Bokvennen, Vidarforlaget og Transit inviterer til bokfest!

Oslo Bokfestival 2010- Bakgårdsbok

Bokvennen – Vidarforlaget – Transit inviterer til bakgårdsfest - Universitetsgaten 14, Lørdag 18. september - Søndag 19.september.

En ny forlagskonstellasjon har i løpet av de siste årene sett dagens lys, eid og drevet Gunnar R. Totland og Elisabeth Skjervum Hole. I virksomhetens forlagsportefølje befinner seg det filosofisk orienterte Vidarforlaget, som også utgir tidsskriftet Personae; Bokvennen Forlag, forlaget for oversatte klassikere med eget litterært magasin; samt forlaget Transit, et bredt orientert allmennforlag, der utgivelsene spenner fra barnebøker, norsk skjønnlitteratur, dokumentar- og debattbøker og skriftserien P2-akademiet.

Program

Lørdag 18.september

Kl 12:00.

Dørene åpnes. Bakgårdsalget starter. Forlagene har med lykt og lupe funnet boksskatter fra loft og kjeller.

Kl 12:30

Krabbeskipet av Takiji Kobayashi.

Krabbeskipet er en japanskproletarroman fra 1929 som igjen er blitt særdeles aktuell. Boken

har fåttt en voldsom renessanse i Japan: dagens arbeidere kjenner seg igjen i de umenneskelige forholdene Kobayashi beskriver. Møt Magne Tørring, som har oversatt romanen til norsk.

Opplesninger fra novelleantologien Løsrivelse. Ida Zachariassen Sagberg leser «Plaster på såret». Andreas Bjåstad leser «Skuggeland».

Kl 14:30.

Frances H. Burnett – «The Romantic Lady». Frances H. Burnett (1849–1924) er en av barne- og ungdomslitteraturens store forfattere. Opplesning ved Torstein Bugge Høverstad, som har oversatt Lille Lord Fauntleroy, En liten prinsesse og Den hemmelige hagen.

Opplesning fra novelleantologien Løsrivelse. Annlaug Selstø leser «00.43».

Kl 16:00.

Hvem var Sigurd Mathiesen? Romanen Hide Unas og kortprosasamlingen Unge sjæle, begge utgitt i 1903, er begge å betrakte som moderne klassikere. Bokvennen Forlag gjenutgir bøkene på nytt, og inviterer publikum til et foredrag ved Mathiesen-biograf Knut Brynhildsvold. Brynhildsvold har skrevet etterord til både Hide Unas og Unge sjæle.

Kl 18:00.

Diktopplesning ved Ove Røsbak og Geir Uthaug. Ove Røsbak leser fra sin kommende diktsamling, og Geir Uthaug leser fra Ad Astra – dikt og gjendiktninger. Velkommen til en kveld i poesiens verden!

Opplesninger fra novelleantologien Løsrivelse.

Kjersti Kollbotn leser «Hardt saman». Andreas Seland leser «Andre kjærlighet».

Kl 20:00

Lansering av nye Bokvennen litterært magasin.

Dette nummeret er utelukkende viet dramatikk og dramatikere. Til lanseringen kommer Jan Erik Vold, Mette Karlsvik og Johan Harstad.

Søndag 18.september

Kl 12:00.

Dørene åpnes. Bakgårdsalget fortsetter.

Kl 13:00.

Aristoteles´ betraktninger over sjelen. Tore Frost har oversatt Aristoteles´ Om sjelen til norsk. Foredrag ved oversetteren.

Opplesninger fra novelleantologien Løsrivelse. Kristin Lind leser «Det kjennes ikke helt». Helene Guåker leser «Jonas».

Kl 14:30.

Møt Vidkun Quisling. Folkefrelseren er Kolbjørn Brekstads andre bind i romantrilogien om Vidkun Quisling. Første bind, Heroisme og svik, utkom i fjor, og med årets bok beskriver forfatteren Quislings virksomhet i tidsrommet 1930–1939. Kolbjørn Brekstad i samtale med historiker Tore Pryser.

Kl 16:00.

Filosofisk – fra Machiavelli til Swedenborg. Høsten 2010 kommer flere sentrale filosofiske verk for første gang på norsk av blant annet Mill, Rousseau, Milton, Descartes, Swedenborg, Machiavelli.

Omslagsbildet av Bokvennen Litterære Magasin 03/2010 er hentet fra Bokvennen forlag.

Omslagsbildet av Den hemmelige hagen er hentet fra Forlaget Transit.

Omslagsbildet av Ad Astra er hentet fra Vidarforlaget.

Omslagsbildet av Folkefrelseren er hentet fra Forlaget Transit.

Omslagsbildet av Krabbeskipet er hentet fra Bokvennen forlag.

Omslagsbildet av Om sjelen er hentet fra Vidarforlaget.

Omslagsbildet av Hide Unas er hentet fra Bokvennen forlag.

Bildet av forlagshuset sin fasade er hentet fra forlagets side på Facebook.

Knausgård og Renberg - litteratur på teaterscenen eller teater på litteraturscenen

Stinn brakke

Litteraturhuset, Oslo, 8. desember 2009.

Det må ha vært rekord i antall besøkende denne kvelden. Det var en hop av litteraturfolk, bokhandlerfolk, journalister, ja nærmest alt som kan krype og gå av lesende mennesker i Oslo. Samtalen gikk over løst og fast blant de som var i salen inntil man fikk øye på hovedpersonene. Da ble det med ett helt stille. Man kunne ta og føle på forventningen blant de som hadde fått tak i billett til dette arrangementet. De som hadde kommet litt for sent satt i etasjen over og fulgte det hele via en storkjerm.

Karl Ove Knausgård leste høyt fra åpningen av Min Kamp 1. Det om døden. Det var dødsens stille i salen. Tore Renberg introduserte seg selv og intervjuobjektet som er både venn og kollega. Han snakket lett om livet. Og det er i disse to innledningene man fikk essensen av hvordan hele seansen skulle bli; nemlig møtet mellom den mørke Knausgård og den lyse Renberg.

Renberg leste høyt fra brev som Knausgård hadde skrevet til ham i den tiden de har kjent hverandre. Bruddstykkene fra brevene var nesten identisk med ordlyden man kjenner fra Knausgårds tekster. Dette ble senere en del av samtalen.

I hovedsak snakket de om hans siste prosjekt; Min Kamp 1, 2, 3, 4, 5, 6. Om det å minnes. Om det å utlevere. Om det essayistiske hos Knausgård, som etter min mening er det sterkeste i tekstene hans. Det er noe musikalsk i Knausgård sin skrivemåte. Nærmest som en dj forteller han om en episode i sitt liv som senere blir trukket ut i en digresjon som tar opp en ny digresjon for deretter komme tilbake til utgangspunktet.

Det var mye snakk om Knausgård og Renbergs favorittforfattere, blant annet Jon Fosse, Stig Larsson, Marcel Proust og Lars Norén. Dette er forfattere som har hatt en stor betydning for dem begge. Marcel Proust er en forfatter som har blitt trukket fram i forbindelse litteraturkritikk av Min Kamp. Flere sammenligner Proust sitt store verk På sporet av den tapte tid med Min Kamp. Personlig synes jeg at det er mer riktig å trekke fram likhetene mellom Stig Larsson sin diktprosasamling Natta de mina og Min Kamp. Til felles for disse to bøkene er at det er snakk om fiksjon om blant annet det å minnes, det å utlevere seg selv og sine nærmeste. En annen likhet er å kunne skrive seg selv inn i litteratuhistorien. Dette skriver Stig Larsson:

En på alla sätt och vis fantastisk idé: att människor långt efter min död kunde intressera sig för, exempelvis "var jag hade rest". Om jag nu just den här veckan var ovanligt solbränd - eller skulle inte alls ha solat, fortfarande blek. Människor som sitter och spekulerar över en massa sådana skitdetaljer från mitt liv (112)

Dette skriver Knausgård i Min Kamp 2: "Du kan gestalte en tur på dass på tyve sider og få folk som leser det, til å bli blanke i øynene".

Selv om disse eksemplene ligner hverandre så er det språklig sett en større avstand mellom disse to verkene.

Det var stille i salen under hele showet forutenom latter og knising da det flere ganger ble sagt vittigheter fra scenen. Avslutningsvis leste Knausgård de to siste sidene fra Min kamp 1. Med dette satte han punktum for en fortreffelig aften på Litteraturhuset, men for noen av oss lesere ble det kun et komma og samtalen gikk videre om hans prosjekt utover kvelden.

Jeg har sjelden sett både forfatter og intervjuer så på hugget som på denne kvelden. Det ble en historisk aften på litteraturhuset. Det var to norske samtidsforfattere i toppform på scenen, en av de bedre samtalene jeg har sett og hørt fra den scenen noensinne. Humor og sorg gikk hånd i hånd.

Men hvor unik var denne kvelden? Etter å ha lagt ut denne teksten på bokelskere.no fikk jeg tilbakemelding om at det nærmest var ordrett det som ble sagt på Litteratursymposiet i Odda et par uker i forveien. Er det sånn at forfattere nå til dags turnerer med sitt show eller er det kun duoen Knausgård & Renberg? De tok med seg fiksjonen inn i litteraturhuset. Det ble litteratur på teaterscenen eller teater på litteraturscenen. Under Oslo Bokfestival 17.- 19. september kan du møte forfatteren Karl Ove Knausgård, fredag 18. september, kl.19:15 i bakgården til Oktober forlag. Jeg tviler ikke på at denne kvelden blir unik!

Bokomslaget til Natta de mina er hentet Albert Bonniers Förlag

Bildet av Tore Renberg og Karl Ove Knausgård er hentet fra Litteratursymposiet

Sigmund Løvåsen
Brakk
Roman
Det Norske Samlaget, 2006.


Det gror godt i litteraturen fra Hedmark!

I 2003 debuterte Sigmund Løvåsen med romanen Nyryddinga. Boken høstet gode kritikker og han ble tildelt Tarjei Vesaas' debutantpris og P2 lytternes romanpris. I 2004 skrev han teaterstykket Daga som turnerte hovedsakelig i Hedmark, men som også gjestet hovedstaden. Teaterstykket har senere kommet ut i bokform på forlaget Det norske Samlaget.

I 2006 kom Løvåsen med Brakk som er en uavhengig oppfølger til Nyryddinga. I Nyryddinga traff vi den ti år gamle Geir, som med sine barneøyne så på verden rundt seg. Han bor på en gård sammen med sine foreldre og en lillebror. Familien driver med saueavl og Geir drømmer om å selv lage en nyrydding. Men ikke alle drømmer går i oppfyllelse. Det sørgelige som skygger for det ellers varme og humoristiske i Nyryddinga omkring farens sykdom blir rammen for Brakk. Faren er død og gårdsbruket er solgt. Moren og broren har flyttet ned til sentrum av bygda. Geir har selv et værelse i leiligheten, men velger i sitt siste år på snekkerlinja å starte med saueavl på leid jord ved barndomshjemmet sitt.

Livet er på tverke

Romanen starter med en dramatisk lamming. Lammet får navnet Tverken etter å ha kommet ut litt på tverke. Livet er også på tverke for Geir som har mistet både sin far og sitt kjære barndomshjem. Han forsøker så godt han kan å gå i farens fotspor som sauebonde. Det er ingen lett oppgave han har tatt på seg og han føler seg mange ganger et nummer for liten. Slitet blir en form for sorgarbeid for Geir. Sigmund Løvåsen tar seg god tid til å beskrive de utfordringene som Geir står ovenfor. Alt er så godt beskrevet at det ikke hersker noen tvil om at han kan det han skriver om. Vi blir kjent med lamming, beite, klipping og slakt. Et år, fire årstider og livets fire faser. Livets opp og nedturer vises gjennom sauens vei opp i fjellet for sommerbeite for å gjøre seg feite. Høsten kommer og de blir geleidet ned til fjøset for klipping av ull før slaktebilen henter dem. Samtidig som sauene sover ufrivillig sammen med bjørn i løpet av sommeren, så går gårdsarbeidet sin gang. Geir står i blant annet med pløying, såing, harving, tromling, steinplukking, inngjerding og snekring, Vi kan nærmest føle med Geir i hans venting på at gresset skal gro seg til og bli til fór for sine dyr. De nære beskrivelsene gjør at vi nesten kan kjenne lukten av både fjøs og av svette etter hardt gårdsarbeid.

En vakker sang om landsbygda

Fortellerstemmen til Sigmund Løvåsen er varm og god. Med stilsikre grep leder han oss gjennom et landskap han kjenner godt. Løvåsen er fra Trysil og har valgt å skrive på nynorsk ettersom det ligger nærmere hans dialekt. Med sitt nøkterne, men dog poetisk språk, kan han sammenlignes blant annet med Tarjei Vesaas, Kristoffer Uppdal, Sigurd Hoel og Olav Dunn. Tematisk er han også beslektet med de mer moderne forfatterne Per Petterson og Jonnny Halberg. Allerhelst er Løvåsen best på være seg selv og dette kommer best fram når han veksler mellom nåtid og fortid. Han skifter mellom Geirs minner fra barndommen, mens hans far ennå lever og til det som er romanens nåtid, noen år etter farens død. Han gjør dette med glidende og glitrende overganger.

Romanen Brakk er en ode til landbruket. En moldmunter sang om bonden. En perle av en roman om livet på landsbygda, langt fra det urbane liv med eksos og bilståk. Enkelte partier er så gode at en litteraturelsker kjenner at han får gode ilinger langs skulderbladene. Man tenker at takk og lov så har vi Sigmund Løvåsen som kan fortelle oss historier som varmer i et ellers kaldt samfunn. Jeg rekker en takk til herr Løvåsen og gir ham ”Ei nos mot kjaken som takk.” (s.157).

Omslagsbildet er hentet fra: Det norske Samlaget

Biblioteket

Biblioteket har en stor betydning for meg. Jeg er fra en liten bygd hvor toget stopper tre ganger i døgnet, men bare hvis du sier i fra at du skal av. Da jeg var liten stoppet også bokbussen der. Det var en stor begivenhet hver gang jeg kunne fylle en pose med bøker på bokbussen. Det første jeg gjør når jeg kommer til et sted hvor jeg skal være et par dager, er å oppsøke stedets bibliotek. Det varmer et litteraturhjerte at flere bibliotek har blitt rustet opp. Min drøm er at bokbussen skal vende tilbake til de stedene som ikke har bibliotek. Inntil videre er jeg en storforbruker av "Mappa mi" hos Deichmanske.

Det gode, gamle biblioteket

Bildet til høyre er fra det nye biblioteket i Sør-Odal (Bildet av biblioteket er hentet fra lokalavisen Glåmdalen). Biblioteket ble innviet i forbindelse med åpningen av det nye rådhuset på Skarners. Besøk bibliotekets facebookside. Norsk bibliotekforening er også aktive på facebook. Sjekk ut deres side!

Skarnes, Kongsvinger, Bø, Lillehammer, Kristiansand. Hvert et lite tettsted eller by har sitt eget bibliotek. Mens jeg var student fant jeg min rolige krok ved studiestedets bibliotek. Hovedbibiloteket ved Universitetet i Oslo er i særklasse når det gjelder studentbiblioteker. Universitetet huser et praktbygg med stor boltreplass for mennesker, bøker og tidsskrifter. Det er rett og slett en fryd å besøke de mange magasinene.

Etter studietiden og boende i Oslo er jeg hyppig gjest ved Deichmanske og Nasjonalbiblioteket. Mappa mi ved Deichmanske er en enkel funksjon hvor du kan bestille bøker via nettet. Her kan du velge hvilken filial i Norge du ønsker å låne boka. For et par år siden fant jeg via nettsiden til Kongsvinger bibliotek en lydkasett som jeg bestilte fra Oslo. Den var klar til bruk i walkmanen min helgen etter. I sommer bestilte jeg et par lydbøker ved Kristiansand Folkebiblioket som lå og ventet på meg da jeg dukket opp.

Bokbåten

Bokbåten Epos er vestlandets flytende bibliotek. Helt siden 1959 har bokbåten vært et tilbud langs vestlandskysten. Bokbåten Epos ble sjøsatt i 1963.

To ganger i året besøker Epos både øyer ytterst i havgapet og bygder inne i fjordene. Den ene turen er i perioden januar-april og den andre turen er i tidsrommet fra september til november.

I 2009 hadde bokbåten 58 stopp fordelt på 22 kommuner i Hordaland. Båten besøkte 40 steder i Sogn og Fjordane båten 40 stader fordelt på 13 kommuner. I Møre og Romsdal var det 70 stoppesteder fordelt på 23 kommuner.

Se bilder og les mer utflytende om bokbåten på hjemmesiden til bokbåten Epos.

Bokbussen

Det var i de tider da bokbussen trillet inn på butikktunet på Galterud. S-laget var stengt, men bokbussen var åpen for inn- og utlån. Med en mil til biblioteket på Kongsvinger og en halvannen mil til biblioteket på Skarnes, så var det omreisende biblioteket en kjærkommen gjest. Nå er for lengst både butikken og bokbussen nedlagt. Selv den ordinære bussen kjører helst på den andre siden av Glomma. Bildet av bokbussen fra Vesterålen er hentet fra Wikipedia.

Nordland fylkesbibliotek markerer "Lesåret 2010" med å overrekke bokgaver til de fem bokbussene i fylket. Les mer om dette på hjemmesiden til Foreningen !Les.

Bokbussen i Rana kommune begynte sine høstruter 26. august. Besøk bokbussen sin hjemmeside for mer informasjon. Bokbussen i Trøndelag er også på veien. De har sin egen facebookside.

Bokbussen i Bergen parkerte det rullende biblioteket 17. desember 2010. Flere gode krefter ønsker å få tilbake dette tilbudet. Det er blant annet blitt laget en facebookgruppe om å få den tilbake på veien.

Kjersti Rorgemoen debuterte med prosasamlingen Purkene snudde seg (2009). Den inneholder blant annet teksten "Bokbussen". Les andre utdrag fra Purkene snudde seg på Kolon forlag.

Full oversikt over bokbusser i Norge finner du på hjemmesiden til Norsk Bibliotekforening.

Trailerbiblioteket

Et bibliotek som står stille langs veien for de som reiser en del er de mange veikroene. Flere veikroer har nå hyller fylt med lydbøker for de som kjører trailer.

Flere har byttet ut den trådløse mobilen med en lydbok mens de kjører lange strekninger på jobb.

Selv har jeg ikke hørt lydbok mens jeg kjører. Til det kjører jeg altfor lite bil, men jeg er en ivrig boklytter mens jeg går eller sykler.

Les mer om denne gladsaken her: Nrk.no

Strandbiblioteket København

Fra en campingvogn har København Kommune nå tatt med seg biblioteket ut til Amager Strandpark. Her kan man låne både barne- og voksenbøker, tidsskrifter og mp3-spillere. Man har anledning til å låne med seg bøkene hjem, mens mp3-spillerne og tidsskriftene må leveres samme dag som man låner dem.

Strandbibiloteket har åpent alle hverdager fra 13-18, hvis solen skinner - og frem til slutten av august. Campingvogna er parkert ved Strandstation 1. For mer info besøk deres hjemmeside og facebookside.

Bok i butikk

Nedleggelser av bokbusser er i frammarsj. Det samme gjelder lokale fililaler som ikke lønner seg. Samtidig er ordningen "Bok i butikk" i stadig vekst. Kommuner rundt omkring i landet har startet samarbeid med den lokale landhandleren om utlån av bøker. Ordningene er ulike fra kommune til kommune.

Joker Bjelland har det meste. Forutenom om salg av matvarer, lokale historiebøker, fiskekort, apotekutsalg, og banktjeneste en dag i uken. En liten del av butikken er reservert et lite utvalg av bøker til utlån. I 2009 fikk de tildelt prisen ”Årets nærbutikk i Agder”. Bildet til høyre er hentet fra deres facebookside. De var den første butikken som startet denne ordningen. Flere har kastet seg på Bok i butikk-bølgen.

Vindafjord kommune har ordnet det slik at når biblioteket får bestilling, henter bibliotekaren det bestilte på hylla, låner det ut, pakker det og kjører til avhenting på 4 plasser i kommunen: Joker- Vikedal, Joker- Vikebygd, Shell- Knapphus og Westcon. Disse stedene her innleveringskasse, slik at lånte bøker lett kan leveres tilbake.

Grong kommune har bestemt seg for å legge ned sin filial på Harran. Grong kommune har derfor inngått en avtale med Coop Marked Harran om å ha "Bok i butikk". En dag i uka vil det være tilstede en bibliotekansatt fra folkebiblioteket for å ivareta det bibliotekfaglige med blant annet bestilling av nye bøker, utsteding av lånekort og bibliotekspørsmål fra lånerne.

Fjordabui er et herlig kapittel for seg selv. Dette er butikken som har klort seg fast i den fjordlige delen av landet. Trussel om nedleggelse fikk innbyggerne i Framfjord i Vik i Sogn til å tenke alternativt. Idag huser Fjorden Nærbutikk dagligvarer med ferske brød hver dag, lokalproduserte varer, fiskeutstyr, badeutstyr, husflid og turkart for Vik. I tillegg har de en minikafé med pubkvelder, matlevering etter bestilling, sykkelutleie og sist men ikke minst utlån av bøker.

Er boken utsolgt fra forlaget sier du? Be forlaget trykke opp boken på nytt eller oppsøk dit nærmeste bibliotek!

Fotballkrigen av Ryszard Kapuscinki

Ryszard Kapuscinski, Fotballkrigen - En reportasjereise i Afrika og Latin – Amerika, Aschehoug, Spor Pocket, 2006.


Reiselitteratur med fotball som ramme
Ryszard Kapuscinskis Fotballkrigen - En reportasjereise i Afrika og Latin – Amerika. Boken kom første gang på norsk i 1992, våren 2006 kom den i pocket. Det er en glede å se at boken fremdeles selger.

Året er 1969. Den polske journalisten Ryszard Kapucinski sitter i Mexico og leser i en avis at Honduras og El Salvador har spilt en kvalifiseringskamp for å komme til VM i Mexico, 1970. Han værer at noe er i gjære i grenseområdet mellom Honduras og El Salvador. Han tar første fly til Honduras’ hovedstad, Tegucigalpa.

Fotballkrigen
Hva skjer med to land som til daglig lever i fattigdom og nød, når muligheten for å vise seg fram for hele verden dukker opp? Vil man godta at nabolandet skal få leke med de store gutta, mens du sitter igjen med elendighet opp etter ørene og lite å trøste seg med? I et område hvor grensen mellom fotball, religion og politikk er vag, hjelper det ikke at det spilles om å være med i VM i fotball!

Det er stor fattigdom i begge land. El Salvador er i tillegg overbefolket. En kvart million mennesker har immigrert til Honduras og slått seg ned som bønder i grensetraktene. Myndighetene i Honduras har innført en landreform og immigrantene får en brutal håndtering. Men hvor skal de gjøre av seg? I deres hjemland frykter regjeringen at de hjemvendte skal starte en revolusjon på grunn av landets tilstand. Myndighetene i landene løser problemene med en skitten ordkrig. Den verbale krigen forvandler seg til en blodig krig. Men først skal det spilles fotball!

Den første kampen blir spilt i Honduras, den 8. Juni 1969. Hjemmelagets tilhengere har holdt sine motstandere våkne gjennom hele natten ved å holde et forferdelig leven utenfor spillernes hotell. Honduras vinner 1-0. Ryszard Kapuscinski forteller om en atten år gammel jente fra El Salvador som har skutt seg selv med farens pistol på grunn av tapet. Begravelsen blir overført direkte på den nasjonale TV-kanalen med presidenten, regjeringen og fotballandslaget i spissen.

Dette er rammen for returkampen som går en uke senere på Flor Blanca stadion i El Salvador. Hjemmelaget vinner kampen 3-0. Treneren til Honduras sukker lettende. Spillerne fra Honduras kommer seg trygt hjem, men to tilhengere blir drept, mange blir skadet. Honduras kaster ut 100 000 immigranter. Grensene blir stengt. El Salvador slipper de første bombene. Honduras svarer i samme ordlag. Fotballkrigen er i gang, og nok en gang er Kapuscinski fanget i en konflikt i et fremmed land. Han drar til fronten og treffer mange triste skjebner i en krig som varer i 100 timer. I løpet av fem dager dør seks tusen mennesker, tolv tusen blir såret, de fleste sivile. Femti tusen har blitt husløse og landsbyer brent til grunnen.

Dette skjedde i en tid da verden fulgte spent med på Apollo 11s ferd og det første skritt på månen. Men man behøver ikke å være rakettforsker for å skjønne at to fotballkamper hadde en finger med i spillet når det gjelder krigen mellom Honduras og El Salvador. Ryszard Kapuscinski var til stede og skrev en spennende bok om dette.

Musikalske sommerkvelder ved Søgne gamle prestegård 28.juli - 4. august

Gitaristen Petter Richter inviterer til musikalske sommerkvelder ved Søgne gamle prestegård, 28. juli - 4. august.

I løpet av tre dager vil man få servert klassisk musikk, sang og kunst plukket fra øverste hylle innen kunst og kultur i Norge.

Ta turen innom Søgne og opplev skjønnlitteratur, skjønn sang og musikk i vakre omgivelser på et av de mange perlene i sørlandets skjærgård.



Onsdag 28. Juli:

Cellolegenden Aage Kvalbein spiller musikk som er skrevet, eller inspirert, av Johann Sebastian Bach.

Den svenske maleren Christopher Rådlund male ett bilde på scenen i løpet av konserten, inspirert av Bach og det sørlandske landskap.

Søndag 1. August:

Sangeren Henrik Hundsnes vil ta oss med inn i de tidløse melodiers verden der sanger av blant annet John Dowland, Carl Michael Bellman og Edvard Grieg står sentralt, med tekstinnslag av Bjørnstjerne Bjørnson. Gitaristen Petter Richter akkompagnerer på gitar. Mer info om klassegitaristen finner du blant annet på siden til KSMM.

Det blir dessuten en ekstra bonus: Fiolinsten Bjarne Magnus Jensen fra Kristiansand blir med og markerer at det er 200 år siden Ole Bull ble født. Ole Bull hadde et av sine mange tilholdssted på Sørlandet. Ole Bull besøkte Søgne gamle prestegård flere ganger mens Peder Bjørnson var sokneprest ved Søgne og Lunde kirke.

Onsdag 4. August:

Fiolisten Bård Monsen og de klassiske gitarkameratene spiller musikk fra latinske land som Spania, Frankrike og Italia.

Det litterære innslaget dette året blir at forfatteren og gjendikteren Geir Uthaug leser utdrag fra sin gjendiktning av Lord Byrons "Don Juan". Den er å finne i sin helhet i to bind utgitt på Bokvennen forlag. Også Uthaug har tilknytning til Sørlandet. Han har skrevet biografien om Henrik Wergeland.


Billetter selges i døren. Pris: 150,-

Alle konsertene begynner kl. 19:00 og finner sted på Søgne gamle prestegård. Søgnetunet, 4640 Søgne, Telefon: 38 05 43 00.





Bildet av Aage Kvalbein er hentet fra Facebookgruppa Musikalske sommerkvelder ved Petter Richter.
Bildet av Søgne gamle prestegård er hentet fra Wikipedia.
Bildet av de klassiske gitarkameratene er hentet fra Fred Huvenes sitt mobilkamera. Bildet er tatt på Lompa.
Omslagsbildet av Don Juan er hentet fra Bokvennen forlag.

Tar litteraturen sommerferie?

Det er sommer og tid for bading og dyplesning. Her er noen av mine førstevalg for sommerferien.

I sommer har jeg ladet opp ipoden med klassiske og ferske lydbøker. Her kan jeg blant annet nevne Ned til hundene av Helle Helle, På kjøret av Jack Keorauck. Imot kunsten av Tomas Espedal, Fluenes herre av William Golding, Radioteatrets versjon av Dødens drabanter av Gunnar Staalesen, Edvard Hoem sin Faderen. Kjenner jeg meg rett så blir det nok flere hørespill også.

Jeg har tenkt å se på et par svenske forfattere som kanskje kan fortjene en norsk språkdrakt. På norsk vil det være lettere å nå ut til norske lesere. Hvis man ikke tar den mer lettvinte varianten som Aftenposten tok da Jonas Hassen Khemiri sin Montecore forelå på norsk. De valgte nemlig å la være å anmelde eller skrive om den norske versjonen ettersom de hadde en liten anmeldelse på boken da den kom ut i Sverige. Først vil jeg nok ta en titt på Sara Villius sin bok Sex.

Ellers har jeg tenkt å se på noen som jeg har fått anbefalt av venner og kjente. En av dem er antologien Løsrivelse.

Dette er litt av det jeg har tenkt å sette av tid til å lese i sommer. Men hva har du tenkt å lese i sommer? Kanskje en av dine anbefalinger vil bli høstens sclager?

God sommer og god lesning!






Omslagsbildet av Sex er hentet fra Norstedts förlag.
Omslagsbildet av Dødens drabanter er hentet fra Lydbokforlaget.
Omslagsbildet av Løsrivelse er hentet fra Bokvennen Forlag.

Gjesteblogger Peder Knutsen Samdal om fotballmagasinet Josimar

Fotballmagasinet Josimar

I disse dager fyller tidenes beste, norske fotballmagasin ett år. Lenge fantes det ingen gode alternativer for den som verdsatte det skrevne ord om fotballen, men så, ut av intet, dukket Frode da Costa-Lia opp med sitt Josimar.


I det siste nummeret, som selvfølgelig er tilegnet VM, kan man blant annet lese en taktikkartikkel om angrepsmønstrene til Brasil, Argentina og Spania, den historieinteresserte kan lese om viktigheten av Tysklands VM-gull fra 1954, den som er glad i de nest beste, kan lese Lasse Midtuns artikkel De vakre taperne, som handler om gode VM-lag som av ulike grunner ikke nådde helt til topps, mens den mer filosofisk anlagte kan lese et intervju med Sean Smith under tittelen Fotball og den televisuelle kroppens politikk.


Ja, du leste riktig. Dette er Josimar! Norges beste fotballmagasin.


Av Peder Knutsen Samdal



Omslagsbildet av Josimar 4/2010 er hentet fra magasinet Josimar.

Gjesteblogger Peder Knutsen Samdal om forfatterlandslaget i fotball sin bok VM 2010

VM 2010 – 32 land 33 tekster

I anledning sommerens VM-sluttspill, slo forfatterlandslaget i fotball til og skrev en antologi om alle deltakernasjonene, inkludert en tekst om Irland som ble handset ut av sluttspillet. 32 forfattere, der de fleste har representert det norske forfatterlandslaget, har altså lagd en omfattende antologi. Jeg skal ikke gå igjen tekst for tekst, i stedet vil jeg komme med en generell kommentar til hele boken, før jeg tilslutt trekker fram de tekstene som i mine øyne setter ballen i mål med et brassespark.


Det sier nærmest seg selv at en slik antologi vil variere i innhold og stil. Dette skal i utgangspunktet være en antologis styrke, men det kan også slå tilbake på den. Nå vet jeg ikke hvor mye arbeid redaktørene la ned i å koblingene mellom forfatter og land. I visse tilfeller er det opplagt, for eksempel at Kjetil Siem skriver om Sør-Afrika og at Knut Hoem tar for seg Tyskland. Andre ganger er det helt tilfeldig, som når Carl Frode Tiller representerer Nederland og Tomas Espedal Sveits. Espedal åpner sin tekst med å si: Om sveitsisk fotball vet jeg ingenting. For meg, som heller ikke kan stort om sveitsisk fotball, men som har lyst til å lære, sitter jeg igjen med, ja, ingenting, i hvert fall hva fotball angår. Hvor hardt forsøkte redaktørene å finne et landslag som Espedal passet til?


Når jeg leser en antologi om landslagene som er med i VM, tar jeg som en selvfølge at man også skal få et innblikk i disse lagene. Dette er dessverre ikke alltid tilfelle i denne boken. Hvis koblingene mellom forfatter og landslag hadde vært mer lystbetonte, ville boken vært mange hakk sterkere. Forfatteren skal selvfølgelig ikke ramse opp fakta om sitt land og landslag, men sette sin litterære stil i møtet med landslaget. Når forfatteren ikke kjenner til landslaget han skal skrive om, sier det seg selv at dette blir en vanskelig oppgave.De tilsynelatende tilfeldige koblingene har heldigvis noen hederlige unntak.

Tormod Haugland skriver underholdende om Paraguay og er freidig nok til å fortelle oss hvordan gruppen ender, rundt to måneder før den første kampen er spilt. Naturligvis tipper Haugland Paraguay på førsteplass, noe han fikk helt rett i. Den eneste svakheten i tabelltippingen, er undervurderingen av New Zealand, som med sine tre uavgjortresultater, vil bli stående som det eneste laget som ikke tapte i dette VM-sluttspillet, dersom Ghana, Tyskland eller Spania skulle vinne finalen.


En annen heldig kobling er Bjørn Espen Almaas og Nigeria. Almaas bruker sine skrivekunster og lager en intrikat fortelling mellom en ung norsk mann og en nigeriansk bankdirektør som kontakter ham på e-post. I stedet for å kaste seg med på svindlerens opplegg, forteller nordmannen om sin vanskelige hverdag som forfatter og nylig separert småbarnsfar. Som et bakteppe i fortellingen ligger den mye omtalte John Obi Mikel-saken. Denne teksten er en av antologiens høydepunkt.


En annen godbit er Oddmund F. J. Vaagsholms tekst om England. Nå kan man selvfølgelig si at det er enklere for en nordmann å skrive om England enn om for eksempel Slovenia eller Slovakia, uansett, Vaagsholm og England er en drømmekombinasjon. Åpningssetningen lyder: England er verdens beste fotballag. Mange vil sikkert le av denne påstanden, men Vaagsholm er dønn alvorlig. England er verdens beste fotballag, det er ikke Englands skyld at de kun har vunnet VM én gang, det er markedskreftenes makt over VM som er ansvarlige for Englands nitriste VM-historie. Igjennom hele teksten argumenterer han saklig for sin påstand. Han går også inn i en større diskusjon, om hva fotball er og hva fotball bør være – hva er det vi verdsetter ved fotballen og hvordan kan verdiene best bevares. Dette er meget god lesning, og lyser opp i en antologi, som varierer i kvalitet.


Av Peder Knutsen Samdal

Antologien består av følgende forfattere og tekster:

Aksel Selmer - Mexico, Kjetil Siem - Sør-Afrika, Erik Ingebrigtsen - Irland og Frankrike, Stig Aasvik - Uruguay, Brynjulf Jung Tjønn - Sør-Afrika, Karl Ove Knausgård - Argentina, Bjørn Esben Almaas - Nigeria, Steffen Sørum - Hellas, Erlend O. Nødtvedt - Algerie, Oddmund F. J. Vaagsholm - England, Gunstein Bakke - Slovenia, Christian Valeur - USA, Knut Hoem - Tyskland, Thomas Marco Blatt - Serbia, Eivind H. Evjemo - Ghana, Henning Bergsvåg - Australia, Ola By Rise - Kamerun, Romeo Gill - Japan, Agnar Lirhus - Danmark, Carl Frode Tiller - Nederland, Tormod Haugland - Paraguay, Tor Even Svanes - Italia, Endre Ruset - Slovakia, Jo Fenne - New Zealand, Egil "Drillo" Olsen - Brasil, Dag Solstad - Nord-Korea, Jo Sannem - Portugal, Alf Kjetil Valgermo - Elfenbenkysten, Joachim Førsund - Honduras, Bjarte Samuelsen - Chile, Johan Mjønes - Spania, Tomas Espedal - Sveits.



Omslagsbildet av VM 2010 er hentet fra Publicom Forlag.

Garderobelesning - en samtale med Monica Helvig

Den lille rødstrupe er et litterært organ for Cheltenham Town supporterklubb i Norge. Den lille rødstrupe har som syfte at litteratur og fotball og annen idrett spiller på samme lag. Som litteraturfrelst fotballtilhenger ville jeg finne noen som kunne sette ord på samholdet mellom litteratur og idrett.

Jeg tok kontakt med Monica Helvig som er prosjektleder for Foreningen !Les. God fornøyelse!


En peptalk i garderoben om litteratur og idrett.
Kan litteratur og idrett forenes eller spiller de i hver sin elite? Den lille rødstrupe har vært så heldig å få en liten samtale med Monica Helvig. Hun er prosjektleder for Idrett og lesing i regi av Foreningen! Les.

Kan du kort fortelle hva "Idrett og lesing" er for noe?

Idrett og lesing er et prosjekt, som primært retter seg mot ungdom i alderen 13-19 år. Det lever fortsatt en myte om at idrettsutøvere ikke leser bøker. En typisk leser er en boknerd med tykke brilleglass, og utrent kropp. Vi ønsker å avlive disse mytene ved å vise at toppidrettsutøvere faktisk leser. Dette tror vi vil inspirere ungdom i idrettslag til å være mer åpne for litteratur. Etter hvert vil lokale bibliotek bli knyttet til prosjektet, og tilby ”garderobebibliotekarer” til klubbene. Hele prosjektet er tuftet på leselyst og ikke lesetvang. Formidlingen blir derfor helt essensiell.

Hvorfor bør flere lese bøker. Mener dere at det er nødvendig å lese?

Foreningen! Les sitt grunnlag er leselyst. Hovedårsaken til at flere bør lese bøker er derfor gleden, og de positive opplevelsene man får av litteratur. Det er heller ingen ulempe at det trigger fantasien, litteratur kan skape de fantastiske bilder i hodene våre. Videre viser undersøkelser at lesende barn og ungdom generelt blir flinkere på skolen, og spesielt i å uttrykke seg skriftlig. Jeg mener også at litteratur er viktig for en nasjon, som en kulturell, språklig og meningsdannende faktor.

Finnes det god og dårlig litteratur? Hva er i så fall dårlig litteratur og hva er god litteratur?

I utgangspunktet vil jeg si at god litteratur er den litteraturen DU liker å lese, det er altså personavhengig. Jeg mener generelt at det litt for mye ”litteratursnobberi”, og det tror jeg virker ekskluderende for mange.

Finnes det farlig eller skadelig litteratur?

Vel, jeg tror eksempelvis at American Psycho ikke vil virke direkte oppbyggende på en 8 åring, og personvern er selvfølgelig viktig i bøker basert på virkelige personer, men som utganspunkt vil jeg ikke si at det finnes farlig litteratur, uten at jeg har tenkt veldig nøye over det.

Hvorfor har du valgt å henvende deg til idrettsutøvere om deres lesevaner?

Foreningen !les ønsker å bruke toppidrettsutøvere, som gode forbilder for ungdom som driver breddeidrett. Jeg mener at det kan påvirke, og mange vil sikkert la seg inspirere til å lese bøker, som deres idrettsidoler anbefaler.

Du har fått flere idrettsutøvere til å fortelle om sin favorittbok. Hvilken bok eller hvilke bøker har gjort mest inntrykk på deg og hvorfor vil du anbefale den eller de?

For meg er en virkelig god bok – en bok som blir sittende i meg, og som former meg som person. En god bok er en bok, som gir meg en fin leseopplevelse. Pippi Langstrømpe inspirerte meg enormt i barndommen, visst var det mulig for en jente å være sterk, frekk, tøff og frampå! Det fantes ikke andre slike forbilder for jenter på den tiden. Jeg sugde i meg bøkene, og ønsket å være litt som Pippi. For å ta et litt nyere eksempel, så forelsket jeg meg totalt i Jonathan Safran Foers Ekstremt høyt og utrolig nært. Boken kombinerer en ekstrem sårhet med fantastisk humor, samtidig som det nøstes opp ”mysterier” både fra nåtid og fortid. Jeg klarte ikke å legge fra meg boka, og både lo og gråt meg igjennom den. Anbefales på det varmeste!

Har du noen favorittidrett?

Naturlig nok er karate min favorittidrett som utøver. Jeg har drevet karate på høyt nivå. Jeg var landslagsutøver i ni år, og har en rekke medaljer både nasjonalt og internasjonalt. Som utøver har jeg utrolig mange bra minner, men det var spesielt flott i VM, hvor utøvere fra over 90 land var samlet.

Hva leste du mens du selv var utøver?
Jeg må innrømme at jeg på turer med landslaget leste mye krim, det gikk i hele Mankell rekka, Jo Nesbø, Karin Fossum og Unni Lindell. Altså hele krim-standardpakken. Hjemme leste jeg som nå, det meste av ny interresant litteratur, samt noen gamle klassikere.

Foruten om karate, hva slags idrett liker du å se på?

Jeg sluker det meste av idrett! Og det er så mye å ta av, men fotball, håndball, skiskyting og friidrett står i hvert fall høyt på listen. Jeg er for eksempel ekstremt god til å se på fotball, men ekstremt dårlig til å spille selv (min store sorg). Fotballinteressen ble for alvor vekket med Maradona i VM i 1986 – jeg var helt bergtatt!! Han var uten diskusjon verdens beste fotballspiller. Ellers så er ethvert VM eller OL en STOR begivenhet for meg.

Til slutt en oppfordring til alle leseglade Cheltenhamstere! Idrett og lesing hører sammen!

Ps. angående Supporter-cupen 2007: Det er ikke flaut å bli sett med en pocketbok på sidelinjen av en fotballkamp før du selv skal i aksjon! Kanskje vil en eller annen stoppe opp og vite hvilken bok som fenger en rødstrupe!

Omslagsbildet av Ekstremt høyt og utrolig nært er hentet fra Gyldendal Norsk Forlag.
Teksten og logoen er hentet fra Norwegian Robins sin hjemmeside. Publisert for første gang sommeren 2007.