Pre-Schengensekvens Ikke-kone-brevene av Rune Berglund Steen

Pre-Schengensekvens Ikke-kone-brevene av Rune Berglund Steen, Forlaget Oktober, 2009.

Rune Berglund Steen debuterte i 2009 med diktsamlingen Pre-Schengensekvens Ikke-kone-brevene, hvor rammen rundt er Schengenkonvensjonen. En statsborger i et land som er tilsluttet denne avtalen har fritt leide i andre Schengenland. Andre har visumplikt og omfattes av denne regelen:

Personkontrollen skal ikke bare omfatte kontroll av reisedokumenter og andre vilkår for innreise, opphold, arbeid og utreise, men også undersøkelser for å avdekke og forebygge trusler mot den nasjonale sikkerhet og den offentlige orden i konvensjonspartene. Denne kontrollen skal også omfatte kjøretøyer og gjenstander som personer som passerer grensen medbringer. Den skal gjennomføres av hver konvensjonspart i samsvar med denne partens lovgivning, særlig dens bestemmelser om nevnte undersøkelser.

Dette er de kalde fakta. Rune Berglund Steen har skrevet en varm historie om et kjærlighetsforhold som blir begrenset av denne avtalen. En fortelling om en norsk hvit mann og en mørk kvinne fra Ghana. Slavetiden er i teorien over, europeere er ennå fri til å reise verden rundt, mens de fra det afrikanske kontinent er lenket fast på grunn av en hjerterå avtale:

Pre-Schengen. Vi kunne ikke reise noe sted sammen[...]

Mens jeg-personen reiser rundt omkring i Europa for å delta på kurs om menneskerettigheter, blir hun nektet visum til blant annet England og Italia. Uten å heve en moralsk pekefinger, skildrer Rune Berglund Steen et samliv på fjorten kvadrat og drømmen om å bevege seg som et fritt menneske.

Også parforholdet beskrives:

"Vil du ha en kone
som rekker tunge?" Du likte
å stikke fingeren
i ryggen min som ville
du slåss. Den
ekteskapelige tunga og
ekteskapelige pekefingeren
hersket over søndagsfreden,
som et våpenskjold
for den papirløse
ektestand. Du spøkte, på
engelsk, om at sex
ikke fordrer at papirene
er i orden. Sex er sex, uten byråkratenes
signatur ved
penis eller
pussy.

Rune Berglund Steen skriver konseptpoesi. Prosaistisk lyrikk. En sammenhengende tekst. Hans poesi blir fortellende, men uten at de lyriske bildene blir skyggelagt. Slik skildrer han drømmer som brister og lengselen etter ha rett til å være sammen med den man er glad i:

Du har gitt opp
Europa, ikke
et kontinent så mye som
en sykdom, kledd
i kirkespir og
rødt. Om min frykt
og mitt ønske
om igjen å være sårbar
og forsvinne,
min frykt
og mitt ønske
er tapt i støvvirvelen
avtrykkene dine
etterlot. Trikken sovner
i den surpikeaktige
lyden av
bremser. Over
Atlanteren er
latteren din korn
i en bønnesnor for
de nye gudene, og
ordene mine
forsvinner over
havet som
eventyr fra en gammel
verden.

Rune Berglund Steen har skrevet en bok med litterær snert og humor. Det er en lettlest lyrikksamling som passer ypperlig for de som pleier å si "jeg forstår meg ikke på lyrikk". Så langt er dette den beste diktsamlingen jeg har lest fra 2009. Jeg ble imponert.

Omslagsbildet er maleriet The Dream av Henri Rousseau (1844-1910). Henri Rousseau var en fransk, selvlært maler som ble født inn i en arbeiderfamilie. Han var gift to ganger. Hans siste maleri var nettopp The Dream som han malte ferdig kort tid før sin død september 1910. Maleriet finner du i sin helhet på Wikipedia. Bruk av dette bildet som omslagsfoto var vellykket. The Dream er nettopp det å være fri.

Omslagsbildet er hentet fra Forlaget Oktober