#bokhelgen 39 - hva leser du denne helgen?

#bokhelgen 39: Kjell Askildsen fyller 82 år den 30. september. Jeg hører derfor Kjell Askildsen selv lese fra sin novellesamling Et stort øde landskap på kassett!

Sammen med min sønn på snart tre år leser jeg en samling blader med Donald Duck fra 1980-tallet.

Ha en fortreffelig bokhelg!

Omslagsbildet av Donald Duck-permen er hentet fra Univers.no

Sørlandsk bokdag - 1. oktober i Kristiansand

Lørdag 1. oktober
Kl. 15:30 - 18:00
Haandverkeren i Kristiansand

Lørdag 1. oktober feirer Norsk Forfattersentrum Sørlandet bokhøsten med en lesefest på Haandverkeren. 12 forfattere vil lese fra sine nye bøker. Kristin Øyegarden er vertinne. Mads With kommer for å spille. Dikt, romaner og barnebøker er bare noe av det man kan høre opplest denne ettermiddagen.

• Terje Dragset - forfatter, gjendikter og trubadour. Debuterte i 1980 med diktsamlingen Offerfesten. Seneste utgivelse er Ti titler - ti diktsamlinger 1980-2005.


• Tiril Valeur - illustratør, grafisk designer og forfatter. Hun står bak barnebøkene Baldrian og musa og Polly-Esther og ønskemonsteret.


• Tore Kvæven - forfatter. Han debuterer i år med vikingromanen Hard er mitt lands lov.


• Oddmund Haugen - Oddmund Haugen fra Vråliosen i Telemark, bosatt i Skien, lyriker og adjunkt. Han debuterte i 1975 med diktsamlingen Doggdropen. Titteldiktet har fått sin egen Minnelund på Nenset kirke i Skien, der teksten ble til. I 1976 kom diktsamlingen Elvesteinen, i 1979 Gras og ugras, i 1996 Lengtande landskap, i 2005 Gule vengeslag i februar og i 2011 Å vere attende.


• Gunstein Bakke - forfatter og gjendikter. Hans roman Maud og Aud. Ein roman om trafikk ble nominert til den kommersielle litteraturprisen Brageprisen 2011.


• Øyvind Ellenes - forfatter. Han debuterte i 1996 med novellesamlingen Fortellingen Gjenfortelling. Hans seneste utgivelse er romanen Fire hundre franske fornærmelser (2011).


• Aasne Linnestå - forfatter, freelansskribent, litteraturkritiker og driver kurs i kreativ skriving. Hun debuterte med diktsamlingen Små, hellige løgner i 2000. I år er hun ute med romanen Hagesang.


• Paal-Helge Haugen - lyriker, forfatter, gjendikter, dramatiker. Etter to gjendiktninger debuterte han med novellesamlingen På botnen av einmørksommar (1967). Året etter kom den legendariske punktromanen Anne. Diktsamlingen Kyst. Sør (2010) er hans seneste utgivelse.
  


• Knut Henning Larsen - advokat og forfatter. Han debuterer i år med romanen Tann for tann.


• Annabelle Despard - lyriker og gjendikter. Hennes første bok var diktsamlingen Fisken tenker sitt. Danseskolen er hennes nyeste bok.
  


• Ørjan Nordhus Karlsson - forfatter. Til daglig er han avdelingsleder i Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap. Han debuterte med spenningsromanen Goliat. I år er han ute med sin tredje roman Fredsmekleren.
  


• Cornelius Jakhelln - forfatter, musiker. Han debuterte i 2001 med diktsamlingen Gebura Muse. Har siden da skrevet diktsamlinger, romaner og barneboken Rikke gidder ikke!

Arrangementet er i samarbeid med Kagge Forlag, Oktober Forlag, Det norske Samlaget, Cappelen Damm, Omnipax, Fritt Ord, Kristiansand kommune, Vest-Agder Fylkeskommune og Norsk Forfattersentrum. Les mer om Norsk Forfattersentrum på deres hjemmeside.

Bildet av Haandverkeren er hentet fra Norsk Forfattersentrum.

Dikt hentet fra Den afrikanske Farm av Karen Blixen

Ørnenes Skygge løber over Sletten
mod de fjerne, navnløse, luftblaa Bjerge.
Men de unge, runde Zebraers Skygge
trykker sig den lange Dag
mellem deres fire fine Hove,
der hvor de staar saa stille som Sten.
Den venter paa den sene Eftermiddag,
for at strække sig blaa henover Sletten,
som den lave Sol farver teglstensrød,
og vandre til Vandhullet.

Maleriet som portretterer Karen Blixen er malt i 1955 av kunstneren Kay Christensen

#bokhelgen 38 - hva leste du denne helgen?

Blant de som diskuterer litteratur på nettsamfunnet bokelskere.no var det en god og lang liste på hva de leste denne helgen. På twitter.com var det som vanlig stor deltakelse på #bokfredag. Her på Huvenes.no var det to gode lesetips.

Jeg tar med meg Hans Fallada sin Alle dør alene inn i denne uken. Samtidig har jeg mottat flere gode bøker som ligger på vent: Olav H. Hauge: Dagbok 1924-1994 i utval, Hotel Eldorado av Tor Even Svanes og Adam Hiorths veg av Brit Bildøen.

Snakkeboblehylla er hentet fra Woohome.

Fascinasjonen for Det lykkelige Arabien

Hva er det som fascinerte meg ved Thorkild Hansen og Det lykkelige Arabien? Hvordan er tilgangen på Det lykkelige Arabien og resten av Thorkild Hansens bøker i dag?

Fascinasjonen for Thorkild Hansens forfatterskap

Det som først og fremst tiltalte meg ved lesning av Det lykkelige Arabien var mitt møte med noe ukjent. Fra tidligere av kjente jeg til Thorkild Hansen gjennom lesning av Processen mod Hamsun. Denne biografien fattet min interesse på grunn av min fascinasjon for Knut Hamsun. Knut Hamsun har selv skrevet en bok som sjongler mellom det drømte og opplevde i reiseberetningen I Æventyrland – Oplevet og drømt i Kaukasien (1903).

Men det skulle gå flere år før jeg la merke til de andre bøkene til Thorkild Hansen. I mellomtiden foretok jeg reisen fra å være en lenestolreisende til å bli en lesesalreisende. Litteraturstudiene tok til, og jeg ble kjent med reiselitteratur som noe mer enn bare det å være spennende og underholdende. Andre forfattere som har fascinert meg innenfor reiselitteraturen er blant annet Karen Blixen, Robert Byron, Harry Martinson, Bruce Chatwin og Ryszard Kapuśkiński.

Thorkild Hansen skriver på en klassisk, men samtidig moderne måte. Han legger fram sine romaner som en historisk framstilling, men disse skildringene skilte seg ut fra andre bøker som tok opp faktabaserte emner på den tiden han utga bøkene. I senere tid har skillet mellom skjønnlitteratur og historieskrivning blitt mer og mer utvannet.

I nordisk sammenheng var han på sin tid for en pionèr å regne. Thorkild Hansen opererer både som historieforteller og fiksjonsforfatter, både historie og skjønnlitteratur sammenflettet. I det ene øyblikket behandler han stoffet nøkternt, i det neste øyeblikket smører han på med dikterisk frihet der det historiske stoffet ikke strekker til. Med andre ord guider han oss gjennom de historiske begivenhetene med både historielærerens språk og poetens kreativitet. I tillegg til teksten, beriker han bøkene sine med opptegnelser og illustrasjoner som stammer fra dagbøkene til ekspedisjonsdeltakerne. Han lar flere av dem som var med på reisen komme til orde i form av sitater fra de skildringer de nedtegnet. På denne måten kommer vi nærmere det som skjedde for 200 år siden.

Inntil Thorkild Hansen brakte disse historiske begivenhetene på banen, hadde denne delen av den felles dansk-norske historien vært gjemt og glemt i en lang periode. Thorkild Hansen arbeidet som freelancejournalist fram til han slo igjennom litterært med Den lykkelige Arabien. Som den gode journalist han var, fant han gode historier å skrive om. Tilfeldighetene ville det slik at han fikk nyss om historien om det lykkelige Arabia. Samtidig som lesere har latt seg underholde av Thorkild Hansens skildringer av ekspedisjonen, har han ikke blitt like godt mottatt hos faghistorikere. Med faget samtidshistorie i baklomma ser jeg jo tydlig at han ikke er en historiker. Han har skrevet en historieroman.

Skjønnlitterære forfattere som til daglig skriver lyrikk, romaner og noveller, blir ikke lest i like stor grad når de skriver reiseskildringer. Tingenes tilstand har bedret seg i de senere årene, men ennå kan man merke at bokhandlere og biblioteker har problemer med å sette bøkene i rett hylle (hvis det finnes en rett hylle for reiselitteratur). Reiselitteraturen har inntil nylig blitt sett på som noe annenrangs i litteraturforskningen.

Hvordan er tilgangen på Det lykkelige Arabien og resten av Thorkild Hansens bøker i dag?

På dansk er alle hans dokumentariske romaner å finne i nye utgivelser. Alle hans dokumentariske romaner er oversatt til norsk. Hans diktsamling Enemærker. Digte og aforismer (1989), som ble utgitt posthumt, er ikke oversatt til norsk, ei heller hans seks reiseskildringer.

Det er kun to bøker som fremdeles er i omløp hos norske bokhandlere. Den ene er Prosessen mot Hamsun (1996) oversatt av Jo Ørjasæter. Den andre er en nyutgivelse av Jens Munk som kom på norsk første gang i 1966. Gyldendal Norsk Forlag har i forbindelse med det internasjonale polaråret utgitt denne boken under en ny tittel: Døden i Hudson Bay: Jens Munks utrolige reise (2007). De har beholdt den gode oversettelsen av Harald Sverdrup. På smussomslaget står det informasjon om forfatteren Thorkild Hansen. Her har forlaget listet opp resten av hans dokumentariske romaner. Alle forutenom Det lykkelige Arabien er nevnt. Er denne forglemmelsen noe historieløst fra forlaget sin side?

Slik er situasjonen for Det lykkelige Arabien i dag. Neste gang du er i en bokhandel, råder jeg til å spørre etter Det lykkelige Arabien på norsk. I mellomtiden kan man snakke boken varm her eller på underskog.no, bokelskere.no, facebook.com, google+ eller en annen form for sosialt medium.

Omslagsbildet av Det lykkelige Arabien er hentet fra Litteratursiden.dk

#bokhelgen 38 - hva leser du denne helgen?

#Bokhelgen uke 38: Jeg leser Alle dør alene av Hans Fallada.

I tillegg jeg leser jeg Hvorfor Elefant har snabel - Tinga Tinga-fortellinger av Claudia Lloyd sammen med min sønn på snart tre år.

Del din bokhelg med en kommentar.

God bokhelg!


Omslagsbildet av Hvorfor Elefant har snabel er hentet fra Aschehoug forlag.

Kapittel 11

Kapittel - Stavanger internasjonale festival for litteratur
og ytringsfrihet trosser det røffe høstværet og inviterer nok en gang til bokfest. Kapittel 11 finner sted i Stavanger 21. - 25. september.

Ifjor overvar jeg Kapittel 10. Etter en flytur fra Oslo mønstret jeg på MS Sandnes.

Under Kapittel 10 deltok den rumenske forfatteren Mircea Carterescu med sine sommerfugler. Jonny Halberg leste om sitt Romania-besøk på Bøker & Børst. Etter en begivenhetsrik litteraturkveld dykket jeg ned i en lugar. Med lukten av diesel i neseborene og med etterdønningene fra Bergen Mandolinband i ørene, sov jeg søtt fri for hovedstadens bylarm.

I år har jeg ankret opp i Kristiansand, men jeg deler mer enn gjerne programmet for årets festival. Tema for årets litteraturfestdager i oljebyen er Trass. Trass er også tittelen på gjennombruddromanen til Jonny Halberg. Den er etter min mening blant de ti beste bøkene som er skrevet av en nålevende nordmann.

Flere av deltakerne er for lengst forbi trassalderen men den offisielle åpningen av årets festival er rettet mot barn i barnehagealder. Under varemerket Bokmerke blir det arrangert litterære begivenheter for barn. Det hele åpner Onsdag kl. 09. I arrangementslokalet Obstfelder møter du forfatteren og illustratatøren Lene Ask og hennes nye småbarnserie om Jo og Jenny. Hele Rogaland leser hennes tegneseriedebutalbum Hitler, Jesus og farfar (2009).

Ellers får festivalen besøk av følgende personligheter. Thure Erik Lund, Pedro Carmona-Alvarez, Tomas Espedal, Lars Fiske, Johan Harstad, Bendik Kaltenborn, Steffen Kvernland, Ruth Lillegraven, Jonny Halberg, David Zane Mariowitz, Pushwagner, Erlend O. Nødtvedt, Joe Sacco, Gaute M. Sortland, Stig Sæterbakken og Susanna Wallumrød.

#bokhelgen 37 - hva leste du denne helgen?

#bokhelgen uke 37 er over. Her er noen av bøkene som ble lest denne helgen.

Blant bokentusiastene på Bokelskere.no var det blant annet tre som har falt for romanserier: en som "Knauser", en som har slukt sine kioskromaner og en som er i gang med å avslutte Tore Renberg sine bøker om Jarle Klepp.

På Twitter skrev Lars Martin Borhaug som er journalist i Varden at han leser Den usynlige broen av Julie Orringer.

Her på Huvenes.no er det en god blanding på hva som ligger på nattbordet rundt omkring.

Blant de 8 kommentarene som ble postet på Huvenes.no har jeg trukket ut en vinner. Vinneren er Even. Even sa: "Har forskanset meg med krigshistorie i kjellerstua mens høstregnet herjer ute. Er godt i gang med Berlin i krig av Roger Moorhouse."

Even stakk dermed av med en bokpakke. Gratulerer! Alt du trenger å gjøre er å sende meg en mail til fredunolh@gmail.com.

Omslagsbildet av Berlin i krig er hentet fra Dinamo forlag.

#bokhelgen 37 - hva leser du denne helgen?

#bokfredag har blitt et fast tema på Twitter. Gyldendal norsk forlag har adopteret dansk Gyldendal sin #fredagsbog. Her kan du tvitre om hva du leser i helgen. Sjekk ut denne helgens bøker: #Bokfredag.

Jeg adopterer denne ideen og lanserer #bokhelgen her på Huvenes.no.

#Bokhelgen uke 37: Jeg leser Talent for lykke av Ari Behn. Har lest alt han har skrevet til nå. Han har vendt tilbake til Kolon forlag etter noen år og et par bøker hos Gyldendal. Har forlagsbyttet vært fruktbart?

I tillegg jeg leser jeg Henrik And av Anna R. Folkestad sammen med min sønn på snart tre år. Takk til Det norske Samlaget som forer meg med gode barnebøker. Er denne en godbit?

Del din bokhelg med en kommentar. Enkelte helger trekker jeg ut en heldig vinner av en bokpakke. Denne helgen har jeg en bokpakke liggende på lur.

#bokfredag er hentet fra Gyldendal norsk forlag.

Bjørnsonstipendet til Jan Roar Leikvoll

Under årets Bjørnsonfestival i Molde ble Jan Roar Leikvoll tildelt Bjørnsonstipendet 2011.Stipendet som deles ut til forfattere i startfasen lyder på 15 000 kroner. Det er Norsk Bokhandlerforening, Litterært råd og Bjørnsonfestivalen som er ansvarlig for utdelingen av stipendet. Jan Roar Leikvoll har gitt ut romanene Eit vintereventyr og Fiolinane.


Dette er juryen sin begrunnelse:

I båe romanane blir mennesket plassert i ekstreme situasjonar der hovudmålet er å overleva, anten det er ein konsentrasjonsleir eller eit samfunn råka av krig eller miljøkatastrofe, eller båe delar. Alt av normale samfunnsstrukturar har brote saman, alt håp synest borte, mennesket blir konfrontert med både si eiga utsletting og verdas undergang; og i ein slik eksistensiell tilstand degenererer figurane til eit dyrisk stadium. Samstundes ber mennesket med seg minne frå ei anna tid, og desse minna, der refleksjon og moral, kultur og danning er viktige ingrediensar, utgjer ei motvekt til driftene og impulsane som elles styrer romanfigurane. Ei strime av humanitet og omsorg er tilbake, for eksempel gjennom den gamle bestefaren i Fiolinane, som innviar barnet til det vakre, til kunstens plass i livet, til draumen om noko anna enn det konkrete og brutale som omgir dei til dagleg.

Slik spelar romanane til Jan Roar Leikvoll på mørker og lys, gru og kanskje ein flik av håp, og dei gjer det med eit insisterande alvor som vekkjer lesaren.

Jeg ønsker med denne lille artikkelen å gratulere med vel fortjent heder og ære. Jeg spår mer prisdryss på forfatteren Jan Roar Leikvoll. Samtidig ser jeg fram til å lese mer av ham i fremtiden.

Omslagsbildet av Eit vintereventyr er hentet fra Det norske Samlaget.

Vannfall av mose og sol

Mosevannfall
solkantring
jeg
har
deg
kjær
mosevannfall
solkantring
hjerte-
tyv
tyv
mosevannfall
solkantring
fall
fall
fall
fort
fort
finne
i vannpytten
småstein
små ringer
klarhet
Du
mitt eget
ansikt

Ingrid Jonker


Diktet Vannfall av mose og sol er gjendiktet av Liv Lundberg. Diktet er hentet fra Røyk og oker - en samling dikt av Ingrid Jonker. Gjendiktning og utvalg ved Liv Lundberg. Omslagsbildet er hentet fra Cappelen Damm.

Litteratur og selvmord

LEVE - Landsforeningen for etterlatte ved selvmord som står bak dette arrangementet Litteratur og selvmord på Litteraturhuset. I løpet av fredag 2. september - lørdag 3. september får vi møte forfattere som har skrevet om selvmord. Arrangementet er ment for å markere verdensdagen for selvmordsforebygging 10. september. Les mer om LEVE på deres nettside.

Program:

Fredag 2. september

18:00 - Sorgen var strengen med mest lyd i

Forfatterintervju med featerjournalisten Guro Hoftun Gjestad. Hun debuterer i år med romanen Anfall. Den handler blant annet om minnene om en bror som gikk ut i fjorden uten at de rundt forstod hvorfor. Intervjuet er ved Kari Wille Rekdal.

19:00 - Meningen med selvmord

Filosofene Arne Johan Vetlesen og Lars Fredrik Svendsen deltar i en filosofisk debatt hvor Henning Herrestad er ordstyrer.

Arne Johan Vetlesen er professor i filosofi ved Universitetet i Oslo. Han har gitt ut en rekke bøker. Han er redaktør for essaysamlingen Can Forgiveness Be Morally Wrong. In Christel Fricke, The Ethics of Forgiveness: A Collection of Essays (2011).

Lars Fredrik Svendsen er professor i filosofi ved Universitetet i Bergen. I likhet med Vetlesen har han skrevet flere bøker. Han er redaktør for antologien Liberalisme - Politisk frihet fra John Locke til Amartya Sen. Han er tilknyttet tankesmien Civita som prosjektleder.


Lørdag 3. september

13:00 - Å skrive om selvmord

Forfattersymposium. Her møter vi forfatterne Beate Grimsrud, Mona Høvring og Merete Morken Andersen. Intervjuer er Kari Wille Rekdal.

Litt om forfatterne:

Beate Grimsrud har skrevet flere bøker med skildringer av mennesker på randen, psykologisk sett. Hennes nyeste bok er En dåre fri. Den ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris for både Norge og Sverige. Her får vi et innblikk i psykiatriske lidelser og indre stemmer. Det er smertefull lesning men det gjør godt. Spesielt fordi boken er velskrevet.

Romanen Noe som hjelper av Mona Høvring innledes med at hovedpersonens mor begår selvmord. Til tider god litteratur. Lyriker som kommer helt greit ut av det med sin første roman.

Merete Morken Andersen sin roman Et hav av tid handler om da ei 16 år gammel jente tar sitt eget liv. Hun legger igjen et brev til sin halvsøster. Vi følger hennes foreldre etter selvmordet. Forfatteren har tilrettelagt romanen for radioepisoder for Verdt å lese på P2. Den er utgitt i sin helhet på Lydbokforlaget. Begge versjonene er gode. Kanskje den funker som film?

15:00 - Jeg vil ikke dø, jeg vil bare ikke leve

Monolog fra boken Jag vill inte dø, jag vill bara inte leva av Ann Herberlin. Monologen er ved skuspiller Kristin Grue. Oversettelse og bearbeidelse er ved Line Rossvoll.

Etter monologen vil det bli en samtale mellom forfatteren Ann Heberlein og Henning Herrestad.

20:00 - Legender om et selvmord

Den amerikanske forfatteren David Vann er i disse dager aktuell med boken Legender om et selvmord. Hilde Stubhaug har oversatt boken til norsk. Hun møter David Vann til et forfatterintervju.



Logoen for LEVE - Landsforeningen for etterlatte ved selvmord er hentet fra deres hjemmeside.

Gjesteblogger Peder Knutsen Samdal - Er fotball kunst?

Er fotball kunst?

Med mellomrom dukker diskusjonen om fotball er kunst opp. Fiendebilder mellom den såkalte kultursnobben og det såkalte folket tegnes fram, og i definisjonskampen om hva kunst faktisk er, kaster de portvin og øl på hverandre.

Jeg skal ikke kalle Karl Ove Knausgårds Min Kamp en brannfakkel i denne diskusjonen, men noen av Knausgård tanker og forhold til kunst, ledet mine egne tanker over på forholdet mellom fotball og kunst. I Min Kamp 2 (s. 535) skriver Knausgård følgende: Kunst kan ikke oppleves kollektivt, ingenting kan det, kunst er det man er alene med. Man møter det blikket alene. Knausgårds beskrivelse av kunsten sparker en av bærebjelkene til fotballen: Tilskuerne. Fotballen oppleves av flere samtidig.

Hvordan tolke et mål? Knausgård peker på møtet mellom kunsten og tilskueren. Møtet rommer potensielt uendelige tolkningsmuligheter, men tilskuerens blikk er hele tiden alene. Hva skjer når 50 000 tilskuere skal tolke et mål? Tar man vekk de såkalte nøytrale tilskuerne, sitter man igjen med to tolkningsmuligheter, målet kan enten glede eller skuffe. Et mål bringer aldri med seg likegyldighet, et mål er aldri unisont, og i gleden og skuffelsen vil det alltid finnes grader og variasjoner. På denne måten er det vanskelig å si noe annet enn at fotball står kunsten nær, og, ja, at fotball er kunst, kunst er fotball.

Det kollektive er fotballens ryggrad, både på og utenfor banen. Individualitet vil alltid beundres og dyrkes, men kan bare strekke seg så lenge det har kollektivet bak seg, går det individuelle utover det kollektive i lengden, vil kollektivet fjerne det individuelle. Den eneste som er alene på en fotballbane er fotballen. På tribunene dyrkes det kollektive. Flertall og styrke er supporternes fremste kvaliteter. Det er det kollektive som skal skremme. Og overalt finnes det tilskuere, fra miniputtfotball i Karasjok, til et oppgjør mellom Ullern Playboys og Skruknott i 7.divisjon avdeling 5, til der tilskuerne blir betalende, og der et visst nivå ventes å vise seg. Ensomheten er fraværende på fotballbanen. Men hvorfor fjerner kollektivet fotball ifra kunst? Hva gjør at kunst ikke kan oppleves med andre?

Litteratur er kunst. Musikk er kunst. Maling er kunst. Hva så med fotball? Vil vi i det hele tatt at fotball skal regnes som kunst? Når supportere diskuterer seg selv i mellom, er de ikke nødvendigvis opptatt av at fotball skal være vakkert og dermed kunst. Det viktigste er det at fotball er en kamp, en form for krig, der det kåres vinnere og tapere. Skjønnheten og det kunstferdige blir, for de aller fleste, en bonus. Dette blir mer og mer gjeldende jo lenger ned i ligasystemene. Der er ikke fotball kunst, der er fotball en krig som varer i to ganger førtifem minutter.

Med disse tankene er det ikke meningen å skrive fram Karl Ove Knausgård som en motstander av fotball. Tvert imot. Mot slutten i bind 2 er hovedpersonen selv ute og spiller fotball med en kameratgjeng og er så uheldig å brekke skulderen. I det påfølgende legevaktbesøket, må sykepleieren klippe opp Knausgårds Argentina-drakt, ikke uten protester og sukk. Om Messis navn er på ryggen skrives det intet om. Eller for alt jeg vet, kanskje det var en retrodrakt med Maradona. Visse ting må Knausgård også få holde for seg selv.


Av Peder Knutsen Samdal


Denne artikkelen ble først publisert i fotballmagasinet Josimar, 02/2010. Bildet av fotballdrakten til Argentina er hentet fra Kelkoo.