Viser innlegg med etiketten reiselitteratur. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten reiselitteratur. Vis alle innlegg

onsdag 18. desember 2013

Kompelandet av Kjartan Brügger Bjånesøy


Kjartan Brügger Bjånesøy
Kompelandet – Ei reise i raspeballen sitt kokevatn
Kagge forlag, 2013
 
Journalisten fra Dagbladet Magasin har reist rundt omkring i Norge for å dokumentere potetballens identitet. Med en god porsjon humor iblandet kompetanse på komlefeltet, serverer han en litt annerledes reiseskildring. Det er hele ispedd oppskrifter og hjemlengsel.

Omslaget av Kompelandet er hentet fra Kagge forlag.

fredag 19. oktober 2012

Ti norske barnebokfavoritter

Jeg har laget en liten ti-på-topp-liste over de ti beste norske barnebøkene jeg har lest sammen med mine barn i det siste året. Ja, listen er rangert slik at den som er på topp er den som har skåret høyest poengsum for barn og voksne i heimen:

1. Den lille helten av Nina Elisabeth Grøntvedt - Nina Elisabeth Grøntvedt insisterer på å gjøre alt selv i en skriveprosess. Det gjør hun rett i. Hun står bak tekst og en detaljrik illustrasjon i dette som var hennes bokdebut. Her treffer du Karin. Hun er lillesøster og klassisk nok for liten til å være med på leken til storesøsteren Nina. En bok det er lett for barn å kjenne seg igjen i. Her får du være med på en utrolig oppdagelsesferd i de to jentenes nabolag.

2. Slapsefjell av Bjørn Rune Lie - Den vekker minner for de som har hatt en vinter eller to på fjellet. En bok for store og små. Den vil kle enhver hytte på fjellet.

3. Henrik og badesvampen av Inger Marie Kjølstadmyr (tekst) og Åshild Irgens (illustrasjoner) - For de som kjenner til Åshild Irgens gode strek fra før vil ikke bli skuffet. Hun treffer blink på historien om Henrik Ibsen og hans kjære badesvamp. Inger Marie Kjølstadmyr har i sin bokdebut skrevet en morsom og lærerik barnebok.

4. Blodrik og Blodfabrikken av  Kari Stai - Møt Blodrik og hans gode venn Myggen. Kari Stai har stått for hele utformingen av boka; design, tekst og bilde. Det har blitt en fin billedbok for store og små. Den er rett og slett godt gjennomført fra start til mål. En enkel og god historie som vil fenge mange lesere. Fargerik. Boka er rik på ordspill. Den er skrevet med hjertevarme og humor.


5. Baldrian og musa - og lengeselen av Tiril Valeur - Basert på en figurteaterforestilling av Giert Werring. Poesi i tekst og bilder.

6. Leilighetsdikt av Kristin Roskifte - Kristin Roskifte har illustrert sine egne limericks om ulike og litt sære boforhold. En morsom bok som vil falle i smak for liten og stor.

7. Don Fridtjof av Anne Bache Wiig (tekst) og Lisa Aisato N'jie Solberg (illustrasjoner) - Anne Bache Wiig har latt seg inspirere av Henrik Ibsens episke dikt Terje Vigen (1861). I likhet med Terje Vigen, går katten Don Fridtjof gjennom store prøvelser før han finner fred med seg selv og de rundt seg. Det har blitt en bok med svart humor for store og små. Tegningene er detaljerte og språket har en utsøkt musikalitet. Teksten og illustrasjonene spiller sammen.

8. Nordover - med Nansen mot Nordpolen av Bjørn Ousland. Dette er en knallbra barnebok om en fantastisk og helt vill tur som Nansen og Johansen foretok. En fin barne-fakta-reisebok.


9. Nesa til onkel Knut av Constance Ørbeck-Nilssen og Ragnar Aalbu - Nesa til onkel Knut er en morsom bok om Kasper. Moren til Kasper sier at han har nesa til onkel Knut. Faren til Kasper er uening. Med det starter diskusjonen om hvem han likner på. Kan det være at Kasper likner mest på seg selv?

10. Borte vekk i byen av Flu Hartberg - En myldrebok som skiller seg ut på grunn av Flu Hartberg sin særegne strek

Oppsøk ditt nærmeste bibliotek og lån bøkene for deg og dine barn!

Omslagsbildet av Den lille helten er hentet fra Omnipax.no

fredag 31. august 2012

Les og se Kon-Tiki ekspedisjonen gratis på nett

Rekordmange har besøkt kinosalen for å se spillefilmen "Kon-Tiki". For deg som ønsker å se bak kinolerretet om Thor Heyerdahls eventyrlige reise har flere alternativer via nettet. Følgende forslag er alle fri for kostnader, det være seg moms og frakt. På nettsiden til Nasjonalbiblioteket finner du reiseskildringen Kon-Tiki ekspedisjonen i sin førsteutgave fra 1948. Her finner du også en mengde sekundærlitteratur omkring denne reisen. Ellers ligger samtlige av hans bøker klar for lesning på nb.no:


  • På jakt efter paradiset: Et år på en sydhavsøy (1938)
  • Kon-Tiki ekspedisjonen (1948)
  • Aku-Aku : Påskeøyas hemmelighet (1957)
  • Sjøveier til Polynesia (1968)
  • Ra (1970)
  • Fatuhiva : Tilbake til naturen (1974)
  • Early Man and the Ocean: The Beginning of Navigation and Seaborn Civilizations (1978)
  • Tigris: På leting etter begynnelsen (1979)
  • Fatu-Hiva (1980)
  • Mysteriet Maldivene (1986)
  • Påskeøya: En gåte blir løst (1989)
  • Grønn var jorden på den syvende dag (1991)
  • Skjebnemøte vest for havet: De beseiredes historie (1992)
  • Pyramidene i Tucume (1993)
  • I Frøyas fotspor (1998)

På You Tube finner du Thor Heyerdahls dokumentarfilm "Kon-Tiki". Den vises ellers hver dag kl. 12 på Kon-Tiki Museet.

Bildet av den originale Kon-Tiki er hentet fra Kon-tiki.no

lørdag 7. januar 2012

Et lite stykke dansk sjøhistorie

Idag, 7. januar 2012, er det nøyaktig 251 år siden en gruppe vitenskapsmenn forlot København i Orlogsskipet "Grønland" i retning Jemen. Det ble en stormfull begynnelse. De måtte gjøre endereis flere ganger før de endelig kom seg av gårde mot det forlokkende Arabia.

Forhistorien til ekspedisjonen
Denne ekspedisjonen ligger til grunn for Thorkild Hansens bok Det lykkelige Arabien.
Det lykkelige Arabien av Thorkild Hanseen utkom på dansk Gyldendal i 1962, og ble en stor suksess. Den ble oversatt til mange språk, der i blant til norsk i 1963. Den finnes også på finsk, fransk, italiensk, hollandsk og svensk.

Handlingen er lagt til en ekspedisjon til Jemen i 1761, hvor fem vitenskapsmenn og deres tjener bega seg ut i det ukjente. Vitenskapsgruppen bestod av Frederik Christian von Haven, Peter Forsskål, Carsten Niebuhr, George Wilhelm Baurenfeind og Christian Carl Kramer. Alle fem var lærde fra universiteter i Europa. I tillegg var tjeneren og oppasseren Larg Berggren med.

Dette er starten på selve handlingen, men la oss se på forusetningene for at denne reisen fant sted. Vi skal reise tilbake i tid, nærmere bestemt til europas opplysningstid. Bli med på fortellingen om et lite stykke dansk sjøhistorie!

Endogsaa de kloge Græker lærde først ved den store Alexanders Seyervindinger,ret at kiende Persien og Indien, [...] Siden at Kompassets Oprindelse lettede Søefarten, har denne beriget Verden [...] ved en rigtigere Kundskab og Efterretning om mangfoldige fremmede Landes Inhold,[...] og tillige har den forøget vor Begiærlighed efter at opdage det ubekiendte, hvilket vel endnu torde være det allermeeste. (Pontoppidan 1997: 7-8)
Dette sitatet er et godt bilde på europeernes menneskesyn, og deres syn på verdenen omkring seg i siste halvdel av 1700-tallet. Forfatteren av dette utdraget er den danske teologen og forfatteren Erik Pontoppidan (1698-1764). Utdraget er hentet fra forordet han skrev i forbindelse med Ludewig Ferdinand Rømers erindringsbok Tilforaderlig Efterretning om Kysten Guinea (1760). Den handler om Rømer sin erfaring som slavehandler i den dansk-norske slavehandelen i Guinea (dagens Ghana). Rømer blir omtalt i Thorkild Hansens slavetrilogi Slavernes kyst, Slavernes skibe og Slavernes øer.

Danmark-Norge drev slavehandel i perioden 1660-1806. I forbindelse med slavehandelen koloniserte Danmark de vest-indiske øyene St. Thomas i 1672, St. Jan i 1718 og St. Croix i 1733. Foruten om å forsvare slavehandelen i dette forordet, mente Pontioppidan at takket være Alexander den Stores herjinger i Persia (dagens Iran), fikk man øye på dette hittils ukjente stedet. Persia og Persepolis er blant de stedene som den danske ekspedisjonen besøker. Dette ble skrevet og gitt ut i København mens forberedelsene til den danske ekspedisjonen var i full gang. La oss se nærmere på reisens destinasjon og formålet for reisen.

Man kan undre seg over hva som var drivkraften til å utføre en slik ekspedisjon. Ekspedisjonen til Jemen er den første i sitt slag i dansk historie. Kanskje er den også den første i sitt slag i europeisk sammenheng. Hva drev den danske nasjonen, med regjering og kongehus i spissen, til å sende en ekspedisjon til Jemen? For å forstå litt av deres tankegang, er det på sin plass å se på Danmark som sjønasjon. Det er også viktig å se på den tradisjonen man hadde i Europa for å sende ut ekspedisjoner rundt omkring i verden.

Et lite stykke dansk sjøhistorie
I 1618 sendte kong Christian IV fem skip i retning Sri Lanka, som den gang het Ceylon. Han hadde gjort en avtale med keiseren av øya. Avtalen gikk ut på at danskene skulle være en beskyttende part mot keiserens mange fiender, mot at de skulle få en handelsplass som het Trankebar. Trankebar er også kjent som Dansk Ostindia. I dag heter byen Tarangambadi. Denne ekspedisjonen er blant annet beskrevet i Thorkild Hansens Jens Munk. Her får du vite mer om byens første guvenør Ove Gjedde.

Trankebar var dansk koloni i India i perioden 1620-1845. Det danske kongehuset satte inn store ressurser, og satte sin ære og stolthet på å lykkes i å øke sin makt. Så kom opplysningstiden og maktbegjæret ble blandet med kunnskapshunger. Makt er kunnskap. Kunnskap er makt. Ønsket om makt og rikdom går hånd i hånd med vitebegjær og geografisk ekspansjon. Den danske handelsflåten var blant de ledende i verden på den tiden den danske ekspedisjonen satte kurs for Jemen. En gang i året gikk et skip under seil i retning Trankebar. For danskene ble Trankebar en døråpner for videre utforskning av Asia.

Frederik Ludevig Nordens ekspedisjon til Egypt og hans nedtegninger av Nilen ved Kairo i 1737, ble en forløper tilekspedisjonen til Jemen. F. L. Nordens kartografiske ekspedisjon satte standard for kartlegging av ukjente områder. Carsten Niebuhr kjente godt til F. L. Nordens reisebeskrivelse Voyage d'Egypte etde Nubie (1755), og som vi skal se i senere artikler, gikk han i F. L. Norden sine fotspor. Rejse i Egypten og Nubien bind 1 og 2 (2010) ble utgitt i en dansk oversettelse i forbindelse med dronning Margrethe sin 75-års dag.

Kong Frederik V sendte i 1761 ut en ekspedisjon for å kartlegge en ukjent verden: «I januar 1766, mens Carsten Niebuhr opholdtsig i Bagdad, er kong Frederik død. Han blev kun 43, den 17-aarige Kristian har efterfulgt ham paa tronen [...]» (Hansen 1962: 358). Hans sønn og etterfølger kong Christian VI brydde seg svært lite om denne ekspedisjonen. Ekspedisjonsresultatene led stort under det maktvakuumet som oppstod i forbindelse med den svake kongen, som senere ble vippet av pinnen av sin egen livlege Struensee. Flere av ministrene ble avskjediget. Kongen ble erklært sinnsyk i 1768. Struensee ble henrettet i 1772. Mer om dette kan du lese i Per Olov Enquist sin roman Livläkarenes besök (1999).

Kongen ble fratatt den reelle regjeringsmakten ved et statskupp ledet av sin sønn Frederik VI i 1784. På papiret ble kongen sittende med makten inntil sin død i 1808. Kong Frederik VI regjerte framtil sin død i 1839. I løpet av denne tiden har Carsten Niebuhr med egne midler gitt ut flere verker som berørte ekspedisjonen. Det som startet som et oppdrag fra det danske kongehuset endte som et enmannsprosjekt. Carsten Niebuhr har skildret begivenhetene i sine reiseskildringer. Disse gav han ut selv etter å ha kommet tilbake til København i årene 1772 og 1774. Det er disse Thorkild Hansen nevner i selvbiografien Søforhør.

Før Thorkild Hansen skrev kronikken i avisen Information i 1961, var det få danske som hadde hørt om eksepedisjonen til Jemen 200 år tidligere. Inntil da hadde det vært magert med skriverier om dette emnet. For tiden markerer de ekspedisjonen i Danmark. Jeg feirer i det stille med å skrive om den. Ved neste korsvei vil jeg fortelle mer om selve ekspedisjonen.

Bildet av Trankebar er hentet fra blogggen Arkeologi i nord.

torsdag 24. november 2011

Litterære gavetips

I dag er det nøyaktig en måned til julaften. La meg råde deg til å gjøre unna julehandelen her og nå. Den beste løsningen vil være å lage et gavekort på et lånekort på vedkommende sitt nærmeste bibliotek. Eller er det sånn at du føler deg nødt til å måtte punge ut for bøkene. Stikk innom din nærmeste nettbokhandel. De har sikkert årets bøker til maks reduserte pris. Er du skeptisk til netthandel, støtt opp om din nærmeste frie bokhandel. Jeg har enten skrevet eller skriver en liten artikkel om hver enkelt av titlene under. Klikk på koblingene for å vite hvorfor jeg velger å gi nettopp disse i julegaver i år.

Baby

Les høyt fra bøkene som jeg har listet opp nedenfor. Det skader ikke spedbarnet å høre deg lese bøker framfor å la kopekassa ta seg av underholdningen.

Barn

Henrik og badesvampen av Inger Marie Kjølstadmyr og Åshild Irgens.

Henrik And av Anna R. Folkestad.

Borte vekk i byen av Flu Hartberg. Flu Hartberg er en produktiv illustratør og forfatter. Denne gangen har han skrevet en myldrebok for store og små.

Ungdom

Korea - noveller om kærleik
av Lars Mæhle. Noveller som er skrevet for voksne, men som kanskje passer for den yngre garde?

Vi som aldri sa hore av Ronnie Sandahl. Ingelin Røssland står for oversettelsen av denne svenske ungdomsboken.

Tegneserier

God natt Oslo - En psykogeografisk tegneserie signert Esben S. Titland. Boken leser du i sin helhet på nettsiden Politikk Poetikk Praksis.

Illustrerte romaner på fransk. Min favoritt er Reisen til nattens ende av Louis Ferdinand Celine. Illustrasjonene er ved Jacques Tardi. Er du allikevel i Oslo sentrum, ta en tur innom Zazie - den franske bokhandel.

Serieteket bugner av tegneserier for alle. Ellers trår du sjelden feil hvis du stikker innom Tronsmo for mer godsaker innen tegneserieverden.

Skjønnlitteratur

Yarden - En berättelse av Kristian Lundberg

Den norske pasienten av Lars Lenth. Dette er det nærmeste du kommer krim på min julegaveliste.

Der skjønnlitteratur møter sakprosa

Hel ved av Lars Mytting.

Julehefter

Ta en tur på loftet og hent esken med gamle julehefter. Alternativt kan du besøke Audiatur Bokhandel i Moss. Du vil da oppleve at du er i tidsskrifthimmelen. Fett utvalg!

Reiselitteratur

Den afrikanske farmen av Karen Blixen. Nyoversettelse av Trude Marstein.

Eventyrlyst av Fridtjof Nansen. Utvalg og forord ved Erling Kagge.

Lydbok

I mot naturen av Tomas Espedal (lydbokversjonen er innlest av Trond Brænne)

Byttekort

Hvis du får to av samme bok, kanskje en av disse er noe for deg og meg? Disse står på min ønskeliste:

Jimmen av Øyvin Rimbreid

Tegneserien Apefjes av Tor Erling Naas og Sigbjørn Lilleng

Ørkenen brænder av Knud Holmboe og Mogens Pelt.

Barneboken Hemmeligheten av René Gouchoix og Marc Boutavan

Tegneserien De 100 000 dødes øy av Jason og Fabien Vehlmann.

Hørespillet Chet spiller ikke her av Lars Saabye Christensen.

Hørespillfortellingen fra NRK Super: Kometkameratene av Ingeborg Arvola.

Romanen Min kamp 6 av Karl Ove Knausgård


Julepynt til bilen er hentet fra Netthandelen.no

fredag 23. september 2011

Fascinasjonen for Det lykkelige Arabien

Hva er det som fascinerte meg ved Thorkild Hansen og Det lykkelige Arabien? Hvordan er tilgangen på Det lykkelige Arabien og resten av Thorkild Hansens bøker i dag?

Fascinasjonen for Thorkild Hansens forfatterskap

Det som først og fremst tiltalte meg ved lesning av Det lykkelige Arabien var mitt møte med noe ukjent. Fra tidligere av kjente jeg til Thorkild Hansen gjennom lesning av Processen mod Hamsun. Denne biografien fattet min interesse på grunn av min fascinasjon for Knut Hamsun. Knut Hamsun har selv skrevet en bok som sjongler mellom det drømte og opplevde i reiseberetningen I Æventyrland – Oplevet og drømt i Kaukasien (1903).

Men det skulle gå flere år før jeg la merke til de andre bøkene til Thorkild Hansen. I mellomtiden foretok jeg reisen fra å være en lenestolreisende til å bli en lesesalreisende. Litteraturstudiene tok til, og jeg ble kjent med reiselitteratur som noe mer enn bare det å være spennende og underholdende. Andre forfattere som har fascinert meg innenfor reiselitteraturen er blant annet Karen Blixen, Robert Byron, Harry Martinson, Bruce Chatwin og Ryszard Kapuśkiński.

Thorkild Hansen skriver på en klassisk, men samtidig moderne måte. Han legger fram sine romaner som en historisk framstilling, men disse skildringene skilte seg ut fra andre bøker som tok opp faktabaserte emner på den tiden han utga bøkene. I senere tid har skillet mellom skjønnlitteratur og historieskrivning blitt mer og mer utvannet.

I nordisk sammenheng var han på sin tid for en pionèr å regne. Thorkild Hansen opererer både som historieforteller og fiksjonsforfatter, både historie og skjønnlitteratur sammenflettet. I det ene øyblikket behandler han stoffet nøkternt, i det neste øyeblikket smører han på med dikterisk frihet der det historiske stoffet ikke strekker til. Med andre ord guider han oss gjennom de historiske begivenhetene med både historielærerens språk og poetens kreativitet. I tillegg til teksten, beriker han bøkene sine med opptegnelser og illustrasjoner som stammer fra dagbøkene til ekspedisjonsdeltakerne. Han lar flere av dem som var med på reisen komme til orde i form av sitater fra de skildringer de nedtegnet. På denne måten kommer vi nærmere det som skjedde for 200 år siden.

Inntil Thorkild Hansen brakte disse historiske begivenhetene på banen, hadde denne delen av den felles dansk-norske historien vært gjemt og glemt i en lang periode. Thorkild Hansen arbeidet som freelancejournalist fram til han slo igjennom litterært med Den lykkelige Arabien. Som den gode journalist han var, fant han gode historier å skrive om. Tilfeldighetene ville det slik at han fikk nyss om historien om det lykkelige Arabia. Samtidig som lesere har latt seg underholde av Thorkild Hansens skildringer av ekspedisjonen, har han ikke blitt like godt mottatt hos faghistorikere. Med faget samtidshistorie i baklomma ser jeg jo tydlig at han ikke er en historiker. Han har skrevet en historieroman.

Skjønnlitterære forfattere som til daglig skriver lyrikk, romaner og noveller, blir ikke lest i like stor grad når de skriver reiseskildringer. Tingenes tilstand har bedret seg i de senere årene, men ennå kan man merke at bokhandlere og biblioteker har problemer med å sette bøkene i rett hylle (hvis det finnes en rett hylle for reiselitteratur). Reiselitteraturen har inntil nylig blitt sett på som noe annenrangs i litteraturforskningen.

Hvordan er tilgangen på Det lykkelige Arabien og resten av Thorkild Hansens bøker i dag?

På dansk er alle hans dokumentariske romaner å finne i nye utgivelser. Alle hans dokumentariske romaner er oversatt til norsk. Hans diktsamling Enemærker. Digte og aforismer (1989), som ble utgitt posthumt, er ikke oversatt til norsk, ei heller hans seks reiseskildringer.

Det er kun to bøker som fremdeles er i omløp hos norske bokhandlere. Den ene er Prosessen mot Hamsun (1996) oversatt av Jo Ørjasæter. Den andre er en nyutgivelse av Jens Munk som kom på norsk første gang i 1966. Gyldendal Norsk Forlag har i forbindelse med det internasjonale polaråret utgitt denne boken under en ny tittel: Døden i Hudson Bay: Jens Munks utrolige reise (2007). De har beholdt den gode oversettelsen av Harald Sverdrup. På smussomslaget står det informasjon om forfatteren Thorkild Hansen. Her har forlaget listet opp resten av hans dokumentariske romaner. Alle forutenom Det lykkelige Arabien er nevnt. Er denne forglemmelsen noe historieløst fra forlaget sin side?

Slik er situasjonen for Det lykkelige Arabien i dag. Neste gang du er i en bokhandel, råder jeg til å spørre etter Det lykkelige Arabien på norsk. I mellomtiden kan man snakke boken varm her eller på underskog.no, bokelskere.no, facebook.com, google+ eller en annen form for sosialt medium.

Omslagsbildet av Det lykkelige Arabien er hentet fra Litteratursiden.dk

fredag 4. mars 2011

Kommentarer til "På nattbordet"

bokelskere.no fristet jeg brukerne med en bokgave til den jeg trakk ut som vinner. Det man trengte å gjøre var skrive hva man hadde på nattbordet av litteratur. Jeg har trukket ut en vinner og den heldige vinneren av en hemmelig bokgave er Henkegutt. Gratulerer! Send meg adressen din og du har snart en pakke å hente på ditt nærmeste postkontor.

Dette er hva 9 bokelskere svarte:

Henkegutt sa at han har Moby Dick av Herman Melville på nattbordet. Tone har Julia Buschkows Apropos Opa. Ny bok av året på sitt nattbord. På nattbordet akkurat nå har Anniel: Amalie Skram sin Lucie og Martin Suter-Deb siste bok Weynfeldt. venstregaerning har disse bøkene på nattbordet nå: No one belongs here more than you av Miranda July og Summer, Fireworks and My Corpse av Otsuichi.

multer har liggende
  • Kaj Skagen sin Retten som ingen kunne målbinde
  • Carl Frode Tiller sin Innsirkling 2
  • Bok/bøker av Olav H. Hauge på sitt nattbord.
Ann Christin sa at hun har følgende bøker på nattbordet akkurat nå:
  • Lars Saabye Christensen: Bernhard Hvals forsnakkelser
  • Knut Hamsun: Mysterier
  • Ketil Bjørnstad: Damen i dalen
  • Arto Paasilinna: De hengte revers skog og Den ulende mølleren.
Solveig sa at på nattbordet nå har hun:
  • Casper the Commuting Cat av Susan Finden
  • Tilbake til Europa av Hans Wilhelm Steinfeld
  • Tidsskriftet Baltic Worlds.
Eirik sa at på nattbordet hviler:
  • Gjentagelsen av Søren Kierkegaard
  • Samlede dikt av Keats
  • Don Juan av Lord Byron,
  • Den obligatoriske og alltid tilstedeværende Werther.
  • Og naturligvis en moleskine notatbok!
Anonym sa: På nattbordet (og på gulvet ved siden av) ligger
  • Samlede dikt av Tor Ulven
  • Instant Karma - Populærmusikkens kulturhistorie av Herman Willis
  • Opp Oridongo av Ingvar Ambjørnsen
  • Sauepuler av Niall Griffiths
  • Røff guide til samtidslitteraturen av Marta Norheim.

Tusen takk for at dere ville dele hva som er deres sengelektyre for øyeblikket. Jeg er spent på å høre hva dere synes om disse bøkene. Inntil da ønsker jeg dere fortsatt god lesning!

Omslagsbildet av Moby Dick er hentet fra Aschehoug.

onsdag 16. februar 2011

Reiselitteratur til minipris

Hvorfor reise land og strand når man kan reise litterært på førsteklassesbillett i lenestolen? Jeg har gjort et utvalg av reiselitteratur som man kan få for en billig penge.

I perioden 17. februar - 5. mars gjennomføres Mammutsalget.
Jeg har bladd i katalogen og funnet følgende reiseskildringer:

All verdens ulykker av Jonny Halberg, Vals med Bashir av Ari Folman og David Polonsky, Øyne i Gaza av Mads Gilbert og Erik Fosse (bokformat), Leopardens dans av Lieve Joris, Reisebrev I og II av Niels Chr. Geelmuyden, En reise i Norge i 1857 av Bayard Taylor, Tre i Norge - ved to av dem og Tre i Norge - tyve år etter av J. A. Lee og sist men ikke minst Ra og Aku-Aku av Thor Heyerdahl.

I forbindelse med 50-års jubileet har Bokklubben et stort salg på sine bøker. Her finner du et godt utvalg av reiselitteratur. Blant klassikerne finner du Den afrikanske farm av Karen Blixen. I tillegg har de et eget salg på lydbøker. Her finner du blant annet Øyne i Gaza og De krenkede. Begge kan anbefales. For barn kan jeg anbefale Sydover - kappløpet mot Sydpolen av Bjørn Ousland. Ellers har de Reisen til istiden.

Haugen bok har flere godbiter på sitt nettlager. Her er to smakebiter:

I eventyret
- norske reiseskildringer fra Astrup til Aasheim av Jørgen Alnæs er en ålreit innføring av norske reiseskildringer.

Norge i dag - en fullstendig subjektiv reiseskildring fra en syklende reporter på svært lavt blodsukker fra Nordkapp til Lindesnes av Gunhild Dahlberg. Treffende med en lang og beskrivende tittel.

Litteratur kan tydeligvis selges overalt: Det lykkelig Arabia av Thorkild Hansen er å finne hos Lampespectrum i Thorvald Meyersgt 54.

God tur og god lesning!


Omslagsbildet av I eventyret er hentet fra Cappelen Damm.

tirsdag 27. juli 2010

Fotballkrigen av Ryszard Kapuscinki

Ryszard Kapuscinski, Fotballkrigen - En reportasjereise i Afrika og Latin – Amerika, Aschehoug, Spor Pocket, 2006.


Reiselitteratur med fotball som ramme

Ryszard Kapuscinskis Fotballkrigen - En reportasjereise i Afrika og Latin – Amerika. Boken kom første gang på norsk i 1992, våren 2006 kom den i pocket. Det er en glede å se at boken fremdeles selger.

Året er 1969. Den polske journalisten Ryszard Kapucinski sitter i Mexico og leser i en avis at Honduras og El Salvador har spilt en kvalifiseringskamp for å komme til VM i Mexico, 1970. Han værer at noe er i gjære i grenseområdet mellom Honduras og El Salvador. Han tar første fly til Honduras’ hovedstad, Tegucigalpa.

Fotballkrigen
Hva skjer med to land som til daglig lever i fattigdom og nød, når muligheten for å vise seg fram for hele verden dukker opp? Vil man godta at nabolandet skal få leke med de store gutta, mens du sitter igjen med elendighet opp etter ørene og lite å trøste seg med? I et område hvor grensen mellom fotball, religion og politikk er vag, hjelper det ikke at det spilles om å være med i VM i fotball!

Det er stor fattigdom i begge land. El Salvador er i tillegg overbefolket. En kvart million mennesker har immigrert til Honduras og slått seg ned som bønder i grensetraktene. Myndighetene i Honduras har innført en landreform og immigrantene får en brutal håndtering. Men hvor skal de gjøre av seg? I deres hjemland frykter regjeringen at de hjemvendte skal starte en revolusjon på grunn av landets tilstand. Myndighetene i landene løser problemene med en skitten ordkrig. Den verbale krigen forvandler seg til en blodig krig. Men først skal det spilles fotball!

Den første kampen blir spilt i Honduras, den 8. Juni 1969. Hjemmelagets tilhengere har holdt sine motstandere våkne gjennom hele natten ved å holde et forferdelig leven utenfor spillernes hotell. Honduras vinner 1-0. Ryszard Kapuscinski forteller om en atten år gammel jente fra El Salvador som har skutt seg selv med farens pistol på grunn av tapet. Begravelsen blir overført direkte på den nasjonale TV-kanalen med presidenten, regjeringen og fotballandslaget i spissen.

Dette er rammen for returkampen som går en uke senere på Flor Blanca stadion i El Salvador. Hjemmelaget vinner kampen 3-0. Treneren til Honduras sukker lettende. Spillerne fra Honduras kommer seg trygt hjem, men to tilhengere blir drept, mange blir skadet. Honduras kaster ut 100 000 immigranter. Grensene blir stengt. El Salvador slipper de første bombene. Honduras svarer i samme ordlag. Fotballkrigen er i gang, og nok en gang er Kapuscinski fanget i en konflikt i et fremmed land. Han drar til fronten og treffer mange triste skjebner i en krig som varer i 100 timer. I løpet av fem dager dør seks tusen mennesker, tolv tusen blir såret, de fleste sivile. Femti tusen har blitt husløse og landsbyer brent til grunnen.

Dette skjedde i en tid da verden fulgte spent med på Apollo 11s ferd og det første skritt på månen. Men man behøver ikke å være rakettforsker for å skjønne at to fotballkamper hadde en finger med i spillet når det gjelder krigen mellom Honduras og El Salvador. Ryszard Kapuscinski var til stede og skrev en spennende bok om dette.

onsdag 5. mai 2010

Reiselitteraturen - en litterær bastard


Helt siden jeg som liten leste Mot øst med Marco Polo av Piero Ventura og Gian Paolo Ceserani, har jeg vært fascinert av reisebeskrivelser for store og små. I bokhylla til mormor og morfar stod blant annet Thor Heyerdahls Kon-Tiki Ekspedisjonen og Karen Blixen sin Den afrikanske farm. Da jeg ble stor nok, lånte jeg disse bøkene. Senere har jeg tatt steget fra å være lenestolreisende til å bli lesesalreisende til i dag å være tilbake i lenestolen. Som lesesalreisende dykket jeg ned i Thorkild Hansens Det lykkelige Arabien. Jeg lover å komme sterkere tilbake om Thorkild Hansen og hans forfatterskap senere.

Bli med på en reise i reiselitteraturens verden!
For er ikke nettopp
det å bevege øynene fra høyre til venstre, eller fra venstre til høyre på boksiden, en reise i seg selv? Er ikke det å la pekefingeren følge blindeskriftens tegn en reise? Eller er ikke det å bli lest for av et annet menneske en reise?

Hva er det så med reiselitteraturen som har fanget meg som leser? Smussomslagene på høyre side er noen av mine favoritter innen reiselitteraturen. Du skal ikke se bort i fra at jeg skriver et par ord om disse bøkene også en vakker dag. Men først en kort liten forelesning.


En kort forelesning

Som sjanger er reiselitteratur en hybrid. Den spenner over flere kategorier og disipliner. Den er en lekende sjanger i den forstand at den leker seg med andre litterære sjangere og andre fagområder. Det lånes fritt fra blant annet historie, geografi og antropologi.

Men å kalle reiselitteraturen for en sjanger er å innsnevre dens virkefelt. Ved å sjangerbestemme en bok vil man henspille på leserens forventninger til hva som man kan finne innenfor dette litterære slektskapet som boken viser seg å være en del av. Å sjangerbestemme en bok er å sette en merkelapp som gjør noe med hvordan leseren møter boken på. Ettersom reiselitterauren opptar så ulike stilarter i seg gjør at man kan se på reiselitteraturen som et eget felt. Er så reiselitteraturen både en sjanger og et felt? Svaret på dette kan sees i forhold til reiselittaturens vesen.

Reiselitteratur er litteratur skrevet av reisende som skriver om sine opplevelser og erfaringer. Reiselitteratur omfatter også skribenter og forfattere som har reist for skrive om sin reise. Disse blir gitt ut i form av biografiske, selvbiografiske eller dokumentariske skildringer, eksempelvis i
memoarer og reisedagbøker.

Reiselitteraturens vesen kan også sees i forhold til det hva den er og hva den ikke er. En reiseskildring kan forekomme i blogger, mail og tekstmeldinger.

Videre kan man peke på skillet mellom en reiseskildring og en reiseguide. En reiseguide er skrevet for å opplyse reiselystne som skal til et bestemt reisemål. Med et nøkternt og faktabasert språk får leseren detaljrik informasjon om reisemålet. Reiseskildringer er derimot addressert til de som ikke nødvendigvis skal reise selv. Reiseskildringer kan inspirere til å reise i fotsporene på bakgrunn av reisebeskrivelser skrevet av andre. Dette eksemplet viser at man har foretatt en reise i tid og rom.

Hvis man ikke skal reise selv, så har man i alle fall en levende beskrivelse om en reise. Samtidig er det ikke noe i veien for at reiseguider kan oppleves som skildringer av reisemål som man kan nyte som lenestolreisende.

Virkemidler

Virkelmidlene som benyttes innen reiselitteraturen er så mangslungne at dette er med på utvide begrepet reiselitteratur som sjanger til å kalle det for et eget felt innen litteraturvitenskapen.

Bruk av presens er en av de mest vanlige grepene innen reiselitteraturen. Man vil med dette gi inntrykk av at man er tilstede der og da selv om hendelsen er et tilbakelagt stadium. I forlengelsen av presens har man historisk presens. Historisk presens er å gjengi det som har skjedd for en lang tid tilbake, som om det skjer der og da underveis på reisen. Et annet virkemiddel som ofte brukes innen reisebeskrivelser er bruk av illustrasjoner. Ved siden av å dokumentere reisen skriftlig, skildres opplevelsene ved bruk av tegninger, fotografier og kart. Der det oppsiktsvekkende uteblir, forsøker forfatteren å gjøre det påfallende interessant ved bruk av litterære grep. Overdrivelse, metaforer og gjentakelser er noen litterære grep som blir tatt i bruk.


Reiselitteraturen er selv på reise

I forhold til den mer tradisjonelle reisedagboken eller reiseskildringen som blir sett på som dokumentarisk og faktabasert, kan reiser også dukke opp i fiktiv litteratur. Reiseskildringer opptrer også i de mer 'rene' skjønnlitterære sjangrene som blant annet dikt, noveller, brev, dagbøker, memoarer, erindringer, repotasjebøker, essay, skisser, sangtekster, tegneserier, grafiske romaner og romaner. Romansjangeren gir mange muligheter for reiselitteraturen. Man finner reiseskildringer i den mer tradisjonelle romanen med ett fiktivt plott med fiktive figurer. Det finnes også reiseskildringer i den dokumentariske romanen med blanding av ett virkelig og ett fiktivt plott med en blanding av fiktive og virkelige figurer.

Som sagt så blandes det fiktive og det faktabaserte i reiselitteratur. Grensen mellom det sannsynlige og det usannsynlige er vag. Forfatteren ønsker ofte å bevise at det som beskrives er sant. Forfatteren prøver dermed å overbevise leseren om at det hun forteller er sant.

Videre har man skillet mellom reiseskildringer skrevet av vitenskapsmenn, journalister og skjønnlitterære forfattere. Vitenskapsmennene som reiste på vegne av sine oppdragsgivere hadde fokus på innholdet i sine vitenskapelige reiseberetninger ettersom de skulle levere. De hadde i oppgave å kartlegge verden, idag er det ingen hvite flekker på kartet, derfor kartlegger en reiseforfatter seg selv.

Gjennom 1900-tallet økte antallet av skjønnlitterære forfattere som reiste og skrev om det de opplevde. Skjønnlitterære forfattere har brukt reisen til å finne inspirasjon i sitt liv og virke. En ytre reise blir på mange måter en indre reise. Sett i betraktning til de vitenskapelige reisene, har reiseskildringene fra 1900-tallet og utover blitt mer eksperimentelle i forhold til innhold og form.

Hvor står så reiselitteraturen i litteraturens verden? Ettersom den er vanskelig å plassere, så blir også det som skrives innenfor dette feltet vanskelig å definere. Reiselitteratur er en blanding av informasjon og underholdning. Etter min mening er det nettopp blandingen av det informative og det underholdende som gjør reiselitteratur så spennende.



Omslagsbildet av Simon Gärdenfors sin Simons 120 dagar er hentet fra
bloggen 120 dagar
Omslagsbildet av Gjennem Montenegro paa ski er hentet fra Agave Books
Omslagsbildet av Fotografen er hentet fra Egmont Serieforlaget
Omslagsbildet av Mot øst med Marco Polo er hentet fra Bokelskere.no
Omslagsbildet av Stig Dagerman sin Tysk höst er hentet fra Norstedts Förlag
Omslagsbildet av Guy Delisle sin Pyongyang hentet fra Aschehoug Forlag

tirsdag 20. april 2010

Lese- og lyttestatus 1. kvartal 2010

Et nytt år og nye muligheter med lesning av god og mindre god litteratur. I forbindelse med et arrangement på Litteratur på Blå fikk jeg anledning til å gjøre et etterlengtet dypdykk i reiselitteraturen. Ettersom reiselitteraturen er mitt litterære hjertebarn, så var dette noe jeg satte pris på. I løpet av en måned gjorde jeg meg kjent med forfatteren og nomaden Isabelle Eberhardt. Forutenom gjensynet med noe eldre reiselitteratur leste jeg en del norsk samtidslitteratur. Flere har vært debutanter. Kvaliteten har vært ymse, men jevnt over bra. Sammen med min sønn, Jens, har jeg fått et nærmere innblikk i hva som rører seg innen barnelitteraturen. Til sist har jeg fortsatt med å høre lydbøker og hørespill. Lydbøkene er fine å ha når man går lengere turer eller sykler fram og tilbake til jobb. Hørespill passer ypperlig til en times rydding eller vask. Dette er min investering i litteratur 1. kvartal 2010:


Romaner og prosa

Tina Åmodt, Anleggsprosa.

Jean-Louis Fournier, Hvor skal vi hen, pappa. Jean-Louis Fournier er humorist, forfatter og kjent tevemann i Frankrike. Han fikk to mentalt og handikappede sønner. Hvor skal vi hen, pappa er det spørsmålet den ene sønnen stiller hver gang de sitter i en bil. Selv om faren svarer så blir dette spørsmålet stilt gjentatte ganger skal vi tro Jean-Louis Fournier. Boken balanserer fint mellom det humoristiske og det såre. Telefonsamtalen mellom far og sønn er det fineste eksemplet fra boka. Sjangermessig beveger den seg i et litterært grenseland og har både romanen, anekdoten, essayet og aforismen i seg. Boken er oversatt til norsk ved Elisabeth Solberg Holm.

Jeg skulle ha løftet deg varsomt over av Wencke Mühleisen.

Jan Roar Leikvoll sin Fiolinane.

Ola Bauer Rosapenna. Se etter hvert egen artikkel.

Den første slurken med øl (Ørsmå gleder) av Philippe Delerm.

Elisabeth Eides sin roman Å finne deg igjen. Dette er en blanding av en roman og en halvbiografisk tekst om Isabelle Eberhardt. Jeg sitter igjen med den samme følelsen som jeg fikk etter å ha lest Kamelskyer av Thorvald Steen. Der skildrer han hærføreren Saladin samtidig som han skriver inn en fiktiv mann fra vår tid. Jeg synes i begge tilfeller at den historiske og biografiske biten er den beste.

Grufulle tomrom av Simen Hagerup. Tomt vas som gikk fort i glemmeboken. Jeg humret litt i starten, men det gikk over til kjedsomhetsgrynt. Jeg tror at forfatteren ville noe med teksten, men det blir med ideen. Prosjektet faller til grus. Jeg hadde forventet meg mer. Litt skuffet.


Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg. Det er en god debut, selv om man tydelig ser at det er en debut. Skal jeg være pirkete så var det noen setninger som kunne ha blitt ryddet bort. Dette gjelder enkelte klisjefylte vendinger, men ellers en språksikker roman av en forfatter man ønsker seg mer litteratur av. For denne boka har hun mottat Tarjei Vesaas' debutantpris 2009. Hun deler den med Eivind Hofstad Evjemo med sin roman Vekk meg hvis jeg sovner. Den sistnevnte skal jeg lese etter hvert.

Kerstin Ekmans Hunden med tegninger av Henrik Krogh. Dette er rett og slett en svensk, liten perle med usedvanlige gode naturskildringer. Nakkehårene reiser seg hver gang hunden hører skritt i mosen. De mange poetiske vendingen til Ekman maner fram et klart bilde over hvordan hunden har det alene i den barske naturen:


Han levde i sin väntan som stenbiten lever i det köldgrumliga, knappt rörliga bäckvattnet under isens skorvor och svall.


Karl Ove Knausgård sin Min kamp - tredje bok. Nok en velskrevet bok signert Karl Ove Knausgård. Dette til tross for at jeg ikke er så begeistret for oppvekstromaner, med mindre jeg leser noe jeg ikke har lest tidligere. Dessverre var det intet nytt under sørlandshimmelen når det gjelder barne- og ungdomskildringer. Ikke den sterkeste av Knausgård.



Lyrikk

Lys og løgn av Knut Isachsen. Det er lenge siden jeg har lest dikt som har grepet om så mye på så liten plass. Den omfavner et helt liv. Diktamlingen er leken. Modent. Særegent. Godkjent. Les utdrag fra diktsamlingen på Kolon forlag.

Et øyeblikk noen tusen år
av Hege Siri. Av bokens tre deler var kun tredje og siste del godkjent. Resten var ikke nok til å fylle en hel diktsamling. Tynt. Det var ingen nerve som drev meg fram som leser. Utdrag fra boken kan leses på Kolon forlag.




Reiselitteratur



Isabelle Eberhardt: Nomade var jeg. Biografi og tekstutvalg ved Sigrid Briseid. Boken handler om forfatteren og journalisten Isabelle Eberhardt (1877-1904). Den omhandler europeisk dannelse og Orientalsk reisefeber. Det har blitt en fin introduksjon til Isabelle Eberhardts liv og diktning. Gode reisereportasjer. Helt ålreite noveller. Fine dagboksnotater.

Antologien Stig Hansén och Clas Thor: Århundradets reportage (2000). Dette er en storartet del av den nyere verdenshistorien og den brede litteraturhistorien. Den er fortalt gjennom engasjerende reportasjer og gode introduksjoner av tospannet Hansén og Thor. Dette er en bok jeg kommer til å referere til flere ganger framover.

Yrke, reporter - antologi redigert av Torunn Borge.

Tidsskriftet Utflukt 1/2008 om Isabelle Eberhardt. Redaktør Renate Thorbjørnsen har samlet mange gode innlegg om Isabelle Eberhardt. Dette nummeret ble utsolgt. Fikk et eksemplar av Thorbjørnsen. Jeg er svært tilfreds med å ha dette fine nummeret i bokhylla!


Barnebøker

Legenden om Sally Jones av Jakob Wegelius; det er lenge siden jeg har kost meg med en barne/ungdomsbok som sniker seg inn i en god svensk tradisjon med utsøkte illustrasjoner og en fortellerstemme som vil gjøre denne boka til en morderne klassiker. Eventyrskrøner og reiseskildringer for barn, ungdom og barnlige voksne blir bare bedre og bedre! Gjendiktet av Cornelius Jakhelln.


Mummi - Tove Janssons samlede tegneserier, bnd 1. I tillegg til å illustrere og skrive om Mummitrollet for barn, så tegnet hun avisstriper om Mummitrollet for Londonaviseen "Evening News" i perioden 1953 til 1960. Disse avisstripene er mer egnet for voksne. Her er det sjalusi, fyll og spetakkel. Dette bindet inneholder historiene: "Mummitrollet og bandittene", "Mummitrollets familie", "Mummitrollet på Rivieraen" og "Mummitrollets øde øy". Den norske oversettelsen er av Anders Heger. Jeg koste meg med en litt annerledes versjon av Mummitrollet og vennene hans.

Fugleboka mi. En bok som er illustrert med fargebilder av fugler. Her kan man blant annet lese og synge om Alf Prøysen sin dompap og rødstrupen til Inger Hagerup. Dette er en bok jeg og min sønn rett og slett ikke blir lei! Ko ko!

Fra Stora boken om Mumin av Tove Jansson har jeg lest Hur gick det sen? Boken om Mymlan, Mumintrollet och lilla My. Tove Jansson var en av de få som var virkelig god på både å illustrere og fortelle historier. Dette er hennes bok om da mummitrollet er på vei hjem fra butikken med en kanne melk under armen. På hjemveien møter han på hemuler, filifjonka, gafsan og andre morsomme figurer. Historien er skrevet på rim og har et driv som får deg til å bla om og se hvordan det går videre. Illustrasjonene er i rolige, men samtidig sterke farger. Mummitrollet er i originalstøpning før teveproduksjonen tok ham. Lille My er i farta, men i et harmonisk tempo, til forskjell fra de nyere versjonen av henne. Dette er en av mine favoritter av Tove Jansson. Anbefaler også å se den animerte versjonen med Tove Jansson som forteller på YouTube i to deler: del 1 og del 2.

Billedboken Frosk og snømannen. Frosk og vennene hans er ellers kjent fra norsk barneteve. Det føles bedre og mer stille og lese selve boken. Fine og rene tegninger. Enkel og grei historie. Har på følelsen at den blir lest et par ganger til.


Lydbøker

Morderen fra mørket av Stein Riverton opplest av Sverre Wilberg; overordentlig god opplesning av en spennende og velskrevet krimroman. Et psykologisk drama av godt gammelt merke.

Hørespillet Gerts have av Gunnar Heiberg; lett underholdning. I Gert sin hage flørtes over en lav sko eller sandal. Med blant annet Tvorvald Maurstad og Wenche Foss.

Hørespillet Karneval Nils Collett Vogt i en versjon av NRK Radioteatret 1955 på vei til jobb. Den var tragikomisk og underfundig.

Hørespillet Agnete av Amalie Skram i en versjon av Nrk Radioteatret 1956; stakkars Agnete som blir forlatt av en herremann spilt av kongen av hørespill: Per Sunderland. Skram er ram!

Stein Rivertons Jernvognen som hørespill er et veldig bra hørespill som er bygget på en av norges beste krimromaner. Riverton er en mester på å tegne ulike personkarakterer. Spenningen holdes oppe svært lenge, ja helt til finalen med avklaringen av mysteriet omkring Jernvognen. Anbefaler også å lese boken i sin helhet. Den er også ypperlig ført i tegnepennen av Jason.

Hørespillet Coctailparty av T.S Eliot fra NRK Radioteateret 1952; et psykologisk drama som lengter etter utgivelse.

Hauk og due, et politisk spill av Stig Ryste Amdam. Det er et morsomt hørespill om hvordan man løser en mulig indre katastrofe i et politisk parti. Regissør Ingrid Forthun ble tildelt Radioteatrets ærespris Blå Fugl 2009 for sin oppsetting av Hauk og due.

Komedien Grønn Sofa av Alex Brinchmann fra NRK Radioteateret; hovedpersonen spilt av Arne Bang-Hansen kommer hjem med en grønn sofa som han har kjøpt, med den følger det en gjenstand han vil gi tilbake til eieren. Et fornøyerlig hørespill!

Hørespillet Sommernatt av Terje Stigen fra NRK Radioteatret 8. januar 1957. Kun en times underholdning.

Carl Frode Tiller sin roman Skråninga opplest av Lasse Kolsrud. God opplesning av en usedvanlig velkomponert roman av en stilsikker forfatter. Det er en god debutbok. Jeg liker veldig godt fortellerstilen med å la et ord eller et uttrykk binde sammen flere ulike hendelser. Men det er som i denne som i Innsirkling; den virkelige store litteraturen hadde det blitt hvis han hadde hevet historien enda et hakk. Det er noe som mangler. Noe som gjør at boken midtveis eller mot slutten begynner å gå på tomgang. Hovedfiguren i Skråninga blir en halvbror av Ingvar Ambjørnsens Elling. Av og til blir noen av bildene og beskrivelsene litt for karikaturmessige og med det lite troverdige.

For de som kommer til å løpe til nærmeste bokhandel eller bibliotek for å høre noen av disse hørespillene, så må jeg nok skuffe dere. Morderen fra mørket, Jernvognen og Skråninga er tilgjengelig. De andre podcastet jeg fra Nrk i 2008, men fikk hørt de først nå.





Omslagsbildet av Skråninga er hentet fra Lydbokforlaget.
Omslagsbildet av Jernvognen er hentet fra Lydbokforlaget.
Omslagsbildet av Hauk og due er hentet fra Solum forlag.
Omslagsbildet av Sally Jones er hentet fra Cappelen Damm.
Omslagsbildet av Hvor skal vi hen, pappa er hentet fra Cappelen Damm.
Omslagsbildet av Min kamp 3 er hentet fra Forlaget Oktober.
Omslagsbildet av Mummi - Tove Janssons samlede tegneserier, bnd 1, er hentet fra forlaget Cappelen Damm.
Omslagsbildet av Lys og løgn er hentet fra Kolon forlag.

lørdag 27. mars 2010

Fotball forklarer verden!

Franklin Foer. Fotball forklarer verden!
En (tvilsom) teori om globalisering
Spartacus forlag, 2005.

How Soccer Explains the World. An (Unlikely) Theory of Globalization.

4 – 3 – 3

Den amerikanske journalisten Franklin Foer har skrevet en dokumentarisk reisebok om fotball og historie. Dette er hans første bok og da den kom ut i USA i fjor ble det en bestselger. Boken er oversatt til norsk av Alexander Leborg, og han har utført et godt arbeid.

I sin innledning proklamerer Foer at han er en elendig fotballspiller, men det er ingenting å utsette på hans historiske kunnskaper omkring denne idretten. Fotball er ikke noen stor idrett i USA. Den kommer i skyggen av blant annet baseball, basketball, amerikansk fotball og ishockey. I sine yngre dager var det derfor vanskelig for Foer å få tilgang til TV-overførte kamper med yndlingsidretten. Han lovpriser de positive ringvirkningene satellitt-TV og åpning av de økonomiske barrikadene har hatt å si for tilgangen til fotball. Via mediene har denne idretten ekspandert, og hele verden har i dag et forhold til sporten. I den sammenheng har jeg en liten anekdote fra min egen hverdag som fotballtilhenger. Jeg satt nemlig og overvar en seriekamp mellom Kongsvinger - Strømsgodset på Gjemselund stadion. Der fikk jeg ganske uventet en sms fra min samboer, som så at Kongsvinger hadde utlignet, da fotballresultater fra hele Europa (og deriblant norsk 1. divisjon) kom rullende over skjermen på en nasjonal musikkanal i Beograd!

Etter Foers mening, er fotballen den økonomiske aktøren som har kommet lengst i globaliseringsprosessen. Og det er nettopp dét som er fotballens rolle, på godt og vondt, i denne prosessen han har tatt en nærmere titt på. På den ene siden har den i beste fall skapt vennskap over hele kloden og likestilling blant fotballtilskuere. På den andre siden finner vi utnyttelse av menneskers fattigdom - der agenter og andre mellomledd har stukket av med pengene og tjent seg rike.

Foer er en av mange journalister som har tatt seg permisjon fra sin daglige journalistrolle og reist for å skrive. Han brukte åtte måneder på å reise fra by til by, fra stadion til stadion, fra kontinent til kontinent. Han har intervjuet supportere, spillere, trenere, klubbdirektører, innehavere av puber, hotellpersonell, drosjesjåfører og tolker. Foer blir ofte tatt inn i varmen hos dem han møter og han kommer dermed tett inn på sine intervjuobjekter. Vel hjemme har han bearbeidet inntrykkene og skrevet boken; en blanding av reiseskildring og historiske betraktninger omkring sine reisemål.

Boken består av ti kapitler som handler om de ti byene han har besøkt. Han har delt opp boka i tre deler. Fire kapitler omhandler hat, vold og religiøs tilhørighet og alkohol i store mengder, tre omhandler økonomi og folkevandringer og de siste tre kapitlene er om undertrykkelse, likestilling og framtidshåp. Hva angår Foers tvilsomme teori, som binder disse kapitlene sammen, blir det nærliggende å tenke på fotballformajonen; 4 – 3 – 3. På fotballspråket kan dette tilsi at han kjører en angrepsvillig stil. Den bakre firer som utgjør forsvaret er en tradisjonell måte å stille opp forsvaret på. Tre på midtbanen er noe tynt hvis man tenker på å forsvare det midtre ledd og bakover. Dette inviterer heller ikke til mye breddespill. Tre på topp er svært offensivt. Innholdsmessig kan man si at boken beveger seg fra helvete til paradis. Kan det bli noe annet enn full uttelling og seier på nøytral bane? Svaret ligger kanskje i å si litt om hva boken inneholder på bakgrunn av Foers fotballreise:

Fotballvold

Beograds mørke bakgater er gangsternes paradis. Her besøker Foer den militante supportergjengen Ultra bad boys, som er tilhengere av fotballklubben Røde Stjerne. Denne supporterskaren er sympatisører til den avdøde krigsforbryteren Arkan, og var deltakende i Balkankrigen på 1990-tallet. Balltrær og jernstenger ble den gang byttet ut med mer effektive drapsvåpen. Foer mener at denne form for fotballkultur er adoptert fra England. Den såkalte ”engelske syken” som herjet som verst i England, i perioden 1970-1990, da hooligans reiste rundt og lagde opptøyer og deltok i masseslagsmål. Fotballpøbelen til Londonklubben Chelsea var de verste, og var med i mange blodige slosskamper mot tilhengere av andre fotballag. Fotballkulturen for supportere i England har imidlertid forbedret seg formidabelt. Større krav til sikkerhet på stadion har vært et av tiltakene. Disse tiltakene har kostet mye penger og man har finansiert dette med å selge TV-rettigheter til ulike satellittnettverk. Dette igjen har vekket interesse hos utenlandske investorer som har kjøpt flere engelske klubber i de siste årene. Foer lar fotballpøbler selv fortelle sine sentimentale og nostalgiske historier.

Fotball og religion

Vi blir også tatt med til Glasgow, Skottland. I denne byen spiller den protestantiske fotballklubben Glasgow Rangers og katolikkenes Celtic. Konflikten mellom disse trosretningene har forplantet seg til fotballbanen, hvor vold har forekommet.

Foer forteller om sionister i Østerrike-Ungarn, som i begynnelsen av 1900- tallet startet et idrettslag for å fremme sine saker. Laget het Hakoah som på hebraisk betyr styrke. Alle spillerne var jøder og spilte både i den nasjonale serien og turnerte rundt omkring i verden med sin religiøse tro som varemerke. Annen verdenskrig kom og fotballaget ble lagt ned av nazistene. I dag er ennå antisemittismen tilstedeværende, men ikke i så drastiske former som for 60 år siden.

Kvinnelige supportere er temaet da Foer besøker Teheran, Iran. Her sier Foer at man har skapt fotballrevolusjon. Islam tillater ikke kvinner på fotballkamper, men hvem kan stoppe en ivrig fotballtilhenger, samme hvilket kjønn det er?

Fotball og skitne spillereglerFet
Det florerer mange uærlige sjeler inne fotballen. I Italia har de politikeren, mediemogulen, og sportsdirektøren Silvio Berlusconi. På Francos tid, i Spania, ble fotballklubben Barcelona holdt i stramme tøyler fordi han var tilhenger av erkerivalen, Real Madrid. ”Flosshattene” er kallenavnet på de kjeltringene som operer i kulissene av fotballen i Brasil. Disse menneskene har benyttet seg av landets mange talenter og har tjent gode penger på å selge dem ut av landet. Den nasjonale fotballen i Brasil lider under at pengene ikke går til klubbene og oppgradering av spillforhold, men ender i flosshattenes lommebøker. Samtidig er Brasil kanskje verdens beste fotballag når spillerne møtes til dyst mot andre nasjoner. En tankevekker for alle fotballinteresserte.

Flere brasilianske fotballstjerner spiller i Europa. Det gjør også mange afrikanere. I Ukraina finner man flere nigerianske spillere. Disse kaller Foer for de svarte karpatene. Karpaty er nemlig fotballaget som har serbisk manager, flere spillere fra det tidligere Jugoslavia, noen nigerianske klassespillere og noen lokale spillere. De Foer kommer i snakk med forteller om sin hverdag i det geografisk kalde området, og hvordan globaliseringen har forandret deres liv.

Fotball og USA

Det siste kapitlet handler om sitt eget land, USA. Foer mener at fotballen kan forklare det han kaller for de amerikanske kulturkrigene. Dette kapitlet er det mest personlige hvor han forteller om sin egen oppvekst med fotballspill. Den europeiske ballidretten skiller seg fra de andre mer ”amerikanske” idrettene. Dette var nemlig ”[…] en sport foreldregenerasjonen kunne fylle med sine egne verdier.” (s. 234). Fotball verden over er arbeiderklassens sport, men i USA er det derimot middelklassen som interesserer seg for denne idretten. Denne informasjonen henter han fra diverse undersøkelser. Foer er av den oppfatning at den gruppen som han selv tilhører, nemlig den intellektuelle fotballtilhengerskare, har et mer åpent verdenssyn enn de som mener at fotball ikke er ”[…] moralsk ødeleggende, men den er et symbol på at USA forkaster sine egne tradisjoner for å følge ”samme program som resten av verden” (s. 242).

Fotball forklarer verden?

I tittelen uttrykkes det at det er en tvilsom teori å si at fotball forklarer verden. Fotball forklarer kanskje ikke hele verden, men som Foer beskriver kan fotball ha forskjellig betydning for ulike mennesker. For mange er det rus; gleden over å spille, gleden av å være tilskuer, spenningen med å følge et lag. Men noen søker også annen rus enn spillet i seg selv, og tyr til alkoholrus, narkorus eller voldsrus. Fotball handler om hvor viktig det er å ha en identitet; det vil si hvor man hører hjemme, både når det gjelder sted, politikk og religiøs tro.
Men etter hvert som det er blitt store penger å tjene, ser mange sitt snitt til å utnytte talenter fra fattige land. Klubber blir på denne måten mindre knyttet til sted, politikk og tro, og dette påvirker supporterne.

Foers iver for fotball og hans arbeid som politisk journalist i New Republic farger bokens innhold. Han skriver europeisk samtidshistorie sett med amerikanske journalistbriller. Rollen som historielærer i europeisk historie og europeisk fotballhistorie kler ham godt. Hvordan han tar temperaturen på Brasils Rio de Janeiro, er etter min mening, spennende lesning.

Han kommer seg greit ut av sitt besøk i Iran, selv om jeg ikke får følelsen av at han faktisk har vært der. I motsetning til de andre stedene han har besøkt, refereres det ikke her til noen samtalepartnere. Blandingen av samtale og historiefortellingen, som gjør hans skriving levende, blir her noe amputert. Alt i alt har Foer skrevet en underholdende bok, som også får deg til å tenke.

Fotballreiselitteratur

Foer skriver seg inn i rekken av sjangeren dokumentariske reiseskildringer. Han nevner flere inspirasjonskilder som også skriver innenfor denne sjangeren. Hans liste er det verdt å ta en titt på, enten du er glad i fotball eller ikke, for her er det mange godbiter.

I tillegg kan man ta en titt på mine anbefalinger av bøker innen sjangeren fotballreiselitteratur:
I disse dager foreligger blant annet Tom Stalsbergs To esler i Blackpool. En fotballreise i de lavere divisjoner i England. Skribentduoen Jens M. Johansson og Lars Backe Madsen har oppsøkt sine barndomshelter i England i Drømmen om England. Verdensmesterskapet i fotball er ypperlig ført i pennen av Jon Michelet og Dag Solstad, som har skrevet klassikerne om VM i fotball fra 1982 til 1998. Cathrine Sandnes skrev den personlige Fotball – VM 2002. Reisen østover, om fotballbegivenhetene i Sør – Korea og Japan. Ryszard Kapuscinskis Soccer War (Fotballkrigen - En reportasjereise i Afrika og Latin – Amerika) stiller i den ypperste klasse innen denne sjangeren. Den polske journalisten har oppsøkt konflikter omkring i hele verden. I 1969 besøkte han Sør-Amerika for å dekke konflikten mellom El Salvador og Honduras. Konflikten mellom disse to landene, endte i en blodig krig, hvor startskuddet kom da de to landene møttes i en kvalifiseringskamp til VM i Mexico, 1970.

Omslagsbildet er hentet fra Spartacus Forlag