Duften av fersk ved
Duften av fersk ved
er noe av det du seinest vil glømme
når slørene trekkes for.
Duften av hvit, fersk ved
i savatida om våren:
Det er som sjølve Livet går forbi
barbeint
med dogg i håret.
Den underlige nakne angen
kneler kvinnemjuk og blond
i stillheten inne i deg,
spiller siljufløyte
på knokene dine.
Med tæle under tunga
leier du etter ild til
et ord.
Og du veit, mildt som
sønnavind gjennom sinnet,
at ennå finnes det ting
å stole på i verden.
Hans Børli
Diktet er hentet fra Vinden ser aldri på veiviserne (1976). En takk til forfatteren Lars Mytting som minnet meg på dette diktet i sin bok Hel ved - alt om hogging, stabling og tørking - og vedfyringens sjel. Omslagsbildet av Hans Børli leser egne dikt er hentet fra Lydbokforlaget.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Skriv en kommentar