Bakgårdsaften, fredag 28. mai, kl. 19

Aksel Kolstad inviterer til en festaften i bakgården sin fredag. 28 mai, kl. 19.

Dette er noe av det som vi får oppleve i Bjerregaardsgate 64:

Det musikalske

Solfrid Molland er en anerkjent musiker og sanger. Mer om Solfrid Molland finner du på hennes hjemmeside og hennes profil på MySpace.


For et par somre siden var jeg så heldig å overvære en kammerkonsert i denne bakgården. Denne fredagen kommer det en strykekvartett og skal stryke deg musikalt og varsomt på kinnet.

Det vites ei om Aksel Kolstad selv skal spille. Den som dukker opp får se. Mer om pianisten og multikunstneren Aksel Kolstad finner du på hans hjemmeside og hans blogg.

Det litterære

I 1761 dro et knippe tyske, danske og svenske vitenskapsmenn til Yemen for å finne det lykkelige Arabien. Den tyske bonden og landmåleren Carsten Niebuhr, var en av dem. I hjertet av Arabia stoppet de opp og spilte europeisk musikk på sine fioliner. Men hva spilte de? Fant de det lykkelige Arabia? Dette og mye annet om denne ekspedisjonen får du høre mer om denne fredagen. Du skal ikke se bort i fra at det er nettopp det de spilte som du får høre i de musikalske innslagene.

Undertegnede står for det litterære programmet.


Vi sees der!

Bildet av Aksel Kolstad er hentet fra Facebook (nxt oslo reklamebyrå).

Bildet av Solfrid Molland er hentet fra Solfridmolland.com
Bildet av meg er hentet fra min mobil.

Møt Don Fridtjof

Don Fridtjof av Anne Bache Wiig (tekst) og Lisa Aisato N'jie Solberg (illustrasjoner), Cappelen Damm (2010).

Anne Bache Wiig er skuespiller, forfatter og oppleser. Som skuespiller har hun vært tilknyttet flere teaterhus. Hun har medvirket i flere teveserier og kinofilmer. Hun debuterte som forfatter i 2003 med romanen Det aller fineste. I 2005 kom romanen Sommernattsdrømmen. Den har hun også lest inn som lydbok. Hennes seneste roman er Lasses hus fra 2009.

Lisa Aisato N'jie Solberg er illustratør og forfatter. Hun debuterte med to bøker i 2008. Den ene er barnebilledboken Mine to oldremødre. Sjekk ut hennes hjemmeside.

I år har de slått seg sammen og skrevet barneboken Don Fridtjof - gatas store skrekk. Og man kan vel vente seg stor litteratur av to kritikerroste multikunstnere? Står resultatet til forventningene? Ja og så til de grader!!! Jeg må virkelig holde meg i tøylene for ikke gå amok med utropstegnene.

Anne Bache Wiig har latt seg inspirere av Henrik Ibsens episke dikt Terje Vigen (1861). I likhet med Terje Vigen, går katten Don Fridtjof gjennom store prøvelser før han finner fred med seg selv og de rundt seg. Det har blitt en bok med svart humor for store og små. Tegningene er detaljerte og språket har en utsøkt musikalitet. Teksten og illustrasjonene spiller sammen. Dette hadde blitt en flott animasjonsmusikal!

På bildet ovenfor ser vi Don Fridtjof i herlig positur. Diktene blir fremstilt som notislapper, plakater og vimpler hengende rundt i byen. Teksten på denne banneren er som følger:

Don Fridtjof var ingen pusekatt,
han lå ikke pent i et fang.
Et kattebeist var han, og når det ble natt,
ble kurven til matfar for trang.
Da lusket han rundt til det grydde av dag og passet sitt store revir.
En fryktløs torpedo som kunne sitt fag,
som nådeløst truet med klør eller slag,
en konge med værhår-gevir!

Don Fridtjof er vitterlig ingen pusekatt. Han er lat og feit som Pusur, og like kul som Snoop Doggy Dog. Min favorittseanse i boka er når Don Fridtjof opplever sitt verste mareritt: Han blir sittende fast i et tre. Han innser at selv om han er tøff, klarer han seg ikke på egen hånd. Her snakker vi om det mørke hos Henrik Ibsen, Knut Hamsun, Shakespeare, Cervantes, Dantes Inferno og August Strindberg for barn.

Don Fridtjof er allerede en klassiker!

Henrik Ibsens Terje Vigen kan leses i sin helhet på norsk og engelsk på terjevigen.com

Omslagsbildet av Don Fridtjof - gatas store skrekk er hentet fra Cappelen Damm.
Bildet fra boken er hentet fra Asiato.no

Reiselitteraturen - en litterær bastard

Helt siden jeg som liten leste Mot øst med Marco Polo av Piero Ventura og Gian Paolo Ceserani, har jeg vært fascinert av reisebeskrivelser for store og små. I bokhylla til mormor og morfar stod blant annet Thor Heyerdahls Kon-Tiki Ekspedisjonen og Karen Blixen sin Den afrikanske farm. Da jeg ble stor nok, lånte jeg disse bøkene. Senere har jeg tatt steget fra å være lenestolreisende til å bli lesesalreisende til i dag å være tilbake i lenestolen. Som lesesalreisende dykket jeg ned i Thorkild Hansens Det lykkelige Arabien. Jeg lover å komme sterkere tilbake om Thorkild Hansen og hans forfatterskap senere.

Bli med på en reise i reiselitteraturens verden!
For er ikke nettopp det å bevege øynene fra høyre til venstre, eller fra venstre til høyre på boksiden, en reise i seg selv? Er ikke det å la pekefingeren følge blindeskriftens tegn en reise? Eller er ikke det å bli lest for av et annet menneske en reise?

Hva er det så med reiselitteraturen som har fanget meg som leser? Smussomslagene på høyre side er noen av mine favoritter innen reiselitteraturen. Du skal ikke se bort i fra at jeg skriver et par ord om disse bøkene også en vakker dag. Men først en kort liten forelesning.


En kort forelesning

Som sjanger er reiselitteratur en hybrid. Den spenner over flere kategorier og disipliner. Den er en lekende sjanger i den forstand at den leker seg med andre litterære sjangere og andre fagområder. Det lånes fritt fra blant annet historie, geografi og antropologi.

Men å kalle reiselitteraturen for en sjanger er å innsnevre dens virkefelt. Ved å sjangerbestemme en bok vil man henspille på leserens forventninger til hva som man kan finne innenfor dette litterære slektskapet som boken viser seg å være en del av. Å sjangerbestemme en bok er å sette en merkelapp som gjør noe med hvordan leseren møter boken på. Ettersom reiselitterauren opptar så ulike stilarter i seg gjør at man kan se på reiselitteraturen som et eget felt. Er så reiselitteraturen både en sjanger og et felt? Svaret på dette kan sees i forhold til reiselittaturens vesen.

Reiselitteratur er litteratur skrevet av reisende som skriver om sine opplevelser og erfaringer. Reiselitteratur omfatter også skribenter og forfattere som har reist for skrive om sin reise. Disse blir gitt ut i form av biografiske, selvbiografiske eller dokumentariske skildringer, eksempelvis i
memoarer og reisedagbøker.

Reiselitteraturens vesen kan også sees i forhold til det hva den er og hva den ikke er. En reiseskildring kan forekomme i blogger, mail og tekstmeldinger.

Videre kan man peke på skillet mellom en reiseskildring og en reiseguide. En reiseguide er skrevet for å opplyse reiselystne som skal til et bestemt reisemål. Med et nøkternt og faktabasert språk får leseren detaljrik informasjon om reisemålet. Reiseskildringer er derimot addressert til de som ikke nødvendigvis skal reise selv. Reiseskildringer kan inspirere til å reise i fotsporene på bakgrunn av reisebeskrivelser skrevet av andre. Dette eksemplet viser at man har foretatt en reise i tid og rom.

Hvis man ikke skal reise selv, så har man i alle fall en levende beskrivelse om en reise. Samtidig er det ikke noe i veien for at reiseguider kan oppleves som skildringer av reisemål som man kan nyte som lenestolreisende.

Virkemidler

Virkelmidlene som benyttes innen reiselitteraturen er så mangslungne at dette er med på utvide begrepet reiselitteratur som sjanger til å kalle det for et eget felt innen litteraturvitenskapen.

Bruk av presens er en av de mest vanlige grepene innen reiselitteraturen. Man vil med dette gi inntrykk av at man er tilstede der og da selv om hendelsen er et tilbakelagt stadium. I forlengelsen av presens har man historisk presens. Historisk presens er å gjengi det som har skjedd for en lang tid tilbake, som om det skjer der og da underveis på reisen. Et annet virkemiddel som ofte brukes innen reisebeskrivelser er bruk av illustrasjoner. Ved siden av å dokumentere reisen skriftlig, skildres opplevelsene ved bruk av tegninger, fotografier og kart. Der det oppsiktsvekkende uteblir, forsøker forfatteren å gjøre det påfallende interessant ved bruk av litterære grep. Overdrivelse, metaforer og gjentakelser er noen litterære grep som blir tatt i bruk.


Reiselitteraturen er selv på reise

I forhold til den mer tradisjonelle reisedagboken eller reiseskildringen som blir sett på som dokumentarisk og faktabasert, kan reiser også dukke opp i fiktiv litteratur. Reiseskildringer opptrer også i de mer 'rene' skjønnlitterære sjangrene som blant annet dikt, noveller, brev, dagbøker, memoarer, erindringer, repotasjebøker, essay, skisser, sangtekster, tegneserier, grafiske romaner og romaner. Romansjangeren gir mange muligheter for reiselitteraturen. Man finner reiseskildringer i den mer tradisjonelle romanen med ett fiktivt plott med fiktive figurer. Det finnes også reiseskildringer i den dokumentariske romanen med blanding av ett virkelig og ett fiktivt plott med en blanding av fiktive og virkelige figurer.

Som sagt så blandes det fiktive og det faktabaserte i reiselitteratur. Grensen mellom det sannsynlige og det usannsynlige er vag. Forfatteren ønsker ofte å bevise at det som beskrives er sant. Forfatteren prøver dermed å overbevise leseren om at det hun forteller er sant.

Videre har man skillet mellom reiseskildringer skrevet av vitenskapsmenn, journalister og skjønnlitterære forfattere. Vitenskapsmennene som reiste på vegne av sine oppdragsgivere hadde fokus på innholdet i sine vitenskapelige reiseberetninger ettersom de skulle levere. De hadde i oppgave å kartlegge verden, idag er det ingen hvite flekker på kartet, derfor kartlegger en reiseforfatter seg selv.

Gjennom 1900-tallet økte antallet av skjønnlitterære forfattere som reiste og skrev om det de opplevde. Skjønnlitterære forfattere har brukt reisen til å finne inspirasjon i sitt liv og virke. En ytre reise blir på mange måter en indre reise. Sett i betraktning til de vitenskapelige reisene, har reiseskildringene fra 1900-tallet og utover blitt mer eksperimentelle i forhold til innhold og form.

Hvor står så reiselitteraturen i litteraturens verden? Ettersom den er vanskelig å plassere, så blir også det som skrives innenfor dette feltet vanskelig å definere. Reiselitteratur er en blanding av informasjon og underholdning. Etter min mening er det nettopp blandingen av det informative og det underholdende som gjør reiselitteratur så spennende.



Omslagsbildet av Simon Gärdenfors sin Simons 120 dagar er hentet fra
bloggen 120 dagar
Omslagsbildet av Gjennem Montenegro paa ski er hentet fra Agave Books
Omslagsbildet av Fotografen er hentet fra Egmont Serieforlaget
Omslagsbildet av Mot øst med Marco Polo er hentet fra Bokelskere.no
Omslagsbildet av Stig Dagerman sin Tysk höst er hentet fra Norstedts Förlag
Omslagsbildet av Guy Delisle sin Pyongyang hentet fra Aschehoug Forlag

Sproingprisen under Oslo Comics Expo, 29. mai, 2010

Sproingprisen er en pris som gis til norske og utenlandske tegneserieskapere. Prisen ble første gang utdelt i 1987. I år deles prisen ut under Oslo Comics Expo, 29. mai i Oslo.

Sproingprisen utdeles i fire kategorier. Mine favoritter er:

• Vals med Bashir
• Soga om Olav Sleggja
• Nebelgrad Blues - Betongdrømmer
• Kunsten å knyte en knute.

Gi din stemme her.

De nominerte er .....

Beste oversatte serie

• Værverk av Jim Woodring, Jippi forlag
• Monsieur Jean av Dupuy/Berberan, oversatt av Thomas Lundbo, No Comprendo Press
• Mummi bind 2 av Tove Jansson, oversatt av Anders Heger, CappelenDamm
• Piraten Isaac av Christophe Blain, oversatt av Nina Svendsrud, Egmont Serieforlaget
• Vals med Bashir - En krigshistorie fra Libanon av Folman/Polonsky, oversatt av Poul Henrik Poulsson, CappelenDamm

Beste norske serie

• Mare Frigoris av Tor Ærlig – Egmont Serieforlaget
• Soga om Olav Sleggja av Øystein Runde – Det norske Samlaget. Les min mening om boka i denne artikkelen.
  
• Fugløya av Martin Ernstsen – Jippi forlag
• Low Moon av Jason – Magikon
• Horgan av Flu Hartberg – No Comprendo Press
• Serier som vil deg vel av Bendik Kaltenborn – No Comprendo Press

Åpen klasse: Beste serie i serie

• Rabbel bok 3 av Anna Fiske – No Comprendo Press
• Varg Veum: Død mann sladrer ikke av Staalesen / Collins – Vigmostad Bjørke
• Kanon 3 av Kverneland/Fiske – No Comprendo Press
• Nebelgrad Blues: Betongdrømmer av Sigbjørn Lilleeng – Jippi forlag.
• Miranda bok 7: Krystallfjellet av InkaLill – Vigmostad Bjørke

Beste debutant

• Kunsten å knyte en knute av Andrew Page – Jippi forlag
• Ane av Simafi – Schibsted (Publisert i M)
• Evolusjon av Mari Kanstad Johnsen – Jippi forlag (Publisert i Forresten #23)

Omslagsbildet av Vals med Bashir er hentet fra Cappelen Damm.
Omslagsbildet av Nebelgrad Blues er hentet fra Jippi Forlag.
Omslagsbildet av Kunsten å knyte en knute er hentet fra Jippi Forlag.

Soga om Olav Sleggja av Øystein Runde

Soga om Olav Sleggja av Øystein Runde, Det norske Samlaget, 2009.

Snart er det duket for årets Sproingprisutdeling - nærmere bestemt lørdag 29 mai. Etter å ha lest en god bunke norske tegneserier som kom ut i fjor, skjønner jeg at juryen har en vanskelig jobb med å plukke ut en vinner. I år er nemlig seriene som er nominerte innenfor kategorien "Beste norske tegneserie" svært gode. Min favoritt er Soga om Olav Sleggja av Øystein Runde.

Øystein Runde har tidligere gitt ut helte/monster-albumet De fire store: Når de døde våkner. Her møter vi Axel Kielland, Jonas Lie, Bjørnstjerne Bjørnsson og Henrik Ibsen i en helt annen strek enn vi er vant med. Han ble nominert til Sproingprisen for denne tegneserien også. Ellers er han mest kjent for å ha tegnet seriene som Kristopher Schau skrev manus til: Margarin.

Med Soga om Olav Sleggja har Herr Runde igjen skrevet noe som man ikke har sett tidligere i norsk tegneserieverden. Runde har begitt seg inn i sagaverdenen, og Olav Sleggja er en av de tøffeste typene jeg har møtt. Han er en trell som blir fredløs og krever blodhevn. Er det noen som skal lage tegneserieversjoner av den reelle sagalitteraturen, så må det vel være Øystein Runde. Egil Skallagrimsson og Gunnlaug Ormstunge ville ha fått en ny fanskare dersom han hadde tegnet versjon av disse sagene også. Det er mye av nettopp Egil Skallagrimsson og de andre sagaheltene i Øystein Runde sin figur Olav Sleggja. Øystein Runde har klart på et mesterlig vis å skildre en eventyrlig historie lagt til vikingtiden. Man skjønner etter å ha lest boka hvor godt omslaget på boka er.

Midt i den råeste kamphandlinga serverer Runde elegant en illustrasjon av Tor Jonssons dikt "Song til en ein orm". Den norske forfatteren og journalisten Tor Jonsson (1916-1951) skrev dette diktet kort tid før han tok sitt eget liv. (I år er forøvrig Tor Jonssons Dikt i samling for første gang ute i pocket.)

Song til ein orm
Ver ikkje redd meg, orm.
Du som er hata av alle,
er heilag for meg.
Røm ikkje unna meg, orm,
for eg er ikkje eit menneske –
eg vil ikkje knuse ditt hovud.
Sola er di, orm.
Ringe deg saman i fred.
Skuggen min skal ikkje skræme deg,
for no er eg komen til grenselandet,
der minste ormen er meir enn eg.
Stuper eg her ein stad,
kryp då inn i min lekam,
så åndene attanfor alt kan høyre
at endeleg bankar eit levande hjarte
innanfor brynja eg ber –

Diktet kan du se i Runde sin versjon på hjemmesiden til Nynorsksenteret.

Soga om Olav Sleggja er en rå, actionfylt historie som fortjener mange lesere, både de som er interessert i god litteratur eller de som vil lese en knakende god tegneserie i steden for å se en actionfylt film. Denne boka dekker begge behov. Se utdrag fra boka på hjemmesiden til Det norske Samlaget.

Mer om Tor Jonsson finner du blant annet på Store norske leksikon (snl.no)

Omslagsbildet av Soga om Olav Sleggja er hentet fra Det norske Samlaget.
Omslagsbildet av Dikt i samling er hentet fra Det norske Samlaget.

Blodrik og Blodfabrikken av Kari Stai

Blodrik og Blodfabrikken, Kari Stai, Det norske Samlaget, 2010.

Boken handler om Blodrik som arbeider på Blodfabrikken. Han er som navnet tilsier; blodrik. Hans gode venn og kollega Myggen, suger blodet ut av ham og sender det videre til et blodkar. Av blodet lager de chiliketsjup, neglelakk, julepynt og jukseblod. En dag får den trivelige blodkjempen et oppdrag som setter ham på en liten blodprøve. Vanda savner hunden sin og byen hun bor er trist og grå. Boka er rik på ordspill. Den er skrevet med hjertevarme og humor:

Etterpå sit dei og ser på hjartehimmelen og et blodappelsin.
Skyene ser ut som lastebåtar der dei glir over himmelen med hjarte i.
- Trur du planen klaffar? spør Vanda.
- Vi får vente og sjå, seier Blodrik.
Myggen seier ingenting. Han er sliten og har blodsmak i munnen.

Kari Stai har stått for hele utformingen av boka; design, tekst og bilde. Det har blitt en fin billedbok for store og små. Den er rett og slett godt gjennomført fra start til mål. En enkel og god historie som vil fenge mange lesere. Fargerik.

Billedboken Blodkrik og Blodfabrikken er Kari Stai sin andre bok. I 2008 kom Jakob og Neikob. Hun fikk gode kritikker og Kulturdepartementets debutantpris for den. Hun er ellers en allsidig illustratør. I 2009 illustrerte hun blant annet det litterære tidsskriftet Vinduet. Vinduet 2/2009 hadde nemlig den norske barneboka som tema. Lekkert utført! Sjekk ut hennes hjemmeside:karistai.no

Jeg spår kultstatus og spredning av dette gode budskapet ut over landets grenser. Jeg har blitt blodfan av denne boka!

Blodbanken trenger alltid nytt blod. Verv deg som blodgiver hos en blodbank nær deg! Her finner du mer info om Blodbanken i Oslo.

Omslagsbildet av Blodrik og Blodfabrikken er hentet fra Det norske Samlaget.

Debutantkveld på Mono, onsdag 28.april, kl. 19

DEBUTANTKVELD

Forfatterne Gerd Brantenberg og Jan Chr. Næss er kveldens konferansierer når Cafe Mono, flere forlag og Norsk Forfattersentrum inviterer til debutantkveld. Listen er god og lang:

Tina Åmodt - Anleggsprosa, Korprosa/Roman, Kolon forlag. Les her hva jeg mener om boka i denne artikkelen.

Helene Guåker - Kjør, Roman, Cappelen Damm.

Jan Grue - Alt under kontroll, Noveller, Gyldendal.

Thomas Enger - Skinndød, Krimroman, Gyldendal.

Victoria Durnak - Stockholm sier, Dikt, Flamme forlag.

Rannveig Revhaug - IRL, Roman, Flamme forlag.

Ina Åsheim - Mamma vet ikke hva som er deilig, Roman, Forlaget Oktober.

Eirik Skrede - Dødendøden, Dikt, Tiden Norsk Forlag.

Anders T. Andersen - Thomas Olsens første verdenskrig, Roman, Aschehoug.

Are Frode Søholt - Ho står i rommet mitt og brenn, Dikt, Tiden Norsk Forlag.

Bjarte Arneson - Dette forandrer alt, Historier, Tiden Norsk Forlag.

Kathrine Nedrejord - Transit, Roman, Forlaget Oktober.

Magne Hovden - Sameland, Roman, Aschehoug.

Eivind Buene - Enmannsorkester, Roman, Cappelen Damm.

Wencke Mühleisen - Jeg skulle ha løftet deg varsomt over, Nedtegnelser/Kortprosa, Gyldendal. Se min omtale om denne boka i denne artikkelen.

Thomas J. R. Marthinsen - Du, Fortellinger, Gyldendal.

Helga Flatland - Bli hvis du kan. Reis hvis du må. Roman. Aschehoug.

Maria Børja - Voksenting, Roman, Forlaget Oktober.

Mads Skjørberg - Fra gutten som stod ved elven, Dikt, Aschehoug.

Omslagsbildet av Kjør! er hentet fra Cappelen Damm.

Omslagsbildet av Voksenting er hentet fra Forlaget Oktober.

Omslagsbildet av Bli hvis du kan. Reis hvis du må. er hentet fra Aschehoug.

Omslagsbildet av Fra gutten som stod ved elven er hentet fra Aschehoug.

Omslagsbildet av Enmannsorkesteret er hentet fra Cappelen Damm.

I Vinjes fotspor - Litteraturhuset

Mandag 26. april kl. 1930, Litteraturhuset, Amalie Skram, gratis.

I år er det 150 år siden Aasmund Olavsson Vinje skrev reiseskildringen Ferdaminne etter å ha gått strekningen Eidsvoll, Odalen, Kongsvinger, svipptur innom Sverige, opp Østerdalen, Hjerkinn, Orkanger, Trondheim, retur via Nord-Trøndelag, Romsdal og ned Gudbrandsdalen. A. O. Vinje skrev blant annet diktet "Ved Rondane" på denne reisen.

I anledning jubileet har Jon Severud skrevet boken I Vinjes fotspor- Ferdaminne frå sumaren 1860. Sammen med litteraturprofessor Jon Haarberg skal han diskutere dagens reiseskildringer i forhold til A. O Vinje sitt banebrytende verk.

Se mer om arrangementet på hjemmesiden til Litteraturhuset.

Vi sees der!

Omslagsbildet av boken I Vinjes fotspor er hentet fra Det norske Samlaget.
Bildet av Aasmund Olavsson Vinje er hentet fra Wikipedia.

Pelé - Min historie

Pelé - Min historie, Cappelen Damm, 2006.


Høsten 2006 kom selvbiografien til Pelé. Her forteller han for første gang om sitt liv både og utenfor banen. Pelé har fortalt sin historie til Orlando Duarte og Alex Bellos, som har ført boken i pennen. Boken har en muntlig stil, og alt i alt er dette blitt en personlig bok om den levende legenden som fyller 70 år den 23. oktober i år. Boken er oversatt av Anne Kirsti Solheim Larsen.

En perle av en fotballbiografi

Pelé, eller Edson Arantes do Nascimento, som han egentlig heter, vokste opp i den lille landsbyen Bauru i innlandet av Brasil. Som liten spilte han barbent med en ball laget av sokker og andre tøystumper. Laget fikk tilnavnet "De skoløse". Her ble hans særegne spillestil dyrket fram. Hans far Dondinho var i sin tid en meget god fotballspiller. Pelé ble oppmuntret til å satse på fotball.

Pelé hadde en fantastisk karriere som strakk seg over drøye 20 år. Pelé var 16 år gammel da han debuterte på Brasils landslag i 1957. Han deltok i fire verdensmesterskap - 1958, 1962, 1966 og 1970. Mange mener at han var god nok til å delta i 1974, men selv mener han noe annet. Han ble verdensmester for Brasil tre ganger. Han spilte 1367 profesjonelle kamper. Han skåret totalt 1282 mål. Han la fotballskoene på hylla noen uker før han fylte 37 år. I denne boken referer han fra de viktigste kampene han har spilt. Kampene er beskrevet på en leken måte og med et bra driv.

Mens han briljerte på banen, har han hatt det mer ustabilt på hjemmebane. Han har giftet seg to ganger og har fått flere barn utenfor ekteskapene. Men det var ikke bare famileforholdene som har vært turbulente. Flere ville ha en bit av gullfoten Pelé. Han er naiv og tillitsfull overfor sine forretningspartnere. Selv sier han: "Jeg var god i fotball, men ikke så god i forretningslivet" (s. 123). Troen på andre mennesker kostet ham dyrt. Men som mange ganger etter en skade, kom han seg opp av gjeldsgjørma.

Boken er spennende lesning og man får innblikk i nye sider ved Pelé. Visste du for eksempel at han har fått sitt eget frimerke? At han spilte en fiktiv rolle i en populær såpeopera? At han spiller i filmen "Escape to Victory" med blant andre Michael Caine, Hallvar Thoresen, Max von Sydow og Sylvester Stallone? At det er blitt laget flere sanger om ham? At han drømmer om å gi ut en plate med de låtene han selv har komponert på gitar? At han var reservekeeper på både klubblaget og landslaget? At landslaget psykolog testet spillerne i VM i 1958 og fant blant annet Pelé infatil og mente at han manglet kampmoral? At George Best var hans motspiller og Franz Beckenbauer var hans medspiller mens han spilte i Cosmos i USA? At han vurderte å delta i 1986? (tidenes VM etter min mening) At Pelé er et kallenavn som har en fascinerende historie? Men hva er så hemmeligheten bak hans suksessrike liv på fotbalbanen? Noen av svarene får du i denne boken om den største fotballspilleren noensinne.

Omslagsbildet er hentet fra Cappelen Damm.

Aase Gulbrandsen - En reise i kunsten

Kunstneren Aase Gulbrandsen ble født 1927 . Hun er tegner, maler, grafikker og forfatter. Hun har deltatt ved flere utstillinger i inn og utland og har stått for utsmykninger av offentlige institusjoner og privateide storkonserner. Se hele hennes kunstner-cv på hjemmesiden til Press forlag. Mer om Aase Gulbrandsen og hennes kunst finner du ved å lese Sigrid Rømcke Thue sin artikkel Aase Gulbrandsen: En kunstner med mange ansikter. i Kunst og Kultur, nr. 2 1998.

Mitt første møte med Aase Gulbrandsens kunst var høsten 1996 i Bø ved Høgskulen i Telemark. Her fikk jeg øye på bildene hennes ettersom de var en del av utsmykningen ved høyskolens bibliotek. Biblioteket var mitt lille fristed, og jeg fikk dermed god tid til å bli godt kjent hennes bilder. Mitt andre møte med hennes kunst var i 2007, da kom boken Så merkelig.


Boken består av blyant- og kulltegninger, malerier i pastell og olje, litografier, fotografier og tekster. Aase Gulbrandsen har stått for utformingen selv. Jeg synes det er en lekker kunstnerbok. Det er en reise gjennom en kunstners liv og virke. Vi blir kjent med hennes arbeider fra flere epoker, ulike teknikker og ikke minst hennes mange arbeidssteder. Et av dem er atelieret ved Oslo rådhus.

Dette er et absolutt for de som mener å kunne noe om kunst. Det er også for dem (meg inkludert) som lar seg overbegeistre over noe Så merkelig og ubegripelig, men så vakkert.

Å lese boken ble for meg å reise tilbake i tid og sted. Det var jo noe jeg gjenkjente ti år tilbake! Det har jeg fortsatt med og anbefaler alle om å bli kjent med Aase Gulbrandsen via hennes kunst.













Omslagsbildet og portrettbildet er hentet fra Forlaget Press.