske forlagshusene er tomme på lager. Vil man puste støvet av en moderne klassiker med et psykologisk dybdedrama? Den engelske utgaven er ennå i salg, men ikke til utlån.

VM i bokform

VM 2010 i fotball er vel blåst i gang av vuvuzelaer. VM i fotball 2010 er det 19. verdensmesterskapet i fotball, og blir arrangert i Sør-Afrika fra 11.juni til 11.juli. Det er ikke planlagt noen norske utgivelser med skildringer fra dette verdensmesterskapet. I mellomtiden får man nyte de skildringene som allerede er skrevet.

Jon Michelet og Dag Solstad sine bøker om Fotball VM 1982-1998 er i verdensklasse når det gjelder denne sjangeren. Helt bakerst i hver av bøkene er det full statistikk hvis du fikk lyst til å fordype deg i tall og tabeller.

Flere har forsøkt å ta opp arven etter forfatterduoen Michelet og Solstad. Enkelte er gode. Andre har gått i glemmeboken. En som fortjener litt omtale er VM - Bobilmemoarer, Tyskland 2006. Den er ført i pennen av Joachim Førsund og Egon Holstad.

Cathrine Sandnes skrev den personlige Fotball – VM 2002. Reisen østover, om fotballbegivenhetene i Sør – Korea og Japan.

Ole Paus skrev sammen med Ketil Bjørnstad boken Reisen til Gallia om sine opplevelser fra VM 1998 i Frankrike. Det var i dette verdensmesterskapet at Norge tok tunneler på det brasilianske laget.

Generelle fotballbøker

Med boken Mine dager i skyggen av Drillo er Ole Paus atter en gang aktuell med en fotballbok.

Som fotballtilhenger skriver Ole Paus om sitt forhold til fotball og "Drillo". Egil "Drillo" Olsen er den eneste treneren som har klart å kvalifisere Norge til to verdensmesterskap.

Ole Paus skriver om hvordan man etter flere magre fotballår ønsket å heve standarden på laget. Helt siden bronselaget i 1936, hadde det vært skrint med store fotballopplevelser i forbindelse med det norske landslaget. Med unntak av Norge-England (2-1) i 1981. I 1990 ble Drillo ansatt på vikariat i tre kamper. Planen var at man i mellomtiden skulle finne en annen trener. Vi vet i dag at det ble flere enn de tre kampene. Etter VM 1998 gav han seg som landslagssjef. Høsten 2009 stod Norge igjen uten en landslagssjef og nok en gang ble Drillo hentet inn som vikar på tre kamper. Historien gjentar seg. Drillo er fremdeles landslagssjef for Norge. Ole Paus har skrevet en humoristisk skisse over hans oppturer og nedturer som tilhenger av Drillo og norsk fotball.

Les også mine omtaler av følgende bøker:

Pelé - Min historie av Orlando Duarte og Alex Bellos sammen med Pelé.

Fodboldøje av Lasse Højstrup Sørensen.

Fotballkrigen av Ryszard Kapuscinski.

Rått spill av Andrew Jennings.

Fotball forklarer verden av Franklin Foer.

Africa United - How Football explains Africa av Steve Bloomfield.

VM 2010 - 32 land, 33 tekster av forfatterlandslaget.

De to sistnevnte bøkene vil bli omtalt av Peder Knutsen Samdal. Herr Knutsen Samdal er skribent, bokhandler og har en bunnløs lidenskap for fotball. Jeg leverer herved en lissepasning til vedkommende som mener at det ikke finnes nok av fotballbøker.

"Fotball på teve, gøy å leve"

Det har gått sport i å vise fotball i det sosiale rom. Man har alt fra tribuner og storskjerm til steder der det er et lite teve å oppdrive. Utesteder over hele landet konkurrerer om å ha deg som fotballsupporter. Her er et par som skal forsøke å lirke deg ut av ørelappstolen:

Litteraturhuset åpner dørene for fotballen. Gå ikke glipp av arrangementet omkring antologien VM 2010: Litterær salong med skruknotter. Norge kvalifiserte seg ikke til årets fotballfest, men Norge er representert ved det norske forfatterlandslaget. De varmer opp publikum før kvartfinalen. Merk deg datoen; 2. juli. Vi sees der!

TV 2 har rigget opp en storskjerm og en tribune på Kontraskjæret. Mer info på deres facebookside. Man skal ikke se bort ifra at jeg blir smittet av tribunefeberen.

Viasat Fotball har sin egen facebookside som gjør det mulig for deg å se fotballen på mobilen midt i skogen.

Omslagsbildet av Mine dager i skyggen av Drillo er hentet fra Kagge Forlag.
Omslagsbildet av VM 2010 er hentet fra Publicom Forlag.
Omslagsbildet av VM - bobilmemoarer, Tyskland 2006 er hentet fra Kagge Forlag.
Omslagsbildet av Tid fodbold er hentet fra Dansk Gyldendal.
Omslagsbildet av VM i fotball 1986 er hentet fra Forlaget Oktober.

Rått spill: FIFAs hemmelige verden av Andrew Jennings

Andrew Jennings, Rått spill: FIFAs hemmelige verden, Forlaget Press, 2006.


Fixing International Football Association?
Sommeren 2006 var Andrew Jennings aktuell med boken Rått spill: FIFAs hemmelige verden. Andrew Jennings er en britisk journalist, forfatter og filmskaper, anerkjent for sine dyptgående beretninger om organisert kriminalitet og politikk i internasjonal idrett. Tidligere har han blant annet gravd frem organisert kriminalitet i Den olympiske komité (IOC), med boktitler som: The Lords of the Rings (1992), The New Lords of the Rings: Olympic Corruption & How to Buy Gold Medals (1996), The Great Olympic Swindle (2000). Med slike titler skjønner vi at han er en mann som kombinerer alvorlige emner med svart humor.

Stemmetriksing, bestikkelser, trusler, billettskandaler, maktkamp, korrupsjoner, ulovlige utbetalinger og hemmelige bonusordninger, det er bare noe av det Andrew Jennings serverer i boka. Nære relasjoner til toppene i FIFA nyter godtgjørelser og frynsegoder i millionklassen. Det flommer over av penger. Jennings forteller om overføringer som det lukter svidd av. Vi blir også servert en og annen sexavsløring. Han skildrer fargerikt de mange begivenhetene i FIFA i de siste tretti årene.

Det internasjonale fotballforbundet (FIFA), er en organisasjon som skal ivareta fotballens ve og vel verden over. Spørsmålet man stiller seg etter Andrew Jennings avsløringer, er om FIFA yter det beste for sporten? Andrew Jennings er den første som har kommet så nært innpå FIFAs indre anliggende.

Forretningsmenn og økonomiske kjeltringer har funnet ut at FIFA er en lukrativ geskjeft. Et eksempel er Horst Dassler. Arvingen av Adidas-imperiet sikret seg innpass i fotballens storstue, og med ett hadde verdens beste fotballspillere trøyer med tre striper. Med Dassler kom et paradigmeskifte. Fotballen hadde tidligere vært dårlig markedsført. Men nå ville alle ha en bit av FIFA-kaka. Storkonsern bød over hverandre for å få sponset mesterskapene og presidentvalgene. Dassler sørget for at Joao Havelang ble president i FIFA. Havelang ble sittende i sjefsstolen fra 1974 til 1996.

Havelang var på godfot med diktatorer verden over med blod på hendene. Sepp Blatter tok over for Havelang og så ingen grunn til å endre på denne ukulturen. Mens uskyldige mennesker døde utenfor tesalongen til Charles Taylor i Liberia, inngikk Blatter og Taylor avtaler.

Mens Adidasballer ruller omkring på verdens stadioner, ruller det hoder i FIFA når Blatter føler at hans maktposisjon er truet. Det er nemlig ikke alle i FIFA som er like glad i hvordan organisasjonen har blitt drevet. I 2001 tok generalsekretæren og juristen Michel Zen-Ruffinen til orde og beskyldte presidenten Blatter for å drevet med snusk og fanteri. Beskyldningene bet ikke på Blatter. Zen-Ruffinen var en mange som mistet jobben i FIFA og Blatter gikk ut og advarte: ”De som har kommet med påstander det ikke finnes belegg for, vil havne i fengsel.” (s. 188).

Boken er forklarende, fascinerende, forførende og forbløffende. Fengslende, ja nærmest i dobbelt forstand. FIFA ønsket ikke at boken skulle utgis, og gikk til sak. Blatter ymtet frampå at Jennings arbeidsgivere bedriver fiksjonsvirksomhet. Domstolen i Zürich har avvist Blatters forsøk på å forby boken. Selv om Blatter foretar seg utrenskninger av irritasjonsmomenter i FIFA, har han heldigvis ingen kontroll over ytringsfriheten!

Bakerst i boken finner man noteapparat, personregister og historisk tidslinje. Dette gjør det lettere å forholde seg til de mange navn og hendelser i boka. Jennings har skrevet en tankevekkende og absolutt leseverdig bok.

Også den polske journalisten Ryszard Kapuscinski har skissert hvor viktig en deltakelse er for to fotballgale nasjoner i boken Fotballkrigen. Sommeren 2010 braker det løs igjen med et nytt VM i fotball. Vil ballen rulle i rett retning?

Omslagsbildet er hentet fra Forlaget Press

Pelé - Min historie

Pelé - Min historie, Cappelen Damm, 2006.


Høsten 2006 kom selvbiografien til Pelé. Her forteller han for første gang om sitt liv både og utenfor banen. Pelé har fortalt sin historie til Orlando Duarte og Alex Bellos, som har ført boken i pennen. Boken har en muntlig stil, og alt i alt er dette blitt en personlig bok om den levende legenden som fyller 70 år den 23. oktober i år. Boken er oversatt av Anne Kirsti Solheim Larsen.

En perle av en fotballbiografi

Pelé, eller Edson Arantes do Nascimento, som han egentlig heter, vokste opp i den lille landsbyen Bauru i innlandet av Brasil. Som liten spilte han barbent med en ball laget av sokker og andre tøystumper. Laget fikk tilnavnet "De skoløse". Her ble hans særegne spillestil dyrket fram. Hans far Dondinho var i sin tid en meget god fotballspiller. Pelé ble oppmuntret til å satse på fotball.

Pelé hadde en fantastisk karriere som strakk seg over drøye 20 år. Pelé var 16 år gammel da han debuterte på Brasils landslag i 1957. Han deltok i fire verdensmesterskap - 1958, 1962, 1966 og 1970. Mange mener at han var god nok til å delta i 1974, men selv mener han noe annet. Han ble verdensmester for Brasil tre ganger. Han spilte 1367 profesjonelle kamper. Han skåret totalt 1282 mål. Han la fotballskoene på hylla noen uker før han fylte 37 år. I denne boken referer han fra de viktigste kampene han har spilt. Kampene er beskrevet på en leken måte og med et bra driv.

Mens han briljerte på banen, har han hatt det mer ustabilt på hjemmebane. Han har giftet seg to ganger og har fått flere barn utenfor ekteskapene. Men det var ikke bare famileforholdene som har vært turbulente. Flere ville ha en bit av gullfoten Pelé. Han er naiv og tillitsfull overfor sine forretningspartnere. Selv sier han: "Jeg var god i fotball, men ikke så god i forretningslivet" (s. 123). Troen på andre mennesker kostet ham dyrt. Men som mange ganger etter en skade, kom han seg opp av gjeldsgjørma.

Boken er spennende lesning og man får innblikk i nye sider ved Pelé. Visste du for eksempel at han har fått sitt eget frimerke? At han spilte en fiktiv rolle i en populær såpeopera? At han spiller i filmen "Escape to Victory" med blant andre Michael Caine, Hallvar Thoresen, Max von Sydow og Sylvester Stallone? At det er blitt laget flere sanger om ham? At han drømmer om å gi ut en plate med de låtene han selv har komponert på gitar? At han var reservekeeper på både klubblaget og landslaget? At landslaget psykolog testet spillerne i VM i 1958 og fant blant annet Pelé infatil og mente at han manglet kampmoral? At George Best var hans motspiller og Franz Beckenbauer var hans medspiller mens han spilte i Cosmos i USA? At han vurderte å delta i 1986? (tidenes VM etter min mening) At Pelé er et kallenavn som har en fascinerende historie? Men hva er så hemmeligheten bak hans suksessrike liv på fotbalbanen? Noen av svarene får du i denne boken om den største fotballspilleren noensinne.

Omslagsbildet er hentet fra Cappelen Damm.

Fotball forklarer verden!

Franklin Foer. Fotball forklarer verden!
En (tvilsom) teori om globalisering
Spartacus forlag, 2005.

How Soccer Explains the World. An (Unlikely) Theory of Globalization.

4 – 3 – 3

Den amerikanske journalisten Franklin Foer har skrevet en dokumentarisk reisebok om fotball og historie. Dette er hans første bok og da den kom ut i USA i fjor ble det en bestselger. Boken er oversatt til norsk av Alexander Leborg, og han har utført et godt arbeid.

I sin innledning proklamerer Foer at han er en elendig fotballspiller, men det er ingenting å utsette på hans historiske kunnskaper omkring denne idretten. Fotball er ikke noen stor idrett i USA. Den kommer i skyggen av blant annet baseball, basketball, amerikansk fotball og ishockey. I sine yngre dager var det derfor vanskelig for Foer å få tilgang til TV-overførte kamper med yndlingsidretten. Han lovpriser de positive ringvirkningene satellitt-TV og åpning av de økonomiske barrikadene har hatt å si for tilgangen til fotball. Via mediene har denne idretten ekspandert, og hele verden har i dag et forhold til sporten. I den sammenheng har jeg en liten anekdote fra min egen hverdag som fotballtilhenger. Jeg satt nemlig og overvar en seriekamp mellom Kongsvinger - Strømsgodset på Gjemselund stadion. Der fikk jeg ganske uventet en sms fra min samboer, som så at Kongsvinger hadde utlignet, da fotballresultater fra hele Europa (og deriblant norsk 1. divisjon) kom rullende over skjermen på en nasjonal musikkanal i Beograd!

Etter Foers mening, er fotballen den økonomiske aktøren som har kommet lengst i globaliseringsprosessen. Og det er nettopp dét som er fotballens rolle, på godt og vondt, i denne prosessen han har tatt en nærmere titt på. På den ene siden har den i beste fall skapt vennskap over hele kloden og likestilling blant fotballtilskuere. På den andre siden finner vi utnyttelse av menneskers fattigdom - der agenter og andre mellomledd har stukket av med pengene og tjent seg rike.

Foer er en av mange journalister som har tatt seg permisjon fra sin daglige journalistrolle og reist for å skrive. Han brukte åtte måneder på å reise fra by til by, fra stadion til stadion, fra kontinent til kontinent. Han har intervjuet supportere, spillere, trenere, klubbdirektører, innehavere av puber, hotellpersonell, drosjesjåfører og tolker. Foer blir ofte tatt inn i varmen hos dem han møter og han kommer dermed tett inn på sine intervjuobjekter. Vel hjemme har han bearbeidet inntrykkene og skrevet boken; en blanding av reiseskildring og historiske betraktninger omkring sine reisemål.

Boken består av ti kapitler som handler om de ti byene han har besøkt. Han har delt opp boka i tre deler. Fire kapitler omhandler hat, vold og religiøs tilhørighet og alkohol i store mengder, tre omhandler økonomi og folkevandringer og de siste tre kapitlene er om undertrykkelse, likestilling og framtidshåp. Hva angår Foers tvilsomme teori, som binder disse kapitlene sammen, blir det nærliggende å tenke på fotballformajonen; 4 – 3 – 3. På fotballspråket kan dette tilsi at han kjører en angrepsvillig stil. Den bakre firer som utgjør forsvaret er en tradisjonell måte å stille opp forsvaret på. Tre på midtbanen er noe tynt hvis man tenker på å forsvare det midtre ledd og bakover. Dette inviterer heller ikke til mye breddespill. Tre på topp er svært offensivt. Innholdsmessig kan man si at boken beveger seg fra helvete til paradis. Kan det bli noe annet enn full uttelling og seier på nøytral bane? Svaret ligger kanskje i å si litt om hva boken inneholder på bakgrunn av Foers fotballreise:

Fotballvold

Beograds mørke bakgater er gangsternes paradis. Her besøker Foer den militante supportergjengen Ultra bad boys, som er tilhengere av fotballklubben Røde Stjerne. Denne supporterskaren er sympatisører til den avdøde krigsforbryteren Arkan, og var deltakende i Balkankrigen på 1990-tallet. Balltrær og jernstenger ble den gang byttet ut med mer effektive drapsvåpen. Foer mener at denne form for fotballkultur er adoptert fra England. Den såkalte ”engelske syken” som herjet som verst i England, i perioden 1970-1990, da hooligans reiste rundt og lagde opptøyer og deltok i masseslagsmål. Fotballpøbelen til Londonklubben Chelsea var de verste, og var med i mange blodige slosskamper mot tilhengere av andre fotballag. Fotballkulturen for supportere i England har imidlertid forbedret seg formidabelt. Større krav til sikkerhet på stadion har vært et av tiltakene. Disse tiltakene har kostet mye penger og man har finansiert dette med å selge TV-rettigheter til ulike satellittnettverk. Dette igjen har vekket interesse hos utenlandske investorer som har kjøpt flere engelske klubber i de siste årene. Foer lar fotballpøbler selv fortelle sine sentimentale og nostalgiske historier.

Fotball og religion

Vi blir også tatt med til Glasgow, Skottland. I denne byen spiller den protestantiske fotballklubben Glasgow Rangers og katolikkenes Celtic. Konflikten mellom disse trosretningene har forplantet seg til fotballbanen, hvor vold har forekommet.

Foer forteller om sionister i Østerrike-Ungarn, som i begynnelsen av 1900- tallet startet et idrettslag for å fremme sine saker. Laget het Hakoah som på hebraisk betyr styrke. Alle spillerne var jøder og spilte både i den nasjonale serien og turnerte rundt omkring i verden med sin religiøse tro som varemerke. Annen verdenskrig kom og fotballaget ble lagt ned av nazistene. I dag er ennå antisemittismen tilstedeværende, men ikke i så drastiske former som for 60 år siden.

Kvinnelige supportere er temaet da Foer besøker Teheran, Iran. Her sier Foer at man har skapt fotballrevolusjon. Islam tillater ikke kvinner på fotballkamper, men hvem kan stoppe en ivrig fotballtilhenger, samme hvilket kjønn det er?

Fotball og skitne spilleregler
Det florerer mange uærlige sjeler inne fotballen. I Italia har de politikeren, mediemogulen, og sportsdirektøren Silvio Berlusconi. På Francos tid, i Spania, ble fotballklubben Barcelona holdt i stramme tøyler fordi han var tilhenger av erkerivalen, Real Madrid. ”Flosshattene” er kallenavnet på de kjeltringene som operer i kulissene av fotballen i Brasil. Disse menneskene har benyttet seg av landets mange talenter og har tjent gode penger på å selge dem ut av landet. Den nasjonale fotballen i Brasil lider under at pengene ikke går til klubbene og oppgradering av spillforhold, men ender i flosshattenes lommebøker. Samtidig er Brasil kanskje verdens beste fotballag når spillerne møtes til dyst mot andre nasjoner. En tankevekker for alle fotballinteresserte.

Flere brasilianske fotballstjerner spiller i Europa. Det gjør også mange afrikanere. I Ukraina finner man flere nigerianske spillere. Disse kaller Foer for de svarte karpatene. Karpaty er nemlig fotballaget som har serbisk manager, flere spillere fra det tidligere Jugoslavia, noen nigerianske klassespillere og noen lokale spillere. De Foer kommer i snakk med forteller om sin hverdag i det geografisk kalde området, og hvordan globaliseringen har forandret deres liv.

Fotball og USA

Det siste kapitlet handler om sitt eget land, USA. Foer mener at fotballen kan forklare det han kaller for de amerikanske kulturkrigene. Dette kapitlet er det mest personlige hvor han forteller om sin egen oppvekst med fotballspill. Den europeiske ballidretten skiller seg fra de andre mer ”amerikanske” idrettene. Dette var nemlig ”[…] en sport foreldregenerasjonen kunne fylle med sine egne verdier.” (s. 234). Fotball verden over er arbeiderklassens sport, men i USA er det derimot middelklassen som interesserer seg for denne idretten. Denne informasjonen henter han fra diverse undersøkelser. Foer er av den oppfatning at den gruppen som han selv tilhører, nemlig den intellektuelle fotballtilhengerskare, har et mer åpent verdenssyn enn de som mener at fotball ikke er ”[…] moralsk ødeleggende, men den er et symbol på at USA forkaster sine egne tradisjoner for å følge ”samme program som resten av verden” (s. 242).

Fotball forklarer verden?

I tittelen uttrykkes det at det er en tvilsom teori å si at fotball forklarer verden. Fotball forklarer kanskje ikke hele verden, men som Foer beskriver kan fotball ha forskjellig betydning for ulike mennesker. For mange er det rus; gleden over å spille, gleden av å være tilskuer, spenningen med å følge et lag. Men noen søker også annen rus enn spillet i seg selv, og tyr til alkoholrus, narkorus eller voldsrus. Fotball handler om hvor viktig det er å ha en identitet; det vil si hvor man hører hjemme, både når det gjelder sted, politikk og religiøs tro.
Men etter hvert som det er blitt store penger å tjene, ser mange sitt snitt til å utnytte talenter fra fattige land. Klubber blir på denne måten mindre knyttet til sted, politikk og tro, og dette påvirker supporterne.

Foers iver for fotball og hans arbeid som politisk journalist i New Republic farger bokens innhold. Han skriver europeisk samtidshistorie sett med amerikanske journalistbriller. Rollen som historielærer i europeisk historie og europeisk fotballhistorie kler ham godt. Hvordan han tar temperaturen på Brasils Rio de Janeiro, er etter min mening, spennende lesning.

Han kommer seg greit ut av sitt besøk i Iran, selv om jeg ikke får følelsen av at han faktisk har vært der. I motsetning til de andre stedene han har besøkt, refereres det ikke her til noen samtalepartnere. Blandingen av samtale og historiefortellingen, som gjør hans skriving levende, blir her noe amputert. Alt i alt har Foer skrevet en underholdende bok, som også får deg til å tenke.

Fotballreiselitteratur

Foer skriver seg inn i rekken av sjangeren dokumentariske reiseskildringer. Han nevner flere inspirasjonskilder som også skriver innenfor denne sjangeren. Hans liste er det verdt å ta en titt på, enten du er glad i fotball eller ikke, for her er det mange godbiter.

I tillegg kan man ta en titt på mine anbefalinger av bøker innen sjangeren fotballreiselitteratur:
I disse dager foreligger blant annet Tom Stalsbergs To esler i Blackpool. En fotballreise i de lavere divisjoner i England. Skribentduoen Jens M. Johansson og Lars Backe Madsen har oppsøkt sine barndomshelter i England i Drømmen om England. Verdensmesterskapet i fotball er ypperlig ført i pennen av Jon Michelet og Dag Solstad, som har skrevet klassikerne om VM i fotball fra 1982 til 1998. Cathrine Sandnes skrev den personlige Fotball – VM 2002. Reisen østover, om fotballbegivenhetene i Sør – Korea og Japan. Ryszard Kapuscinskis Soccer War (Fotballkrigen - En reportasjereise i Afrika og Latin – Amerika) stiller i den ypperste klasse innen denne sjangeren. Den polske journalisten har oppsøkt konflikter omkring i hele verden. I 1969 besøkte han Sør-Amerika for å dekke konflikten mellom El Salvador og Honduras. Konflikten mellom disse to landene, endte i en blodig krig, hvor startskuddet kom da de to landene møttes i en kvalifiseringskamp til VM i Mexico, 1970.

Omslagsbildet er hentet fra Spartacus Forlag