fredag 7. oktober 2011

Talent for lykke av Ari Behn

Ari Behn
Talent for lykke
Kolon Forlag, 2011.
Fortellinger

Etter et par år hos Gyldendal er Ari Behn tilbake hos Kolon Forlag. Det var her han startet sin litterære karriere på slutten av nittitallet. Har denne tilbakekomsten vært fruktbar? La meg gi deg et tilbakeblikk på Behns litterære karriere.

Talent for å skrive
Mitt første møte med Behn som forfatter var tekster i Nye linjer 1997 ved Kolon Forlag. I disse tekstene ante jeg at denne mannen hadde noe for seg som forfatter. Tekstene var seriøse og gjennomarbeidet. Siden den gang har han fem litterære utgivelser. I tillegg kommer boken Hjerte til hjerte med sin kone. Våren 2011 debuterte han som dramatiker ved Rogaland Teater med skuespillet "Treningstimen".

Det er ikke alle forunt å selge godt av sin debutbok, slik som Ari Behn gjorde med Trist som faen. La meg minne dere på at denne boka kom før han giftet seg royalt, så boka stod på egne be(h)n. Det er sjeldent at en debut som er en samling med fortellinger har slik suksess. Trist som faen er en godkjent debut. Han skrev seg inn i rekken av norske dirty realism forfattere som blant annet Kyrre Andreassen og Jonny Halberg. Trist som faen ble året etter gitt ut som lydbok. Det er Ari Behn selv som leser. Lydbokversjonen er faktisk bedre enn selve boka. Behn egner seg meget godt som oppleser og gir tekstene en ny dimensjon.

I 2003 kom reise -og dannelsesromanen Bakgård. Bakgård ble noe slapp, syns jeg. Den inneholder flaue dialoger som minner meg om umodne tenåringsskriblerier man sendte til hverandre på ungdomsskolen. Men den er fin å ha med seg i lesning av blant annet Gérard de Nerval, Axel Jensen, William S. Burroughs og Paul Bowles. Jeg kan tenke meg at for unge lesere som ikke kjenner dette litterære, etnografiske landskapet, så kan Bakgård være en god guide inn i et ukjent terreng.

I 2006 kom romanen Entusiasme og raseri på Gyldendal. I Entusiasme og raseri tar han oss med til Las Vegas. Her er det flere velkskrevne passasjer. Den er til tider svært underholdende. Jeg anbefaler å høre den som lydbok. Boken er lest av Trond Espen Seim (et meget godt valg).

I 2009 kom romanen Vivian Seving etc. Jeg velger å si det sånn om denne utgivelsen: Her må man ha slurvet fra redaktørhold. Den skulle helt klart vært igjennom flere runder før den ble gitt ut. Intensjonen er god. Men resultatet er dessverre ikke godt nok. Til bokens fordel er den kort. Det var bortkastet tid på å gi den ut som lydbok da teksten ikke holdt helt mål. Men allikevel ble produktet bra. Skuespilleren Anne Ryg skal ha all ære for å redde denne teksten, og gjør lydboken levende. Det sier litt om formatet til Anne Ryg som oppleser.

Alt blir som før?
Ari Behn har helt klart et littært talent. Kommer det fram i Talent for lykke, Behns nye bok?

Talent for lykke har solgt ut sitt første opplag. Det er hyggelig for kortprosaen som sjanger. Det kler ham bedre å skrive kortere tekster. Hans tidligere romanprosjekt har falt sammen på grunn av mangel på evnen å holde tekstene levende lenger enn kortere passasjer. Dette er en litterær trend innen norsk samtidslitteratur. Jeg undrer meg av og til på om dagens forfattere i Norge har en agenda utenom det å forsøke seg på en underholdende historie. Det blir oftest med forsøket. Dette gjelder også Ari Behn.

Dessverre er det få av fortellingene fra Talent for lykke som virker heltstøpte og ferdige. Jeg sitter igjen med følelsen at noen av tekstene kan ha vært kladder fra utgivelsen av Trist som faen. Disse forblir kladder. Andre er kortere repriser fra Afrika, Las Vegas og småsteder i Norge. Alt blir nesten som tidligere. Men Talent for lykke har verken stemningen eller den litterære nerven som Trist som faen hadde i seg. Teksten i Talent for lykke virker mer kalkulert enn de til tider lekne tekstene som han debuterte med. Hadde Talent for lykke vært en debutsamling, så hadde jeg sagt at dette er noe som forfatteren kan bygge på videre i sitt forfatterskap. Når det nå er snakk om en bok nummer fem så håper jeg for Ari Behn sin del at han klarer å heve seg flere hakk til neste gang. Såpass kan man forvente seg av en forholdsvis etablert forfatter. Dette blir en etappebok som man fort glemmer. Man har lest dette før. Boken er helt på det jevne.

Kan jeg ta så feil?
Talent for lykke har fått gode kritikker. En forfatterkollega har gitt ham en sekser i VG. Fedrelandsvennen, Tønsberg Blad og Bergensavisen har gitt ham en femmer. Dagbladet roser ham i sky. Jeg stiller meg noe skeptisk til deres blendende kritikk og anbefaler dem til å ta en kikk på annen kortprosa som blir utgitt i Norge. Denne korprosafloraen er svært rik. Blant annet kan de ta en titt på disse artiklene hvor jeg roser og riser norske bidrag til norsk prosaflora: Anleggsprosa av Tina Åmodt, Debutantkveldoversikt, Lesestatus2010, Synsesjølmeldinga2009. Kan jeg ta så feil?

Inntil videre setter jeg punktum for denne artikkelen og ser fram til mer litteratur fra Ari Behn. Om det er tilbakekomsten til Kolon som har gjort at tekstene til Ari Behn er strammet inn, vet ikke jeg. Men jeg gleder meg til neste utgivelse i håp om at hans talent endelig skal bli forløst. Du kan lese utdrag fra boken på hjemmesiden til Kolon Forlag. I likhet med Trist som faen er det Ari Behn selv som leser boken i lydbokversjonen. Kanskje det kan være noe? Jeg gleder meg til å lytte for å se om tekstene får en ny dimensjon i lydbokversjon.

Omslagsbildet av Talent for lykke er hentet fra Kolon forlag.

3 kommentarer:

  1. Takk for en grundig anmeldelse! Får se om jeg gir denne en sjanse

    SvarSlett
  2. Du har skrevet en flott omtale av en forfatters bøker som jeg personlig ga opp etter "Trist som faen". Jeg leste den i sin tid og konkluderte med at det var triste greier. Heller ikke nå klarer du å overbevise meg om at dette er en forfatter jeg skal bruke tid på. Jeg hadde imidlertid stor glede av å lese din artikkel!

    SvarSlett

Skriv en kommentar