fredag 23. september 2011

Fascinasjonen for Det lykkelige Arabien

Hva er det som fascinerte meg ved Thorkild Hansen og Det lykkelige Arabien? Hvordan er tilgangen på Det lykkelige Arabien og resten av Thorkild Hansens bøker i dag?

Fascinasjonen for Thorkild Hansens forfatterskap

Det som først og fremst tiltalte meg ved lesning av Det lykkelige Arabien var mitt møte med noe ukjent. Fra tidligere av kjente jeg til Thorkild Hansen gjennom lesning av Processen mod Hamsun. Denne biografien fattet min interesse på grunn av min fascinasjon for Knut Hamsun. Knut Hamsun har selv skrevet en bok som sjongler mellom det drømte og opplevde i reiseberetningen I Æventyrland – Oplevet og drømt i Kaukasien (1903).

Men det skulle gå flere år før jeg la merke til de andre bøkene til Thorkild Hansen. I mellomtiden foretok jeg reisen fra å være en lenestolreisende til å bli en lesesalreisende. Litteraturstudiene tok til, og jeg ble kjent med reiselitteratur som noe mer enn bare det å være spennende og underholdende. Andre forfattere som har fascinert meg innenfor reiselitteraturen er blant annet Karen Blixen, Robert Byron, Harry Martinson, Bruce Chatwin og Ryszard Kapuśkiński.

Thorkild Hansen skriver på en klassisk, men samtidig moderne måte. Han legger fram sine romaner som en historisk framstilling, men disse skildringene skilte seg ut fra andre bøker som tok opp faktabaserte emner på den tiden han utga bøkene. I senere tid har skillet mellom skjønnlitteratur og historieskrivning blitt mer og mer utvannet.

I nordisk sammenheng var han på sin tid for en pionèr å regne. Thorkild Hansen opererer både som historieforteller og fiksjonsforfatter, både historie og skjønnlitteratur sammenflettet. I det ene øyblikket behandler han stoffet nøkternt, i det neste øyeblikket smører han på med dikterisk frihet der det historiske stoffet ikke strekker til. Med andre ord guider han oss gjennom de historiske begivenhetene med både historielærerens språk og poetens kreativitet. I tillegg til teksten, beriker han bøkene sine med opptegnelser og illustrasjoner som stammer fra dagbøkene til ekspedisjonsdeltakerne. Han lar flere av dem som var med på reisen komme til orde i form av sitater fra de skildringer de nedtegnet. På denne måten kommer vi nærmere det som skjedde for 200 år siden.

Inntil Thorkild Hansen brakte disse historiske begivenhetene på banen, hadde denne delen av den felles dansk-norske historien vært gjemt og glemt i en lang periode. Thorkild Hansen arbeidet som freelancejournalist fram til han slo igjennom litterært med Den lykkelige Arabien. Som den gode journalist han var, fant han gode historier å skrive om. Tilfeldighetene ville det slik at han fikk nyss om historien om det lykkelige Arabia. Samtidig som lesere har latt seg underholde av Thorkild Hansens skildringer av ekspedisjonen, har han ikke blitt like godt mottatt hos faghistorikere. Med faget samtidshistorie i baklomma ser jeg jo tydlig at han ikke er en historiker. Han har skrevet en historieroman.

Skjønnlitterære forfattere som til daglig skriver lyrikk, romaner og noveller, blir ikke lest i like stor grad når de skriver reiseskildringer. Tingenes tilstand har bedret seg i de senere årene, men ennå kan man merke at bokhandlere og biblioteker har problemer med å sette bøkene i rett hylle (hvis det finnes en rett hylle for reiselitteratur). Reiselitteraturen har inntil nylig blitt sett på som noe annenrangs i litteraturforskningen.

Hvordan er tilgangen på Det lykkelige Arabien og resten av Thorkild Hansens bøker i dag?

På dansk er alle hans dokumentariske romaner å finne i nye utgivelser. Alle hans dokumentariske romaner er oversatt til norsk. Hans diktsamling Enemærker. Digte og aforismer (1989), som ble utgitt posthumt, er ikke oversatt til norsk, ei heller hans seks reiseskildringer.

Det er kun to bøker som fremdeles er i omløp hos norske bokhandlere. Den ene er Prosessen mot Hamsun (1996) oversatt av Jo Ørjasæter. Den andre er en nyutgivelse av Jens Munk som kom på norsk første gang i 1966. Gyldendal Norsk Forlag har i forbindelse med det internasjonale polaråret utgitt denne boken under en ny tittel: Døden i Hudson Bay: Jens Munks utrolige reise (2007). De har beholdt den gode oversettelsen av Harald Sverdrup. På smussomslaget står det informasjon om forfatteren Thorkild Hansen. Her har forlaget listet opp resten av hans dokumentariske romaner. Alle forutenom Det lykkelige Arabien er nevnt. Er denne forglemmelsen noe historieløst fra forlaget sin side?

Slik er situasjonen for Det lykkelige Arabien i dag. Neste gang du er i en bokhandel, råder jeg til å spørre etter Det lykkelige Arabien på norsk. I mellomtiden kan man snakke boken varm her eller på underskog.no, bokelskere.no, facebook.com, google+ eller en annen form for sosialt medium.

Omslagsbildet av Det lykkelige Arabien er hentet fra Litteratursiden.dk

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Skriv en kommentar