Aisato, Hansen, Ousland, Torseter,
Kaltenborn, Sætre, Okstad og Runde
Asbjørnsen & Moe og de gode
hjelperne – En eventyrfeiring
Cappelen Damm, 2013
I 2012 var det 200 år siden Peter
Chistian Ambjørnsen ble født. I år er det 200 år siden Jørgen
Moe ble født. Dette markeres med en nyutgivelse av et utvalg på
åtte eventyr. For hvert av eventyrene får vi helt ferske
illustrasjoner. Åtte kunstnere har fått boltre seg fritt blant våre
kjente og kjære eventyr.
Forordet ved Tor Åge Bringsværd er
kunnskapsrikt og interessant. Visste du forresten at de eventyrene
som vi forestiller oss rotekte og urnorske, egentlig stammer fra
India? Han forteller at eventyret hele tiden er på vandring og i
forandring. Derfor er det på sin plass å se på eventyrene med helt
nye øyne.
Ella Okstad sin versjon av «Hvorfor
bjørnen er stubbrumpet» er godmodig og koselig. «Smørbukk» blir
med Lisa Aisato en moderne variant av Theodor Kittelsen. Thore Hansen
vet hvordan uhyggelige troll skal fremstilles i «Småguttene som
traff trollene i Hedalsskogen. Varemerket til tegneserieskaperen,
Øystein Runde, er humor og uventede vendinger. Han har tegnet
«Grisen og levemåten hans» på en morsom måte. Sterkest står
strekene til Øyvind Torseter. Med sin tolkning av «Askeladden som
kappåt med trollet», beviser han at han er blant de beste innen
tegnekunsten i Norge. På ikonmessig vis har Bendik Kaltenborn tolket
det «Det blå båndet». Inga Sætre har latt enkle
tegneseriestriper illustrere «Askeladden som stjal sølvendene til
trollet». Bjørn Ousland har hatt suksess med sine
tegneseriebiografier om kjente nordmenn. Hans oppskrift på
fortellerkunst funker fint på «Graverens fortellinger».
Snipp, snapp, snute, så er denne
eventyrstunden ute. Det hele har blitt et eventyrlig verk. La deg
fortrylle av tekstene. Tekstene holder seg like godt i dag. Med en ny
vri har du mulighet til å bli kjent med klassiske norske
folkeeventyr. Gjennom nye tolkninger ser vi flere nyanser ved
eventyrene. De er grobunn til nye eventyr.