tirsdag 20. april 2010

Lese- og lyttestatus 1. kvartal 2010

Et nytt år og nye muligheter med lesning av god og mindre god litteratur. I forbindelse med et arrangement på Litteratur på Blå fikk jeg anledning til å gjøre et etterlengtet dypdykk i reiselitteraturen. Ettersom reiselitteraturen er mitt litterære hjertebarn, så var dette noe jeg satte pris på. I løpet av en måned gjorde jeg meg kjent med forfatteren og nomaden Isabelle Eberhardt. Forutenom gjensynet med noe eldre reiselitteratur leste jeg en del norsk samtidslitteratur. Flere har vært debutanter. Kvaliteten har vært ymse, men jevnt over bra. Sammen med min sønn, Jens, har jeg fått et nærmere innblikk i hva som rører seg innen barnelitteraturen. Til sist har jeg fortsatt med å høre lydbøker og hørespill. Lydbøkene er fine å ha når man går lengere turer eller sykler fram og tilbake til jobb. Hørespill passer ypperlig til en times rydding eller vask. Dette er min investering i litteratur 1. kvartal 2010:


Romaner og prosa

Tina Åmodt, Anleggsprosa.

Jean-Louis Fournier, Hvor skal vi hen, pappa. Jean-Louis Fournier er humorist, forfatter og kjent tevemann i Frankrike. Han fikk to mentalt og handikappede sønner. Hvor skal vi hen, pappa er det spørsmålet den ene sønnen stiller hver gang de sitter i en bil. Selv om faren svarer så blir dette spørsmålet stilt gjentatte ganger skal vi tro Jean-Louis Fournier. Boken balanserer fint mellom det humoristiske og det såre. Telefonsamtalen mellom far og sønn er det fineste eksemplet fra boka. Sjangermessig beveger den seg i et litterært grenseland og har både romanen, anekdoten, essayet og aforismen i seg. Boken er oversatt til norsk ved Elisabeth Solberg Holm.

Jeg skulle ha løftet deg varsomt over av Wencke Mühleisen.

Jan Roar Leikvoll sin Fiolinane.

Ola Bauer Rosapenna. Se etter hvert egen artikkel.

Den første slurken med øl (Ørsmå gleder) av Philippe Delerm.

Elisabeth Eides sin roman Å finne deg igjen. Dette er en blanding av en roman og en halvbiografisk tekst om Isabelle Eberhardt. Jeg sitter igjen med den samme følelsen som jeg fikk etter å ha lest Kamelskyer av Thorvald Steen. Der skildrer han hærføreren Saladin samtidig som han skriver inn en fiktiv mann fra vår tid. Jeg synes i begge tilfeller at den historiske og biografiske biten er den beste.

Grufulle tomrom av Simen Hagerup. Tomt vas som gikk fort i glemmeboken. Jeg humret litt i starten, men det gikk over til kjedsomhetsgrynt. Jeg tror at forfatteren ville noe med teksten, men det blir med ideen. Prosjektet faller til grus. Jeg hadde forventet meg mer. Litt skuffet.


Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg. Det er en god debut, selv om man tydelig ser at det er en debut. Skal jeg være pirkete så var det noen setninger som kunne ha blitt ryddet bort. Dette gjelder enkelte klisjefylte vendinger, men ellers en språksikker roman av en forfatter man ønsker seg mer litteratur av. For denne boka har hun mottat Tarjei Vesaas' debutantpris 2009. Hun deler den med Eivind Hofstad Evjemo med sin roman Vekk meg hvis jeg sovner. Den sistnevnte skal jeg lese etter hvert.

Kerstin Ekmans Hunden med tegninger av Henrik Krogh. Dette er rett og slett en svensk, liten perle med usedvanlige gode naturskildringer. Nakkehårene reiser seg hver gang hunden hører skritt i mosen. De mange poetiske vendingen til Ekman maner fram et klart bilde over hvordan hunden har det alene i den barske naturen:


Han levde i sin väntan som stenbiten lever i det köldgrumliga, knappt rörliga bäckvattnet under isens skorvor och svall.


Karl Ove Knausgård sin Min kamp - tredje bok. Nok en velskrevet bok signert Karl Ove Knausgård. Dette til tross for at jeg ikke er så begeistret for oppvekstromaner, med mindre jeg leser noe jeg ikke har lest tidligere. Dessverre var det intet nytt under sørlandshimmelen når det gjelder barne- og ungdomskildringer. Ikke den sterkeste av Knausgård.



Lyrikk

Lys og løgn av Knut Isachsen. Det er lenge siden jeg har lest dikt som har grepet om så mye på så liten plass. Den omfavner et helt liv. Diktamlingen er leken. Modent. Særegent. Godkjent. Les utdrag fra diktsamlingen på Kolon forlag.

Et øyeblikk noen tusen år
av Hege Siri. Av bokens tre deler var kun tredje og siste del godkjent. Resten var ikke nok til å fylle en hel diktsamling. Tynt. Det var ingen nerve som drev meg fram som leser. Utdrag fra boken kan leses på Kolon forlag.




Reiselitteratur



Isabelle Eberhardt: Nomade var jeg. Biografi og tekstutvalg ved Sigrid Briseid. Boken handler om forfatteren og journalisten Isabelle Eberhardt (1877-1904). Den omhandler europeisk dannelse og Orientalsk reisefeber. Det har blitt en fin introduksjon til Isabelle Eberhardts liv og diktning. Gode reisereportasjer. Helt ålreite noveller. Fine dagboksnotater.

Antologien Stig Hansén och Clas Thor: Århundradets reportage (2000). Dette er en storartet del av den nyere verdenshistorien og den brede litteraturhistorien. Den er fortalt gjennom engasjerende reportasjer og gode introduksjoner av tospannet Hansén og Thor. Dette er en bok jeg kommer til å referere til flere ganger framover.

Yrke, reporter - antologi redigert av Torunn Borge.

Tidsskriftet Utflukt 1/2008 om Isabelle Eberhardt. Redaktør Renate Thorbjørnsen har samlet mange gode innlegg om Isabelle Eberhardt. Dette nummeret ble utsolgt. Fikk et eksemplar av Thorbjørnsen. Jeg er svært tilfreds med å ha dette fine nummeret i bokhylla!


Barnebøker

Legenden om Sally Jones av Jakob Wegelius; det er lenge siden jeg har kost meg med en barne/ungdomsbok som sniker seg inn i en god svensk tradisjon med utsøkte illustrasjoner og en fortellerstemme som vil gjøre denne boka til en morderne klassiker. Eventyrskrøner og reiseskildringer for barn, ungdom og barnlige voksne blir bare bedre og bedre! Gjendiktet av Cornelius Jakhelln.


Mummi - Tove Janssons samlede tegneserier, bnd 1. I tillegg til å illustrere og skrive om Mummitrollet for barn, så tegnet hun avisstriper om Mummitrollet for Londonaviseen "Evening News" i perioden 1953 til 1960. Disse avisstripene er mer egnet for voksne. Her er det sjalusi, fyll og spetakkel. Dette bindet inneholder historiene: "Mummitrollet og bandittene", "Mummitrollets familie", "Mummitrollet på Rivieraen" og "Mummitrollets øde øy". Den norske oversettelsen er av Anders Heger. Jeg koste meg med en litt annerledes versjon av Mummitrollet og vennene hans.

Fugleboka mi. En bok som er illustrert med fargebilder av fugler. Her kan man blant annet lese og synge om Alf Prøysen sin dompap og rødstrupen til Inger Hagerup. Dette er en bok jeg og min sønn rett og slett ikke blir lei! Ko ko!

Fra Stora boken om Mumin av Tove Jansson har jeg lest Hur gick det sen? Boken om Mymlan, Mumintrollet och lilla My. Tove Jansson var en av de få som var virkelig god på både å illustrere og fortelle historier. Dette er hennes bok om da mummitrollet er på vei hjem fra butikken med en kanne melk under armen. På hjemveien møter han på hemuler, filifjonka, gafsan og andre morsomme figurer. Historien er skrevet på rim og har et driv som får deg til å bla om og se hvordan det går videre. Illustrasjonene er i rolige, men samtidig sterke farger. Mummitrollet er i originalstøpning før teveproduksjonen tok ham. Lille My er i farta, men i et harmonisk tempo, til forskjell fra de nyere versjonen av henne. Dette er en av mine favoritter av Tove Jansson. Anbefaler også å se den animerte versjonen med Tove Jansson som forteller på YouTube i to deler: del 1 og del 2.

Billedboken Frosk og snømannen. Frosk og vennene hans er ellers kjent fra norsk barneteve. Det føles bedre og mer stille og lese selve boken. Fine og rene tegninger. Enkel og grei historie. Har på følelsen at den blir lest et par ganger til.


Lydbøker

Morderen fra mørket av Stein Riverton opplest av Sverre Wilberg; overordentlig god opplesning av en spennende og velskrevet krimroman. Et psykologisk drama av godt gammelt merke.

Hørespillet Gerts have av Gunnar Heiberg; lett underholdning. I Gert sin hage flørtes over en lav sko eller sandal. Med blant annet Tvorvald Maurstad og Wenche Foss.

Hørespillet Karneval Nils Collett Vogt i en versjon av NRK Radioteatret 1955 på vei til jobb. Den var tragikomisk og underfundig.

Hørespillet Agnete av Amalie Skram i en versjon av Nrk Radioteatret 1956; stakkars Agnete som blir forlatt av en herremann spilt av kongen av hørespill: Per Sunderland. Skram er ram!

Stein Rivertons Jernvognen som hørespill er et veldig bra hørespill som er bygget på en av norges beste krimromaner. Riverton er en mester på å tegne ulike personkarakterer. Spenningen holdes oppe svært lenge, ja helt til finalen med avklaringen av mysteriet omkring Jernvognen. Anbefaler også å lese boken i sin helhet. Den er også ypperlig ført i tegnepennen av Jason.

Hørespillet Coctailparty av T.S Eliot fra NRK Radioteateret 1952; et psykologisk drama som lengter etter utgivelse.

Hauk og due, et politisk spill av Stig Ryste Amdam. Det er et morsomt hørespill om hvordan man løser en mulig indre katastrofe i et politisk parti. Regissør Ingrid Forthun ble tildelt Radioteatrets ærespris Blå Fugl 2009 for sin oppsetting av Hauk og due.

Komedien Grønn Sofa av Alex Brinchmann fra NRK Radioteateret; hovedpersonen spilt av Arne Bang-Hansen kommer hjem med en grønn sofa som han har kjøpt, med den følger det en gjenstand han vil gi tilbake til eieren. Et fornøyerlig hørespill!

Hørespillet Sommernatt av Terje Stigen fra NRK Radioteatret 8. januar 1957. Kun en times underholdning.

Carl Frode Tiller sin roman Skråninga opplest av Lasse Kolsrud. God opplesning av en usedvanlig velkomponert roman av en stilsikker forfatter. Det er en god debutbok. Jeg liker veldig godt fortellerstilen med å la et ord eller et uttrykk binde sammen flere ulike hendelser. Men det er som i denne som i Innsirkling; den virkelige store litteraturen hadde det blitt hvis han hadde hevet historien enda et hakk. Det er noe som mangler. Noe som gjør at boken midtveis eller mot slutten begynner å gå på tomgang. Hovedfiguren i Skråninga blir en halvbror av Ingvar Ambjørnsens Elling. Av og til blir noen av bildene og beskrivelsene litt for karikaturmessige og med det lite troverdige.

For de som kommer til å løpe til nærmeste bokhandel eller bibliotek for å høre noen av disse hørespillene, så må jeg nok skuffe dere. Morderen fra mørket, Jernvognen og Skråninga er tilgjengelig. De andre podcastet jeg fra Nrk i 2008, men fikk hørt de først nå.





Omslagsbildet av Skråninga er hentet fra Lydbokforlaget.
Omslagsbildet av Jernvognen er hentet fra Lydbokforlaget.
Omslagsbildet av Hauk og due er hentet fra Solum forlag.
Omslagsbildet av Sally Jones er hentet fra Cappelen Damm.
Omslagsbildet av Hvor skal vi hen, pappa er hentet fra Cappelen Damm.
Omslagsbildet av Min kamp 3 er hentet fra Forlaget Oktober.
Omslagsbildet av Mummi - Tove Janssons samlede tegneserier, bnd 1, er hentet fra forlaget Cappelen Damm.
Omslagsbildet av Lys og løgn er hentet fra Kolon forlag.

lørdag 17. april 2010

Onsdagskjelleren 21.april

Dj Frode Grytten

Forfatteren som skal klø plate denne onsdagen er Frode Grytten. Han er en allsidig forfatter som blant annet har skrevet romaner, barnebøker og noveller. Frode Grytten var tidligere journalist i Bergens Tidende. Hans roman Flytande bjørn handler nettopp om en journalist som ønsker å nøste opp en mordknute i Gryttens barndomsby Odda. Han fikk Rivertonprisen 2005 for denne romanen.

Hans siste bok er essay- og reportasjesamlingen 50/50. Tittelen henspiller på at Frode Grytten som i år fyller femti år har samlet 50 artikler om smått og stort. I følge forlaget Det norske Samlaget er dette en hybridbil i bokform. Jeg ser fram til denne litterære kjøreturen etter hvert. Flere av hans bøker er spekket med referanser til popmusikken, så det er vel ikke tilfeldig at han er blant de utvalgte forfatterne til å sette opp en spilleliste.

Den som dukker opp får selv høre hvilken musikksmak han har!

Bildet av bokhylla med herlig litteratur er hentet fra Litteraturhuset
Omslagsbildet er hentet fra Det norske Samlaget

fredag 16. april 2010

Jeg siterer Tove Jansson











Det var bara en minut
vulkanen höll sig vaken;
när vulkaner bråkar slut
så somnar de på saken.



Teksten er hentet fra Tove Jansson sin Den farliga resan (1977)

Bildet av frimerkene er hentet fra denne bloggen.

lørdag 10. april 2010

Pre-Schengensekvens Ikke-kone-brevene av Rune Berglund Steen

Pre-Schengensekvens Ikke-kone-brevene av Rune Berglund Steen, Forlaget Oktober, 2009.

Rune Berglund Steen debuterte i 2009 med diktsamlingen Pre-Schengensekvens Ikke-kone-brevene, hvor rammen rundt er Schengenkonvensjonen. En statsborger i et land som er tilsluttet denne avtalen har fritt leide i andre Schengenland. Andre har visumplikt og omfattes av denne regelen:

Personkontrollen skal ikke bare omfatte kontroll av reisedokumenter og andre vilkår for innreise, opphold, arbeid og utreise, men også undersøkelser for å avdekke og forebygge trusler mot den nasjonale sikkerhet og den offentlige orden i konvensjonspartene. Denne kontrollen skal også omfatte kjøretøyer og gjenstander som personer som passerer grensen medbringer. Den skal gjennomføres av hver konvensjonspart i samsvar med denne partens lovgivning, særlig dens bestemmelser om nevnte undersøkelser.
Dette er de kalde fakta. Rune Berglund Steen har skrevet en varm historie om et kjærlighetsforhold som blir begrenset av denne avtalen. En fortelling om en norsk hvit mann og en mørk kvinne fra Ghana. Slavetiden er i teorien over, europeere er ennå fri til å reise verden rundt, mens de fra det afrikanske kontinent er lenket fast på grunn av en hjerterå avtale:
Pre-Schengen. Vi kunne ikke reise noe sted sammen[...]
Mens jeg-personen reiser rundt omkring i Europa for å delta på kurs om menneskerettigheter, blir hun nektet visum til blant annet England og Italia. Uten å heve en moralsk pekefinger, skildrer Rune Berglund Steen et samliv på fjorten kvadrat og drømmen om å bevege seg som et fritt menneske.

Også parforholdet beskrives:
"Vil du ha en kone
som rekker tunge?" Du likte
å stikke fingeren
i ryggen min som ville
du slåss. Den
ekteskapelige tunga og
ekteskapelige pekefingeren
hersket over søndagsfreden,
som et våpenskjold
for den papirløse
ektestand. Du spøkte, på
engelsk, om at sex
ikke fordrer at papirene
er i orden. Sex er sex, uten byråkratenes
signatur ved
penis eller
pussy.

Rune Berglund Steen skriver konseptpoesi. Prosaistisk lyrikk. En sammenhengende tekst. Hans poesi blir fortellende, men uten at de lyriske bildene blir skyggelagt. Slik skildrer han drømmer som brister og lengselen etter ha rett til å være sammen med den man er glad i:

Du har gitt opp
Europa, ikke
et kontinent så mye som
en sykdom, kledd
i kirkespir og
rødt. Om min frykt
og mitt ønske
om igjen å være sårbar
og forsvinne,
min frykt
og mitt ønske
er tapt i støvvirvelen
avtrykkene dine
etterlot. Trikken sovner
i den surpikeaktige
lyden av
bremser. Over
Atlanteren er
latteren din korn
i en bønnesnor for
de nye gudene, og
ordene mine
forsvinner over
havet som
eventyr fra en gammel
verden.

Rune Berglund Steen har skrevet en bok med litterær snert og humor. Det er en lettlest lyrikksamling som passer ypperlig for de som pleier å si "jeg forstår meg ikke på lyrikk". Så langt er dette den beste diktsamlingen jeg har lest fra 2009. Jeg ble imponert.

Omslagsbildet er maleriet The Dream av Henri Rousseau (1844-1910). Henri Rousseau var en fransk, selvlært maler som ble født inn i en arbeiderfamilie. Han var gift to ganger. Hans siste maleri var nettopp The Dream som han malte ferdig kort tid før sin død september 1910. Maleriet finner du i sin helhet på Wikipedia. Bruk av dette bildet som omslagsfoto var vellykket. The Dream er nettopp det å være fri.

Omslagsbildet er hentet fra Forlaget Oktober

tirsdag 30. mars 2010

Vårslipp og Onsdagskjelleren

Som en stut som har stått og stanget på båsen hele vinteren, er jeg yr og glad for å melde om at programmet for Litteraturhuset har blitt sluppet!

Mesterinnemøtet

Jeg overvar Mesterinnemøtet mellom Ann Jäderlund og Tone Hødnebø den 7. april. Det ble en fortreffelig aften med ypperlig god lyrikk. Bedre samtidslyrikk skal man lete veldig lenge etter.

Ondagskjelleren

Etter at siste dikt ble lest opp tok jeg turen ned til Onsdagskjelleren. Som ramme var det en boksamling man ikke ser hver dag og musikk plukket ut av Pedro Carmona-Alvarez. Pedro Carmona-Alvarez er forfatter, musiker og litterær talentspeider for Cappelen Damms årlige debutantantologi Signaler. Hans nyeste bok er romanen Rust (2009).

Jeg tror Ondagskjelleren vil bli et ypperlig sted for å preike litteratur og lytte til god musikk!

Neste forfatter til å klø plate er forfatteren Agnes Ravatn. Hennes nyeste bok er essaysamlingen Stillstand (2009).

Les hele programmet på Litteraturhusets hjemmeside.

Anleggsprosa av Tina Åmodt


Anleggsprosa
av Tina Åmodt, Kolon forlag, 2010.

Prosaen sitter som spikret!

Dette er Tina Åmodt sin debutbok og for en debut! Hun hamrer ned ordene med kort lunte og stille sprengning.

Med korte og konsise stykker skildrer hun et arbeidslag på et anlegg. Resultatet har blitt en kortroman der avsnittene ligner byggeklosser. Man kan kjenne lukten av kaffe på termos, stram menneskesvette, leire og jord. Hun menneskeliggjør figurene uten svulstig og unødvendig litterært pjatt. Handlingen skjer der og da.

Tina Åmodt har skrevet en renskåret, fin prosa. Det vil bli spennende å se hvordan hun bygger sitt forfatterskap.

Les utdrag fra Anleggsprosa på Kolon sin hjemmeside.

Omslagsbildet er hentet fra Kolon forlag.



PS: Da jeg leste Anleggsprosa gled tankene mine over til Kristoffer Uppdal sin romanserie Dansen gjennom skuggeheimen, som han skrev i perioden 1919-1924. Den ene boken, Fjellskjeringa (1924), omhandler arbeidsfolk på et ikke stedfestet anlegg i begynnelsen av et århundre. Denne boken kan jeg anbefale dersom du liker Tina Åmodt og vil ha mer.

Mer om Uppdal senere! Jeg skal danse litt først.

mandag 29. mars 2010

Påskelesning

Påsken står for tur og det betyr lesing av litteratur som man strengt tatt ikke hadde tenkt at man hadde tid til å lese.

I år har jeg plukket meg ut Gunnar Blå sin roman Gå ner för trappan (2007). Det er en oppfølger til romanen Den tredje systern (2005). Men jeg trenger en bok til. Og det er her du kjære venn kommer inn i bildet! Hvilken bok skal jeg velge meg?

Jeg har noen forslag her:

Eivind Buene sin Enmannsorkesteret (2010) romandebutant.
Morten Abel sin Temmelig mye juling (2009) romandebutant.
Evind Hofstad Evjemo sin Vekk meg hvis jeg sovner (2009) romandebutant og vinner av Tarjei Vesaas' debutantpris.

Eller er det en du synes jeg skal velge meg ut i fra dine favoritter?

Ja, hva skal du lese i påsken? Kanskje noe som jeg vil falle for? Skriv litt om hvorfor du mener jeg skal lese nettopp den boka eller skriv litt om hvorfor du har valgt ut de bøkene du skal lese i påsken. "Alting går" som gamle gode August en gang sa.

Bildet er hentet fra Flikr

lørdag 27. mars 2010

Fotball forklarer verden!

Franklin Foer. Fotball forklarer verden!
En (tvilsom) teori om globalisering
Spartacus forlag, 2005.

How Soccer Explains the World. An (Unlikely) Theory of Globalization.

4 – 3 – 3

Den amerikanske journalisten Franklin Foer har skrevet en dokumentarisk reisebok om fotball og historie. Dette er hans første bok og da den kom ut i USA i fjor ble det en bestselger. Boken er oversatt til norsk av Alexander Leborg, og han har utført et godt arbeid.

I sin innledning proklamerer Foer at han er en elendig fotballspiller, men det er ingenting å utsette på hans historiske kunnskaper omkring denne idretten. Fotball er ikke noen stor idrett i USA. Den kommer i skyggen av blant annet baseball, basketball, amerikansk fotball og ishockey. I sine yngre dager var det derfor vanskelig for Foer å få tilgang til TV-overførte kamper med yndlingsidretten. Han lovpriser de positive ringvirkningene satellitt-TV og åpning av de økonomiske barrikadene har hatt å si for tilgangen til fotball. Via mediene har denne idretten ekspandert, og hele verden har i dag et forhold til sporten. I den sammenheng har jeg en liten anekdote fra min egen hverdag som fotballtilhenger. Jeg satt nemlig og overvar en seriekamp mellom Kongsvinger - Strømsgodset på Gjemselund stadion. Der fikk jeg ganske uventet en sms fra min samboer, som så at Kongsvinger hadde utlignet, da fotballresultater fra hele Europa (og deriblant norsk 1. divisjon) kom rullende over skjermen på en nasjonal musikkanal i Beograd!

Etter Foers mening, er fotballen den økonomiske aktøren som har kommet lengst i globaliseringsprosessen. Og det er nettopp dét som er fotballens rolle, på godt og vondt, i denne prosessen han har tatt en nærmere titt på. På den ene siden har den i beste fall skapt vennskap over hele kloden og likestilling blant fotballtilskuere. På den andre siden finner vi utnyttelse av menneskers fattigdom - der agenter og andre mellomledd har stukket av med pengene og tjent seg rike.

Foer er en av mange journalister som har tatt seg permisjon fra sin daglige journalistrolle og reist for å skrive. Han brukte åtte måneder på å reise fra by til by, fra stadion til stadion, fra kontinent til kontinent. Han har intervjuet supportere, spillere, trenere, klubbdirektører, innehavere av puber, hotellpersonell, drosjesjåfører og tolker. Foer blir ofte tatt inn i varmen hos dem han møter og han kommer dermed tett inn på sine intervjuobjekter. Vel hjemme har han bearbeidet inntrykkene og skrevet boken; en blanding av reiseskildring og historiske betraktninger omkring sine reisemål.

Boken består av ti kapitler som handler om de ti byene han har besøkt. Han har delt opp boka i tre deler. Fire kapitler omhandler hat, vold og religiøs tilhørighet og alkohol i store mengder, tre omhandler økonomi og folkevandringer og de siste tre kapitlene er om undertrykkelse, likestilling og framtidshåp. Hva angår Foers tvilsomme teori, som binder disse kapitlene sammen, blir det nærliggende å tenke på fotballformajonen; 4 – 3 – 3. På fotballspråket kan dette tilsi at han kjører en angrepsvillig stil. Den bakre firer som utgjør forsvaret er en tradisjonell måte å stille opp forsvaret på. Tre på midtbanen er noe tynt hvis man tenker på å forsvare det midtre ledd og bakover. Dette inviterer heller ikke til mye breddespill. Tre på topp er svært offensivt. Innholdsmessig kan man si at boken beveger seg fra helvete til paradis. Kan det bli noe annet enn full uttelling og seier på nøytral bane? Svaret ligger kanskje i å si litt om hva boken inneholder på bakgrunn av Foers fotballreise:

Fotballvold

Beograds mørke bakgater er gangsternes paradis. Her besøker Foer den militante supportergjengen Ultra bad boys, som er tilhengere av fotballklubben Røde Stjerne. Denne supporterskaren er sympatisører til den avdøde krigsforbryteren Arkan, og var deltakende i Balkankrigen på 1990-tallet. Balltrær og jernstenger ble den gang byttet ut med mer effektive drapsvåpen. Foer mener at denne form for fotballkultur er adoptert fra England. Den såkalte ”engelske syken” som herjet som verst i England, i perioden 1970-1990, da hooligans reiste rundt og lagde opptøyer og deltok i masseslagsmål. Fotballpøbelen til Londonklubben Chelsea var de verste, og var med i mange blodige slosskamper mot tilhengere av andre fotballag. Fotballkulturen for supportere i England har imidlertid forbedret seg formidabelt. Større krav til sikkerhet på stadion har vært et av tiltakene. Disse tiltakene har kostet mye penger og man har finansiert dette med å selge TV-rettigheter til ulike satellittnettverk. Dette igjen har vekket interesse hos utenlandske investorer som har kjøpt flere engelske klubber i de siste årene. Foer lar fotballpøbler selv fortelle sine sentimentale og nostalgiske historier.

Fotball og religion

Vi blir også tatt med til Glasgow, Skottland. I denne byen spiller den protestantiske fotballklubben Glasgow Rangers og katolikkenes Celtic. Konflikten mellom disse trosretningene har forplantet seg til fotballbanen, hvor vold har forekommet.

Foer forteller om sionister i Østerrike-Ungarn, som i begynnelsen av 1900- tallet startet et idrettslag for å fremme sine saker. Laget het Hakoah som på hebraisk betyr styrke. Alle spillerne var jøder og spilte både i den nasjonale serien og turnerte rundt omkring i verden med sin religiøse tro som varemerke. Annen verdenskrig kom og fotballaget ble lagt ned av nazistene. I dag er ennå antisemittismen tilstedeværende, men ikke i så drastiske former som for 60 år siden.

Kvinnelige supportere er temaet da Foer besøker Teheran, Iran. Her sier Foer at man har skapt fotballrevolusjon. Islam tillater ikke kvinner på fotballkamper, men hvem kan stoppe en ivrig fotballtilhenger, samme hvilket kjønn det er?

Fotball og skitne spillereglerFet
Det florerer mange uærlige sjeler inne fotballen. I Italia har de politikeren, mediemogulen, og sportsdirektøren Silvio Berlusconi. På Francos tid, i Spania, ble fotballklubben Barcelona holdt i stramme tøyler fordi han var tilhenger av erkerivalen, Real Madrid. ”Flosshattene” er kallenavnet på de kjeltringene som operer i kulissene av fotballen i Brasil. Disse menneskene har benyttet seg av landets mange talenter og har tjent gode penger på å selge dem ut av landet. Den nasjonale fotballen i Brasil lider under at pengene ikke går til klubbene og oppgradering av spillforhold, men ender i flosshattenes lommebøker. Samtidig er Brasil kanskje verdens beste fotballag når spillerne møtes til dyst mot andre nasjoner. En tankevekker for alle fotballinteresserte.

Flere brasilianske fotballstjerner spiller i Europa. Det gjør også mange afrikanere. I Ukraina finner man flere nigerianske spillere. Disse kaller Foer for de svarte karpatene. Karpaty er nemlig fotballaget som har serbisk manager, flere spillere fra det tidligere Jugoslavia, noen nigerianske klassespillere og noen lokale spillere. De Foer kommer i snakk med forteller om sin hverdag i det geografisk kalde området, og hvordan globaliseringen har forandret deres liv.

Fotball og USA

Det siste kapitlet handler om sitt eget land, USA. Foer mener at fotballen kan forklare det han kaller for de amerikanske kulturkrigene. Dette kapitlet er det mest personlige hvor han forteller om sin egen oppvekst med fotballspill. Den europeiske ballidretten skiller seg fra de andre mer ”amerikanske” idrettene. Dette var nemlig ”[…] en sport foreldregenerasjonen kunne fylle med sine egne verdier.” (s. 234). Fotball verden over er arbeiderklassens sport, men i USA er det derimot middelklassen som interesserer seg for denne idretten. Denne informasjonen henter han fra diverse undersøkelser. Foer er av den oppfatning at den gruppen som han selv tilhører, nemlig den intellektuelle fotballtilhengerskare, har et mer åpent verdenssyn enn de som mener at fotball ikke er ”[…] moralsk ødeleggende, men den er et symbol på at USA forkaster sine egne tradisjoner for å følge ”samme program som resten av verden” (s. 242).

Fotball forklarer verden?

I tittelen uttrykkes det at det er en tvilsom teori å si at fotball forklarer verden. Fotball forklarer kanskje ikke hele verden, men som Foer beskriver kan fotball ha forskjellig betydning for ulike mennesker. For mange er det rus; gleden over å spille, gleden av å være tilskuer, spenningen med å følge et lag. Men noen søker også annen rus enn spillet i seg selv, og tyr til alkoholrus, narkorus eller voldsrus. Fotball handler om hvor viktig det er å ha en identitet; det vil si hvor man hører hjemme, både når det gjelder sted, politikk og religiøs tro.
Men etter hvert som det er blitt store penger å tjene, ser mange sitt snitt til å utnytte talenter fra fattige land. Klubber blir på denne måten mindre knyttet til sted, politikk og tro, og dette påvirker supporterne.

Foers iver for fotball og hans arbeid som politisk journalist i New Republic farger bokens innhold. Han skriver europeisk samtidshistorie sett med amerikanske journalistbriller. Rollen som historielærer i europeisk historie og europeisk fotballhistorie kler ham godt. Hvordan han tar temperaturen på Brasils Rio de Janeiro, er etter min mening, spennende lesning.

Han kommer seg greit ut av sitt besøk i Iran, selv om jeg ikke får følelsen av at han faktisk har vært der. I motsetning til de andre stedene han har besøkt, refereres det ikke her til noen samtalepartnere. Blandingen av samtale og historiefortellingen, som gjør hans skriving levende, blir her noe amputert. Alt i alt har Foer skrevet en underholdende bok, som også får deg til å tenke.

Fotballreiselitteratur

Foer skriver seg inn i rekken av sjangeren dokumentariske reiseskildringer. Han nevner flere inspirasjonskilder som også skriver innenfor denne sjangeren. Hans liste er det verdt å ta en titt på, enten du er glad i fotball eller ikke, for her er det mange godbiter.

I tillegg kan man ta en titt på mine anbefalinger av bøker innen sjangeren fotballreiselitteratur:
I disse dager foreligger blant annet Tom Stalsbergs To esler i Blackpool. En fotballreise i de lavere divisjoner i England. Skribentduoen Jens M. Johansson og Lars Backe Madsen har oppsøkt sine barndomshelter i England i Drømmen om England. Verdensmesterskapet i fotball er ypperlig ført i pennen av Jon Michelet og Dag Solstad, som har skrevet klassikerne om VM i fotball fra 1982 til 1998. Cathrine Sandnes skrev den personlige Fotball – VM 2002. Reisen østover, om fotballbegivenhetene i Sør – Korea og Japan. Ryszard Kapuscinskis Soccer War (Fotballkrigen - En reportasjereise i Afrika og Latin – Amerika) stiller i den ypperste klasse innen denne sjangeren. Den polske journalisten har oppsøkt konflikter omkring i hele verden. I 1969 besøkte han Sør-Amerika for å dekke konflikten mellom El Salvador og Honduras. Konflikten mellom disse to landene, endte i en blodig krig, hvor startskuddet kom da de to landene møttes i en kvalifiseringskamp til VM i Mexico, 1970.

Omslagsbildet er hentet fra Spartacus Forlag

Fodboldøje - En rejse i fodboldens univers

Lasse Højstrup Sørensen, Fodboldøje - En rejse i fodboldens univers, Books on Demand, 2006.

Fotball på godt og vondt.

Freelancejournalisten Lasse Højstrup Sørensen har skrevet en reiseskildring fra fotballens univers. Boka er utgitt på forlaget Books on Demand. Dette forlaget tilbyr utgivelse mot at skribenter betaler for utgivelsen. Overskuddet fra salget av denne boka går til utdannelses- og idrettsorganisasjonen Mathare Youth Sports Association (MYSA) for barn i Nairobi, Kenya.

Hans skildringer stammer fra hans reiser fra fire kontinenter, ti land, i løpet av et år. På reisen oppsøker han ulike fotballmiljø. Dette har resultert i 11 personlige historier. Sørensen viser at følelser ovenfor spillet fotball er like dyptgående på tross av ulike politisk, religiøs, kulturell, nasjonal og sosial tilhørighet.

På hjemmebane

Turen går først til Europa. Han skildrer møtet med tyske fotballanarkister som gir rasisme rødt kort. Han snakker med supportere i engelsk fotball som ikke er fornøyd med hvordan klubbene i deres hjerter blir drevet. Klubben Wimbledon F.C er eksemplet på hvordan pengemakt har ødelagt moderklubben, mens supportere har stablet et nytt lag på beina. I Irland spiller man helst fotball med hendene, eller cricket som det heter blant gentlemen kledd i hvitt. I Nord-Irland skal man helst tilhøre den riktige trosretning, og landslagsledelsen må nøye seg med fotballspillere fra lavere divisjoner i det engelske ligasystemet.

Sambafotball

Sør-Amerika er representert med Peru, Bolivia og Brasil. I Peru er det fotballferie og da blir det tid til å mimre om landets deltagelse i tre verdensmesterskapsturneringer i perioden 1970-1982. I Bolivia har de et stadionanlegg som har beliggenhet i en fryktinngytende høyde over havet. I Brasil er han vitne til brasilianske hooligans i et lokaloppgjør mellom Botafago og Fluminense i Rio de Janeiro. Fluminense har den tidligere storheten Romario på laget.

Østen

Fotballstoppet i Asia er India. De mimrer om den gangen de slo sine koloniherrer i en vennskapskamp i 1911. Slaget stod mellom Mohun Bagan på bare føtter og The East Yorkshire Regimet med harde knotter. I dagens India, i skyggen av cricketspillerne, har fotballspilleren Baicgung Bhutia skapt seg et stort navn som den første utenlandsproffen fra India. Han spilte i perioden1998-2001 for Bury F.C. i England.

Afrika United

Historiene fra Afrika er fascinerende og gripende. Kenya er første stopp. Her besøker Sørensen de fattige slumghettoene i Mathare i utkanten av Nairobi. Han ser en viktig cupkamp for Mathare United Football Club på Nairobis City Stadium. Mahare United og MYSA er en suksesshistorie som levner håp for fremtiden for unge fotballspillere i Kenya.

Reisen og boken avsluttes i Sør-Afrika. Her ser han en vennskapskamp mellom Sør-Afrika og Madagaskar. Det er få hvite på tribunen. Da var det annerledes under Apartheid, noe Sørensen beskriver i sin samtale med Kaj Johansen. Johansen var på 1970-tallet en dansk landslagspiller med proffkarriere i Skottland. På tampen av sin karriere endte han som spiller og senere trener for en klubb i Pretoria i Sør-Afrika. Han var den første treneren som byttet inn en farget spiller i den ellers hvite seriefotballen den gangen.

Fotballreiselitteratur

Lasse Højstrup Sørensen blander politikk, historie, kultur og ikke minst sin forkjærlighet til fotballen. Sørensen er i sitt ess i sitt møte med slummen i Afrika. Boka er ennå ikke gitt ut på norsk, men det er lov å håpe på en norsk utgivelse. I mellomtiden kan du finne bonusmateriale med flere bilder og mer informasjon om boka på Fodboldoje hvor også omslagsbildet er hentet fra.

Montecore - En unik tiger av Jonas Hassen Khemiri

Jonas Hassen Khemiri, Montecore – En unik tiger. Norstedts Förlag, 2006.

Jonas Hassen Khemiri - en unik svensk forfatter?

Montecore handler om forholdet mellom far og sønn og spørsmål angående sannferdige erindringer. Blir det sann leserglede av sånt?

Montecore åpner med at forfatteren Jonas Hassen Khemiri er i gang med å skrive sin andre bok. Men det er romanfiguren Jonas Hassen Khemiri som det handler om. Ikke forfatteren av denne romanen, nemlig Jonas Hassen Khemiri. Forvirret? Legg det side. En dag får han en overraskende e-post fra Kadir, som sier at han er en barndomskamerat av Jonas’ far, Abbas. Kadir foreslår at Jonas skal skrive en bok om Abbas. Jonas har ikke hatt kontakt med sin far på ni år.

Jonas’ far er fra Tunisia, moren fra Sverige. Chartertrafikken på slutten av 1970-tallet førte Jonas’ foreldre sammen. Moren var flyvertinne. Faren var passasjer. Handlingen i boken strekker seg fra da de ble kjent med hverandre og fram til i dag, det vil si hele Jonas’ oppvekst. Da Jonas var liten, var faren hans forbilde. Men som tenåring føler Jonas at faren svikter ham, både som familiefar og fordi han prøver å ”forsvenske” seg. I det faren svikter, finner Jonas nye rollemodeller i blant andre Franz Fanon og Malcolm X. Men Jonas er ikke like moden som sine forbilder. Sammen med vennegjengen sin, som taler innvandrerens sak, ender de opp med selv å bli rasister i kampen mot rasister.

Magisk!

Jonas Hassen Khemiri debuterte i 2003 med romanen Ett öga rött, oversatt til norsk av Andreas E. Østby. Den norske versjonen er utsolgt fra forlaget. Denne boken høstet gode kritikker, og er høyst leseverdig. Khemiri lever opp til forventningene etter debuten. Han leker stadig med språket og blander to fortellerstemmer: Kadirs e-poster og Jonas’ minner. Han skriver magisk litteratur!

Khemiri forener integrasjonspolitikk og barndomsskildring på en imponerende måte.

Montecore er utgitt på flere språk, blant annet norsk. Også denne gangen er det Andreas E. Østby som står for den norske oversettelsen. Min oppfordring er; finn nærmeste bokhandel og invester i god fortellerkunst!

Omslagsbildet er hentet fra: Norstedts förlag.