mandag 31. mai 2010

Vise og lyrikkfestivalen anno 2010

Vise og lyrikkfestivalen har fått nytt liv og arrangeres i Haugesund 4- 6. juni. Festivalen gjorde braksuksess i 1971 og 1972. Suksessen var så stor at festivalen ble lagt ned. Men nå er den som sagt oppe og går igjen. Her er årets program:

HOVEDSCENEN HØVLERIET 4. JUNI

DØRENE ÅPNER KL. 18.00

19.00 Åpningsnummer
19.20 Niclas Nilsson (S)
19.35 Elin Furubotn
20.15 Thomas Marco Blatt
20.30 Kristine Næss
20.45 Tonje Unstad (Årets spellemann i viseklassen)
21.45 Arne Johnsson (S)
22.00 Øyvind Rimbereid
22.20 Marie Bergman (S)
23.15 Jan Toft
00.30 DJ

HOVEDSCENEN HØVLERIET 5. JUNI

DØRENE ÅPNER KL. 18.00

19.00 Vinnerne av Haugesunds avis diktkonkurranse leser sine bidrag
19.25 Tom Roger Aadland
20.00 Steinar Opstad
20.15 Eva Ribich (S)
20.30 Lillebjørn Nilsen
21.30 Morten Wintervold
21.45 Audun Mortensen
22.00 Jeffrey & The Free Radicals
22.45 Jon Hjørnevik
23.45 Lars Vaular
00.30 DJ

Selv har jeg ikke anledning til å overvære festivalen, men her er en smakebit på hva man kunne få servert på Vise og lyrikkfestivalen anno 1972:

Middag på hotellet
(Efter en brosjyretekst fra et reisebyrå)

Første dag: Tel Aviv
direkte
med DC-8
Lunsj.
Buss til hotellet.

Annen dag: Jerusalem
Klippedomen, Klagemuren
Gravkirken, Via Dolorosa
Jesu lidelse
Lunsj.
Utflukt til Jeriko
Jordanfloden, Dødehavet
Middag på hotellet.

Tredje dag: Oljeberget
Kristi Himmelfart
Vår Faders Helligdom
Herrens bønn, på alle sprog
Lasarus' grav
Getsemane have
Tredve sølvpenger
Lunsj.

Davids by, Kongegravene
Fader vår, Du som er i Himmelen
Videre – til Graven som brast
Middag på hotellet.

Fjerde dag: Betlehem
Fødselskirken, Abrahams grav
Isaks og Jakobs
Lunsj.
Sightseeing, Zions berg
Gehennas dal og Kedrons bekk
Nattverd
Døperen Johannes' hode
på et fat
Middag på hotellet.

Femte dag: Vandring
i Jesu ungdoms by
Til Josefs verksted
Marias kilde
Bebudelsens grotte
«Frykt ikke
du skal ikke bli fruktsommelig
føde en sønn
kalle ham Jesus»
Lukas-evangeliet
Lunsj.
Utflukt til Tabor
Kristi forklarelse
Korsfestet, død, begravet
ned til Dødsriket
Middag på hotellet.

Sjette dag: Kana
i Galilea
Det første tegn, vann til vin
«Derefter dro Han ned til Kapernaum»
Dit skal også De
Til Genesaret sjø
Simon, Peter, Andreas
«Følg meg»
Lunsj.
Fem brød, to fisk
Strand, bademuligheter
Bergprekenens fjell
lavt, utsikt over sjøen
«Salige er de fattige i ånden
for Himmelenes Rike er deres»
Videre til Tibereias
Middag på hotellet.

Syvende dag: Shopping
Jesus-suvenirer
Lunsj.

Kort tur på Genesaret
til minne om én
som vandret der
og én Han elsket
«Herre, du vet alt
du vet
jeg har deg Kjær»
Takk fra «Sun-
Service»
til hver
især
på vår
Jorsalferd
Middag på hotellet.

Gunnar Bull Gundersen, Skål blues, Aschehoug, Oslo, 1972. (45-48).

Diktet kan man høre opplest av forfatteren selv. Opptaket er fra Vise og lyrikkfestivalen i Haugesund 1972. Sjekk ut denne platen: . Vol. 5 . Fra viserock til rock på norsk 1969-1977">Norsk rocks historie . Vol. 5 . Fra viserock til rock på norsk

Mer om Gunnar Bull Gundersen:
http://no.wikipedia.org/wiki/Gunnar_Bull_Gundersen

Bildet av Gunnar Bull Gundersen er hentet fra Nrk.no
Plakaten og programmet for Vise og lyrikkfestivalen 2010 er hentet fra festivalens facebookgruppe.

fredag 21. mai 2010

Vår i lufta, pølse på grillen, bok under armen.

Våren er her med pollen i luften, aske i munnen, sand i skoa og prøvetid. Arild Asnes spør meg: hva skal vi gjøre i dag? Ut og stjæle hester? Brødrene Karamasov foreslår at vi går for å grille et sted. Til Sibir? undrer den tvilende Thomas. Madame Bovary drister seg med å foreslå Lanzarote. Olaf G. vil ha piknik langs Donau. Hva med Innocentia Park foreslår Kallemann. Det er greit for meg, svarer Anna Karenina, med sitt skitne lille hjerte.

Turister er på vei til Lunar Park. Sykkelen er fresj og nesten fri for rust etter en vårsørvis hos syckelreperatörskan Pamela. Husk hjelm, roper Fru Marta Oulie etter meg. I følge Sofia er det spådd regn, så jeg har med en paraply jeg har fått av Charlotta Isabel Hansen. Med et gresstrå i munnen, går August, på rød mann, mens Ronja Røverdatter venter på grønt lys.

Jonas fisker fram ghettoblasteren og kjører i gang Destroyer, men Sara vil høre Beatles. Line vil høre noe jazz. Skål blues, skråler halvbroren Martin. Det ender opp med at Herman blir et enmannsorkester og spiller på en Stengd gitar under en falleferdig himmel. Det blir gode klangar. Han høster jubel og applaus fra de andre i parken. Kvartetten Edward Nansen, Victoria, Benoni og Rosa kommer, det blir et gjensyn uten like. Med det er ringen sluttet. Har du bestilt mat av Svendsens Catering, spør brødrene Henriksen i kor. Nei, vi skal grille, sier jeg. Jeg tror jeg forgår av sult og tørst. Så merkelig, sukker Catilina. Hva er merkelig, spør lille Eyolf. Fiasko, jeg har visst glemt lighteren. Du er rene amatøren, fleiper Sander. Ta det med ro, vi har et hav av tid, sier sønnen Winkie. Bruk fyrstikkene mine trøster Hedda Gabler.


Fyrstikkene gjør jobben sin. De gir glød i kullet. Det blir fyr og flamme med mange hestekrefter under grillen. Vårofferet ligger malt og stappet i pølse på grillen, Løp, hare løp, den siste revejakta og sauejakta er over! Forberedelsen har tre kamerater stått for. Skipper Worse har ordnet transport med kjærleikens ferjereiser til øya. Lulú har kjøpt kniv og gaffel og når det skal skrelles løk er Joachim god å ha. Mens pölsan godgjør seg, spiller vi et slag Yatzy og danser Fugledansen på øya. Dans dans dans roper Sabina, Anna Lena, Karin og Kareem. Brødrene Løvehjerte vil helst danse på teppet. På et pledd noen skritt unna ligger det Noen som elsker hverandre. Maten er ferdig på 1 - 2 - TRE. Sennep og ketsjup er ålreit, mener Malina, det overdøyver smaken av svidd og vrengt bratwurst. Mellom oss sagt så er den første slurken med øl er den beste, sukker No og jeg.

Etter maten blir Siss og Unn fristet av isens menn og kvinner, som kommer forbi alarmerende som en ambulanse. Mrs. Dalloway og Mamsell Iversen kjøper en sirkel is. Jeg er happy kvitrer trekkoppfuglen. Det viser seg å være kortvarig lykke. Flaskesamlaren dukker opp og tråkker på gammelt glasskår. Han utdyper entusiasme og raseri. Han virker trist som faen eller rettere sagt, trist som en matros. Hvem er eier denne halvtomme flasken? spør han. Den er ingens, svarer bløffmakeren. Hvem sin? På trass svarer søsknene tanner; tvillingen. Det er mitt verk erkjenner Horgan, jeg elsker lyden av knust glass. Panteren er rasende og ønsker oss all verdens ulykker: Jeg skal vise dere frykten og du dør så langsomt at du tror du lever. Jeg forbanner tidens elv. Fy søren så guffen, klager Jenny. Det er sånt som skjer beroliger Ida Elisabeth. Ja, han gjør oss en tjeneste fortsetter Madame Dorthea. Eg er ikkje redd, eg er ikkje redd sier Albertine. Han sparer oss for søppel, avslutter Kristin Lavransdatter.

På en helt vanlig hverdag sitter vi fra morgon til kveld. Vi slår kron og mynt om hvem skal kjøpe kaffe. Emil og kaffikokaren og Davids bror kommer tilbake fra Kranes konditori, og spør: Hva skjer a'? Jeg svarer: Dronningen sover sin kjøttsøvn. Etter kaffen sitter vi i skråninga med utsikt til paradiset. Naar solen gaar ned sitter Thomas Ross sammen med jenta i sofaen. Har du det fint, spør han. Jeg har det fint akkurat som det er.

Det er natt
. Vårnatt. I bakgrunnen summer nattønsket. Natta syng sine songer. Det blir en lang natt på jorden hvor vi er delvis til stede og hører storbyens stemme. Elin og Hans mener at disse omgivelser, nemlig et stort øde landskap, er paradis på jord. Vi skråler at denne dagen er historisk; det var her det skjedde, vi er i den lykkelige alder, børn av tiden i en uskyldig tid. Det blir en fortreffelig stund, fra natt til mørk morgen. I grålysningen er arbeidsfolk på vei til fabrikken. Fabrikken uten hjerte. Blant dem tre søstre.

Paa hjemvejen spør Alberte meg om hva jeg synes om turen. Den var ikke unfun, litt støl i kroppen, rett og slett en lycklig dag i mitt liv, svarer jeg. Jeg spør deg om Hva skal vi gjøre i dag? Du svarer: Ingenting. Altså ingenting for ingenting. Ja, alt som før. Hvor skal du nå? Hjem. Home is where you die, sier Mr. Saunders. Å ja, i så fall, heretter følger jeg deg helt hjem. Hvem fulgte Doruntine hjem? Michael K. Jøss! Det er handlingens mann. Jepp, ha det, ser deg i morgen!


Forfattere og titler som blir nevnt:

Jonny Halberg, En uskyldig tid, All verdens ulykker - Innberetning til Det kongelige norske utenriksdepartement om Jonny Halbergs reise til Romania 2005, Trass, Tvillingen.


Alexander Brenning, Trist som en matros.

Ari Mikael Behn, Trist som faen, Entusiasme og raseri.

Aase Gulbrandsen, Så merkelig.

Terje Holtet Larsen, Sander, Sønnen, Home is where you die, sier Mr. Saunders.

Merete Mork Andersen, Hav av tid.

Virginia Wolf, Mrs. Dalloway

Thomas Bernard, Ja

Mette Karlsvik, 1 - 2 - TRE.

Ingeborg Bachmann, Malina.

Kyrre Andreassen, Svendsens Catering.

Trude Marstein, Elin og Hans.

Sverre Knudsen, Fabrikken uten hjerte.

Sigmund Løvåsen, Mamsell Iversen.

Tore Renberg, Charlotta Isabel Hansen.

Robert Walser, Søsknene Tanner.

Eivind Buene, Enmannsorkester.

Johan Harstad, Ambulanse.

Thomas J. R. Marthinsen, Du.

Lars Ramslie, Destroyer.

Arne Svingen, Handlingens mann.

Ismaïl Kadare, Hvem fulgte Doruntine hjem?

Bertrand Besigye, Og du dør så langsomt at du tror du lever.
Bjørn Skogmo, Kortvarig lykke.

Øystein Lønn, I følge Sofia.

Gustave Flaubert, Madame Bovary.

Anne Oterholm, Etter kaffen.

Michel Houllebecq, Lanzarote.

Geir Pollen, Kallemann.

Kjell Askildsen, Omgivelser, Et stort øde landskap, Davids bror, Alt som før, Ingenting for ingenting, Heretter følger jeg deg helt hjem, Hverdag.

Laila Stien, Det er sånt som skjer.

Gunnar Bull Gundersen, Skål blues, Martin.

Dag Solstad, Arild Asnes, 1970.

Bret Easton Ellis, Lunar Park.

Kristin Valla, Turister.

Nikolaj Frobenius, Jeg skal vise dere frykten.

William Maxwell, Ha det, ser deg i morgen.

Heidi Marie Kriznik, Applaus.

Øivind H. Solheim, Fabrikken.

Solveig Moen Rusten, Bløffmakeren.

Lars Saabye Christensen, Herman, Noen som elsker hverande, Beatles, En falleferdig himmel, Jubel, Grønt lys, Amatøren, Ingens, Paraply, Halvbroren.

Pedro Carmona-Alvarez, Rust.

Samuel Richardson, Pamela.

Astrid Lindgren, Ronja Røverdatter, Brødrene Løvehjerte.

Lev Nikolajevitsj Tolstoj, Anna Karenina.

Anna Fiske, Danse på teppet.

Henrik Johan Ibsen, Hedda Gabler, Catilina, Lille Eyolf.

Toni Morrison, Jazz.

Grethe Nestor, Happy.

Paul Charles, Jeg elsker lyden av knust glass.

Atle Næss, Den tvilende Thomas.

Pablo Llambías, ... rasende ...

Edvard Hoem, Prøvetid, Kjærleikens ferjereiser, Anna Lena.

Karsten Alnæs, Sabina.

Agnar Lirhus, Til øya.

Toril Brekke, Sara.

Ingvar Ambjørnsen, Storbyens stemme, Natt til mørk morgen, Dronningen sover, Utsikt til paradiset, Innocentia Park, Den siste revejakta, Fugledansen, Husk hjelm, En lang natt på jorden.

Tormod Haugland, På øya, Under.

Lars Fiske og Steffen Kverneland, Olaf G.

Hallgeir Opedal, Jøss!

Fjodor Mikhajlovitsj Dostojevskij, Brødrene Karamasov.

Emily Dickinson, Skitne lille hjerte (gjendiktning ved Tone Hødnebø).

Alexander Lange Kielland, Arbeidsfolk, Paa hjemvejen, Skipper Worse.

Walt Whitman, Gresstrå 1 og 2 (gjendiktning ved Kurt Narvesen)

Mircea Cărtărescu, Orbitor - Kroppen, En lycklig dag i mitt liv.

Kolbein Falkeid, Noen skritt unna, Vi, De andre.

Knut Hamsun, Victoria, August, Rosa, Benoni, Børn av tiden, Sult.

Delphine De Vigan, No og jeg.

Rune F. Hjemås, Eg er ikkje redd, eg er ikkje redd.

Kari Jaquesson, Ketsjup er ålreit!

Claudo Magris, Donau.

Christian Krogh, Albertine.

Cora Sandel, Kranes konditori, Alberte,

John Maxwell Coetzee, Michael K. - hans liv og tid.

Flu Hartberg, Horgan.

Jonas Lie, Thomas Ross, Naar solen gaar ned.

Sigurd Hoel, Ingenting.

Roda Ahmed, Forberedelsen.

Stig Holmås, Regn.

Svein Roger Nilsen, Tørst.

Paal-Helge Haugen, Kvartett.


Wassily Kandinsky, Klangar (gjendiktning ved Knut Ljosland)

Sigrid Undset, Jenny, Våren, Tre søstre, Den lykkelige alder, Madame Doretha, Kristin Lavransdatter, Ida Elisabeth, I grålysningen,

Haruki Murakami, Dans dans, dans, Sauejakten, Trekkoppfuglen.

Annie Proulx, Fint akkurat som det er - Historier fra Wyoming.

Anne Birkefeldt Ragde, Nattønsket.

Erich Maria Remarque, Tre kamerater.

Carl Frode Tiller, Skråninga.

Ole Asbjørn Ness, Det er natt.

Ottar Samuelsen, Det var her det skjedde.

Aksel Selmer, Kniv og gaffel.

Tommy Sørbø, Søppel.

Øystein Lønn, Hva skal vi gjøre i dag? og andre noveller, I følge Sofia,

Gunnar Blå, Cykelreparatörskan och ytterligare historier.

Lars Mytting, Hestekrefter og Våroffer.

Roda Ahmed, Forberedelsen.

Kjartan Fløgstad, Fyr og flamme, Paradis på jord, Kron og mynt.

Jan Erik Vold, En sirkel is.

Øystein Wingaard Wolf, Glød.

Torgny Lindgren, Pölsan.

Cecilie Enger, Brødrene Henriksen.

Mattis Øybø, Karin og Kareem.

Harald Rosenløw Eeg, Yatzy, Svidd, Glasskår, Løp, hare løp.

Per Petterson, Ut og stjæle hester, Jeg forbanner tidens elv, Det er greit for meg, Aske i munnen, sand i skoa, Til Sibir.

Abo Rasul, Unfun.

Clifford Chase, Winkie.

Inger Bråtveit, Siss og Unn.

Günter Grass, Når det skal skrelles løk.

Robert Reed Flatjord, Edward Nansen.

Ragnar Hovland, Emil og kaffikokaren.

Geir Hasle, Isens menn - under fremmed flagg.

Jon Fosse, Flaskesamlaren, Morgon og kveld, Jenta i sofaen, Natta syng sine songer.

Imre Kertész, Fiasko.

Tarjei Vesaas, Vårnatt.

Marianne Røise Kielland, Kjøttsøvn.

Axel Jensen, Epp, Joachim, Line.

Almudena Grandes, Lulú.

Marit Eikemo, Mellom oss sagt.

Philippe Delerm, Den første slurken med øl.


Omslagsbildet av Olaf G. er hentet fra No Comprendo Press.
Omslagsbildet av Horgan er hentet fra No Comprendo Press.
Omslagsbildet av Bløffmakeren er hentet fra Kagge Forlag.
Omslagsbildet av Den siste revejakta er hentet fra Cappelen Damm.
Omslagsbildet av Epp er hentet fra Cappelen Damm.
Omslagsbildet av En lycklig dag i mitt liv er hentet fra Ellerström.
Omslagsbildet av Fabrikken uten hjerte er hentet fra Cappelen Damm.
Omslagsbildet av Til øya er hentet fra Forlaget Oktober.
Omslagsbildet av Hestekrefter er hentet fra Gyldendal Norsk Forlag.
Omslagsbildet av Alt som før er hentet fra Forlaget Oktober.
Omslagsbildet av Home is where you die, sier Mr. Saunders er hentet fra Forlaget Oktober.
Omslagsbildet av All verdens ulykker er hentet fra Kolon Forlag.
Omslagsbildet av Pölsan er hentet fra Norstedts Förlag.
Omslagsbildet av Donau er hentet fra Forlaget Press.

torsdag 20. mai 2010

Bakgårdsaften, fredag 28. mai, kl. 19

Aksel Kolstad inviterer til en festaften i bakgården sin fredag. 28 mai, kl. 19.

Dette er noe av det som vi får oppleve i Bjerregaardsgate 64:

Det musikalske

Solfrid Molland er en anerkjent musiker og sanger. Mer om Solfrid Molland finner du på hennes hjemmeside og hennes profil på MySpace.


For et par somre siden var jeg så heldig å overvære en kammerkonsert i denne bakgården. Denne fredagen kommer det en strykekvartett og skal stryke deg musikalt og varsomt på kinnet.

Det vites ei om Aksel Kolstad selv skal spille. Den som dukker opp får se. Mer om pianisten og multikunstneren Aksel Kolstad finner du på hans hjemmeside og hans blogg.

Det litterære

I 1761 dro et knippe tyske, danske og svenske vitenskapsmenn til Yemen for å finne det lykkelige Arabien. Den tyske bonden og landmåleren Carsten Niebuhr, var en av dem. I hjertet av Arabia stoppet de opp og spilte europeisk musikk på sine fioliner. Men hva spilte de? Fant de det lykkelige Arabia? Dette og mye annet om denne ekspedisjonen får du høre mer om denne fredagen. Du skal ikke se bort i fra at det er nettopp det de spilte som du får høre i de musikalske innslagene.

Undertegnede står for det litterære programmet.


Vi sees der!

Bildet av Aksel Kolstad er hentet fra Facebook (nxt oslo reklamebyrå).
Bildet av Solfrid Molland er hentet fra Solfridmolland.com
Bildet av meg er hentet fra min mobil.




torsdag 6. mai 2010

Møt Don Fridtjof

Don Fridtjof av Anne Bache Wiig (tekst) og Lisa Aisato N'jie Solberg (illustrasjoner), Cappelen Damm (2010).

Anne Bache Wiig er skuespiller, forfatter og oppleser. Som skuespiller har hun vært tilknyttet flere teaterhus. Hun har medvirket i flere teveserier og kinofilmer. Hun debuterte som forfatter i 2003 med romanen Det aller fineste. I 2005 kom romanen Sommernattsdrømmen. Den har hun også lest inn som lydbok. Hennes seneste roman er Lasses hus fra 2009.

Lisa Aisato N'jie Solberg er illustratør og forfatter. Hun debuterte med to bøker i 2008. Den ene er barnebilledboken Mine to oldremødre. Sjekk ut hennes hjemmeside.

I år har de slått seg sammen og skrevet barneboken Don Fridtjof - gatas store skrekk. Og man kan vel vente seg stor litteratur av to kritikerroste multikunstnere? Står resultatet til forventningene? Ja og så til de grader!!! Jeg må virkelig holde meg i tøylene for ikke gå amok med utropstegnene.

Anne Bache Wiig har latt seg inspirere av Henrik Ibsens episke dikt Terje Vigen (1861). I likhet med Terje Vigen, går katten Don Fridtjof gjennom store prøvelser før han finner fred med seg selv og de rundt seg. Det har blitt en bok med svart humor for store og små. Tegningene er detaljerte og språket har en utsøkt musikalitet. Teksten og illustrasjonene spiller sammen. Dette hadde blitt en flott animasjonsmusikal!

På bildet ovenfor ser vi Don Fridtjof i herlig positur. Diktene blir fremstilt som notislapper, plakater og vimpler hengende rundt i byen. Teksten på denne banneren er som følger:

Don Fridtjof var ingen pusekatt,
han lå ikke pent i et fang.
Et kattebeist var han, og når det ble natt,
ble kurven til matfar for trang.
Da lusket han rundt til det grydde av dag og passet sitt store revir.
En fryktløs torpedo som kunne sitt fag,
som nådeløst truet med klør eller slag,
en konge med værhår-gevir!
Don Fridtjof er vitterlig ingen pusekatt. Han er lat og feit som Pusur, og like kul som Snoop Doggy Dog. Min favorittseanse i boka er når Don Fridtjof opplever sitt verste mareritt: Han blir sittende fast i et tre. Han innser at selv om han er tøff, klarer han seg ikke på egen hånd. Her snakker vi om det mørke hos Henrik Ibsen, Knut Hamsun, Shakespeare, Cervantes, Dantes Inferno og August Strindberg for barn.

Don Fridtjof er allerede en klassiker!

Henrik Ibsens Terje Vigen kan leses i sin helhet på norsk og engelsk på terjevigen.com

Omslagsbildet av Don Fridtjof - gatas store skrekk er hentet fra Cappelen Damm.
Bildet fra boken er hentet fra Asiato.no

onsdag 5. mai 2010

Reiselitteraturen - en litterær bastard


Helt siden jeg som liten leste Mot øst med Marco Polo av Piero Ventura og Gian Paolo Ceserani, har jeg vært fascinert av reisebeskrivelser for store og små. I bokhylla til mormor og morfar stod blant annet Thor Heyerdahls Kon-Tiki Ekspedisjonen og Karen Blixen sin Den afrikanske farm. Da jeg ble stor nok, lånte jeg disse bøkene. Senere har jeg tatt steget fra å være lenestolreisende til å bli lesesalreisende til i dag å være tilbake i lenestolen. Som lesesalreisende dykket jeg ned i Thorkild Hansens Det lykkelige Arabien. Jeg lover å komme sterkere tilbake om Thorkild Hansen og hans forfatterskap senere.

Bli med på en reise i reiselitteraturens verden!
For er ikke nettopp
det å bevege øynene fra høyre til venstre, eller fra venstre til høyre på boksiden, en reise i seg selv? Er ikke det å la pekefingeren følge blindeskriftens tegn en reise? Eller er ikke det å bli lest for av et annet menneske en reise?

Hva er det så med reiselitteraturen som har fanget meg som leser? Smussomslagene på høyre side er noen av mine favoritter innen reiselitteraturen. Du skal ikke se bort i fra at jeg skriver et par ord om disse bøkene også en vakker dag. Men først en kort liten forelesning.


En kort forelesning

Som sjanger er reiselitteratur en hybrid. Den spenner over flere kategorier og disipliner. Den er en lekende sjanger i den forstand at den leker seg med andre litterære sjangere og andre fagområder. Det lånes fritt fra blant annet historie, geografi og antropologi.

Men å kalle reiselitteraturen for en sjanger er å innsnevre dens virkefelt. Ved å sjangerbestemme en bok vil man henspille på leserens forventninger til hva som man kan finne innenfor dette litterære slektskapet som boken viser seg å være en del av. Å sjangerbestemme en bok er å sette en merkelapp som gjør noe med hvordan leseren møter boken på. Ettersom reiselitterauren opptar så ulike stilarter i seg gjør at man kan se på reiselitteraturen som et eget felt. Er så reiselitteraturen både en sjanger og et felt? Svaret på dette kan sees i forhold til reiselittaturens vesen.

Reiselitteratur er litteratur skrevet av reisende som skriver om sine opplevelser og erfaringer. Reiselitteratur omfatter også skribenter og forfattere som har reist for skrive om sin reise. Disse blir gitt ut i form av biografiske, selvbiografiske eller dokumentariske skildringer, eksempelvis i
memoarer og reisedagbøker.

Reiselitteraturens vesen kan også sees i forhold til det hva den er og hva den ikke er. En reiseskildring kan forekomme i blogger, mail og tekstmeldinger.

Videre kan man peke på skillet mellom en reiseskildring og en reiseguide. En reiseguide er skrevet for å opplyse reiselystne som skal til et bestemt reisemål. Med et nøkternt og faktabasert språk får leseren detaljrik informasjon om reisemålet. Reiseskildringer er derimot addressert til de som ikke nødvendigvis skal reise selv. Reiseskildringer kan inspirere til å reise i fotsporene på bakgrunn av reisebeskrivelser skrevet av andre. Dette eksemplet viser at man har foretatt en reise i tid og rom.

Hvis man ikke skal reise selv, så har man i alle fall en levende beskrivelse om en reise. Samtidig er det ikke noe i veien for at reiseguider kan oppleves som skildringer av reisemål som man kan nyte som lenestolreisende.

Virkemidler

Virkelmidlene som benyttes innen reiselitteraturen er så mangslungne at dette er med på utvide begrepet reiselitteratur som sjanger til å kalle det for et eget felt innen litteraturvitenskapen.

Bruk av presens er en av de mest vanlige grepene innen reiselitteraturen. Man vil med dette gi inntrykk av at man er tilstede der og da selv om hendelsen er et tilbakelagt stadium. I forlengelsen av presens har man historisk presens. Historisk presens er å gjengi det som har skjedd for en lang tid tilbake, som om det skjer der og da underveis på reisen. Et annet virkemiddel som ofte brukes innen reisebeskrivelser er bruk av illustrasjoner. Ved siden av å dokumentere reisen skriftlig, skildres opplevelsene ved bruk av tegninger, fotografier og kart. Der det oppsiktsvekkende uteblir, forsøker forfatteren å gjøre det påfallende interessant ved bruk av litterære grep. Overdrivelse, metaforer og gjentakelser er noen litterære grep som blir tatt i bruk.


Reiselitteraturen er selv på reise

I forhold til den mer tradisjonelle reisedagboken eller reiseskildringen som blir sett på som dokumentarisk og faktabasert, kan reiser også dukke opp i fiktiv litteratur. Reiseskildringer opptrer også i de mer 'rene' skjønnlitterære sjangrene som blant annet dikt, noveller, brev, dagbøker, memoarer, erindringer, repotasjebøker, essay, skisser, sangtekster, tegneserier, grafiske romaner og romaner. Romansjangeren gir mange muligheter for reiselitteraturen. Man finner reiseskildringer i den mer tradisjonelle romanen med ett fiktivt plott med fiktive figurer. Det finnes også reiseskildringer i den dokumentariske romanen med blanding av ett virkelig og ett fiktivt plott med en blanding av fiktive og virkelige figurer.

Som sagt så blandes det fiktive og det faktabaserte i reiselitteratur. Grensen mellom det sannsynlige og det usannsynlige er vag. Forfatteren ønsker ofte å bevise at det som beskrives er sant. Forfatteren prøver dermed å overbevise leseren om at det hun forteller er sant.

Videre har man skillet mellom reiseskildringer skrevet av vitenskapsmenn, journalister og skjønnlitterære forfattere. Vitenskapsmennene som reiste på vegne av sine oppdragsgivere hadde fokus på innholdet i sine vitenskapelige reiseberetninger ettersom de skulle levere. De hadde i oppgave å kartlegge verden, idag er det ingen hvite flekker på kartet, derfor kartlegger en reiseforfatter seg selv.

Gjennom 1900-tallet økte antallet av skjønnlitterære forfattere som reiste og skrev om det de opplevde. Skjønnlitterære forfattere har brukt reisen til å finne inspirasjon i sitt liv og virke. En ytre reise blir på mange måter en indre reise. Sett i betraktning til de vitenskapelige reisene, har reiseskildringene fra 1900-tallet og utover blitt mer eksperimentelle i forhold til innhold og form.

Hvor står så reiselitteraturen i litteraturens verden? Ettersom den er vanskelig å plassere, så blir også det som skrives innenfor dette feltet vanskelig å definere. Reiselitteratur er en blanding av informasjon og underholdning. Etter min mening er det nettopp blandingen av det informative og det underholdende som gjør reiselitteratur så spennende.



Omslagsbildet av Simon Gärdenfors sin Simons 120 dagar er hentet fra
bloggen 120 dagar
Omslagsbildet av Gjennem Montenegro paa ski er hentet fra Agave Books
Omslagsbildet av Fotografen er hentet fra Egmont Serieforlaget
Omslagsbildet av Mot øst med Marco Polo er hentet fra Bokelskere.no
Omslagsbildet av Stig Dagerman sin Tysk höst er hentet fra Norstedts Förlag
Omslagsbildet av Guy Delisle sin Pyongyang hentet fra Aschehoug Forlag

søndag 2. mai 2010

Sproingprisen under Oslo Comics Expo, 29. mai, 2010

Sproingprisen er en pris som gis til norske og utenlandske tegneserieskapere. Prisen ble første gang utdelt i 1987. I år deles prisen ut under Oslo Comics Expo, 29. mai i Oslo.

Sproingprisen utdeles i fire kategorier. Mine favoritter er:
  • Vals med Bashir
  • Soga om Olav Sleggja
  • Nebelgrad Blues - Betongdrømmer
  • Kunsten å knyte en knute.
Gi din stemme her.


De nominerte er .....

Beste oversatte serie
  • Værverk av Jim Woodring, Jippi forlag
  • Monsieur Jean av Dupuy/Berberan, oversatt av Thomas Lundbo, No Comprendo Press
  • Mummi bind 2 av Tove Jansson, oversatt av Anders Heger, CappelenDamm
  • Piraten Isaac av Christophe Blain, oversatt av Nina Svendsrud, Egmont Serieforlaget
  • Vals med Bashir - En krigshistorie fra Libanon av Folman/Polonsky, oversatt av Poul Henrik Poulsson, CappelenDamm

Beste norske serie


Åpen klasse: Beste serie i serie

Beste debutant


Omslagsbildet av Vals med Bashir er hentet fra Cappelen Damm.
Omslagsbildet av Nebelgrad Blues er hentet fra Jippi Forlag.
Omslagsbildet av Kunsten å knyte en knute er hentet fra Jippi Forlag.

Soga om Olav Sleggja av Øystein Runde


Soga om Olav Sleggja av Øystein Runde, Det norske Samlaget, 2009.

Snart er det duket for årets Sproingprisutdeling - nærmere bestemt lørdag 29 mai. Etter å ha lest en god bunke norske tegneserier som kom ut i fjor, skjønner jeg at juryen har en vanskelig jobb med å plukke ut en vinner. I år er nemlig seriene som er nominerte innenfor kategorien "Beste norske tegneserie" svært gode. Min favoritt er Soga om Olav Sleggja av Øystein Runde.

Øystein Runde har tidligere gitt ut helte/monster-albumet De fire store: Når de døde våkner. Her møter vi Axel Kielland, Jonas Lie, Bjørnstjerne Bjørnsson og Henrik Ibsen i en helt annen strek enn vi er vant med. Han ble nominert til Sproingprisen for denne tegneserien også. Ellers er han mest kjent for å ha tegnet seriene som Kristopher Schau skrev manus til: Margarin.

Med Soga om Olav Sleggja har Herr Runde igjen skrevet noe som man ikke har sett tidligere i norsk tegneserieverden. Runde har begitt seg inn i sagaverdenen, og Olav Sleggja er en av de tøffeste typene jeg har møtt. Han er en trell som blir fredløs og krever blodhevn. Er det noen som skal lage tegneserieversjoner av den reelle sagalitteraturen, så må det vel være Øystein Runde. Egil Skallagrimsson og Gunnlaug Ormstunge ville ha fått en ny fanskare dersom han hadde tegnet versjon av disse sagene også. Det er mye av nettopp Egil Skallagrimsson og de andre sagaheltene i Øystein Runde sin figur Olav Sleggja. Øystein Runde har klart på et mesterlig vis å skildre en eventyrlig historie lagt til vikingtiden. Man skjønner etter å ha lest boka hvor godt omslaget på boka er.

Midt i den råeste kamphandlinga serverer Runde elegant en illustrasjon av Tor Jonssons dikt "Song til en ein orm". Den norske forfatteren og journalisten Tor Jonsson (1916-1951) skrev dette diktet kort tid før han tok sitt eget liv. (I år er forøvrig Tor Jonssons Dikt i samling for første gang ute i pocket.)

Song til ein orm
Ver ikkje redd meg, orm.
Du som er hata av alle,
er heilag for meg.
Røm ikkje unna meg, orm,
for eg er ikkje eit menneske –
eg vil ikkje knuse ditt hovud.
Sola er di, orm.
Ringe deg saman i fred.
Skuggen min skal ikkje skræme deg,
for no er eg komen til grenselandet,
der minste ormen er meir enn eg.
Stuper eg her ein stad,
kryp då inn i min lekam,
så åndene attanfor alt kan høyre
at endeleg bankar eit levande hjarte
innanfor brynja eg ber –

Diktet kan du se i Runde sin versjon på hjemmesiden til Nynorsksenteret.

Soga om Olav Sleggja er en rå, actionfylt historie som fortjener mange lesere, både de som er interessert i god litteratur eller de som vil lese en knakende god tegneserie i steden for å se en actionfylt film. Denne boka dekker begge behov. Se utdrag fra boka på hjemmesiden til Det norske Samlaget.

Mer om Tor Jonsson finner du blant annet på Store norske leksikon (snl.no)

Omslagsbildet av Soga om Olav Sleggja er hentet fra Det norske Samlaget.
Omslagsbildet av Dikt i samling er hentet fra Det norske Samlaget.