tirsdag 27. juli 2010

Fotballkrigen av Ryszard Kapuscinki

Ryszard Kapuscinski, Fotballkrigen - En reportasjereise i Afrika og Latin – Amerika, Aschehoug, Spor Pocket, 2006.


Reiselitteratur med fotball som ramme

Ryszard Kapuscinskis Fotballkrigen - En reportasjereise i Afrika og Latin – Amerika. Boken kom første gang på norsk i 1992, våren 2006 kom den i pocket. Det er en glede å se at boken fremdeles selger.

Året er 1969. Den polske journalisten Ryszard Kapucinski sitter i Mexico og leser i en avis at Honduras og El Salvador har spilt en kvalifiseringskamp for å komme til VM i Mexico, 1970. Han værer at noe er i gjære i grenseområdet mellom Honduras og El Salvador. Han tar første fly til Honduras’ hovedstad, Tegucigalpa.

Fotballkrigen
Hva skjer med to land som til daglig lever i fattigdom og nød, når muligheten for å vise seg fram for hele verden dukker opp? Vil man godta at nabolandet skal få leke med de store gutta, mens du sitter igjen med elendighet opp etter ørene og lite å trøste seg med? I et område hvor grensen mellom fotball, religion og politikk er vag, hjelper det ikke at det spilles om å være med i VM i fotball!

Det er stor fattigdom i begge land. El Salvador er i tillegg overbefolket. En kvart million mennesker har immigrert til Honduras og slått seg ned som bønder i grensetraktene. Myndighetene i Honduras har innført en landreform og immigrantene får en brutal håndtering. Men hvor skal de gjøre av seg? I deres hjemland frykter regjeringen at de hjemvendte skal starte en revolusjon på grunn av landets tilstand. Myndighetene i landene løser problemene med en skitten ordkrig. Den verbale krigen forvandler seg til en blodig krig. Men først skal det spilles fotball!

Den første kampen blir spilt i Honduras, den 8. Juni 1969. Hjemmelagets tilhengere har holdt sine motstandere våkne gjennom hele natten ved å holde et forferdelig leven utenfor spillernes hotell. Honduras vinner 1-0. Ryszard Kapuscinski forteller om en atten år gammel jente fra El Salvador som har skutt seg selv med farens pistol på grunn av tapet. Begravelsen blir overført direkte på den nasjonale TV-kanalen med presidenten, regjeringen og fotballandslaget i spissen.

Dette er rammen for returkampen som går en uke senere på Flor Blanca stadion i El Salvador. Hjemmelaget vinner kampen 3-0. Treneren til Honduras sukker lettende. Spillerne fra Honduras kommer seg trygt hjem, men to tilhengere blir drept, mange blir skadet. Honduras kaster ut 100 000 immigranter. Grensene blir stengt. El Salvador slipper de første bombene. Honduras svarer i samme ordlag. Fotballkrigen er i gang, og nok en gang er Kapuscinski fanget i en konflikt i et fremmed land. Han drar til fronten og treffer mange triste skjebner i en krig som varer i 100 timer. I løpet av fem dager dør seks tusen mennesker, tolv tusen blir såret, de fleste sivile. Femti tusen har blitt husløse og landsbyer brent til grunnen.

Dette skjedde i en tid da verden fulgte spent med på Apollo 11s ferd og det første skritt på månen. Men man behøver ikke å være rakettforsker for å skjønne at to fotballkamper hadde en finger med i spillet når det gjelder krigen mellom Honduras og El Salvador. Ryszard Kapuscinski var til stede og skrev en spennende bok om dette.

tirsdag 20. juli 2010

Musikalske sommerkvelder ved Søgne gamle prestegård 28.juli - 4. august

Gitaristen Petter Richter inviterer til musikalske sommerkvelder ved Søgne gamle prestegård, 28. juli - 4. august.

I løpet av tre dager vil man få servert klassisk musikk, sang og kunst plukket fra øverste hylle innen kunst og kultur i Norge.

Ta turen innom Søgne og opplev skjønnlitteratur, skjønn sang og musikk i vakre omgivelser på et av de mange perlene i sørlandets skjærgård.



Onsdag 28. Juli:


Cellolegenden Aage Kvalbein spiller musikk som er skrevet, eller inspirert, av Johann Sebastian Bach.

Den svenske maleren Christopher Rådlund male ett bilde på scenen i løpet av konserten, inspirert av Bach og det sørlandske landskap.

Søndag 1. August:

Sangeren Henrik Hundsnes vil ta oss med inn i de tidløse melodiers verden der sanger av blant annet John Dowland, Carl Michael Bellman og Edvard Grieg står sentralt, med tekstinnslag av Bjørnstjerne Bjørnson. Gitaristen Petter Richter akkompagnerer på gitar. Mer info om klassegitaristen finner du blant annet på siden til KSMM.

Det blir dessuten en ekstra bonus: Fiolinsten Bjarne Magnus Jensen fra Kristiansand blir med og markerer at det er 200 år siden Ole Bull ble født. Ole Bull hadde et av sine mange tilholdssted på Sørlandet. Ole Bull besøkte Søgne gamle prestegård flere ganger mens Peder Bjørnson var sokneprest ved Søgne og Lunde kirke.

Onsdag 4. August:

Fiolisten Bård Monsen og de klassiske gitarkameratene spiller musikk fra latinske land som Spania, Frankrike og Italia.

Det litterære innslaget dette året blir at forfatteren og gjendikteren Geir Uthaug leser utdrag fra sin gjendiktning av Lord Byrons "Don Juan". Den er å finne i sin helhet i to bind utgitt på Bokvennen forlag. Også Uthaug har tilknytning til Sørlandet. Han har skrevet biografien om Henrik Wergeland.


Billetter selges i døren. Pris: 150,-

Alle konsertene begynner kl. 19:00 og finner sted på Søgne gamle prestegård. Søgnetunet, 4640 Søgne, Telefon: 38 05 43 00.





Bildet av Aage Kvalbein er hentet fra Facebookgruppa Musikalske sommerkvelder ved Petter Richter.
Bildet av Søgne gamle prestegård er hentet fra Wikipedia.
Bildet av de klassiske gitarkameratene er hentet fra Fred Huvenes sitt mobilkamera. Bildet er tatt på Lompa.
Omslagsbildet av Don Juan er hentet fra Bokvennen forlag.

tirsdag 13. juli 2010

Tar litteraturen sommerferie?


Det er sommer og tid for bading og dyplesning. Her er noen av mine førstevalg for sommerferien.

I sommer har jeg ladet opp ipoden med klassiske og ferske lydbøker. Her kan jeg blant annet nevne Ned til hundene av Helle Helle, På kjøret av Jack Keorauck. Imot kunsten av Tomas Espedal, Fluenes herre av William Golding, Radioteatrets versjon av Dødens drabanter av Gunnar Staalesen, Edvard Hoem sin Faderen. Kjenner jeg meg rett så blir det nok flere hørespill også.

Jeg har tenkt å se på et par svenske forfattere som kanskje kan fortjene en norsk språkdrakt. På norsk vil det være lettere å nå ut til norske lesere. Hvis man ikke tar den mer lettvinte varianten som Aftenposten tok da Jonas Hassen Khemiri sin Montecore forelå på norsk. De valgte nemlig å la være å anmelde eller skrive om den norske versjonen ettersom de hadde en liten anmeldelse på boken da den kom ut i Sverige. Først vil jeg nok ta en titt på Sara Villius sin bok Sex.

Ellers har jeg tenkt å se på noen som jeg har fått anbefalt av venner og kjente. En av dem er antologien Løsrivelse.

Dette er litt av det jeg har tenkt å sette av tid til å lese i sommer. Men hva har du tenkt å lese i sommer? Kanskje en av dine anbefalinger vil bli høstens sclager?

God sommer og god lesning!






Omslagsbildet av Sex er hentet fra Norstedts förlag.
Omslagsbildet av Dødens drabanter er hentet fra Lydbokforlaget.
Omslagsbildet av Løsrivelse er hentet fra Bokvennen Forlag.

lørdag 3. juli 2010

Gjesteblogger Peder Knutsen Samdal om fotballmagasinet Josimar

Fotballmagasinet Josimar

I disse dager fyller tidenes beste, norske fotballmagasin ett år. Lenge fantes det ingen gode alternativer for den som verdsatte det skrevne ord om fotballen, men så, ut av intet, dukket Frode da Costa-Lia opp med sitt Josimar.


I det siste nummeret, som selvfølgelig er tilegnet VM, kan man blant annet lese en taktikkartikkel om angrepsmønstrene til Brasil, Argentina og Spania, den historieinteresserte kan lese om viktigheten av Tysklands VM-gull fra 1954, den som er glad i de nest beste, kan lese Lasse Midtuns artikkel De vakre taperne, som handler om gode VM-lag som av ulike grunner ikke nådde helt til topps, mens den mer filosofisk anlagte kan lese et intervju med Sean Smith under tittelen Fotball og den televisuelle kroppens politikk.


Ja, du leste riktig. Dette er Josimar! Norges beste fotballmagasin.


Av Peder Knutsen Samdal




Omslagsbildet av Josimar 4/2010 er hentet fra magasinet Josimar.

Gjesteblogger Peder Knutsen Samdal om forfatterlandslaget i fotball sin bok VM 2010


VM 2010 – 32 land 33 tekster

I anledning sommerens VM-sluttspill, slo forfatterlandslaget i fotball til og skrev en antologi om alle deltakernasjonene, inkludert en tekst om Irland som ble handset ut av sluttspillet. 32 forfattere, der de fleste har representert det norske forfatterlandslaget, har altså lagd en omfattende antologi. Jeg skal ikke gå igjen tekst for tekst, i stedet vil jeg komme med en generell kommentar til hele boken, før jeg tilslutt trekker fram de tekstene som i mine øyne setter ballen i mål med et brassespark.


Det sier nærmest seg selv at en slik antologi vil variere i innhold og stil. Dette skal i utgangspunktet være en antologis styrke, men det kan også slå tilbake på den. Nå vet jeg ikke hvor mye arbeid redaktørene la ned i å koblingene mellom forfatter og land. I visse tilfeller er det opplagt, for eksempel at Kjetil Siem skriver om Sør-Afrika og at Knut Hoem tar for seg Tyskland. Andre ganger er det helt tilfeldig, som når Carl Frode Tiller representerer Nederland og Tomas Espedal Sveits. Espedal åpner sin tekst med å si: Om sveitsisk fotball vet jeg ingenting. For meg, som heller ikke kan stort om sveitsisk fotball, men som har lyst til å lære, sitter jeg igjen med, ja, ingenting, i hvert fall hva fotball angår. Hvor hardt forsøkte redaktørene å finne et landslag som Espedal passet til?



Når jeg leser en antologi om landslagene som er med i VM, tar jeg som en selvfølge at man også skal få et innblikk i disse lagene. Dette er dessverre ikke alltid tilfelle i denne boken. Hvis koblingene mellom forfatter og landslag hadde vært mer lystbetonte, ville boken vært mange hakk sterkere. Forfatteren skal selvfølgelig ikke ramse opp fakta om sitt land og landslag, men sette sin litterære stil i møtet med landslaget. Når forfatteren ikke kjenner til landslaget han skal skrive om, sier det seg selv at dette blir en vanskelig oppgave.
De tilsynelatende tilfeldige koblingene har heldigvis noen hederlige unntak.

Tormod Haugland skriver underholdende om Paraguay og er freidig nok til å fortelle oss hvordan gruppen ender, rundt to måneder før den første kampen er spilt. Naturligvis tipper Haugland Paraguay på førsteplass, noe han fikk helt rett i. Den eneste svakheten i tabelltippingen, er undervurderingen av New Zealand, som med sine tre uavgjortresultater, vil bli stående som det eneste laget som ikke tapte i dette VM-sluttspillet, dersom Ghana, Tyskland eller Spania skulle vinne finalen.



En annen heldig kobling er Bjørn Espen Almaas og Nigeria. Almaas bruker sine skrivekunster og lager en intrikat fortelling mellom en ung norsk mann og en nigeriansk bankdirektør som kontakter ham på e-post. I stedet for å kaste seg med på svindlerens opplegg, forteller nordmannen om sin vanskelige hverdag som forfatter og nylig separert småbarnsfar. Som et bakteppe i fortellingen ligger den mye omtalte John Obi Mikel-saken. Denne teksten er en av antologiens høydepunkt.



En annen godbit er Oddmund F. J. Vaagsholms tekst om England. Nå kan man selvfølgelig si at det er enklere for en nordmann å skrive om England enn om for eksempel Slovenia eller Slovakia, uansett, Vaagsholm og England er en drømmekombinasjon. Åpningssetningen lyder: England er verdens beste fotballag. Mange vil sikkert le av denne påstanden, men Vaagsholm er dønn alvorlig. England er verdens beste fotballag, det er ikke Englands skyld at de kun har vunnet VM én gang, det er markedskreftenes makt over VM som er ansvarlige for Englands nitriste VM-historie. Igjennom hele teksten argumenterer han saklig for sin påstand. Han går også inn i en større diskusjon, om hva fotball er og hva fotball bør være – hva er det vi verdsetter ved fotballen og hvordan kan verdiene best bevares. Dette er meget god lesning, og lyser opp i en antologi, som varierer i kvalitet.



Av Peder Knutsen Samdal

Antologien består av følgende forfattere og tekster:

Aksel Selmer - Mexico, Kjetil Siem - Sør-Afrika, Erik Ingebrigtsen - Irland og Frankrike, Stig Aasvik - Uruguay, Brynjulf Jung Tjønn - Sør-Afrika, Karl Ove Knausgård - Argentina, Bjørn Esben Almaas - Nigeria, Steffen Sørum - Hellas, Erlend O. Nødtvedt - Algerie,
Oddmund F. J. Vaagsholm - England, Gunstein Bakke - Slovenia, Christian Valeur - USA, Knut Hoem - Tyskland, Thomas Marco Blatt - Serbia, Eivind H. Evjemo - Ghana, Henning Bergsvåg - Australia, Ola By Rise - Kamerun, Romeo Gill - Japan, Agnar Lirhus - Danmark, Carl Frode Tiller - Nederland, Tormod Haugland - Paraguay, Tor Even Svanes - Italia, Endre Ruset - Slovakia, Jo Fenne - New Zealand, Egil "Drillo" Olsen - Brasil, Dag Solstad - Nord-Korea, Jo Sannem - Portugal, Alf Kjetil Valgermo - Elfenbenkysten, Joachim Førsund - Honduras, Bjarte Samuelsen - Chile, Johan Mjønes - Spania, Tomas Espedal - Sveits.



Omslagsbildet av VM 2010 er hentet fra Publicom Forlag
.

torsdag 1. juli 2010

Garderobelesning - en samtale med Monica Helvig

Den lille rødstrupe er et litterært organ for Cheltenham Town supporterklubb i Norge. Den lille rødstrupe har som syfte at litteratur og fotball og annen idrett spiller på samme lag. Som litteraturfrelst fotballtilhenger ville jeg finne noen som kunne sette ord på samholdet mellom litteratur og idrett.

Jeg tok kontakt med Monica Helvig som er prosjektleder for Foreningen !Les. God fornøyelse!


En peptalk i garderoben om litteratur og idrett.
Kan litteratur og idrett forenes eller spiller de i hver sin elite? Den lille rødstrupe har vært så heldig å få en liten samtale med Monica Helvig. Hun er prosjektleder for Idrett og lesing i regi av Foreningen! Les.

Kan du kort fortelle hva "Idrett og lesing" er for noe?

Idrett og lesing er et prosjekt, som primært retter seg mot ungdom i alderen 13-19 år. Det lever fortsatt en myte om at idrettsutøvere ikke leser bøker. En typisk leser er en boknerd med tykke brilleglass, og utrent kropp. Vi ønsker å avlive disse mytene ved å vise at toppidrettsutøvere faktisk leser. Dette tror vi vil inspirere ungdom i idrettslag til å være mer åpne for litteratur. Etter hvert vil lokale bibliotek bli knyttet til prosjektet, og tilby ”garderobebibliotekarer” til klubbene. Hele prosjektet er tuftet på leselyst og ikke lesetvang. Formidlingen blir derfor helt essensiell.

Hvorfor bør flere lese bøker. Mener dere at det er nødvendig å lese?

Foreningen! Les sitt grunnlag er leselyst. Hovedårsaken til at flere bør lese bøker er derfor gleden, og de positive opplevelsene man får av litteratur. Det er heller ingen ulempe at det trigger fantasien, litteratur kan skape de fantastiske bilder i hodene våre. Videre viser undersøkelser at lesende barn og ungdom generelt blir flinkere på skolen, og spesielt i å uttrykke seg skriftlig. Jeg mener også at litteratur er viktig for en nasjon, som en kulturell, språklig og meningsdannende faktor.

Finnes det god og dårlig litteratur? Hva er i så fall dårlig litteratur og hva er god litteratur?

I utgangspunktet vil jeg si at god litteratur er den litteraturen DU liker å lese, det er altså personavhengig. Jeg mener generelt at det litt for mye ”litteratursnobberi”, og det tror jeg virker ekskluderende for mange.

Finnes det farlig eller skadelig litteratur?

Vel, jeg tror eksempelvis at American Psycho ikke vil virke direkte oppbyggende på en 8 åring, og personvern er selvfølgelig viktig i bøker basert på virkelige personer, men som utganspunkt vil jeg ikke si at det finnes farlig litteratur, uten at jeg har tenkt veldig nøye over det.

Hvorfor har du valgt å henvende deg til idrettsutøvere om deres lesevaner?

Foreningen !les ønsker å bruke toppidrettsutøvere, som gode forbilder for ungdom som driver breddeidrett. Jeg mener at det kan påvirke, og mange vil sikkert la seg inspirere til å lese bøker, som deres idrettsidoler anbefaler.

Du har fått flere idrettsutøvere til å fortelle om sin favorittbok. Hvilken bok eller hvilke bøker har gjort mest inntrykk på deg og hvorfor vil du anbefale den eller de?

For meg er en virkelig god bok – en bok som blir sittende i meg, og som former meg som person. En god bok er en bok, som gir meg en fin leseopplevelse. Pippi Langstrømpe inspirerte meg enormt i barndommen, visst var det mulig for en jente å være sterk, frekk, tøff og frampå! Det fantes ikke andre slike forbilder for jenter på den tiden. Jeg sugde i meg bøkene, og ønsket å være litt som Pippi. For å ta et litt nyere eksempel, så forelsket jeg meg totalt i Jonathan Safran Foers Ekstremt høyt og utrolig nært. Boken kombinerer en ekstrem sårhet med fantastisk humor, samtidig som det nøstes opp ”mysterier” både fra nåtid og fortid. Jeg klarte ikke å legge fra meg boka, og både lo og gråt meg igjennom den. Anbefales på det varmeste!

Har du noen favorittidrett?

Naturlig nok er karate min favorittidrett som utøver. Jeg har drevet karate på høyt nivå. Jeg var landslagsutøver i ni år, og har en rekke medaljer både nasjonalt og internasjonalt. Som utøver har jeg utrolig mange bra minner, men det var spesielt flott i VM, hvor utøvere fra over 90 land var samlet.

Hva leste du mens du selv var utøver?
Jeg må innrømme at jeg på turer med landslaget leste mye krim, det gikk i hele Mankell rekka, Jo Nesbø, Karin Fossum og Unni Lindell. Altså hele krim-standardpakken. Hjemme leste jeg som nå, det meste av ny interresant litteratur, samt noen gamle klassikere.

Foruten om karate, hva slags idrett liker du å se på?

Jeg sluker det meste av idrett! Og det er så mye å ta av, men fotball, håndball, skiskyting og friidrett står i hvert fall høyt på listen. Jeg er for eksempel ekstremt god til å se på fotball, men ekstremt dårlig til å spille selv (min store sorg). Fotballinteressen ble for alvor vekket med Maradona i VM i 1986 – jeg var helt bergtatt!! Han var uten diskusjon verdens beste fotballspiller. Ellers så er ethvert VM eller OL en STOR begivenhet for meg.

Til slutt en oppfordring til alle leseglade Cheltenhamstere! Idrett og lesing hører sammen!

Ps. angående Supporter-cupen 2007: Det er ikke flaut å bli sett med en pocketbok på sidelinjen av en fotballkamp før du selv skal i aksjon! Kanskje vil en eller annen stoppe opp og vite hvilken bok som fenger en rødstrupe!

Omslagsbildet av Ekstremt høyt og utrolig nært er hentet fra Gyldendal Norsk Forlag.
Teksten og logoen er hentet fra Norwegian Robins sin hjemmeside. Publisert for første gang sommeren 2007.