Talent for lykke av Ari Behn

Ari Behn
Talent for lykke
Kolon Forlag, 2011.
Fortellinger

Etter et par år hos Gyldendal er Ari Behn tilbake hos Kolon Forlag. Det var her han startet sin litterære karriere på slutten av nittitallet. Har denne tilbakekomsten vært fruktbar? La meg gi deg et tilbakeblikk på Behns litterære karriere.

Talent for å skrive
Mitt første møte med Behn som forfatter var tekster i Nye linjer 1997 ved Kolon Forlag. I disse tekstene ante jeg at denne mannen hadde noe for seg som forfatter. Tekstene var seriøse og gjennomarbeidet. Siden den gang har han fem litterære utgivelser. I tillegg kommer boken Hjerte til hjerte med sin kone. Våren 2011 debuterte han som dramatiker ved Rogaland Teater med skuespillet "Treningstimen".

Det er ikke alle forunt å selge godt av sin debutbok, slik som Ari Behn gjorde med Trist som faen. La meg minne dere på at denne boka kom før han giftet seg royalt, så boka stod på egne be(h)n. Det er sjeldent at en debut som er en samling med fortellinger har slik suksess. Trist som faen er en godkjent debut. Han skrev seg inn i rekken av norske dirty realism forfattere som blant annet Kyrre Andreassen og Jonny Halberg. Trist som faen ble året etter gitt ut som lydbok. Det er Ari Behn selv som leser. Lydbokversjonen er faktisk bedre enn selve boka. Behn egner seg meget godt som oppleser og gir tekstene en ny dimensjon.

I 2003 kom reise -og dannelsesromanen Bakgård. Bakgård ble noe slapp, syns jeg. Den inneholder flaue dialoger som minner meg om umodne tenåringsskriblerier man sendte til hverandre på ungdomsskolen. Men den er fin å ha med seg i lesning av blant annet Gérard de Nerval, Axel Jensen, William S. Burroughs og Paul Bowles. Jeg kan tenke meg at for unge lesere som ikke kjenner dette litterære, etnografiske landskapet, så kan Bakgård være en god guide inn i et ukjent terreng.

I 2006 kom romanen Entusiasme og raseri på Gyldendal. I Entusiasme og raseri tar han oss med til Las Vegas. Her er det flere velkskrevne passasjer. Den er til tider svært underholdende. Jeg anbefaler å høre den som lydbok. Boken er lest av Trond Espen Seim (et meget godt valg).

I 2009 kom romanen Vivian Seving etc. Jeg velger å si det sånn om denne utgivelsen: Her må man ha slurvet fra redaktørhold. Den skulle helt klart vært igjennom flere runder før den ble gitt ut. Intensjonen er god. Men resultatet er dessverre ikke godt nok. Til bokens fordel er den kort. Det var bortkastet tid på å gi den ut som lydbok da teksten ikke holdt helt mål. Men allikevel ble produktet bra. Skuespilleren Anne Ryg skal ha all ære for å redde denne teksten, og gjør lydboken levende. Det sier litt om formatet til Anne Ryg som oppleser.

Alt blir som før?
Ari Behn har helt klart et littært talent. Kommer det fram i Talent for lykke, Behns nye bok?

Talent for lykke har solgt ut sitt første opplag. Det er hyggelig for kortprosaen som sjanger. Det kler ham bedre å skrive kortere tekster. Hans tidligere romanprosjekt har falt sammen på grunn av mangel på evnen å holde tekstene levende lenger enn kortere passasjer. Dette er en litterær trend innen norsk samtidslitteratur. Jeg undrer meg av og til på om dagens forfattere i Norge har en agenda utenom det å forsøke seg på en underholdende historie. Det blir oftest med forsøket. Dette gjelder også Ari Behn.

Dessverre er det få av fortellingene fra Talent for lykke som virker heltstøpte og ferdige. Jeg sitter igjen med følelsen at noen av tekstene kan ha vært kladder fra utgivelsen av Trist som faen. Disse forblir kladder. Andre er kortere repriser fra Afrika, Las Vegas og småsteder i Norge. Alt blir nesten som tidligere. Men Talent for lykke har verken stemningen eller den litterære nerven som Trist som faen hadde i seg. Teksten i Talent for lykke virker mer kalkulert enn de til tider lekne tekstene som han debuterte med. Hadde Talent for lykke vært en debutsamling, så hadde jeg sagt at dette er noe som forfatteren kan bygge på videre i sitt forfatterskap. Når det nå er snakk om en bok nummer fem så håper jeg for Ari Behn sin del at han klarer å heve seg flere hakk til neste gang. Såpass kan man forvente seg av en forholdsvis etablert forfatter. Dette blir en etappebok som man fort glemmer. Man har lest dette før. Boken er helt på det jevne.

Kan jeg ta så feil?
Talent for lykke har fått gode kritikker. En forfatterkollega har gitt ham en sekser i VG. Fedrelandsvennen, Tønsberg Blad og Bergensavisen har gitt ham en femmer. Dagbladet roser ham i sky. Jeg stiller meg noe skeptisk til deres blendende kritikk og anbefaler dem til å ta en kikk på annen kortprosa som blir utgitt i Norge. Denne korprosafloraen er svært rik. Blant annet kan de ta en titt på disse artiklene hvor jeg roser og riser norske bidrag til norsk prosaflora: Anleggsprosa av Tina Åmodt, Debutantkveldoversikt, Lesestatus2010, Synsesjølmeldinga2009. Kan jeg ta så feil?

Inntil videre setter jeg punktum for denne artikkelen og ser fram til mer litteratur fra Ari Behn. Om det er tilbakekomsten til Kolon som har gjort at tekstene til Ari Behn er strammet inn, vet ikke jeg. Men jeg gleder meg til neste utgivelse i håp om at hans talent endelig skal bli forløst. Du kan lese utdrag fra boken på hjemmesiden til Kolon Forlag. I likhet med Trist som faen er det Ari Behn selv som leser boken i lydbokversjonen. Kanskje det kan være noe? Jeg gleder meg til å lytte for å se om tekstene får en ny dimensjon i lydbokversjon.

Omslagsbildet av Talent for lykke er hentet fra Kolon forlag.

#bokhelgen 38 - hva leser du denne helgen?

#Bokhelgen uke 38: Jeg leser Alle dør alene av Hans Fallada.

I tillegg jeg leser jeg Hvorfor Elefant har snabel - Tinga Tinga-fortellinger av Claudia Lloyd sammen med min sønn på snart tre år.

Del din bokhelg med en kommentar.

God bokhelg!


Omslagsbildet av Hvorfor Elefant har snabel er hentet fra Aschehoug forlag.

Mia Berner - The Lady in Red

Mia Berner: Fordi det er slik jeg ror. Historier. Kagge Forlag, 2005.

Mia Berner var en institusjon innen norsk litteratur- og kulturliv. Hun ble født i Stavanger i 1923. Mia Berner var filosof, sosiolog, skribent, forfatter og oversetter. Hun gikk bort i desember 2009. Her følger en liten tekst om hennes bok som ble utgitt for fem år siden på Kagge forlag.

Den røde tråden er fortellergleden

Fordi det er slik jeg ror, er noe av det fineste ved Mia Berners bok, som er en samling med 17 historier. 9 av historiene er blitt publisert tidligere. Derav 5 historier som er fragmenter fra to romaner, som stammer fra dannelsestrilogien, som ble utgitt på det svenske forlaget Raben & Sjögren mellom 1987 og 1990. 4 historier er tidligere publisert i tidsskriftene Samtiden i 2004 på norsk og i Vinduet i 1974 på svensk.

Historiene "I Oles rom", "Hvittingfangst og makrellgarn" og "Fordi det er slik jeg ror" er de historiene som er de sterkeste i denne boka. Disse tre historiene er i følge den informasjonen vi får i de innledende sidene av boken, å finne i romanen Makrillgarn. Denne romanen danner del to i dannelsestrilogien som kom ut på det svenske forlaget Raben & Sjögren omtrent 17 år tilbake. Historiene er bearbeidete bruddstykker fra denne romansyklusen. Dette er en bearbeidelse med et heldig utfall. Den første av disse historiene handler om ungdomsforelskelsen til gutten Ole, hvor hun kler seg naken for sin kjæreste, og det hele er søtt og ”flaskegrønt” (s. 14). Historien "Hvittingfangst og makrellgarn" handler mer eller mindre om å fiske langs kysten med sin kjæreste i krigens fattige år, og ha sex på svabergene. Tittelhistorien "Fordi det er slik jeg ror" er en sart beretning om ungdomskjærligheten som har blitt voksen og handler om da hun må ro sin kjæreste til tysk fangenskap. Mer sårt blir det i "Blondegardiner og pelargonier" som er den fjerde historien som stammer fra Makrillgarn. Den skiller seg ut i forhold til de andre historiene, ettersom dette er den eneste historien hvor hun er offer for en krenkende handling fra sine mannlige bekjentskaper. Hun får black out etter at en ung forelskelse som har overlevd krigen, putter noe skumt i den skummende drinken i de herlige frihetsdagene om høsten i 1945.


"Bibliotekskunnskap" hører hjemme i den tredje og siste boken i hennes dannelsestrilogi. Den handler om et hemmelig og viktig foretagende under den annen verdenskrig. Hvem er denne mystiske V som hun har sex med:

Det ser ikke bedre ut enn at dette høytidelige arbeidsbordet får utgjøre underlag for den aktiviteten som nå kommer til å utspille seg ved ti – ellevetiden en lørdagskveld midt under krigen ved Det Kongelige Frederiks på Karl Johan. En læresituasjon blir det i hvert fall, siden jeg allerede under den korte marsjen fra Domus Media har forstått at jeg har å gjøre med en novise i elskovens rike.

Poetisk

Hun er poetisk og dyrisk. "Jaktkamerater" er prakteksemplaret i så måte. Eksempelvis sammenligner hun seg selv med skogens dyr i det hun blir tatt bakfra av en fransk jeger:

[… ] elgkuen i skogen eller den rognstinne ørreten som svømmer motstrøms i bekken, hun med de fine skjønneste fregnene, heller ikke blir konsultert om hvordan de vil ha det. (s.120–121).

Eller denne betraktningen av naturen:

Jeg har kunnet strekke opp hånden og holde om en moden, sølv- grå- lilla fiken som har lånt sin lune varme fra en tidlig høstsol. Som å strekke ut hånden under dynen og fylle den med en morgenvarm pung. (s.115).

Fra "Bibliotekskunnskap" gir hun et poetisk bilde av V. som er en alvorlig og autoriter mann:

Skjønt når han midt i all den alvorlige sakligheten setter i gang med å le, begynner alle fjellbekker å klukke og alle rugåkre å bølge. (s. 99-100).

Hennes fire reisebrevhistorier fra sine USA- opphold; "Greyhound", "Bus – stop Houston", "Mannen som gjør alt" og "Desire" er skrevet i en enkel og muntlig form og har noe ømt og vemodig over seg. Hun forteller oss at hun en gang i tiden var en reisende akademiker som hadde sex med noen av de hun traff på sin vei. Det handler et omflakkende liv i Norge, resten av Europa og USA. Det dreier som om å bevege seg inn og ut av fjorder. Inn og ut av luksuriøse herregårder og hoteller i Europa. Inn og ut av skitne husvær og motell i USA. Inn og ut av henne for de menn som hun deler enten et kortvarig eller langvarig forhold til: "Nå skal han knulle" (s. 135).

Ved vegs ende

Mia Berner ble etter hvert en moden og allsidig dame som fortalte historier som var pirrende og inspirerende. Det er ingen tvil om at det er til dels en tøff kvinne som førte pennen. Samtidig kledde det henne å skrive nostalgisk og sart om sine yngre dager. Hva med å utgi dannelsestrilogien i norsk språkdrakt, framfor å blande noen nære beskrivelser fra sin ungdom med mer pinlige betroelser fra sitt langt mer voksne liv?

Litteratur på Blå arrangerer Rød aften i Mia Berners minne, 6.april, kl. 19. Selv er jeg bortreist den dagen, men jeg oppfordrer alle som er i Oslo om å dukke opp og kle seg i rødt!

Omslagsbildet er hentet fra Kagge forlag