Enten
eller. Eller begge deler? Hvilken målform foretrekker du å
skrive på? Nynorsk eller bokmål? Er du konsekvent i språkbruken
eller lengter du etter å kunne blande inn dialekten din i
målformene? Kanskje ønsker du samnorsken velkommen?
I
år blir det markert at det er 200 år siden Norges Grunnlov ble
skrevet. Språket har vært gjenstand for politiske debatter.
Språkstridene har til tider herjet i landet. Det er relativt stille
nå, men Noregs Mållag ønsket seg Norges Grunnlov i begge
målformene. Flertallet på Stortinget ønsker det samme. Her følger
en aldri så liten språk- og samtidshistorietime.
Norsk?
Hva er norsk språk? Hvor
kommer det fra? Hvor er det på vei? Se for deg et språktre. Stammen
er indoeuropeisk. En av hovedgreinene er det germanske språket.
Denne greina deler seg i tre: nordgermansk, vestgermansk og
sørgermansk. Urnordisk med norsk, svensk, islandsk og dansk tilhører
den nordgermanske greina. Denne greina har to nye greiner der Island
og Norge tilhører vestnordisk. Dansk og Svensk tilhører den
østnordiske greina. Der igjen har vi norrønt i en eldre og yngre
utgave. Fellesbetegnelsen er gammelnorsk. Så rammet Svartedauden
landet rundt 1350. Det resulterte i en mellomnorsk periode fram til
det moderne språket som ble dannet i middelalderen. Reformasjonen i
1536 spilte en stor rolle for det norske språket. Handel med
utlandet har preget det norske språket. Fremdeles har vi låneord
som vi fikk fra lavtysk i Hansatiden. Så gikk det norske
skriftspråket i dvale. Dialektene var norske, men skriftspråket ble
dansk. Skriftspråket sov i fire hundre år. I 1814 fikk vi den
eventyrlige sjansen til å bli fri fra dansk enevelde. Unionen med
Sverige ble avløst i 1905. Disse hendelse har vært med på å forme
den norske identiteten.
Spørsmålet om hva som er
norsk, har gjennom språket blitt en språkstrid mellom nynorsk og
bokmål. Den dag i dag blir det diskutert om vi skal holde på to
ulike språk som ligner mer og mer på hverandre. Nynorsk har
påvirket bokmålet. Samtidig har bokmålet påvirket nynorsken.
Nynorsk og bokmål er mer like i dag enn de var for hundre år siden.
La oss ta en titt på utviklingen av det norske språket.
Ivar
Aasen og «norsk-norsk»
Ivar Aasen (1813-1896)
samlet Norge til et dialektrike. Ivar Aasen var en kunnskapsrik
bondesønn fra Sunnmøre. Ivar Aasen skrev på dansk. Hans litterære
tekster er skrevet på nynorsk. Deriblant skuespillet Ervingen
(1855), gjendiktningen av den islandske Fridjofs saga (1855)
og diktsamlingen Symra (1863).
Aasen ønsket seg et nytt
skriftsmål. Grunnlaget for det nye språket skulle være dialektene
i Norge. Han mottok stipend og reisepenger til turene sine i perioden
1842-1847. Reise-Erindringer og Reise-Indberetninger ble utgitt ved
Halvdan Koht i 1917. P. A Munch likte godt Ivar Aasens arbeid. For
Munch stod valget mellom å beholde det danske eller gå tilbake til
det norrøne språket. Han ønsket at Aasen skulle legge seg nært
opp til det norrøne språket. Aasen bruker da også det norrøne til
å binde sammen dialektene. Det nye landsmålet skulle avløse det
danske språket. Aasen-normalen ligger tett opp til det vi kaller
gammelnorsk. Selv om skriftspråket var formelt dansk da Ivar Aasen
ble født, så hadde dialektene overlevd det å være under dansk
styre. Noen hadde klart seg bedre enn andre. Han ble bokstavelig talt
forelsket i dialekten i Valle. Her hadde språket fått være i fred
og isolasjon fra danske og svenske styresmakter. Her fant han
eksempler på uttrykk som hadde overlevd i lang tid. Språket i Valle
er den eldste dialekten vi har i landet. Håpet er at man kan bevare
det for fremtiden. I løpet av de ti siste årene, har lokale
ildsjeler har samlet 10 000 ord.
Etter Ivar Aasens store
innsats ble nynorsken ble jevnstilt med det danske språket i 1885.
Oppgaven ble nå å forme språket i rett retning. Hvordan skulle det
«nye» språket se ut? Det ble satt ned et utvalg som skulle se på
dette spørsmålet. Diskusjonen mellom Marius Hægstad på den ene
siden og Arne Garborg og Rasmus Flo på den andre siden, førte fram
til to typer nynorsk. Hægstad ville praktisere en modifisert utgave
av Aasen-normalen. Garborg og Flo ville legge til grunn
Midlandsnormalen. Midlandsnormalen ble utformet av språkekspertane
Steinar Schøtt og Hans Ross. Den er bygd på Schøtts
telemarkbaserte språkform. Den ble brukt til hans gjendiktning av
Heimskringla. Hægstad-normalen ble valgt som hovedform, mens
Midlandsnormalen ble sideformen.
Nynorske
kulturformidlere
Forfatteren
Arne Garborg drev det nynorske ukebladet «Fedraheimen».
Fortellingen Bondestudentar ble i begynnelsen skrevet som en
føljetong i dette bladet. Senere ble den gitt ut som fortelling i
1883. Han reviderte teksten kraftig i den tredje utgaven. Her har han
lagt seg så tett opptil midlandsmålet som overhodet mulig. Aasmund
Olavsson Vinje var en urokråke i språkstriden. Han skrev på både
i-mål og a-mål. Han skrev i både dur og i moll. Forfatteren og
redaktøren av «Dølen» bar frem det norske språket som få andre.
Lærerne var en viktig del
av den nynorske ekspanderingen. De brukte målet i skolen og gjennom
kulturelt arbeid. Forlaget Det norske Samlaget ble stiftet i 1868.
Her blir skjønnlitteratur utgitt på nynorsk. Sammen med det Det
norske Teatret deler de ut Nynorsk litteraturpris. Den første som
fikk den var Eldrid Lunden for sin diktsamling Gjenkjennelsen
(1982).
Noregs Mållag ble stiftet
i 1906. Siden 1968 har de delt ut Nynorsk barnelitteraturpris. Erna
Osland fikk den i 2013 for Nasevis. Ellers kan jeg nevne en annen
prisbelønnet forfatter. Ingelin Røssland har skrevet flere gode
ungdomsbøker på nynorsk. Senest har hun gitt ut sin første roman
for voksne; Kirsebærsnø (2013). Hun har også gjort en
særdeles god oversettelse av den svenske generasjonsromanen Vi
som aldrig sa hora (2007) av Ronnie Sandahl. Maria Parr er kjent
for sine bøker Tonje Glimmerdal (2009) og Vaffelhjarte
(2005).
Knut Hamre sitt
hardingfelespill klinger nynorsk i mine ører. Svein Tore Bjella og
Odd Nordstoga synger på dialekt og har båret fram nynorsken på en
melodiøs måte. De hadde fortjent å få Målprisen som deles ut til
institusjoner, artister, forfattere og andre som er gode formidlere
av nynorsk. NRK Super fikk prisen i 2014. Alle har vært viktig for å
fremme det nynorske språket.
Knud
Knudsen og «dansk-norsk»
Knud Knudsen (1812-1895)
ble født på Holt ved Tvedestrand. Knud Knudsen ville fornorske det
danske språket ved å se på dannet dagligtale. Han mente at
forskjellene var markant små i de største byene. Han ville ikke
konstruere en språkform eller favorisere en lokal uttale. Knudsen
ville bygge opp det norske språket gradvis ord for ord, med å
sammenligne det norske, danske og svenske. Språkene tilhørte den
samme språkgreina og kunne leve godt side om side med hverandre,
mente han.
Han var med på å
avskaffe ph som tegn for f og avskaffelsen av c, ch og q som tegn for
k. I et ledd i fornorskingen endret man skrivemåten fra Christiania
til Kristiania i 1877. (P. A Munch sitt ønske om å omdøpe byen til
Oslo, fra 1350, ble gjort først i 1925). Men det er en annen
historie. Tilbake til Christiania. Der var Knud Knudsen først
adjunkt, senere lektor ved Christiania Katedralskole. Knudsen gikk
inn for overgang til latinske bokstaver. Aasen ville ha gotisk
skrift.
Knudsen
var språkkonsulent ved Det Norske Theater i Møllergata i Oslo. Her
ble blant annet Ervingen av Ivar Aasen spilt på nynorsk. På de
norske scenene var det for det meste danske skuespillere. Harde
konsonanter var et av de norske særtrekkene han brukte for å
fornorske teateret. Jeg tror ikke Ivar Aasen var lei seg av den
grunn. De blaude konsonantene ble regnet som danske og skulle vekk.
Dette skal ha påvirket Bjørnstjerne Bjørnsson og Henrik Ibsen og
deres syn på scenespråket. Knudsen og Ibsen deltok ved et
fellesskandinavisk møte i Stockholm i 1869. Knudsen dør i
Kristiania.
Som vi har sett så regnes
perioden 1814-1907 som en nasjonal renessanse i norsk språkhistorie.
Ivar Aasen og Knud Knudsen var begge viktige aktører i denne
spennende tiden. Kulturelle skikkelser som Henrik Wergeland,
Asbjørnsen og Moe hadde stor betydning av fornorskingen av det
danske skriftspråket. Etter det skriftspråkelige bruddet med det
danske språket i 1907, skulle bokmålet igjennom flere endringer før
vi sitter igjen med dagens bokmål. Riksmålsforbundet ble stiftet i
1907. Knud Knudsen blir kalt for riksmålets far. Det er noe
misvisende. Selv skrev han i målformene Bogmaal og Bogsprog. Termen
riksmål kom etter hans død.
Riksmålsforbundet deler
hvert år en språklig litteraturpris. Den har blitt utdelt siden
1957. Unntaket er 2011. Da takket forfatteren Tomas Espedal nei til å
motta prisen. Hans begrunnelse var at det ikke var i tråd med hans
politiske verdier og at han mente seg å skrive en form for bergensk.
Har du ikke lest noe av ham så har du gode leseopplevelser til gode.
Les blant annet I mot naturen (2011) som Riksmålsforbundet
satte pris på.
Løvdal
og det norske språket
Språkhistorisk er Jørgen
Løvdal (1848-1922) mest kjent for sin språkreform fra 1917. Hans
politiske karriere begynte lenge før det. Våren 1905 ledet han
forhandlingene i Stockholm. Han var Norges første utenriksminister i
perioden 1905-07. Statsminister i perioden 1907-08. Løvdal satt som
leder for Noregs Målag i perioden 1908-1912. I perioden 1915-1920
var han kirke- og undervisningsminister.
I 1917 tok språkstriden
en ny vending. Skriftspråksreformen, signert Løvdal, åpnet for
heftige diskusjoner innad i leirene for riksmål og landsmål.
Setesdølen skal ha æren for en reform som førte de to språkene
nærmere hverandre. Samnorsk ble det ikke noe av i denne omgang.
Samnorsk er et annet spennende kapittel i norsk språkhistorie.
Draumen
om samnorsken
Folkeminneforskeren Moltke
Moe (1859-1913) og historikeren Ernst Sars (1835-1917) var begge
tidlig ute for å samle språket til ett. Gjennom firebindsverket
Udsigt over Norges Historie (1891) tegner Sars et bildet over
språkets utvikling i lys av norsk historie. Middelalderens språk
virket uproblematisk inntil aristokratiet ble svekket og Norge ble
underlagt dansk styre. Det danske språket svekket det gammelnorske
språket og den nasjonale kulturen. Han mente at sammensmelting av
språkene ville være klokt for den kulturelle og den sosiale
utviklingen av Norge.
Molkte
Moe mente at innad i de to ulike leirene kunne man endre
skriftnormalene i den retning at man en dag kunne forene språket til
et. Molkte Moe er også kjent for sitt arbeid omkring det
middelalderske diktverket Draumkvedet. De mest verdifulle
versjonene av Draumkvedet har vi fra to sangerskere fra
Vest-Telemark. Maren Ramskeid var fra Kvitseid og forlot landet i sin
drøm om Amerika. Hennes versjon ble skrevet ned av presten og
folkeminnesamleren Magnus B. Landstad omkring 1840. Hun skal ha lært
det av sin far, som sin tur skal ha lært det av sin far. Det er en
muntlig arv som har satt preg på norsk kultur. En annen versjon er
fra Anne Lillegård. Den er skrevet ned av Jørgen Moe. Begge
versjonene er fra Vest-Telemark. Målet i balladen er hverken
nynorsk, bokmål eller dansk. Samnorsk i en tidlig utgave?
Samnorsk
politikk
Språkstriden har ved
flere tidspunkt vært et politisk tema. Politiske vedtekter har vært
viktig for at vi har bevart det tospråklige samfunnet vi har.
Samtidig var det en gang et politisk ønske om å gjøre nynorsk og
bokmål til et samlet språk. Hva har så dette gjort med bokmålet
og nynorsken som språk? Ordformer som man før bare fant i bokmål,
ble med rettskrivingsendringene i 1938, tillatt i nynorsk og omvendt.
Riksmålfolket så på a-endinger som vulgære og simple. Halvdan
Koht var en av arkitektene bak samnorskreformen i 1938.
Tanken var å
overvinne målstriden med å føre begge skriftmålene sammen til et
samnorsk skriftmål. Norsk folkemål skulle være grunnlag for det
nye skriftspråket. Noen så på det norske språket som noe
organisk. Noe som kunne utvikle seg. Ideen var å la språket utvikle
seg med noen politiske føringer. Et av argumentene for samnorskideen
var at den var mer økonomisk. Det var rett og slett ressurskrevende
for et lite land å ha to likestilte språk. Språkstriden ble
avbrutt av tysk okkupasjon.
Samfunnet
hadde endret seg både før og etter andre verdenskrig. Norge som
tradisjonelt hadde vært en landbruksnasjon, ble mer og mer
industrialisert. Rene industrisamfunn blomstret bokstavelig talt opp
i skyggen av store kraftsentrum. Det er blant annet stedene Rjukan og
Odda eksempler på. Folk trakk inn til byene for å få seg arbeid.
På Østlandet var talespråket mer nært opp til det vi i dag kaller
for bokmål. Etterkrigstiden blir sett på som en blomstringstid for
bokmålet. Kulturelt og sosialt ble nynorsken trengt bort i et
hjørne.
Samnorsken
møtte på 1950-tallet stor motvilje. Nærmere en halv million
underskrifter i Foreldreaksjonen mot samnorsk taler sitt eget språk.
Men drømmen om samnorsken lever fremdeles. Språkforskere har siden
1959 arbeidet med dette i Landslaget for språklig samling.
Samnorsk
litteratur
Gjennom samnorskprisen
ønsker de å fremheve forfattere som de mener gjør en god innsats
for den gode saka. Mikkjel Fønhus var den første som mottok prisen.
Blant prisvinnerne finner du Tove Nilsen, Per Petterson, Øyvind Berg
og Hans Børli.
En
av prisvinnerne er Rolf Stenersen. Den fikk han i 1974. Rolf
Stenersen (1899-1978) var en norsk finansmann, idrettsmann, forfatter
og kunstsamler. Han hadde en stor samling av Edvard Munch sin kunst.
Han var venn av kunstneren som han portretterte i boken Edvard Munch.
Nærbilde av et geni (1944). I 1931 debuterte han med
novellesamlingen Godnatt da du. Den vakte oppsikt hos et konservativt
kritikerkorps og det ble spådd skandale omkring den. På Oslo
vestkant ble boken raskt fjernet fra bokhandlernes vinduer. Likevel
solgte den i fire opplag. Den ble av Nasjonal Samling plassert på en
liste over bøker som «skader den nasjonale og sosiale fremgangen».
Rolf Stenersen skriver blant annet om kunst og seksuelle fantasier.
Åpningsnovellen «Drift» setter standard for boken. Han har sosiale
betraktninger, så vel som tanker om sin fødeby, Oslo. I boken
finner du mye humør og poesi. Anbefales.
Hvor
går det norske språket i dag?
Et språk skal speile
talemålet. Samtidig skal språket ha en norm som gjør det til et
fast punkt for flere brukere. Talemålet er stadig i endring. Det
blir blant annet påvirket av andre språk. Slik er det også med
skriftspråket. Nye låneord kommer inn. For det meste engelske og
svenske. Noen blir fornorsket. Andre ord tenker man ikke over som
utenlandske. De blir norske.
Grunnloven er som sagt 200
år i år. For første gang vil den komme i nynorsk språkdrakt.
Nynorskteksten vil følge de nye rettningslinjene fra 2012.
Bokmålteksten vil være i tråd med et forslag fra språkprofessoren
Finn Erik Vinje. Stortinget har gjort et historisk og godt valg da de
velger å ha Grunnloven i begge målformene.
Å
beholde begge målformene vil være med på berike det norske
språket. Ideen om samnorsk er spennende, men virker noe utopisk.
Samnorsken likner veldig på den radikale varianten av bokmål med
innslag av dialekter. Vær stolt av målforma di. Skriv på den måten
som er mest naturlig for deg.
Anbefalt
litteratur og lenker:
Øystein Vangsnes: Språkleg toleranse i Noreg
(2013)
Arne
Torp og Lars S. Vikør: Hovuddrag i norsk språkhistorie (2003)
Edvard
Hoem: Mitt tapre språk (1996)
Martin
Skjekkeland: Dialektlandet (2010)
Odd
Einar Haugen: Grunnbok i norrønt språk (2001)
Erna
Osland og Arild Midthun: Ivar Aasen. Ei historie om kjærleik
(1996)
Sylfest
Lomheim: Språkreisa – Norsk gjennom to tusen år (2007)
Nettsidene
til:
Tunkatten.no - fin nettside for de som vil bli kjent med katten Lurivar og nynorsk
Nynorskbok.no - anbefalinger av nynorske ungdomsbøker
Riksmålsforbundet
Noregs Mållag
Aasen-tunet
Landslaget for
språklig samling
Snl.no
Valle
Mållag (vallemal.no)
Omslaget
til Symra
er hentet fra
Fagbokforlaget.
Fridtjof
saga ble
i 1858 gjendiktet av Ivar Aasen. Midt i blant det danske språket
kunne man for første gang lese noe skjønnlitterært på landsmålet.
Basert på den lengste håndskrevne versjonen fra 1300-tallet, har
Jon Fosse gjendiktet sagaen til et mer moderne nynorsk. Fridtjov er
den djerve høvdingssønnen. Når det gjelder kløkt og kraft, finnes
det ingen som ham. Han går bokstavelig talt gjennom ild og vann for
sin kjære Ingebjørg. Fosses tekst er lettlest og underholdende. Man
får et fint innblikk i tro, håp og kjærlighet i den ellers barske
vikingtiden. Midt i stormen kvad Fridjov en vise:
«Jeg er en våghals! Jeg liker
spenning – sånn barsk moro som vikingene må ha hatt». Tankene
tilhører Donald Duck. Han er vaktmann ved Andeby Museum. Han står
og dagdrømmer om bravader om bord på en tro kopi av Osebergskipet.
I fortellingen «Gullhjelmen», leter han og nevøene etter en
gullhjelm som er gjemt av norske vikinger som kom til Amerika.
Fortellingen om da de finner et vikingskip på Alaska ble i norsk
oversettelse: «Donald Duck på Grønland». Begge historiene er
klassiske historier av Carl Barks. Etter å ha lest norske moderne
Donald Duck-historier, er jeg ikke i tvil om at de eldste historiene
om ham er best.
Tegneserieromanen
Gods
of Asgard
av Erik Evensen er blant de bedre grafiske historiene som omhandler
norrøn mytologi. Erik Evensen står for utformingen. Illustrasjonene
er i svart/hvitt. Tekstene er engelske oversettelser av blant annet
Den
yngre Edda
og Heimskringla.
Her kommer du tett på Tor, Odin, Loke, Brage og Frøya. Boken er en
fin introduksjon til norrøn mytologi. Den anbefales unge lesere som
ønsker å lære seg historie på en alternativ måte.
