Mikkel Øyen fra Skøyen

Kjært barn har mange navn: Mikkel Øyen aka Mr. Splittet Kjerne aka Dj Mikkel Øyen fra Skøyen. Jeg ble kjent med Mikkel da vi studerte litteraturvitenskap ved UiO. Nylig møtte jeg Mikkel over en hjemmelaget karbis og kaffe på Kaffe Larsen. Her diskuterte vi litteraturen, livet som ruller videre og kommende arrangementer.

Mikkel Øyen er hjernen bak Splittet Kjerne som arrangeres med jevne mellomrom hjemme hos ham selv. Det kommer mer om Splittet Kjerne senere på bloggen, men jeg anbefaler alle som har anledning om å delta på Splittet Kjerne 14, lørdag 26. februar.


Fred: Vi tar fem kjappe...

Mikkel: Først må jeg få si at min litteratur/musikk/filmopplevelse varierer noen voldsomt, og jeg har vanskelig for å velge meg en favvo. Men jeg har forsøkt. Og jeg er tiltrukket av ytterpunkter, noe som mitt utvalg kanskje viser.

Fred: Innen litteraturen, hva er dine største leseropplevelser?

Mikkel: Tomas Espedal: Mot Kunsten. Jeg leste denne boken ut på en dag. Tror jeg ble voldsomt fascinert av hvordan han med et enkelt og nøkternt språk kunne innbefatte et helt univers; det vil si seg selv, sin nære familie, sin slekt og ikke minst faktisk vise hvordan
litteraturen kunne være universell.

J.M.G Le Clezio: Noveller. ”Men gjenskinnet fra solen på havet skinner i ansiktet og i de mørke øynene til den lille jenta, med det lyset som ikke slokkes, og som er av sinne” (fra Orlamonde). Ren føkkings hardcore.

Harvey Pekar: American Splendor. Fortsatt en konge på tegneseriehimmelen.

Fred: Jeg vet at du er en racer på musikk. Du er nærmest fast inventar på små og monstrøse konserter i Oslo. Hva er dine største lytteopplevelser i hørlurar?

Mikkel: Strife: In this Defiance. Et SxE-band fra U.S.A. Jeg leter fortsatt etter den rå ærlige maskuline aggresjonen de viser gjennom låter som ”Will to Die” og ”Force of Change”

Morrissey: Viva Hate. Den første skiva etter The Smiths, full av emosjoner. Synes fortsatt at det er latterlig at han nesten ikke spiller noen låter fra de 9 studieskivene før We are the Quarry.

U96: Re-plugged. En fantastisk technoskive fra 90-tallet, andreskiva etter Das Boot, full av undervannslyder, dyp bass, ambient og dans dans dans.

Fred: Hva med film. Hva er dine største seeropplevelser og hvorfor?

Mikkel: Peter Greenaway: Kokken Tyven Hans Kone og Hennes Elsker. Jeg elsker å betrakte hedonisme på avtand. Det skremmer og pirrer, og her er den mest makabre hevnen jeg noensinne har sett.

Hal Hartley: Trust. En gripende film om relasjoner, i all sin merkverdige stilistiske
overtydelighet. Det er fortsatt den fineste filmusikken jeg vet om, og en veldig gripende sluttscene

Ingmar Bergman: Persona. Litt samme mekanismene som i Kokken Tyven Hans Kone og Hennes Elsker, bare at her føler jeg at det er maktforholdet og narsissismen mellom de to kvinnene som skremmer og pirrer.

Fred: Vi har jo flere ganger sittet ved samme bord under litteraturarrangementer. Hva er dine største opplevelser på slike litteraturkvelder?

Mikkel: Jeg synes de fleste litteraturarrangementer er ganske dølle, det er sjelden jeg får med meg alt (dårlige opplesere, for mye introduksjoner etc.). Det er vel derfor jeg ville lage Splittet Kjerne. Men svartmetallkvelden i regi av Litteratur på Blå var veldig bra, informativ og nyskapende. Jakhelln leste dikt fra sin Trisyn, og det gjorde han godt. Ellers så var hyllesten til JEV på Litteraturhuset også veldig bra. Litt av samme grunner som det andre arrangementet.

Fred: Helt til slutt. Har du et Splittet Kjerne-arrangement-favoritt?

Mikkel: En av mine favvo SK var da Pål Bjelke Andersen leste konseptposei rett etter en sjenert 19-åring fra Brumundal, Kolbjørn Opsahl. Han hadde med seg en venninne i russedress, som jeg syntes var alldeles fantastisk. PBA kjørte samtidig sin greie, og folk sat tålmodig og lyttet til han ble ferdig. I tillegg var det en akustisk konsert med Siv Sperati Science and Spheres. De spilte fine rolige sanger med piano, fiolin, trekkspill og cello. Likevel fikk vi klage fra naboene. Det var akkurat slik jeg vil at SK skal være, et møte mellom generasjoner, sjangre, lynne og stil.


Vil du vite mer om Mikkel Øyen?

• Mikkel skrev i 2006 masteroppgaven Erindring som tilstand - en analyse av Mirjam Kristensens stillestående realisme. Meget interessant lesning.
• Høsten 2009 lagde Kristian Aune radiodokumentaren Å våkne litt sent om høsten. Der fulgte vi Mikkel Øyen som etter syv års utdanning og 200 jobbsøknader, fremdeles ikke hadde blitt kalt inn til et eneste intervju. En dokumentar som grep meg. Idag er han bibliotekar ved Engebråten skole.
• Kom på Metronomicon Audio Fredagspils, fredag 4. mars kl. 17 på Sound of mu hvor han skal være DJ!

Bildet av Mikkel Øyen er hentet fra hans Facebookprofil.