søndag 21. september 2014

Å i heiane, så tøff du er!

Mot og tapperhet. Jeg har samlet et knippe bøker som omtaler det å våge seg ut på noe man strengt tatt ikke har helt kontroll på. En handler blant annet om en nebbete jubilant.


Soga om Fridtjov den frøkne
Gjendiktet fra gammelnorsk til nynorsk ved Jon Fosse
Skald, 2013



Fridtjof saga ble i 1858 gjendiktet av Ivar Aasen. Midt i blant det danske språket kunne man for første gang lese noe skjønnlitterært på landsmålet. Basert på den lengste håndskrevne versjonen fra 1300-tallet, har Jon Fosse gjendiktet sagaen til et mer moderne nynorsk. Fridtjov er den djerve høvdingssønnen. Når det gjelder kløkt og kraft, finnes det ingen som ham. Han går bokstavelig talt gjennom ild og vann for sin kjære Ingebjørg. Fosses tekst er lettlest og underholdende. Man får et fint innblikk i tro, håp og kjærlighet i den ellers barske vikingtiden. Midt i stormen kvad Fridjov en vise:


Ikkje skal menn
ottast dauden,
ver no muntre
mennene mine.
Det vil skje,
som draumar veit,
at endå eg kan med
Ingebjørg giftast.

Skald forlag har lagt ned stor flid i utgivelsen. Rune Døli er formgiver av boken. Den mottok sølv i "Årets vakreste bøker".

Donald Duck i vikingenes fotspor
Knut Paasche og Carl Barks
Egmont Serieforlaget, 2010



«Jeg er en våghals! Jeg liker spenning – sånn barsk moro som vikingene må ha hatt». Tankene tilhører Donald Duck. Han er vaktmann ved Andeby Museum. Han står og dagdrømmer om bravader om bord på en tro kopi av Osebergskipet. I fortellingen «Gullhjelmen», leter han og nevøene etter en gullhjelm som er gjemt av norske vikinger som kom til Amerika. Fortellingen om da de finner et vikingskip på Alaska ble i norsk oversettelse: «Donald Duck på Grønland». Begge historiene er klassiske historier av Carl Barks. Etter å ha lest norske moderne Donald Duck-historier, er jeg ikke i tvil om at de eldste historiene om ham er best.


Arkeologen Knut Paasche formidler godt det faglige stoffet omkring vikingene og skipene deres. Boken har blitt til i et samarbeid med Kulturhistorisk musuem. Her får vi unike bilder fra funnene de gjorde av skipene som står utstilt på Vikingskipshuset på Bygdøy, Oslo. Har du ennå ikke vært der, så har du noe å se fram til! 

Gods of Asgard
Erik Evensen
Jetpack Press og Evensen Creative, 2007


Tegneserieromanen Gods of Asgard av Erik Evensen er blant de bedre grafiske historiene som omhandler norrøn mytologi. Erik Evensen står for utformingen. Illustrasjonene er i svart/hvitt. Tekstene er engelske oversettelser av blant annet Den yngre Edda og Heimskringla. Her kommer du tett på Tor, Odin, Loke, Brage og Frøya. Boken er en fin introduksjon til norrøn mytologi. Den anbefales unge lesere som ønsker å lære seg historie på en alternativ måte.

Omslaget av Soga om Fridtjov den frøkne er hentet fra Tanum.no
Omslaget av Donald Duck i vikingenes fotspor er hentet fra Egmont/Univers.no
Omslaget av Gods of Asgard er hentet fra Godsofasgards.com

lørdag 20. september 2014

Atlas over fjerne øyer av Judith Schalansky

Atlas over fjerne øyer
Judith Schalansky
Oversatt fra tysk av Per Qvale
Forlaget Press, 2012

Atlas over fjerne øyer - Femti øyer jeg aldri har vært på og aldri kommer til (2012) har en lang og kledelig tittel. Slik skal en tittel på en god reiseskildring være. Nå er nettopp dette ikke en reiseskildring. Boken handler om femti øyer som er oppdaget, erobret, navngitt og senere annektert. Men forfatteren har ikke besøkt øyene. Hun har heller ingen intensjon om å besøke dem. Innledningsvis skriver hun at hun har reist mer med pekefingeren i atlas enn det hun har gjort i virkeligheten. Hun har skrevet femti kortprosatekster om femti fjerne øyer. Boken omhandler fjerne og små øyer i det store verdenshavet.

Reisene til øyene har uredde våghalser gjort for oss. Norske vikinger dro i vesterled. De gjorde landkjenning, erobret og tok land. Ingen av de øyene vi erobret er i norsk eie i dag. Likevel har vi annektert eksotiske øyer. Gjennom skoleatlaset lærte jeg at Peter I Øy var norsk. Her får du historien rundt øya som ligger i det Antarktiske havet. Blant de andre øyene finner du den norske Bouvetøya. Bouvetøya ble annektert av Norge i 1930. Den er oppkalt etter franskmannen Jean-Baptiste Charles Bouvet de Lozier som oppdaget øya i 1739. Hva fjellet Mosbytoppen er oppkalt etter vites ikke. Boken forteller at det er flere som har vært på Månen enn de som har gjestet øya. Også Bjørnøya som ble annektert av Norge i 1920, er blant de eksotiske øyene. Jeg vil våge å tro at det er masse laks i Laksvatnet og røye i Røyevatnet.

«Robinson Crusoe» utenfor Chile og «Ensomheten» i nærheten av Novaja Semlja er litterære og poetiske navn på øyer. Boken er praktfull. Den norske utgaven har bevart det estetiske fra originalen. Per Qvale har gjort en god oversettelse. Ellers foreligger Kråker og Sjiraffens hals i norsk utgave.

Omslaget av Atlas over fjerne øyer er hentet fra Forlaget Press. 

fredag 19. september 2014

Sprek spraking i språkøret?

Enten eller. Eller begge deler? Hvilken målform foretrekker du å skrive på? Nynorsk eller bokmål? Er du konsekvent i språkbruken eller lengter du etter å kunne blande inn dialekten din i målformene? Kanskje ønsker du samnorsken velkommen?

I år blir det markert at det er 200 år siden Norges Grunnlov ble skrevet. Språket har vært gjenstand for politiske debatter. Språkstridene har til tider herjet i landet. Det er relativt stille nå, men Noregs Mållag ønsket seg Norges Grunnlov i begge målformene. Flertallet på Stortinget ønsker det samme. Her følger en aldri så liten språk- og samtidshistorietime. 

Norsk?


Hva er norsk språk? Hvor kommer det fra? Hvor er det på vei? Se for deg et språktre. Stammen er indoeuropeisk. En av hovedgreinene er det germanske språket. Denne greina deler seg i tre: nordgermansk, vestgermansk og sørgermansk. Urnordisk med norsk, svensk, islandsk og dansk tilhører den nordgermanske greina. Denne greina har to nye greiner der Island og Norge tilhører vestnordisk. Dansk og Svensk tilhører den østnordiske greina. Der igjen har vi norrønt i en eldre og yngre utgave. Fellesbetegnelsen er gammelnorsk. Så rammet Svartedauden landet rundt 1350. Det resulterte i en mellomnorsk periode fram til det moderne språket som ble dannet i middelalderen. Reformasjonen i 1536 spilte en stor rolle for det norske språket. Handel med utlandet har preget det norske språket. Fremdeles har vi låneord som vi fikk fra lavtysk i Hansatiden. Så gikk det norske skriftspråket i dvale. Dialektene var norske, men skriftspråket ble dansk. Skriftspråket sov i fire hundre år. I 1814 fikk vi den eventyrlige sjansen til å bli fri fra dansk enevelde. Unionen med Sverige ble avløst i 1905. Disse hendelse har vært med på å forme den norske identiteten.


Spørsmålet om hva som er norsk, har gjennom språket blitt en språkstrid mellom nynorsk og bokmål. Den dag i dag blir det diskutert om vi skal holde på to ulike språk som ligner mer og mer på hverandre. Nynorsk har påvirket bokmålet. Samtidig har bokmålet påvirket nynorsken. Nynorsk og bokmål er mer like i dag enn de var for hundre år siden. La oss ta en titt på utviklingen av det norske språket.



Ivar Aasen og «norsk-norsk»


Ivar Aasen (1813-1896) samlet Norge til et dialektrike. Ivar Aasen var en kunnskapsrik bondesønn fra Sunnmøre. Ivar Aasen skrev på dansk. Hans litterære tekster er skrevet på nynorsk. Deriblant skuespillet Ervingen (1855), gjendiktningen av den islandske Fridjofs saga (1855) og diktsamlingen Symra (1863).


Aasen ønsket seg et nytt skriftsmål. Grunnlaget for det nye språket skulle være dialektene i Norge. Han mottok stipend og reisepenger til turene sine i perioden 1842-1847. Reise-Erindringer og Reise-Indberetninger ble utgitt ved Halvdan Koht i 1917. P. A Munch likte godt Ivar Aasens arbeid. For Munch stod valget mellom å beholde det danske eller gå tilbake til det norrøne språket. Han ønsket at Aasen skulle legge seg nært opp til det norrøne språket. Aasen bruker da også det norrøne til å binde sammen dialektene. Det nye landsmålet skulle avløse det danske språket. Aasen-normalen ligger tett opp til det vi kaller gammelnorsk. Selv om skriftspråket var formelt dansk da Ivar Aasen ble født, så hadde dialektene overlevd det å være under dansk styre. Noen hadde klart seg bedre enn andre. Han ble bokstavelig talt forelsket i dialekten i Valle. Her hadde språket fått være i fred og isolasjon fra danske og svenske styresmakter. Her fant han eksempler på uttrykk som hadde overlevd i lang tid. Språket i Valle er den eldste dialekten vi har i landet. Håpet er at man kan bevare det for fremtiden. I løpet av de ti siste årene, har lokale ildsjeler har samlet 10 000 ord.


Etter Ivar Aasens store innsats ble nynorsken ble jevnstilt med det danske språket i 1885. Oppgaven ble nå å forme språket i rett retning. Hvordan skulle det «nye» språket se ut? Det ble satt ned et utvalg som skulle se på dette spørsmålet. Diskusjonen mellom Marius Hægstad på den ene siden og Arne Garborg og Rasmus Flo på den andre siden, førte fram til to typer nynorsk. Hægstad ville praktisere en modifisert utgave av Aasen-normalen. Garborg og Flo ville legge til grunn Midlandsnormalen. Midlandsnormalen ble utformet av språkekspertane Steinar Schøtt og Hans Ross. Den er bygd på Schøtts telemarkbaserte språkform. Den ble brukt til hans gjendiktning av Heimskringla. Hægstad-normalen ble valgt som hovedform, mens Midlandsnormalen ble sideformen.



Nynorske kulturformidlere 

 

Forfatteren Arne Garborg drev det nynorske ukebladet «Fedraheimen». Fortellingen Bondestudentar ble i begynnelsen skrevet som en føljetong i dette bladet. Senere ble den gitt ut som fortelling i 1883. Han reviderte teksten kraftig i den tredje utgaven. Her har han lagt seg så tett opptil midlandsmålet som overhodet mulig. Aasmund Olavsson Vinje var en urokråke i språkstriden. Han skrev på både i-mål og a-mål. Han skrev i både dur og i moll. Forfatteren og redaktøren av «Dølen» bar frem det norske språket som få andre.

Lærerne var en viktig del av den nynorske ekspanderingen. De brukte målet i skolen og gjennom kulturelt arbeid. Forlaget Det norske Samlaget ble stiftet i 1868. Her blir skjønnlitteratur utgitt på nynorsk. Sammen med det Det norske Teatret deler de ut Nynorsk litteraturpris. Den første som fikk den var Eldrid Lunden for sin diktsamling Gjenkjennelsen (1982).


Noregs Mållag ble stiftet i 1906. Siden 1968 har de delt ut Nynorsk barnelitteraturpris. Erna Osland fikk den i 2013 for Nasevis. Ellers kan jeg nevne en annen prisbelønnet forfatter. Ingelin Røssland har skrevet flere gode ungdomsbøker på nynorsk. Senest har hun gitt ut sin første roman for voksne; Kirsebærsnø (2013). Hun har også gjort en særdeles god oversettelse av den svenske generasjonsromanen Vi som aldrig sa hora (2007) av Ronnie Sandahl. Maria Parr er kjent for sine bøker Tonje Glimmerdal (2009) og Vaffelhjarte (2005).


Knut Hamre sitt hardingfelespill klinger nynorsk i mine ører. Svein Tore Bjella og Odd Nordstoga synger på dialekt og har båret fram nynorsken på en melodiøs måte. De hadde fortjent å få Målprisen som deles ut til institusjoner, artister, forfattere og andre som er gode formidlere av nynorsk. NRK Super fikk prisen i 2014. Alle har vært viktig for å fremme det nynorske språket. 

 

Knud Knudsen og «dansk-norsk»


Knud Knudsen (1812-1895) ble født på Holt ved Tvedestrand. Knud Knudsen ville fornorske det danske språket ved å se på dannet dagligtale. Han mente at forskjellene var markant små i de største byene. Han ville ikke konstruere en språkform eller favorisere en lokal uttale. Knudsen ville bygge opp det norske språket gradvis ord for ord, med å sammenligne det norske, danske og svenske. Språkene tilhørte den samme språkgreina og kunne leve godt side om side med hverandre, mente han.


Han var med på å avskaffe ph som tegn for f og avskaffelsen av c, ch og q som tegn for k. I et ledd i fornorskingen endret man skrivemåten fra Christiania til Kristiania i 1877. (P. A Munch sitt ønske om å omdøpe byen til Oslo, fra 1350, ble gjort først i 1925). Men det er en annen historie. Tilbake til Christiania. Der var Knud Knudsen først adjunkt, senere lektor ved Christiania Katedralskole. Knudsen gikk inn for overgang til latinske bokstaver. Aasen ville ha gotisk skrift.


Knudsen var språkkonsulent ved Det Norske Theater i Møllergata i Oslo. Her ble blant annet Ervingen av Ivar Aasen spilt på nynorsk. På de norske scenene var det for det meste danske skuespillere. Harde konsonanter var et av de norske særtrekkene han brukte for å fornorske teateret. Jeg tror ikke Ivar Aasen var lei seg av den grunn. De blaude konsonantene ble regnet som danske og skulle vekk. Dette skal ha påvirket Bjørnstjerne Bjørnsson og Henrik Ibsen og deres syn på scenespråket. Knudsen og Ibsen deltok ved et fellesskandinavisk møte i Stockholm i 1869. Knudsen dør i Kristiania.

Som vi har sett så regnes perioden 1814-1907 som en nasjonal renessanse i norsk språkhistorie. Ivar Aasen og Knud Knudsen var begge viktige aktører i denne spennende tiden. Kulturelle skikkelser som Henrik Wergeland, Asbjørnsen og Moe hadde stor betydning av fornorskingen av det danske skriftspråket. Etter det skriftspråkelige bruddet med det danske språket i 1907, skulle bokmålet igjennom flere endringer før vi sitter igjen med dagens bokmål. Riksmålsforbundet ble stiftet i 1907. Knud Knudsen blir kalt for riksmålets far. Det er noe misvisende. Selv skrev han i målformene Bogmaal og Bogsprog. Termen riksmål kom etter hans død.


Riksmålsforbundet deler hvert år en språklig litteraturpris. Den har blitt utdelt siden 1957. Unntaket er 2011. Da takket forfatteren Tomas Espedal nei til å motta prisen. Hans begrunnelse var at det ikke var i tråd med hans politiske verdier og at han mente seg å skrive en form for bergensk. Har du ikke lest noe av ham så har du gode leseopplevelser til gode. Les blant annet I mot naturen (2011) som Riksmålsforbundet satte pris på.



Løvdal og det norske språket


Språkhistorisk er Jørgen Løvdal (1848-1922) mest kjent for sin språkreform fra 1917. Hans politiske karriere begynte lenge før det. Våren 1905 ledet han forhandlingene i Stockholm. Han var Norges første utenriksminister i perioden 1905-07. Statsminister i perioden 1907-08. Løvdal satt som leder for Noregs Målag i perioden 1908-1912. I perioden 1915-1920 var han kirke- og undervisningsminister.


I 1917 tok språkstriden en ny vending. Skriftspråksreformen, signert Løvdal, åpnet for heftige diskusjoner innad i leirene for riksmål og landsmål. Setesdølen skal ha æren for en reform som førte de to språkene nærmere hverandre. Samnorsk ble det ikke noe av i denne omgang. Samnorsk er et annet spennende kapittel i norsk språkhistorie.



Draumen om samnorsken


Folkeminneforskeren Moltke Moe (1859-1913) og historikeren Ernst Sars (1835-1917) var begge tidlig ute for å samle språket til ett. Gjennom firebindsverket Udsigt over Norges Historie (1891) tegner Sars et bildet over språkets utvikling i lys av norsk historie. Middelalderens språk virket uproblematisk inntil aristokratiet ble svekket og Norge ble underlagt dansk styre. Det danske språket svekket det gammelnorske språket og den nasjonale kulturen. Han mente at sammensmelting av språkene ville være klokt for den kulturelle og den sosiale utviklingen av Norge.


Molkte Moe mente at innad i de to ulike leirene kunne man endre skriftnormalene i den retning at man en dag kunne forene språket til et. Molkte Moe er også kjent for sitt arbeid omkring det middelalderske diktverket Draumkvedet. De mest verdifulle versjonene av Draumkvedet har vi fra to sangerskere fra Vest-Telemark. Maren Ramskeid var fra Kvitseid og forlot landet i sin drøm om Amerika. Hennes versjon ble skrevet ned av presten og folkeminnesamleren Magnus B. Landstad omkring 1840. Hun skal ha lært det av sin far, som sin tur skal ha lært det av sin far. Det er en muntlig arv som har satt preg på norsk kultur. En annen versjon er fra Anne Lillegård. Den er skrevet ned av Jørgen Moe. Begge versjonene er fra Vest-Telemark. Målet i balladen er hverken nynorsk, bokmål eller dansk. Samnorsk i en tidlig utgave?

Samnorsk politikk


Språkstriden har ved flere tidspunkt vært et politisk tema. Politiske vedtekter har vært viktig for at vi har bevart det tospråklige samfunnet vi har. Samtidig var det en gang et politisk ønske om å gjøre nynorsk og bokmål til et samlet språk. Hva har så dette gjort med bokmålet og nynorsken som språk? Ordformer som man før bare fant i bokmål, ble med rettskrivingsendringene i 1938, tillatt i nynorsk og omvendt. Riksmålfolket så på a-endinger som vulgære og simple. Halvdan Koht var en av arkitektene bak samnorskreformen i 1938. 


Tanken var å overvinne målstriden med å føre begge skriftmålene sammen til et samnorsk skriftmål. Norsk folkemål skulle være grunnlag for det nye skriftspråket. Noen så på det norske språket som noe organisk. Noe som kunne utvikle seg. Ideen var å la språket utvikle seg med noen politiske føringer. Et av argumentene for samnorskideen var at den var mer økonomisk. Det var rett og slett ressurskrevende for et lite land å ha to likestilte språk. Språkstriden ble avbrutt av tysk okkupasjon.

Samfunnet hadde endret seg både før og etter andre verdenskrig. Norge som tradisjonelt hadde vært en landbruksnasjon, ble mer og mer industrialisert. Rene industrisamfunn blomstret bokstavelig talt opp i skyggen av store kraftsentrum. Det er blant annet stedene Rjukan og Odda eksempler på. Folk trakk inn til byene for å få seg arbeid. På Østlandet var talespråket mer nært opp til det vi i dag kaller for bokmål. Etterkrigstiden blir sett på som en blomstringstid for bokmålet. Kulturelt og sosialt ble nynorsken trengt bort i et hjørne.

Samnorsken møtte på 1950-tallet stor motvilje. Nærmere en halv million underskrifter i Foreldreaksjonen mot samnorsk taler sitt eget språk. Men drømmen om samnorsken lever fremdeles. Språkforskere har siden 1959 arbeidet med dette i Landslaget for språklig samling.

Samnorsk litteratur


Gjennom samnorskprisen ønsker de å fremheve forfattere som de mener gjør en god innsats for den gode saka. Mikkjel Fønhus var den første som mottok prisen. Blant prisvinnerne finner du Tove Nilsen, Per Petterson, Øyvind Berg og Hans Børli. 


En av prisvinnerne er Rolf Stenersen. Den fikk han i 1974. Rolf Stenersen (1899-1978) var en norsk finansmann, idrettsmann, forfatter og kunstsamler. Han hadde en stor samling av Edvard Munch sin kunst. Han var venn av kunstneren som han portretterte i boken Edvard Munch. Nærbilde av et geni (1944). I 1931 debuterte han med novellesamlingen Godnatt da du. Den vakte oppsikt hos et konservativt kritikerkorps og det ble spådd skandale omkring den. På Oslo vestkant ble boken raskt fjernet fra bokhandlernes vinduer. Likevel solgte den i fire opplag. Den ble av Nasjonal Samling plassert på en liste over bøker som «skader den nasjonale og sosiale fremgangen». Rolf Stenersen skriver blant annet om kunst og seksuelle fantasier. Åpningsnovellen «Drift» setter standard for boken. Han har sosiale betraktninger, så vel som tanker om sin fødeby, Oslo. I boken finner du mye humør og poesi. Anbefales.

Hvor går det norske språket i dag?


Et språk skal speile talemålet. Samtidig skal språket ha en norm som gjør det til et fast punkt for flere brukere. Talemålet er stadig i endring. Det blir blant annet påvirket av andre språk. Slik er det også med skriftspråket. Nye låneord kommer inn. For det meste engelske og svenske. Noen blir fornorsket. Andre ord tenker man ikke over som utenlandske. De blir norske.


Grunnloven er som sagt 200 år i år. For første gang vil den komme i nynorsk språkdrakt. Nynorskteksten vil følge de nye rettningslinjene fra 2012. Bokmålteksten vil være i tråd med et forslag fra språkprofessoren Finn Erik Vinje. Stortinget har gjort et historisk og godt valg da de velger å ha Grunnloven i begge målformene.


Å beholde begge målformene vil være med på berike det norske språket. Ideen om samnorsk er spennende, men virker noe utopisk. Samnorsken likner veldig på den radikale varianten av bokmål med innslag av dialekter. Vær stolt av målforma di. Skriv på den måten som er mest naturlig for deg.




Anbefalt litteratur og lenker:

Øystein Vangsnes: Språkleg toleranse i Noreg (2013)
Arne Torp og Lars S. Vikør: Hovuddrag i norsk språkhistorie (2003)
Edvard Hoem: Mitt tapre språk (1996)
Martin Skjekkeland: Dialektlandet (2010)
Odd Einar Haugen: Grunnbok i norrønt språk (2001)
Erna Osland og Arild Midthun: Ivar Aasen. Ei historie om kjærleik (1996)
Sylfest Lomheim: Språkreisa – Norsk gjennom to tusen år (2007)

Nettsidene til:

Tunkatten.no - fin nettside for de som vil bli kjent med katten Lurivar og nynorsk
Nynorskbok.no - anbefalinger av nynorske ungdomsbøker
Riksmålsforbundet 
Noregs Mållag 
Aasen-tunet
Landslaget for språklig samling
Snl.no 
Valle Mållag (vallemal.no)

Omslaget til Symra er hentet fra Fagbokforlaget.