Knausgård og Renberg - litteratur på teaterscenen eller teater på litteraturscenen

Stinn brakke

Litteraturhuset, Oslo, 8. desember 2009.

Det må ha vært rekord i antall besøkende denne kvelden. Det var en hop av litteraturfolk, bokhandlerfolk, journalister, ja nærmest alt som kan krype og gå av lesende mennesker i Oslo. Samtalen gikk over løst og fast blant de som var i salen inntil man fikk øye på hovedpersonene. Da ble det med ett helt stille. Man kunne ta og føle på forventningen blant de som hadde fått tak i billett til dette arrangementet. De som hadde kommet litt for sent satt i etasjen over og fulgte det hele via en storkjerm.

Karl Ove Knausgård leste høyt fra åpningen av Min Kamp 1. Det om døden. Det var dødsens stille i salen. Tore Renberg introduserte seg selv og intervjuobjektet som er både venn og kollega. Han snakket lett om livet. Og det er i disse to innledningene man fikk essensen av hvordan hele seansen skulle bli; nemlig møtet mellom den mørke Knausgård og den lyse Renberg.

Renberg leste høyt fra brev som Knausgård hadde skrevet til ham i den tiden de har kjent hverandre. Bruddstykkene fra brevene var nesten identisk med ordlyden man kjenner fra Knausgårds tekster. Dette ble senere en del av samtalen.

I hovedsak snakket de om hans siste prosjekt; Min Kamp 1, 2, 3, 4, 5, 6. Om det å minnes. Om det å utlevere. Om det essayistiske hos Knausgård, som etter min mening er det sterkeste i tekstene hans. Det er noe musikalsk i Knausgård sin skrivemåte. Nærmest som en dj forteller han om en episode i sitt liv som senere blir trukket ut i en digresjon som tar opp en ny digresjon for deretter komme tilbake til utgangspunktet.

Det var mye snakk om Knausgård og Renbergs favorittforfattere, blant annet Jon Fosse, Stig Larsson, Marcel Proust og Lars Norén. Dette er forfattere som har hatt en stor betydning for dem begge. Marcel Proust er en forfatter som har blitt trukket fram i forbindelse litteraturkritikk av Min Kamp. Flere sammenligner Proust sitt store verk På sporet av den tapte tid med Min Kamp. Personlig synes jeg at det er mer riktig å trekke fram likhetene mellom Stig Larsson sin diktprosasamling Natta de mina og Min Kamp. Til felles for disse to bøkene er at det er snakk om fiksjon om blant annet det å minnes, det å utlevere seg selv og sine nærmeste. En annen likhet er å kunne skrive seg selv inn i litteratuhistorien. Dette skriver Stig Larsson:

En på alla sätt och vis fantastisk idé: att människor långt efter min död kunde intressera sig för, exempelvis "var jag hade rest". Om jag nu just den här veckan var ovanligt solbränd - eller skulle inte alls ha solat, fortfarande blek. Människor som sitter och spekulerar över en massa sådana skitdetaljer från mitt liv (112)

Dette skriver Knausgård i Min Kamp 2: "Du kan gestalte en tur på dass på tyve sider og få folk som leser det, til å bli blanke i øynene".

Selv om disse eksemplene ligner hverandre så er det språklig sett en større avstand mellom disse to verkene.

Det var stille i salen under hele showet forutenom latter og knising da det flere ganger ble sagt vittigheter fra scenen. Avslutningsvis leste Knausgård de to siste sidene fra Min kamp 1. Med dette satte han punktum for en fortreffelig aften på Litteraturhuset, men for noen av oss lesere ble det kun et komma og samtalen gikk videre om hans prosjekt utover kvelden.

Jeg har sjelden sett både forfatter og intervjuer så på hugget som på denne kvelden. Det ble en historisk aften på litteraturhuset. Det var to norske samtidsforfattere i toppform på scenen, en av de bedre samtalene jeg har sett og hørt fra den scenen noensinne. Humor og sorg gikk hånd i hånd.

Men hvor unik var denne kvelden? Etter å ha lagt ut denne teksten på bokelskere.no fikk jeg tilbakemelding om at det nærmest var ordrett det som ble sagt på Litteratursymposiet i Odda et par uker i forveien. Er det sånn at forfattere nå til dags turnerer med sitt show eller er det kun duoen Knausgård & Renberg? De tok med seg fiksjonen inn i litteraturhuset. Det ble litteratur på teaterscenen eller teater på litteraturscenen. Under Oslo Bokfestival 17.- 19. september kan du møte forfatteren Karl Ove Knausgård, fredag 18. september, kl.19:15 i bakgården til Oktober forlag. Jeg tviler ikke på at denne kvelden blir unik!

Bokomslaget til Natta de mina er hentet Albert Bonniers Förlag

Bildet av Tore Renberg og Karl Ove Knausgård er hentet fra Litteratursymposiet