Nye blåe pornotoner

Gunnar Blå
Den tredje systern
Roman
Vertigo Förlag, 2005

Forførende litteratur?

Blir vi som lesere forført av Gunnar Blås roman Den tredje systern, eller gjør han seg best som forfatter av noveller?

Gunnar Blå har tidligere gitt ut to novellesamlinger, en samling tekster som er illustrert av en rekke tegnere og har deltatt i en antologi. Nå er han aktuell med romanen Den tredje systern. Cyckelreparatörskan och ytterligare historier fra 2003, ble gitt ut på norsk våren 2005. Den gangen skrev jeg en anmeldelse for Bøygen 1/2005, med blandet kritikk av hans snusknoveller. Jeg roste ham for hans stramme oppbygning av fortellingene. Forventningene mine omkring romanen som skulle komme høsten samme år var derfor høye. Tilfredsstilte han mine forventninger? Både ja og nei. Jeg er tilfreds med at han har skrevet en ålreit bok med det umiskjennelige særtrekket som Gunnar Blå har, men jeg er skuffet over at han ikke har klart å tilpasse seg romanformatet. Han fortsetter i det samme sporet som i sine foregående fortellinger: ekstrem vold og ekstrem sex i et landskap der drøm og virkelighet flyter i hverandre. Død og fordervelse og seksuelle utskeielser utspiller seg i tenkelige og høyst utenkelige former. Lemlesting, kastrering og bestialske drap er noen av stikkordene i denne romanen som kan sees på som en science fictionpreget krimgåte i pornolitteraturens verden.

Helvete, Skjærsilden, og et paradislignende helvete

Boken er delt opp i tre deler, hver del innledes av en drøm. Drømmene er i dialog med hovedhistorien og virker som frampek til denne. Romanen minner om en kriminalroman der man etter malen først blir kjent med en ugjerning som er begått og deretter følger jakten på forbryteren eller forbryterne.

I første delen av boken bryter helvetet løs. Hovedpersonen Gunnar våkner opp på et skittent hotellrom med en død kvinne ved siden av seg. Gunnar kjører rundt i Stockholms gater i en Ford Scorpio, og forsøker å nøste opp den marerittlignende gåten han er viklet inn i. Alt tyder på at det er Gunnar som har tatt livet av kvinnen, men vi blir fort klar over at han er uskyldig i et spill hvor ingenting er hva det utgir seg å være. Samtidig som politiet er ham i hælene, blir han skygget av flere personer. Enkelte av dem følger vi gjennom hele romanen, mens andre dukker opp i korte øyeblikk. Vi blir kjent med en bilmekaniker, informanter, budbringere, politimenn, kroverter, fotografer og sex-venninner. Disse bipersonene blir noe flatt beskrevet. De karakteriseres oftest gjennom beskrivelser av hvordan de er kledd eller som deltakere i en seksuell handling. Unntaket er hovedpersonens sex-venninne, Sara:

Jag parkerade mig i hennes seconhandsoffa och la upp föttarne på hennes seconhandsoffbord. Kring väggarna stod flera seconhandbokhyllor fyllda med seconhandböcker och seconhandprydnadsprylar. Mellan dem hängde Saras egna målningar insatta i seconhandguldramar. På golvet en stor, orientalisk seconhandmatta. […] Hennes trötta ögon avslöjade att hon också var seconhand. (s. 37)

Vi får et inntrykk av at hovedpersonen har en broket fortid. Han har to barn med en kvinne som nødig vil ha noe med ham å gjøre. Hans livsførsel bryter med andre ord ned hans omgangskrets og til slutt ham selv. De mange prøvelser og fornedrelser som han gjennomgår i denne fortellingen tar omsider livsgnisten fra ham og han forsøker å ta sitt eget liv. Med dette avsluttes bokens første del. Bokens andre del innledes med at Gunnar etter selvmordforsøket ligger lemlestet på sykehuset i en form for libidinøs mellomtilværelse. Han ble mishandlet i sitt sykehusopphold av en sykepleierske og en politimann som holder vakt:

Hon började förnedra mig. Medan konstapeln knullade mig målmedvetet och kraftfullt, hetsade hon honom med smädelser: - Kolla på det där missfostret! Ser du vad kåt han är. Han giller att bli knullad. Han ser ju för fan ut som ett monster. Knulla kryplingen så han skriker, Henrik! […] Snutkuken i min röv skakade mig med orgasmer. Jag äcklades över mig själv och njöt. (s.148)

Tredje og siste del er et møte med et paradislignende helvete. En uventet vending tar oss med til Stockholms underverden og det er her den litterære mordgåten løses. Hovedpersonen kommer seg levende fra dette inferno, og det virker som om han fortsetter i det samme spor som han drev i før vi blir kjent med ham.

Historien tar kvelertak på seg selv

Forlaget Vertigo reklamerer med at Den tredje systern er en svart solskinnshistorie som er i sammen ånd som litteratur av William Burroughs, Raymond Chandler og Marquis de Sade. I sammenligning med disse herrer blir Gunnar Blå imidlertid kun en blek kopi, men i nordisk sammenheng er han i toppsjiktet, for ikke å si alene innenfor denne sjangeren.

Romanen er til tider underholdende og det er ingen tvil om at Gunnar Blå kan skrive språklig sett godt. Det mangler heller ikke på gode passasjer om det eksistensielle i en bok som teller cirka 200 sider. Best er den når romanfiguren Gunnar gjør regnskap over sitt eget liv. Han ligger sønderknust og neddopet på morfin i sykehussengen, og gjør sine tanker om livet og døden: ”I samma takt som jag analyserade min historia, förlorade jag känslan av att livet självt var särskilt betydelsefullt. Det kunde lika gärna ha varit en laboratorieråttas existens jag granskade. Eller en romanfigurs.” (s.141) Her foregripes hovedpersonens tanker om å være en figur i en roman.

Allikevel blir romanen noe langdryg. Vi slepes igjennom handlingen sammen med hovedpersonen, fra fornedrelse til fornedrelse. Man blir etter hvert litt mettet på de mer og mer utrolige hendelsene. Til slutt sitter jeg igjen med en følelse av at jeg er blitt lurt til å lese igjennom hele dritten for å vite hvordan det går med hovedpersonen. Men har ikke da Blå klart det mesterstykket å holde på sin leser? Jo, for så vidt, men det blir for mye av det onde. Det virker som om romanformatet er noe for stort for Gunnar Blå. Historien går av og til på tomgang. Det uventede og utrolige går over til å bli forventet og kjedelig, og historien tar kvelertak på seg selv. Inntil Gunnar Blås neste utgivelse kan det kanskje være på sin plass å foreta noen pusteøvelser? I mellomtiden har kanskje Den tredje systern kommet på norsk?

Omslagsbildet og teksten er hentet fra: Bøygen1/2006