Henrik and av Anna R. Folkestad

Anna R. Folkestad
Henrik And
Det norske Samlaget, 2011
Billedbok for barn

Barneboken Henrik And handler om Henrik and som er misfornøyd med tilværelsen. Han føler seg for vanlig. Vi følger ham da han tenker seg hvordan det kan være å være et annet dyr:

For om han var eit anna dyr, kunne han gjera
heilt andre ting.
Og alt
ville vera annleis.

Men kva skulle han vera?

Kanskje ein katt?
Kattar ser godt om natta.
Og dei er kjempegode til å balansera.

Men...

Kattar fangar rotter og mus.
Tenk om han måtte eta
dei!
Å nei!
Det vil han IKKJE!

Då vil han heller vera noko anna.
Eit dyr som ikkje et ekkel mat.

Kanskje ein hund.

Slik fortsetter det. Henrik And drøfter fordeler og ulemper ved å være hamster, sjiraff, mark, flaggermus og til sist en and. Hver enkelt dyr får fire sider. Boken handler om finne seg selv. Om det å være fornøyd med seg selv. Anna R. Folkestad står bak tekst og illustrasjoner. Teksten kler hennes bilder. Man sitter med en liten undring om hva som skjer på neste side. Det at hun følger et mønster gjør at barn vil lese videre om hvilke dyr han vil være. Mønsteret ligner en regle og gjør det lettere for barn å huske fortellingen slik at de kan gjenfortelle den de neste gangene de leser boken. Hennes barnlige og utradisjonelle tegninger appelerer til småbarn. Henrik And føler seg annerledes. Henrik And er annerledes. Henrik And blir unik i Anna R. Folkestad sin strek. Dette er hennes debut. Jeg håper vi får se mer av Anna R. Folkestad i barnebokform.

På hennes hjemmeside AnnaFolkestad.no kan du se flere av hennes illustrasjoner, lese hennes blogg og besøke hennes nettbutikk.

Omslagsbildet av Henrik And er hentet fra Det norske Samlaget.

#bokhelgen 47 - hva leser du denne helgen?

#bokhelgen 47: Jeg leser novellesamlingen Snart er det oss av Ida Zachariassen Sagberg. Se og hør hennes opplesning av tittelnovellen Snart er det oss fra Ordkalotten 2011. Les hennes blogg ziarah sier:

Ha en fin bokhelg!

Dikt hentet fra Den hesten er av snø

Eg gjekk med kikkert
i åkeren
da eg var yngre
den var ikkje frosen da
svana hadde brote foten
men det var ein frisk fot
svana kvilte foten
og vipa var ein rovfugl når ho flaug

Diktet er hentet fra diktsamlingen Den hesten er av snø av Juliane Rui. Juliane Rui debuterer med denne diktsamlingen. Jeg leste dette diktet høyt for mine venner. En av dem spurte om fra hvilken diktsamling av Olav H. Hauge det var hentet fra. Likheten er stor. Inspirasjonen er tenkelig. Diktet er godt. Det sitter igjen i meg som leser. Jeg har vendt tilbake til det flere ganger i løpet av denne uken. Jeg deler det her. Les det høyt for deg selv eller dine venner.

Omslagsdesign er ved Johanne Hjorthol. Omslagsillustrasjonen er tegnet av David Sanchez. Omslagsbildet av Den hesten er av snø er hentet fra Det norske Samlaget.

#bokhelgen 44 - Hva leser du denne helgen?

Jeg leser Slik skjer det ikke av debutanten Line Berg. Besøk Kolon Forlag sin hjemmeside for å lese utdrag av novellesamlingen.

Ellers leser jeg sammen med mine barn billedboken Jeg skal hjelpe deg av Tyra T. Tronstad og Helena Ohlsson. Magikon Forlag har flere ferske og gode barnebøker denne høsten. Besøk deres hjemmeside for mer leserglede.

Ha en strålende bokhelg!

#bokhelgen 39 - hva leste du denne helgen?

En anonym la igjen en kommentar på #bokhelgen 39. Vedkommende leser romanen Mesteren av Colim Tóibín. Les mer om Colim Tóibín på hjemmesiden til Audiatur bokhandel.

Etter at jeg hadde lagt ut artikkelen om hva jeg skulle lese i helgen, dukket det opp en diktsamling i postkassen min. Den hesten er av snø er skrevet av debutanten Juliane Rui. Den har en litterær nerve som ikke gir meg fred. Det er et godt tegn. Noen flere gjennomlesninger vil vise om Det norske Samlaget har gitt ut en god diktsamling eller ei.

Omslagsbildet av Mesteren er hentet fra Tiden Norsk Forlag.

Sørlandsk bokdag - 1. oktober i Kristiansand

Lørdag 1. oktober
Kl. 15:30 - 18:00
Haandverkeren i Kristiansand

Lørdag 1. oktober feirer Norsk Forfattersentrum Sørlandet bokhøsten med en lesefest på Haandverkeren. 12 forfattere vil lese fra sine nye bøker. Kristin Øyegarden er vertinne. Mads With kommer for å spille. Dikt, romaner og barnebøker er bare noe av det man kan høre opplest denne ettermiddagen.

• Terje Dragset - forfatter, gjendikter og trubadour. Debuterte i 1980 med diktsamlingen Offerfesten. Seneste utgivelse er Ti titler - ti diktsamlinger 1980-2005.


• Tiril Valeur - illustratør, grafisk designer og forfatter. Hun står bak barnebøkene Baldrian og musa og Polly-Esther og ønskemonsteret.


• Tore Kvæven - forfatter. Han debuterer i år med vikingromanen Hard er mitt lands lov.


• Oddmund Haugen - Oddmund Haugen fra Vråliosen i Telemark, bosatt i Skien, lyriker og adjunkt. Han debuterte i 1975 med diktsamlingen Doggdropen. Titteldiktet har fått sin egen Minnelund på Nenset kirke i Skien, der teksten ble til. I 1976 kom diktsamlingen Elvesteinen, i 1979 Gras og ugras, i 1996 Lengtande landskap, i 2005 Gule vengeslag i februar og i 2011 Å vere attende.


• Gunstein Bakke - forfatter og gjendikter. Hans roman Maud og Aud. Ein roman om trafikk ble nominert til den kommersielle litteraturprisen Brageprisen 2011.


• Øyvind Ellenes - forfatter. Han debuterte i 1996 med novellesamlingen Fortellingen Gjenfortelling. Hans seneste utgivelse er romanen Fire hundre franske fornærmelser (2011).


• Aasne Linnestå - forfatter, freelansskribent, litteraturkritiker og driver kurs i kreativ skriving. Hun debuterte med diktsamlingen Små, hellige løgner i 2000. I år er hun ute med romanen Hagesang.


• Paal-Helge Haugen - lyriker, forfatter, gjendikter, dramatiker. Etter to gjendiktninger debuterte han med novellesamlingen På botnen av einmørksommar (1967). Året etter kom den legendariske punktromanen Anne. Diktsamlingen Kyst. Sør (2010) er hans seneste utgivelse.
  


• Knut Henning Larsen - advokat og forfatter. Han debuterer i år med romanen Tann for tann.


• Annabelle Despard - lyriker og gjendikter. Hennes første bok var diktsamlingen Fisken tenker sitt. Danseskolen er hennes nyeste bok.
  


• Ørjan Nordhus Karlsson - forfatter. Til daglig er han avdelingsleder i Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap. Han debuterte med spenningsromanen Goliat. I år er han ute med sin tredje roman Fredsmekleren.
  


• Cornelius Jakhelln - forfatter, musiker. Han debuterte i 2001 med diktsamlingen Gebura Muse. Har siden da skrevet diktsamlinger, romaner og barneboken Rikke gidder ikke!

Arrangementet er i samarbeid med Kagge Forlag, Oktober Forlag, Det norske Samlaget, Cappelen Damm, Omnipax, Fritt Ord, Kristiansand kommune, Vest-Agder Fylkeskommune og Norsk Forfattersentrum. Les mer om Norsk Forfattersentrum på deres hjemmeside.

Bildet av Haandverkeren er hentet fra Norsk Forfattersentrum.

Litteratur og selvmord

LEVE - Landsforeningen for etterlatte ved selvmord som står bak dette arrangementet Litteratur og selvmord på Litteraturhuset. I løpet av fredag 2. september - lørdag 3. september får vi møte forfattere som har skrevet om selvmord. Arrangementet er ment for å markere verdensdagen for selvmordsforebygging 10. september. Les mer om LEVE på deres nettside.

Program:

Fredag 2. september

18:00 - Sorgen var strengen med mest lyd i

Forfatterintervju med featerjournalisten Guro Hoftun Gjestad. Hun debuterer i år med romanen Anfall. Den handler blant annet om minnene om en bror som gikk ut i fjorden uten at de rundt forstod hvorfor. Intervjuet er ved Kari Wille Rekdal.

19:00 - Meningen med selvmord

Filosofene Arne Johan Vetlesen og Lars Fredrik Svendsen deltar i en filosofisk debatt hvor Henning Herrestad er ordstyrer.

Arne Johan Vetlesen er professor i filosofi ved Universitetet i Oslo. Han har gitt ut en rekke bøker. Han er redaktør for essaysamlingen Can Forgiveness Be Morally Wrong. In Christel Fricke, The Ethics of Forgiveness: A Collection of Essays (2011).

Lars Fredrik Svendsen er professor i filosofi ved Universitetet i Bergen. I likhet med Vetlesen har han skrevet flere bøker. Han er redaktør for antologien Liberalisme - Politisk frihet fra John Locke til Amartya Sen. Han er tilknyttet tankesmien Civita som prosjektleder.


Lørdag 3. september

13:00 - Å skrive om selvmord

Forfattersymposium. Her møter vi forfatterne Beate Grimsrud, Mona Høvring og Merete Morken Andersen. Intervjuer er Kari Wille Rekdal.

Litt om forfatterne:

Beate Grimsrud har skrevet flere bøker med skildringer av mennesker på randen, psykologisk sett. Hennes nyeste bok er En dåre fri. Den ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris for både Norge og Sverige. Her får vi et innblikk i psykiatriske lidelser og indre stemmer. Det er smertefull lesning men det gjør godt. Spesielt fordi boken er velskrevet.

Romanen Noe som hjelper av Mona Høvring innledes med at hovedpersonens mor begår selvmord. Til tider god litteratur. Lyriker som kommer helt greit ut av det med sin første roman.

Merete Morken Andersen sin roman Et hav av tid handler om da ei 16 år gammel jente tar sitt eget liv. Hun legger igjen et brev til sin halvsøster. Vi følger hennes foreldre etter selvmordet. Forfatteren har tilrettelagt romanen for radioepisoder for Verdt å lese på P2. Den er utgitt i sin helhet på Lydbokforlaget. Begge versjonene er gode. Kanskje den funker som film?

15:00 - Jeg vil ikke dø, jeg vil bare ikke leve

Monolog fra boken Jag vill inte dø, jag vill bara inte leva av Ann Herberlin. Monologen er ved skuspiller Kristin Grue. Oversettelse og bearbeidelse er ved Line Rossvoll.

Etter monologen vil det bli en samtale mellom forfatteren Ann Heberlein og Henning Herrestad.

20:00 - Legender om et selvmord

Den amerikanske forfatteren David Vann er i disse dager aktuell med boken Legender om et selvmord. Hilde Stubhaug har oversatt boken til norsk. Hun møter David Vann til et forfatterintervju.



Logoen for LEVE - Landsforeningen for etterlatte ved selvmord er hentet fra deres hjemmeside.

Slippefest for Klassikeren av Ola J. Jørgensen

Hva: Slippefest for Klassikeren av Ola J. Jørgensen
Hvor: Norli Universitetsgaten, Oslo
Når: Torsdag 10. mars kl. 19.30 - 22.30
Hvorfor: Opplesning, mingling og lanseringsfest
Hvem: Alle som har tid og lyst
?: Noe i glasset serveres

Ola Jostein Jørgensen og Norli Universitetsgaten inviterer til slippefest av romanen Klassikeren. Forfatteren, bokhandleren og forlagsmannen Ola J. Jørgensen debuterer med romanen Klassikeren. Benedicte Treider skal intervjue forfatteren. Stian Johansen og Inge Haugane vil hedre debutanten med å lese fra sine egne ting. Johansen og Haugane har sammen skrevet nedenom og volvo. Haugane har gitt ut Jaguar i byen på Det stille forlaget som Johansen og Jørgensen driver sammen. Ola J. Jørgensen vil lese fra Klassikeren.


Omslagsbildet av Klassikeren er hentet fra Aschehoug.

Litteratur på Blå, 8. mars - Kvinnedagen i hundre!

Hva: Feministisk festkveld med Fett og Ladyfest
Hvor: Litteratur på Blå, Brenneriveien 9c.
Når: Tirsdag 8. mars kl. 19.00.
Hvorfor: Tøm kalenderen og møt opp!
Hvem: Alle som har tid og lyst.

Litteratur på Blå feirer at den internasjonale kvinnedagen fyller hundre år i år. I samarbeid med tidsskriftet Fett og festivalen Ladyfest inviterer de til en stor litteraturfest. På scenen finner vi fem forfattere som representerer hvert sitt tiår. Disse vil lese fra sine bøker og snakke om sine forfatterskap:

Liv Køltzow - forfatter av noveller, romaner, dramatikk og essay. Har blant annet skrevet biografien Den unge Amalie Skram og romanen Verden forsvinner.

Vigdis Hjorth - forfatter av barne- og ungdomsbøker og romaner. Hun har blant annet skrevet Jørgen + Anne er sant, Fransk åpning, Hjulskift og Snakk til meg.

Tone Hødnebø - Lyriker. Hun står for gjendiktningen av poeten Emily Dickinson i boken Skitne lille hjerte. Festspilldikter ved Festspillene i Bergen i 2007. Prisvinner av Sultprisen 2003.

Ingrid Storholmen - Forfatter og litteraturkritiker. Hun var med på å starte litteraturtidsskriftet LUJ. Har utgitt diktsamlingene Krypskyttarloven, Skamtalen Graceland og Siriboka. Siste utgivelse er Tjernobylfortellinger.

Tina Åmodt - Forfatter som er en god kandidat til å vinne Tarjei Vesaas' debutantpris 2010 for sin debutbok Anleggsprosa. Du finner mer om Tina Åmodt og Anleggsprosa på hjemmesiden til Kolon Forlag.

Ordstyrere:

Ellen Engelstad - skriver master i allmenn litteraturvitenskap om forfatteren Elfriede. Hun er kulturredaktør i Fett, sitter i redaksjonen for Utflukt og Litteratur på Blå.

Ingrid Kvamme Fredriksen - sitter i redaksjonen for Litteratur på Blå og Fett. Har sittet som ansvarlig for Bøygen - litterært tidsskrift.




Plakaten for "Feministisk festkveld med Fett og Ladyfest" er hentet fra underskog.

Hvis jeg var som en mark i jorda,

så kunne jeg ha delt meg i to deler og fått meg følgende arrangementer samtidig:

Litterær aften hos Bokvennen forlag

Jeg har den glede å invitere deg til presentasjon av høstens bøker hos Bokvennen. Hold av onsdag 17. november. Arrangementet vil foregå i forlagets lokaler i Universitetsgaten 14, 3 . etg. 0164 Oslo. Vi starter bokmøtet kl. 18:45.

Vi får besøk av oversettere og forfattere. Der i blant Torstein Bugge Høverstad som har oversatt Frances H. Burnett sine klassikere. Frances H. Burnett er blant de aller største og viktigste bidragsytere til barne- og ungdomslitteraturen. I 2010 foreligger for første gang Burnetts tre viktigste klassikere i komplette og nyoversatte utgaver: Den hemmelige Hagen, Lille Lord Fauntleroy og En liten prinsesse.

Stein Dahl Mathisen leser fra sin oversettelse av På en dag som denne av Peter Stamm.

Åsmund Bjørnstad snakker om sin bok Vårt daglege brød. Kornets kulturhistorie.

Ulrik Farestad leser fra sin gjendiktning av Robert Graves i sin bok Nye legender.

Opplesning ved Annlaug Selstø. Bidragsyter til Poetikk- Tekster til Eldrid Lunden og novelleantologien Løsrivelse.

Ellers blir det mingling og hyggelig konversasjon over bokhøsten 2010. I tillegg har vi en aldri så liten overraskelse på lur.

Jeg er altså dypt inne i dette arrangementet. På scenen. Av scenen. Bak scenen. Foran scenen. Samtidig skjer dette et ørlite bokhjørne unna. Jeg har kopiert teksten som står på deres banner:


Fåberg Trio

Vi ønsker velkommen til en utvidet lansering av Jonny Halbergs siste roman: En norsk tragedie.

Begivenheten vil gå av stabelen under tittelen "Fåberg trio", og vil foruten fremførelse av utdrag av fra En norsk tragedie, også inneholde fremførelser av Line Bergs novellesamling Slik skjer det ikke, og Terje Thorsens diktsamling Samtaler med en sauebonde.

Det kan heller ikke utelukkes at kortere lokale innslag fra aller nederst i Sør-Gudbrandsdal kommer til å bli avlevert.

Felles for alle tre er at de har gitt ut hver sin bok i høst, og at alle tre hadde sin oppvekst i en av distrikts-norges absolutte litterære hovedsteder: Fåberg.

Vi ser frem til å møte venner, kjente og ikke fullt så kjente til litterær finesse og liv og røre på Babylon Bar (Tekehtopa) på St. Olavs plass.

Tidspunkt: onsdag 17. november kl. 1900.


Jeg har fulgt Jonny Halberg sitt forfatterskap i tykt og tynt. Romanen Trass står den dag i dag for meg som en av de sterkeste skildringer innen norsk samtidslitteratur. Jeg vet med meg selv at jeg kommer til å høre hans siste bok på en digispiller. Line Berg debuterer i år med sin novellesamling Slik skjer det ikke. Jeg har satt av litt tid i julen til den. Terje Thorsen sin diktsamling Samtaler med en sauebonde er god lesning og jeg vil trekke fram hans dikt om Ola Bauer som ekstra godt.

Dette er bare to av flere litterære arrangementer som finner sted i Oslo denne kvelden. Håper du får en fin litterær aften!


Plakaten til Fåberg trio og andre arrangementer i novembermørket finner du hos Tronsmo.

Debutantkveld på Mono, onsdag 28.april, kl. 19

DEBUTANTKVELD

Forfatterne Gerd Brantenberg og Jan Chr. Næss er kveldens konferansierer når Cafe Mono, flere forlag og Norsk Forfattersentrum inviterer til debutantkveld. Listen er god og lang:

Tina Åmodt - Anleggsprosa, Korprosa/Roman, Kolon forlag. Les her hva jeg mener om boka i denne artikkelen.

Helene Guåker - Kjør, Roman, Cappelen Damm.

Jan Grue - Alt under kontroll, Noveller, Gyldendal.

Thomas Enger - Skinndød, Krimroman, Gyldendal.

Victoria Durnak - Stockholm sier, Dikt, Flamme forlag.

Rannveig Revhaug - IRL, Roman, Flamme forlag.

Ina Åsheim - Mamma vet ikke hva som er deilig, Roman, Forlaget Oktober.

Eirik Skrede - Dødendøden, Dikt, Tiden Norsk Forlag.

Anders T. Andersen - Thomas Olsens første verdenskrig, Roman, Aschehoug.

Are Frode Søholt - Ho står i rommet mitt og brenn, Dikt, Tiden Norsk Forlag.

Bjarte Arneson - Dette forandrer alt, Historier, Tiden Norsk Forlag.

Kathrine Nedrejord - Transit, Roman, Forlaget Oktober.

Magne Hovden - Sameland, Roman, Aschehoug.

Eivind Buene - Enmannsorkester, Roman, Cappelen Damm.

Wencke Mühleisen - Jeg skulle ha løftet deg varsomt over, Nedtegnelser/Kortprosa, Gyldendal. Se min omtale om denne boka i denne artikkelen.

Thomas J. R. Marthinsen - Du, Fortellinger, Gyldendal.

Helga Flatland - Bli hvis du kan. Reis hvis du må. Roman. Aschehoug.

Maria Børja - Voksenting, Roman, Forlaget Oktober.

Mads Skjørberg - Fra gutten som stod ved elven, Dikt, Aschehoug.

Omslagsbildet av Kjør! er hentet fra Cappelen Damm.

Omslagsbildet av Voksenting er hentet fra Forlaget Oktober.

Omslagsbildet av Bli hvis du kan. Reis hvis du må. er hentet fra Aschehoug.

Omslagsbildet av Fra gutten som stod ved elven er hentet fra Aschehoug.

Omslagsbildet av Enmannsorkesteret er hentet fra Cappelen Damm.

Pre-Schengensekvens Ikke-kone-brevene av Rune Berglund Steen

Pre-Schengensekvens Ikke-kone-brevene av Rune Berglund Steen, Forlaget Oktober, 2009.

Rune Berglund Steen debuterte i 2009 med diktsamlingen Pre-Schengensekvens Ikke-kone-brevene, hvor rammen rundt er Schengenkonvensjonen. En statsborger i et land som er tilsluttet denne avtalen har fritt leide i andre Schengenland. Andre har visumplikt og omfattes av denne regelen:

Personkontrollen skal ikke bare omfatte kontroll av reisedokumenter og andre vilkår for innreise, opphold, arbeid og utreise, men også undersøkelser for å avdekke og forebygge trusler mot den nasjonale sikkerhet og den offentlige orden i konvensjonspartene. Denne kontrollen skal også omfatte kjøretøyer og gjenstander som personer som passerer grensen medbringer. Den skal gjennomføres av hver konvensjonspart i samsvar med denne partens lovgivning, særlig dens bestemmelser om nevnte undersøkelser.

Dette er de kalde fakta. Rune Berglund Steen har skrevet en varm historie om et kjærlighetsforhold som blir begrenset av denne avtalen. En fortelling om en norsk hvit mann og en mørk kvinne fra Ghana. Slavetiden er i teorien over, europeere er ennå fri til å reise verden rundt, mens de fra det afrikanske kontinent er lenket fast på grunn av en hjerterå avtale:

Pre-Schengen. Vi kunne ikke reise noe sted sammen[...]

Mens jeg-personen reiser rundt omkring i Europa for å delta på kurs om menneskerettigheter, blir hun nektet visum til blant annet England og Italia. Uten å heve en moralsk pekefinger, skildrer Rune Berglund Steen et samliv på fjorten kvadrat og drømmen om å bevege seg som et fritt menneske.

Også parforholdet beskrives:

"Vil du ha en kone
som rekker tunge?" Du likte
å stikke fingeren
i ryggen min som ville
du slåss. Den
ekteskapelige tunga og
ekteskapelige pekefingeren
hersket over søndagsfreden,
som et våpenskjold
for den papirløse
ektestand. Du spøkte, på
engelsk, om at sex
ikke fordrer at papirene
er i orden. Sex er sex, uten byråkratenes
signatur ved
penis eller
pussy.

Rune Berglund Steen skriver konseptpoesi. Prosaistisk lyrikk. En sammenhengende tekst. Hans poesi blir fortellende, men uten at de lyriske bildene blir skyggelagt. Slik skildrer han drømmer som brister og lengselen etter ha rett til å være sammen med den man er glad i:

Du har gitt opp
Europa, ikke
et kontinent så mye som
en sykdom, kledd
i kirkespir og
rødt. Om min frykt
og mitt ønske
om igjen å være sårbar
og forsvinne,
min frykt
og mitt ønske
er tapt i støvvirvelen
avtrykkene dine
etterlot. Trikken sovner
i den surpikeaktige
lyden av
bremser. Over
Atlanteren er
latteren din korn
i en bønnesnor for
de nye gudene, og
ordene mine
forsvinner over
havet som
eventyr fra en gammel
verden.

Rune Berglund Steen har skrevet en bok med litterær snert og humor. Det er en lettlest lyrikksamling som passer ypperlig for de som pleier å si "jeg forstår meg ikke på lyrikk". Så langt er dette den beste diktsamlingen jeg har lest fra 2009. Jeg ble imponert.

Omslagsbildet er maleriet The Dream av Henri Rousseau (1844-1910). Henri Rousseau var en fransk, selvlært maler som ble født inn i en arbeiderfamilie. Han var gift to ganger. Hans siste maleri var nettopp The Dream som han malte ferdig kort tid før sin død september 1910. Maleriet finner du i sin helhet på Wikipedia. Bruk av dette bildet som omslagsfoto var vellykket. The Dream er nettopp det å være fri.

Omslagsbildet er hentet fra Forlaget Oktober

Anleggsprosa av Tina Åmodt

Anleggsprosa av Tina Åmodt, Kolon forlag, 2010.

Prosaen sitter som spikret!

Dette er Tina Åmodt sin debutbok og for en debut! Hun hamrer ned ordene med kort lunte og stille sprengning.

Med korte og konsise stykker skildrer hun et arbeidslag på et anlegg. Resultatet har blitt en kortroman der avsnittene ligner byggeklosser. Man kan kjenne lukten av kaffe på termos, stram menneskesvette, leire og jord. Hun menneskeliggjør figurene uten svulstig og unødvendig litterært pjatt. Handlingen skjer der og da.

Tina Åmodt har skrevet en renskåret, fin prosa. Det vil bli spennende å se hvordan hun bygger sitt forfatterskap.

Les utdrag fra Anleggsprosa på Kolon sin hjemmeside.

Omslagsbildet er hentet fra Kolon forlag.



PS: Da jeg leste Anleggsprosa gled tankene mine over til Kristoffer Uppdal sin romanserie Dansen gjennom skuggeheimen, som han skrev i perioden 1919-1924. Den ene boken, Fjellskjeringa (1924), omhandler arbeidsfolk på et ikke stedfestet anlegg i begynnelsen av et århundre. Denne boken kan jeg anbefale dersom du liker Tina Åmodt og vil ha mer.

Mer om Uppdal senere! Jeg skal danse litt først.

Påskelesning

Påsken står for tur og det betyr lesing av litteratur som man strengt tatt ikke hadde tenkt at man hadde tid til å lese.

I år har jeg plukket meg ut Gunnar Blå sin roman Gå ner för trappan (2007). Det er en oppfølger til romanen Den tredje systern (2005). Men jeg trenger en bok til. Og det er her du kjære venn kommer inn i bildet! Hvilken bok skal jeg velge meg?

Jeg har noen forslag her:

Eivind Buene sin Enmannsorkesteret (2010) romandebutant.
Morten Abel sin Temmelig mye juling (2009) romandebutant.
Evind Hofstad Evjemo sin Vekk meg hvis jeg sovner (2009) romandebutant og vinner av Tarjei Vesaas' debutantpris.

Eller er det en du synes jeg skal velge meg ut i fra dine favoritter?

Ja, hva skal du lese i påsken? Kanskje noe som jeg vil falle for? Skriv litt om hvorfor du mener jeg skal lese nettopp den boka eller skriv litt om hvorfor du har valgt ut de bøkene du skal lese i påsken. "Alting går" som gamle gode August en gang sa.

Bildet er hentet fra Flikr

Ett öga rött - Jonas Hassen Khemiri

Jonas Hassen Khemiri, Ett öga rött, Norstedts Förlag, 2003.

Da la fainsch!

Ett öga rött er Jonas Hassen Khemiris debutroman. Ett öga rött er en form for dannelsesroman. Boka handler om Halim, som vi blir kjent med i det sommerferien tar slutt. Boka avsluttes med juleferien et halvt år senere. På skolen er han en urokråke som begår hærverk, men gjør det allikevel godt i basisfagene. Halim er en ensom ung mann som gjennomgår en krise. Årsakene til denne krisen kunne vært mange nok i seg selv på grunn av pubertetens natur, men det stikker dypere enn som så. Hans mor har nylig avgått med døden etter et tilsynelatende lengre sykdomstilfelle. Tilbake sitter han og den libanesiske faren i den nye leiligheten, etter å ha flyttet fra de triste minnene.

Teater og virkelighet

Halim slites mellom to verdener: En drømmeverden og en virkelig verden. Den ene verdenen er dominert av den gamle, arabiske kvinnen Dalanda, som sitter på en benk og mater ham med kamptanker. Med hennes røst summende i hodet skriver han sine gjerninger ned i sin notatbok han har fått av nettopp Dalanda for at ikke tankene skal gå i glemselen. Denne boka som utgjør kjernen i romanen, ligner på smussomslaget på Ett öga rött: ”en tjock skrivbok med röd hardpärm. Ovanpå det röda det fanns massa guldmönster…” (12) I denne forsøker han å ”skriva rakt på pucken om vad som hänt i dag. Det måste ju vara äktast möjliga och såklart Naguib Mahfouz skulle aldrig skriva historier om annan än sig och sin liv.” (13) Halim blir med dette en tankesultan som skal kjempe arabernes sak i Sverige.


Den andre verdenen består av skolen som han går på, og faren som han bor sammen med. Skolen truer med å legge ned timene med arabisk. Faren spiser appelsiner fra Jaffa, og forsøker å integrere seg i det svenske samfunnet etter å ha kommet til Sverige som flyktning.
Forholdet mellom far og sønn er konfliktfylt på grunn av farens kampresignasjon.


Vendepunktet for Halim og bokens handling kommer i bokens fjerde del: ”Tålamod är ett fint namn.” Vaksinasjonssprøyter og sykehuslukt minner ham om morens siste dager i sykehussengen. Halim rømmer fra vaksinasjonskontoret og faren finner ham i trappeoppgangen, iskald og forslått. Farens omsorg og deres prat på tomannshånd vekker Halim fra hans stormannsgale tanker og han innser at faren har rett i at det ikke finnes noen kamp foruten den å passe inn i det samfunnet man lever i. Et eksempel på en av de flere gode samtalene mellom far og sønn, er hvor faren er litt bekymret og forsøker å dele sin erfaring med Halim:

Jag vet vad dom säger om språket[…]men du måste fatta att svenskan är viktigast[…]titta på mig… jag vet vad som händer om man inte kan språket[…]” […] ”Om du inte talar perfekt svenska blir du som Nourdine eller han Samirs kusin[…]du kommer bli en rigtig gangster och förbrytare[…]du blir utanför, som målisen i Glasgow,[…] (s.130)

Syntax error

I begynnelsen tar det litt tid før man venner seg til de noe syntaktisk ukorrekte setningene. Men så fort man har blitt vant til hans skrivemåte er det bare å nyte det herlige språket som Jonas Hassen Khemiri har skapt i sin debutbok. Han er en språkbevisst debutant som vet hvordan han skal forme ordene omkring hovedpersonen Halim. På denne måten kommer vi nærmere Halim og de skikkelsene som omgir ham og på godt og vondt. Språket til Jonas Hassen Khemiri løfter Ett öga rött fra å være en helt ordinær roman om en ung manns utilpasshet i dagens samfunn. Setningene bærer preg av at det skal være identisk med hovedpersonens vegring mot å skrive ordinært svensk i sin dagbok. Halims dagdrømmerier smitter over på skifte av fortellerstemme. Halim forteller om sitt liv i jeg-person gjennom sine daglige skriblerier, men idet Halim ikler seg rollen som tankesultan, omtaler han seg selv i tredje person.

Ett öga rött er rik på figurer og personkarakteristikker. De fineste karakteristikkene er av hans far, Otman, som er enkemann, kioskeier og en gammel forkjemper for arabernes sak. Halims avdøde mor dukker opp gjennom flere tilbakeblikk. Nourdine, en venn av familien, forsøker å livnære seg som skuespiller. Alex er en ålreit ekstralærer som passer litt på hva Halim foretar seg. Curre er en farget vaskehjelp på skolen som gjør ham noen tjenester. Marit er en jente i klassen som han forelsker seg i:” Marit är som färggladaste regnbågfisken i förorenat hav eller som finaste blomman som växer på äkligaste sophög. (s.107) Micke er skuespilleren Mikael Persbrandt som medvirker i teaterstykket Maria Stuart i regi av Ingmar Bergman. Halims plan er å skade Micke slik at han ikke kan gjennomføre sin rolletolkning og teateret blir nødt til å erstatte ham med Nourdine.

Samtalene mellom personene er på en mesterlig måte flettet inn i teksten. Her er et eksempel hvor Halim og faren snakker om en ung nabo som heter Khemiri. Samtidig skriver forfatteren med dette eksemplet seg selv i inn i verket:

”Khemeri?” jag frågade pappa. ”Det är väl ett arabiskt namn, eller?”
”Mm, arabiskt. Från Tunisien.”
”Han såg inte ut som arab, tycker jag. Han har ingen skäggstubb alls.”
”Det är för att hans mamma är svensk. Och han är född här. Som du.”

Sjalabais

Jeg synes at boka er både morsom og sørgelig. Morsom og humørfylt er den når samholdet mellom Halim, faren og Nourdine skildres. Halim er en ung mann som i en vanskelig tid gjør det mer komplisert for seg selv, men disse tre ordner opp i problemene sammen. Minnene omkring moren til Halim utgjør de sørgelige delene av boka. Disse er skrevet på en sår og vakker måte.
Historien om Halim i Ett öga rött er en ”feel good- historie” som jeg godt forstår lot seg overføre til teaterscenen på Angereds Teater i Göteborg. Den er senere blitt filmatisert med tittelen Ett öga rött.

Alt i alt hadde jeg fine øyeblikk i lesningen av denne boken. Det hele er en god utført debut fra Jonas Hassen Khemiris side. Skulle man ikke forstå alt i først forsøket, så er det bare å lese den om igjen. Det er den verdt!

Omslagsbildet er hentet fra: Norstedts förlag