Viser innlegg med etiketten Ghana. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Ghana. Vis alle innlegg

lørdag 7. januar 2012

Et lite stykke dansk sjøhistorie

Idag, 7. januar 2012, er det nøyaktig 251 år siden en gruppe vitenskapsmenn forlot København i Orlogsskipet "Grønland" i retning Jemen. Det ble en stormfull begynnelse. De måtte gjøre endereis flere ganger før de endelig kom seg av gårde mot det forlokkende Arabia.

Forhistorien til ekspedisjonen
Denne ekspedisjonen ligger til grunn for Thorkild Hansens bok Det lykkelige Arabien.
Det lykkelige Arabien av Thorkild Hanseen utkom på dansk Gyldendal i 1962, og ble en stor suksess. Den ble oversatt til mange språk, der i blant til norsk i 1963. Den finnes også på finsk, fransk, italiensk, hollandsk og svensk.

Handlingen er lagt til en ekspedisjon til Jemen i 1761, hvor fem vitenskapsmenn og deres tjener bega seg ut i det ukjente. Vitenskapsgruppen bestod av Frederik Christian von Haven, Peter Forsskål, Carsten Niebuhr, George Wilhelm Baurenfeind og Christian Carl Kramer. Alle fem var lærde fra universiteter i Europa. I tillegg var tjeneren og oppasseren Larg Berggren med.

Dette er starten på selve handlingen, men la oss se på forusetningene for at denne reisen fant sted. Vi skal reise tilbake i tid, nærmere bestemt til europas opplysningstid. Bli med på fortellingen om et lite stykke dansk sjøhistorie!

Endogsaa de kloge Græker lærde først ved den store Alexanders Seyervindinger,ret at kiende Persien og Indien, [...] Siden at Kompassets Oprindelse lettede Søefarten, har denne beriget Verden [...] ved en rigtigere Kundskab og Efterretning om mangfoldige fremmede Landes Inhold,[...] og tillige har den forøget vor Begiærlighed efter at opdage det ubekiendte, hvilket vel endnu torde være det allermeeste. (Pontoppidan 1997: 7-8)
Dette sitatet er et godt bilde på europeernes menneskesyn, og deres syn på verdenen omkring seg i siste halvdel av 1700-tallet. Forfatteren av dette utdraget er den danske teologen og forfatteren Erik Pontoppidan (1698-1764). Utdraget er hentet fra forordet han skrev i forbindelse med Ludewig Ferdinand Rømers erindringsbok Tilforaderlig Efterretning om Kysten Guinea (1760). Den handler om Rømer sin erfaring som slavehandler i den dansk-norske slavehandelen i Guinea (dagens Ghana). Rømer blir omtalt i Thorkild Hansens slavetrilogi Slavernes kyst, Slavernes skibe og Slavernes øer.

Danmark-Norge drev slavehandel i perioden 1660-1806. I forbindelse med slavehandelen koloniserte Danmark de vest-indiske øyene St. Thomas i 1672, St. Jan i 1718 og St. Croix i 1733. Foruten om å forsvare slavehandelen i dette forordet, mente Pontioppidan at takket være Alexander den Stores herjinger i Persia (dagens Iran), fikk man øye på dette hittils ukjente stedet. Persia og Persepolis er blant de stedene som den danske ekspedisjonen besøker. Dette ble skrevet og gitt ut i København mens forberedelsene til den danske ekspedisjonen var i full gang. La oss se nærmere på reisens destinasjon og formålet for reisen.

Man kan undre seg over hva som var drivkraften til å utføre en slik ekspedisjon. Ekspedisjonen til Jemen er den første i sitt slag i dansk historie. Kanskje er den også den første i sitt slag i europeisk sammenheng. Hva drev den danske nasjonen, med regjering og kongehus i spissen, til å sende en ekspedisjon til Jemen? For å forstå litt av deres tankegang, er det på sin plass å se på Danmark som sjønasjon. Det er også viktig å se på den tradisjonen man hadde i Europa for å sende ut ekspedisjoner rundt omkring i verden.

Et lite stykke dansk sjøhistorie
I 1618 sendte kong Christian IV fem skip i retning Sri Lanka, som den gang het Ceylon. Han hadde gjort en avtale med keiseren av øya. Avtalen gikk ut på at danskene skulle være en beskyttende part mot keiserens mange fiender, mot at de skulle få en handelsplass som het Trankebar. Trankebar er også kjent som Dansk Ostindia. I dag heter byen Tarangambadi. Denne ekspedisjonen er blant annet beskrevet i Thorkild Hansens Jens Munk. Her får du vite mer om byens første guvenør Ove Gjedde.

Trankebar var dansk koloni i India i perioden 1620-1845. Det danske kongehuset satte inn store ressurser, og satte sin ære og stolthet på å lykkes i å øke sin makt. Så kom opplysningstiden og maktbegjæret ble blandet med kunnskapshunger. Makt er kunnskap. Kunnskap er makt. Ønsket om makt og rikdom går hånd i hånd med vitebegjær og geografisk ekspansjon. Den danske handelsflåten var blant de ledende i verden på den tiden den danske ekspedisjonen satte kurs for Jemen. En gang i året gikk et skip under seil i retning Trankebar. For danskene ble Trankebar en døråpner for videre utforskning av Asia.

Frederik Ludevig Nordens ekspedisjon til Egypt og hans nedtegninger av Nilen ved Kairo i 1737, ble en forløper tilekspedisjonen til Jemen. F. L. Nordens kartografiske ekspedisjon satte standard for kartlegging av ukjente områder. Carsten Niebuhr kjente godt til F. L. Nordens reisebeskrivelse Voyage d'Egypte etde Nubie (1755), og som vi skal se i senere artikler, gikk han i F. L. Norden sine fotspor. Rejse i Egypten og Nubien bind 1 og 2 (2010) ble utgitt i en dansk oversettelse i forbindelse med dronning Margrethe sin 75-års dag.

Kong Frederik V sendte i 1761 ut en ekspedisjon for å kartlegge en ukjent verden: «I januar 1766, mens Carsten Niebuhr opholdtsig i Bagdad, er kong Frederik død. Han blev kun 43, den 17-aarige Kristian har efterfulgt ham paa tronen [...]» (Hansen 1962: 358). Hans sønn og etterfølger kong Christian VI brydde seg svært lite om denne ekspedisjonen. Ekspedisjonsresultatene led stort under det maktvakuumet som oppstod i forbindelse med den svake kongen, som senere ble vippet av pinnen av sin egen livlege Struensee. Flere av ministrene ble avskjediget. Kongen ble erklært sinnsyk i 1768. Struensee ble henrettet i 1772. Mer om dette kan du lese i Per Olov Enquist sin roman Livläkarenes besök (1999).

Kongen ble fratatt den reelle regjeringsmakten ved et statskupp ledet av sin sønn Frederik VI i 1784. På papiret ble kongen sittende med makten inntil sin død i 1808. Kong Frederik VI regjerte framtil sin død i 1839. I løpet av denne tiden har Carsten Niebuhr med egne midler gitt ut flere verker som berørte ekspedisjonen. Det som startet som et oppdrag fra det danske kongehuset endte som et enmannsprosjekt. Carsten Niebuhr har skildret begivenhetene i sine reiseskildringer. Disse gav han ut selv etter å ha kommet tilbake til København i årene 1772 og 1774. Det er disse Thorkild Hansen nevner i selvbiografien Søforhør.

Før Thorkild Hansen skrev kronikken i avisen Information i 1961, var det få danske som hadde hørt om eksepedisjonen til Jemen 200 år tidligere. Inntil da hadde det vært magert med skriverier om dette emnet. For tiden markerer de ekspedisjonen i Danmark. Jeg feirer i det stille med å skrive om den. Ved neste korsvei vil jeg fortelle mer om selve ekspedisjonen.

Bildet av Trankebar er hentet fra blogggen Arkeologi i nord.

lørdag 10. april 2010

Pre-Schengensekvens Ikke-kone-brevene av Rune Berglund Steen

Pre-Schengensekvens Ikke-kone-brevene av Rune Berglund Steen, Forlaget Oktober, 2009.

Rune Berglund Steen debuterte i 2009 med diktsamlingen Pre-Schengensekvens Ikke-kone-brevene, hvor rammen rundt er Schengenkonvensjonen. En statsborger i et land som er tilsluttet denne avtalen har fritt leide i andre Schengenland. Andre har visumplikt og omfattes av denne regelen:

Personkontrollen skal ikke bare omfatte kontroll av reisedokumenter og andre vilkår for innreise, opphold, arbeid og utreise, men også undersøkelser for å avdekke og forebygge trusler mot den nasjonale sikkerhet og den offentlige orden i konvensjonspartene. Denne kontrollen skal også omfatte kjøretøyer og gjenstander som personer som passerer grensen medbringer. Den skal gjennomføres av hver konvensjonspart i samsvar med denne partens lovgivning, særlig dens bestemmelser om nevnte undersøkelser.
Dette er de kalde fakta. Rune Berglund Steen har skrevet en varm historie om et kjærlighetsforhold som blir begrenset av denne avtalen. En fortelling om en norsk hvit mann og en mørk kvinne fra Ghana. Slavetiden er i teorien over, europeere er ennå fri til å reise verden rundt, mens de fra det afrikanske kontinent er lenket fast på grunn av en hjerterå avtale:
Pre-Schengen. Vi kunne ikke reise noe sted sammen[...]
Mens jeg-personen reiser rundt omkring i Europa for å delta på kurs om menneskerettigheter, blir hun nektet visum til blant annet England og Italia. Uten å heve en moralsk pekefinger, skildrer Rune Berglund Steen et samliv på fjorten kvadrat og drømmen om å bevege seg som et fritt menneske.

Også parforholdet beskrives:
"Vil du ha en kone
som rekker tunge?" Du likte
å stikke fingeren
i ryggen min som ville
du slåss. Den
ekteskapelige tunga og
ekteskapelige pekefingeren
hersket over søndagsfreden,
som et våpenskjold
for den papirløse
ektestand. Du spøkte, på
engelsk, om at sex
ikke fordrer at papirene
er i orden. Sex er sex, uten byråkratenes
signatur ved
penis eller
pussy.

Rune Berglund Steen skriver konseptpoesi. Prosaistisk lyrikk. En sammenhengende tekst. Hans poesi blir fortellende, men uten at de lyriske bildene blir skyggelagt. Slik skildrer han drømmer som brister og lengselen etter ha rett til å være sammen med den man er glad i:

Du har gitt opp
Europa, ikke
et kontinent så mye som
en sykdom, kledd
i kirkespir og
rødt. Om min frykt
og mitt ønske
om igjen å være sårbar
og forsvinne,
min frykt
og mitt ønske
er tapt i støvvirvelen
avtrykkene dine
etterlot. Trikken sovner
i den surpikeaktige
lyden av
bremser. Over
Atlanteren er
latteren din korn
i en bønnesnor for
de nye gudene, og
ordene mine
forsvinner over
havet som
eventyr fra en gammel
verden.

Rune Berglund Steen har skrevet en bok med litterær snert og humor. Det er en lettlest lyrikksamling som passer ypperlig for de som pleier å si "jeg forstår meg ikke på lyrikk". Så langt er dette den beste diktsamlingen jeg har lest fra 2009. Jeg ble imponert.

Omslagsbildet er maleriet The Dream av Henri Rousseau (1844-1910). Henri Rousseau var en fransk, selvlært maler som ble født inn i en arbeiderfamilie. Han var gift to ganger. Hans siste maleri var nettopp The Dream som han malte ferdig kort tid før sin død september 1910. Maleriet finner du i sin helhet på Wikipedia. Bruk av dette bildet som omslagsfoto var vellykket. The Dream er nettopp det å være fri.

Omslagsbildet er hentet fra Forlaget Oktober