Parken av Natalie Normann og Anan Singh

Anan Singh og Natalie Normann
Parken
Aschehoug Forlag, 2011.
Barne og ungdomsbok.


Natalie Normann er forfatter, oversetter og bokblogger. Hun har blant annet oversatt bøker av Cecilia Samartin og Joy Fielding. Som forfatter står hun bak pseudonymet Hanna Sandvik. Anan Singh er også forfatter og har sammen med Natalie Normann en blogg.

Sammen har de skrevet krim og spenning, der i blant bøkene I svastikaens skygge (1995) Under den hvite bro (1996) og Englefisken (2001). De har også skrevet fire barne- og ungdomsbøker sammen. Den første utgivelsen var En faktahest om å skrive historier (2007). Etter dette har de skrevet spenningsbøkene Loftet (2008) og Byttingen (2009). Den nyeste boken fra tospannet er Parken. Barnebøkene har de gitt ut under Aschehoug sin Lesehestserie. Nyter denne teksten godt av å være med i denne merkevaren?

Lykkeamuletten

Parken handler om Amanda. Vi møter henne en dag hun er på vei hjem fra barneskolen. I hælene har hun fire jenter fra klassen som vil alt annet enn å leke gjemsel med henne. Hun gjemmer seg i buskene i en park nær hjemmet sitt. Fra sitt gjemmested ser hun at jentene har blitt skremt av noe. Men hva det er vet hun ikke. I hånden holder hun en lykkeamulett hun fikk av sin barnepike i India. Hun skynder seg raskt hjem til sin mormor som hun bor sammen med. Hennes foreldre har blitt utsatt for et jordskjelv i India. De er savnet.

Mormoren synes at Amanda oppfører seg så rart at hun velger å henvise henne til en barnepsykolog. Flere underlige ting skjer. Tingene som skjer krinser Amanda og lykkeamuletten. Det skal vise seg at lykkeamuletten ikke bare fører med seg lykke.

Hver gang fortellingen får opp tempoet så er dette god og spennende lesning. Men spenningsnivået legges nærmest dødt for så måtte bygges opp igjen. Disse mellompartiene kveler en ellers god spenningsbok. Teksten er for kort for slike kompositoriske berg-og-dal-baner. Tekstens lengde kan kanskje skyldes at det er en lesehest?

Temmer den svarte lesehesten leselysten?

I en så liten bok skjer det litt for mye. Forfatterparet presser mye info og handling i en svært kort tekst. Det er synd å se at et godt plott ikke kommer til sin rett ved at boken sin komposisjon blir begrenset av det kommersielle formatet til Lesehesten. Lesehesten skal få barn i ulike aldre til å lese mer. Barna får en smakebit på litteraturen, men jeg undres om ikke de gjør barna en bjørnetjeneste med å lage noen av fortellingene for korte. Denne teksten hadde fortjent å bli opphøyd til en spenningsroman for barn i aldersgruppen 10 til 12 år. Jeg ser fram til å lese mer spenningslitteratur for barn fra Normann og Singh. Dette i et større format.

Omslagsbildet av Parken som Marius Renberg har illustrert, er hentet fra Aschehoug Forlag.