Asbjørnsen & Moe og de gode hjelperne

Aisato, Hansen, Ousland, Torseter, Kaltenborn, Sætre, Okstad og Runde
Asbjørnsen & Moe og de gode hjelperne – En eventyrfeiring
Cappelen Damm, 2013

I 2012 var det 200 år siden Peter Chistian Ambjørnsen ble født. I år er det 200 år siden Jørgen Moe ble født. Dette markeres med en nyutgivelse av et utvalg på åtte eventyr. For hvert av eventyrene får vi helt ferske illustrasjoner. Åtte kunstnere har fått boltre seg fritt blant våre kjente og kjære eventyr.

Forordet ved Tor Åge Bringsværd er kunnskapsrikt og interessant. Visste du forresten at de eventyrene som vi forestiller oss rotekte og urnorske, egentlig stammer fra India? Han forteller at eventyret hele tiden er på vandring og i forandring. Derfor er det på sin plass å se på eventyrene med helt nye øyne.

Ella Okstad sin versjon av «Hvorfor bjørnen er stubbrumpet» er godmodig og koselig. «Smørbukk» blir med Lisa Aisato en moderne variant av Theodor Kittelsen. Thore Hansen vet hvordan uhyggelige troll skal fremstilles i «Småguttene som traff trollene i Hedalsskogen. Varemerket til tegneserieskaperen, Øystein Runde, er humor og uventede vendinger. Han har tegnet «Grisen og levemåten hans» på en morsom måte. Sterkest står strekene til Øyvind Torseter. Med sin tolkning av «Askeladden som kappåt med trollet», beviser han at han er blant de beste innen tegnekunsten i Norge. På ikonmessig vis har Bendik Kaltenborn tolket det «Det blå båndet». Inga Sætre har latt enkle tegneseriestriper illustrere «Askeladden som stjal sølvendene til trollet». Bjørn Ousland har hatt suksess med sine tegneseriebiografier om kjente nordmenn. Hans oppskrift på fortellerkunst funker fint på «Graverens fortellinger».

Snipp, snapp, snute, så er denne eventyrstunden ute. Det hele har blitt et eventyrlig verk. La deg fortrylle av tekstene. Tekstene holder seg like godt i dag. Med en ny vri har du mulighet til å bli kjent med klassiske norske folkeeventyr. Gjennom nye tolkninger ser vi flere nyanser ved eventyrene. De er grobunn til nye eventyr.